Hvor viktig er egentlig utdanning og karakterer?

[Patkaaa]

Skal du bli lege kommer du ikke langt uten en utdanning. 
Skal du jobbe som ansatt hos et selskap som ingeniør, kommer du ikke langt uten en relevant utdanning.
Jeg forstår viktigheten av å ha en grad som kvalifiserer deg til jobbene du vil søke på, men det jeg stusser litt på er hvor viktig er plassen / karakterene du har fått under utdanningen, og hva veier mest? 

Litt om meg selv først. Jeg er en gutt på 19 år som har begynt studieløpet mitt ved UiS i år, rett etter jeg ble uteksaminert ved en videregående skole. Jeg gikk realfag på Vgs, men bestemte meg for å søke meg videre på en økonomiutdannelse. Jeg vil tørre å påstå at jeg fanger opp nytt materiale relativt kjapt, spesielt hvis det er teoretisk og jeg kan danne et bilde / konsept i hodet mitt, av det jeg forsøker å lære. Fikk et snitt som var høyt nok for å komme inn på en 5-årig master til å bli siviløkonom ved UiS - og nå har jeg som sagt begynt løpet. 

"Problemet" oppstår her ; jeg har "sikret" meg en 5-årig utdannelse her ved UiS av å ha gjort det godt på Vgs. "Problemet" er at UiS ikke blir regnet som en toppskole innen økonomiutdannelse, så planen var alltid BI etter bacheloren her i Stavanger. Som noen som konstant endrer planer og retninger ( som de fleste andre på min alder ), har jeg igjen ombestemt meg litt. Hvorfor? 
   -Tar vi å ser veldig drøyt på det, kommer en Master på BI til å koste meg ish 400.000,- og jeg må bære stresset av å måtte komme ut med en B i snitt ( Kontra C hvis jeg blir igjen i Stavanger ). Disse 400.000,- kan jeg bruke til egenkapital for kjøp av leilighet, utveksling, investeringer m.m. Hva mer får jeg egentlig av å velge BI kontra Stavanger, annet en at det er en "bedre" skole? 

Alternativet her blir jo NHH. Må fortsatt ha B i snitt på lik linje med BI, men nå er universitetet gratis og jeg kan fortsatt bruke mine ?400.000? på hva jeg vil. NHH høres jo veldig bra ut, men her oppstår det andre "problemet". Jeg er som sagt en gutt som hopper veldig mellom drømmer, men begynner sakte å finne utav hva jeg har lyst å holde på med. I Stavanger har jeg, sammen med et par andre kolleger, begynt på et webbyrå, hvor jeg får lov til å gjøre noe jeg virkelig liker - design. Jeg har kommet i kontakt med utrolig mange spennende, smartere og eldre mennesker som har et godt grep i næringslivet, via denne "hobbyvirksomheten" - om du vil. Dette har jo ført til at tiden blir litt knapp når det kommer til å prestere på toppen på skolen. Det å kombinere aktiv styrketrening ( på et seriøst nivå ), gå på møter med klienter, jobbe deltid som selger på Power, designe nettsider, utvikle ferdigheter i Adobe programmer, stilling i studentforening, ha et sosialt liv og i tillegg måtte gjøre det "best" på skolen er noe som er vanskelig å ha kontroll på og alltid prestere bra på. Den sistnevnte er jo den som er desidert kjedeligst - men som jeg likevel forstår viktigheten av - og da blir resultatet at jeg nedprioriterer tid til lesing osv. Misforstå meg rett, jeg legger fortsatt inn tid og krefter i skolegangen, men i mitt hode blir disse studieårene mine kjekkere, og forhåpentligvis mer interessante for potensielle arbeidsgivere, hvis jeg kan fylle de med å prøve meg som entreprenør, jobbe med selvtillit og helse på treningssenteret, og "få med meg mest mulig", istedenfor å legge presset på å få B for å komme inn på BI/NHH, men risikere å måtte gå glipp av mye av dette " Side Hustle'et " som Garyvee hadde sagt. 

 

Denne videoen fikk meg til å tenke veldig på det : 

Anbefales! 
De kommer borti et par aspekter ved betalt skole som virkelig åpnet opp øynene mine og fikk meg til å se mange flere muligheter. 

OBS: Vet at teksten ble litt lang og gjerne ikke hadde en rød tråd og/eller et klart spørsmål, så jeg legger det til her. 
Er utdanning og karakterer like viktig i 202x som det en gang var? Har nettverksbygging, sosial status, erfaringer, ferdigheter blitt viktigere og kan veies opp for "dårligere skolegang"? 

Takker for svar! 

 

[TheNarsissist]

Vil vel si at utdanning har blitt mer viktig. I "gamle dager" kunne du gjerne få en helt ok jobb uten utdanning. Nå idag krever de nesten utdanning for alt. Du selv studerer jo økonomi og du vet jo sikkert hvordan arbeidsmarkedet er der. En god jobb uten master er nesten umulig, og karakterene er det viktigste. Folk driter f.eks. i hvor interessert du er i aksjer dersom du ikke har A snitt. 

[Patkaaa]

Vil vel si at utdanning har blitt mer viktig. I "gamle dager" kunne du gjerne få en helt ok jobb uten utdanning. Nå idag krever de nesten utdanning for alt. Du selv studerer jo økonomi og du vet jo sikkert hvordan arbeidsmarkedet er der. En god jobb uten master er nesten umulig, og karakterene er det viktigste. Folk driter f.eks. i hvor interessert du er i aksjer dersom du ikke har A snitt. 

Jeg forstår denne siden av saken også, og det er det som skremmer meg litt. 

"Fullfører du uten å ha gått på NHH eller BI så er det snakkes på drømmejobben" er et eksempel på ting jeg har hørt fra studenter. Som arbeidsgiver, hadde jeg hatt to identiske CV'er, der den ene fikk bare A, mens han andre fikk C, så sier det seg selv. Men hva om han som fikk C hadde gjort X og Y mer enn A-fyren? 

[Gavekort]

Det er fortsatt mulig å få seg en karrière uten høyere utdanning, men det spørs hvilket felt, og hva du kan stille opp med mot noen som har den relevante utdanningen. Du kan f.eks. ikke bli selvlært lege, eller selvlært politikonstabel. Derimot så er det fullt mulig å få seg en jobb innenfor IT om du kan det du driver med, og kan bevise det gjennom oppbygget erfaring eller andre bevis slik som sertifiseringer.

 

Til syvende og sist så handler det om dette: Kan du gjøre jobben din, og kan du gjøre den bedre enn de andre 30 søkerne på jobben som har flere år på høyskole/universitet?

[Patkaaa]

Det er fortsatt mulig å få seg en karrière uten høyere utdanning, men det spørs hvilket felt, og hva du kan stille opp med mot noen som har den relevante utdanningen. Du kan f.eks. ikke bli selvlært lege, eller selvlært politikonstabel. Derimot så er det fullt mulig å få seg en jobb innenfor IT om du kan det du driver med, og kan bevise det gjennom oppbygget erfaring eller andre bevis slik som sertifiseringer.

 

Til syvende og sist så handler det om dette: Kan du gjøre jobben din, og kan du gjøre den bedre enn de andre 30 søkerne på jobben som har flere år på høyskole/universitet?

 

Takker for svar!

 

Hvor tungt tror du karakterer og utdanninginstitutt veier? Blir et veldig abstrakt spørsmål med et således svar, men kanskje du har kjennskap til noen arbeidsgivere som har ansatt folk med "dårligere utgangspunkt", men med en CV som virker mer interessant enn de 20-30 andre? 

[Gjest Slettet+45613274]

Til syvende og sist så handler det om dette: Kan du gjøre jobben din, og kan du gjøre den bedre enn de andre 30 søkerne på jobben som har flere år på høyskole/universitet?

Dette stemmer ikke. Har selv fått tilbud om jobber der jeg er underkvalifisert og det finnes kvalifiserte alternativer. Jeg vil si at nettverk er vel så viktig som utdannelse og evnen til å jobbe.

 

Edit: med andre ord, er du veldig dyktig vil du få deg jobb, har du veldig stort nettverk vil du få jobb og har du en god utdanning vil du få jobb. Vi har forskjellige egenskaper så noen foretrekker skolebenken for å sikre seg jobb, andre klarer seg uten. Vi er alle forskjellige og til syvende og sist er det dine egne valg hva du verdsetter. For meg er det hodeløst å betale for utdanning når man kan sleppe.

Endret 23. oktober 2017 av Slettet+45613274

[Patkaaa]

 

Til syvende og sist så handler det om dette: Kan du gjøre jobben din, og kan du gjøre den bedre enn de andre 30 søkerne på jobben som har flere år på høyskole/universitet?

Dette stemmer ikke. Har selv fått tilbud om jobber der jeg er underkvalifisert og det finnes kvalifiserte alternativer. Jeg vil si at nettverk er vel så viktig som utdannelse og evnen til å jobbe.

 

Endelig et svar jeg håpet på  

[fo2re]

Det er vanskelig å svare på, for alt er egentlig komplisert.

Man har skolelys som ikke kom noen vei
Man har folk også i Norge som knapt har fullført videregående skole, og som er mange milliardær
Å skape noe selv, krever mye, man starter ofte med en ide, men fra ide til en produkt og tjeneste som kan generer inntekt, kan være en lang vei å gå.

Denne kuriositeten her har jeg fulgt siden oppdaget Arngren en gang på 80 tallet, den finnes enda ikke i produksjon og ingen har vel lenger trua på at det kommer til å skje.

Det få vet, er at dette prosjektet har holdt på i over 40 ! år, og fortsatt så er ikke himmelen full av disse...

http://www.arngren.net/moller.html

[Kikert]

Du lever en gang, hva vil du gjøre med det ene livet? Hvis du kommer på intervju så er det ikke nødvendigvis karakterene som er hovedfokuset. Har du greie karakterer og kan vise til masse greier som er relevant og bra/fint på CV'en så kan det se bedre ut enn kun toppkarakterer. Det er fortsatt sjefer som respekterer og verdsetter livserfaring.

 

Du har også muligheter til å gjøre det så bra at du kan leve av hobbyvirksomheten din. Det er nok av folk som har skutt gullfuglen eller oppnådd drømmelivet uten skole. Det er de man hører om som har baller til å satse selv om oddsen kanskje ikke er helt bra.

 

Jeg vil si at du bør fortsette i samme sporet som du er i

Endret 23. oktober 2017 av Soseks

[Patkaaa]

Det er vanskelig å svare på, for alt er egentlig komplisert.

 

Man har skolelys som ikke kom noen vei

Man har folk også i Norge som knapt har fullført videregående skole, og som er mange milliardær

Å skape noe selv, krever mye, man starter ofte med en ide, men fra ide til en produkt og tjeneste som kan generer inntekt, kan være en lang vei å gå.

 

Denne kuriositeten her har jeg fulgt siden oppdaget Arngren en gang på 80 tallet, den finnes enda ikke i produksjon og ingen har vel lenger trua på at det kommer til å skje.

 

Det få vet, er at dette prosjektet har holdt på i over 40 ! år, og fortsatt så er ikke himmelen full av disse...

 

http://www.arngren.net/moller.html

Så sant! 

 

Er vel egentlig tryggheten jeg er ute etter, og er hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt går for siviløkonom. Business og det å skape verdier synes jeg er interessant, men hvis jeg får kombinert det jeg lærer på studieløpet med min egen virksomhet ( hva nå enn det kan vise seg å være om x år ), blir det bra. 

[Gavekort]

Takker for svar!

Hvor tungt tror du karakterer og utdanninginstitutt veier? Blir et veldig abstrakt spørsmål med et således svar, men kanskje du har kjennskap til noen arbeidsgivere som har ansatt folk med "dårligere utgangspunkt", men med en CV som virker mer interessant enn de 20-30 andre? 

 

 

Det er ikke superkrise innen IT, der jeg er. Selvsagt vil NTNU-folk foretrekke NTNU-folk, og dårlige karakterer kan jo stikke litt sårt ut. Men har du greie på ting, eller har (delvis) relevant erfaring så kan du fint kompensere for litt dårlig akademisk ytelse. Igjen så handler det om å overleve CV-sorteringer, og skille deg ut fra 4-5 andre som har bedre karakterer enn deg.

 

 

Til syvende og sist så handler det om dette: Kan du gjøre jobben din, og kan du gjøre den bedre enn de andre 30 søkerne på jobben som har flere år på høyskole/universitet?

Dette stemmer ikke. Har selv fått tilbud om jobber der jeg er underkvalifisert og det finnes kvalifiserte alternativer. Jeg vil si at nettverk er vel så viktig som utdannelse og evnen til å jobbe.

 

 

Selvsagt, men det å få seg en fot innenfor døra er jo et kapittel i seg selv. Det krever jo karisma, og en klype med flaks å godsnakke seg opp fra bar bakke når man er ung og relativt uerfaren.

[Patkaaa]

Du lever en gang, hva vil du gjøre med det ene livet? Hvis du kommer på intervju så er det ikke nødvendigvis karakterene som er hovedfokuset. Har du greie karakterer og kan vise til masse greier som er relevant og bra/fint på CV'en så kan det se bedre ut enn kun toppkarakterer. Det er fortsatt sjefer som respekterer og verdsetter livserfaring.

 

Du har også muligheter til å gjøre det så bra at du kan leve av hobbyvirksomheten din. Det er nok av folk som har skutt gullfuglen eller oppnådd drømmelivet uten skole. Det er de man hører om som har baller til å satse selv om oddsen kanskje ikke er helt bra.

 

Jeg vil si at du bør fortsette i samme sporet som du er i

 

Takker for et meget optimistisk og bra svar! 

 

Hobbyvirksomheten - som i hovedsak består av webdesign - begynner å skyte fart. Har laget et par gode hjemmesider til spennende bedrifter, og kunder har begynt å strømme til. Det finnes mange muligheter i denne bransjen, og det blir spennende å se hvordan VR kommer til å påvirke dette om 3-5 år. Da kommer jo mange flere dører til å åpnes og nye ferdigheter som må læres - gleder meg  

 

Det blir nok mest sannsynlig fokus på å få til noe større med hobbyvirksomheten, og heller bruke pengene på utveksling og leilighet her i Stavanger. Takker for ditt svar! 

[Marcus Halberstram]

Nå leste jeg ikke hele hovedinnlegget siden det var sabla langt, men ad. tittelen så kommer det jo helt an på hva du vil. Ser du etter en high end jobb innen consulting f.eks så er et snitt på mellom A og B det du må sikte mot. Klarer du ikke det, så er det ikke sannsynlig at du vil takle arbeidspresset på en slik arbeidsplass. Sagt på en annen måte, arbeidsgivere som er veldig 'på' karakterer har ofte et ganske tøft arbeidspress/prestasjonspress. 

Endret 23. oktober 2017 av Marcus Halberstram

[Isbilen]

Karakterer er veldig viktig til du har fått din første jobb, etter det er resultater nesten alt.

[Reg2000]

Nettverk og gode referanser blir mer viktig etter at du har skaffet deg litt arbeidserfaring, men i mange yrker kommer du ingen vei uten en utdannelse i bunn. Karakterene er ikke nødvendigvis så viktige, spesielt ikke om du har gode referanser.

[coban]

Skal du bli lege kommer du ikke langt uten en utdanning. 

Skal du jobbe som ansatt hos et selskap som ingeniør, kommer du ikke langt uten en relevant utdanning.

Jeg forstår viktigheten av å ha en grad som kvalifiserer deg til jobbene du vil søke på, men det jeg stusser litt på er hvor viktig er plassen / karakterene du har fått under utdanningen, og hva veier mest? 

 

Litt om meg selv først. Jeg er en gutt på 19 år som har begynt studieløpet mitt ved UiS i år, rett etter jeg ble uteksaminert ved en videregående skole. Jeg gikk realfag på Vgs, men bestemte meg for å søke meg videre på en økonomiutdannelse. Jeg vil tørre å påstå at jeg fanger opp nytt materiale relativt kjapt, spesielt hvis det er teoretisk og jeg kan danne et bilde / konsept i hodet mitt, av det jeg forsøker å lære. Fikk et snitt som var høyt nok for å komme inn på en 5-årig master til å bli siviløkonom ved UiS - og nå har jeg som sagt begynt løpet. 

 

"Problemet" oppstår her ; jeg har "sikret" meg en 5-årig utdannelse her ved UiS av å ha gjort det godt på Vgs. "Problemet" er at UiS ikke blir regnet som en toppskole innen økonomiutdannelse, så planen var alltid BI etter bacheloren her i Stavanger. Som noen som konstant endrer planer og retninger ( som de fleste andre på min alder ), har jeg igjen ombestemt meg litt. Hvorfor? 

   -Tar vi å ser veldig drøyt på det, kommer en Master på BI til å koste meg ish 400.000,- og jeg må bære stresset av å måtte komme ut med en B i snitt ( Kontra C hvis jeg blir igjen i Stavanger ). Disse 400.000,- kan jeg bruke til egenkapital for kjøp av leilighet, utveksling, investeringer m.m. Hva mer får jeg egentlig av å velge BI kontra Stavanger, annet en at det er en "bedre" skole? 

 

Alternativet her blir jo NHH. Må fortsatt ha B i snitt på lik linje med BI, men nå er universitetet gratis og jeg kan fortsatt bruke mine ?400.000? på hva jeg vil. NHH høres jo veldig bra ut, men her oppstår det andre "problemet". Jeg er som sagt en gutt som hopper veldig mellom drømmer, men begynner sakte å finne utav hva jeg har lyst å holde på med. I Stavanger har jeg, sammen med et par andre kolleger, begynt på et webbyrå, hvor jeg får lov til å gjøre noe jeg virkelig liker - design. Jeg har kommet i kontakt med utrolig mange spennende, smartere og eldre mennesker som har et godt grep i næringslivet, via denne "hobbyvirksomheten" - om du vil. Dette har jo ført til at tiden blir litt knapp når det kommer til å prestere på toppen på skolen. Det å kombinere aktiv styrketrening ( på et seriøst nivå ), gå på møter med klienter, jobbe deltid som selger på Power, designe nettsider, utvikle ferdigheter i Adobe programmer, stilling i studentforening, ha et sosialt liv og i tillegg måtte gjøre det "best" på skolen er noe som er vanskelig å ha kontroll på og alltid prestere bra på. Den sistnevnte er jo den som er desidert kjedeligst - men som jeg likevel forstår viktigheten av - og da blir resultatet at jeg nedprioriterer tid til lesing osv. Misforstå meg rett, jeg legger fortsatt inn tid og krefter i skolegangen, men i mitt hode blir disse studieårene mine kjekkere, og forhåpentligvis mer interessante for potensielle arbeidsgivere, hvis jeg kan fylle de med å prøve meg som entreprenør, jobbe med selvtillit og helse på treningssenteret, og "få med meg mest mulig", istedenfor å legge presset på å få B for å komme inn på BI/NHH, men risikere å måtte gå glipp av mye av dette " Side Hustle'et " som Garyvee hadde sagt. 

 

Denne videoen fikk meg til å tenke veldig på det : 

Anbefales! 

De kommer borti et par aspekter ved betalt skole som virkelig åpnet opp øynene mine og fikk meg til å se mange flere muligheter. 

 

OBS: Vet at teksten ble litt lang og gjerne ikke hadde en rød tråd og/eller et klart spørsmål, så jeg legger det til her. 

Er utdanning og karakterer like viktig i 202x som det en gang var? Har nettverksbygging, sosial status, erfaringer, ferdigheter blitt viktigere og kan veies opp for "dårligere skolegang"? 

 

Takker for svar! 

 

 

 

Kjære PatKaaa,

 

finn noe du elsker, og bli best på akkurat det. 

 

Hvis du vil bli Siv.Øk, så gå på NHH eller BI. Dette er de mest moderne og beste skolene på dette studiet. Hva du ender opp med å gjøre etter du er ferdig her er "opp til deg" --> Power er ikke stedet som verdsetter Siv.Øk, så dropp det! Jobb deltid der eller med "side hustle". Men ikke gjør begge deler. Hvis du velger Siv.Øk/revisor så vil jeg anbefale et par år som Revisor i PWC/EY etc, så kanskje et par år som Controller. Etter det så er du på vei til å bli Øk.Sjef, Analytiker osv osv. Sky's the limit!

 

Du blir lutfattig som webdesigner, dagens virkelighet er at du må være webdesigner +++++++ alt mulig annet: Det er ingen som kun ansetter én webdesigner.

 

Hvis jeg kunne valgt idag så ville jeg fokusert på "Data Science" aka. Maskin/Deep learning. I en ideel verden så hadde jeg lært meg litt C/Python + Deep/maskin learning, og hvis du hadde Siv.Øk -- så hadde du hatt verden for dine føtter!

 

mvh

Power ansatt!

(du kan søke meg opp på Yammer hvis du vil snakke)

[coban]

Karakterer er veldig viktig til du har fått din første jobb, etter det er resultater nesten alt.

 

Du er så smart IsBilen!:-)

[Glasscola2]

Det er ikke så viktig hvor du har tatt utdannelsen din, bare at du har tatt en grad. Ta gjerne også mastergraden, selv om du ikke kommer til å få bruk for den utenom at den står på CVen din. 

[Patkaaa]

 

Skal du bli lege kommer du ikke langt uten en utdanning. 

Skal du jobbe som ansatt hos et selskap som ingeniør, kommer du ikke langt uten en relevant utdanning.

Jeg forstår viktigheten av å ha en grad som kvalifiserer deg til jobbene du vil søke på, men det jeg stusser litt på er hvor viktig er plassen / karakterene du har fått under utdanningen, og hva veier mest? 

 

Litt om meg selv først. Jeg er en gutt på 19 år som har begynt studieløpet mitt ved UiS i år, rett etter jeg ble uteksaminert ved en videregående skole. Jeg gikk realfag på Vgs, men bestemte meg for å søke meg videre på en økonomiutdannelse. Jeg vil tørre å påstå at jeg fanger opp nytt materiale relativt kjapt, spesielt hvis det er teoretisk og jeg kan danne et bilde / konsept i hodet mitt, av det jeg forsøker å lære. Fikk et snitt som var høyt nok for å komme inn på en 5-årig master til å bli siviløkonom ved UiS - og nå har jeg som sagt begynt løpet. 

 

"Problemet" oppstår her ; jeg har "sikret" meg en 5-årig utdannelse her ved UiS av å ha gjort det godt på Vgs. "Problemet" er at UiS ikke blir regnet som en toppskole innen økonomiutdannelse, så planen var alltid BI etter bacheloren her i Stavanger. Som noen som konstant endrer planer og retninger ( som de fleste andre på min alder ), har jeg igjen ombestemt meg litt. Hvorfor? 

   -Tar vi å ser veldig drøyt på det, kommer en Master på BI til å koste meg ish 400.000,- og jeg må bære stresset av å måtte komme ut med en B i snitt ( Kontra C hvis jeg blir igjen i Stavanger ). Disse 400.000,- kan jeg bruke til egenkapital for kjøp av leilighet, utveksling, investeringer m.m. Hva mer får jeg egentlig av å velge BI kontra Stavanger, annet en at det er en "bedre" skole? 

 

Alternativet her blir jo NHH. Må fortsatt ha B i snitt på lik linje med BI, men nå er universitetet gratis og jeg kan fortsatt bruke mine ?400.000? på hva jeg vil. NHH høres jo veldig bra ut, men her oppstår det andre "problemet". Jeg er som sagt en gutt som hopper veldig mellom drømmer, men begynner sakte å finne utav hva jeg har lyst å holde på med. I Stavanger har jeg, sammen med et par andre kolleger, begynt på et webbyrå, hvor jeg får lov til å gjøre noe jeg virkelig liker - design. Jeg har kommet i kontakt med utrolig mange spennende, smartere og eldre mennesker som har et godt grep i næringslivet, via denne "hobbyvirksomheten" - om du vil. Dette har jo ført til at tiden blir litt knapp når det kommer til å prestere på toppen på skolen. Det å kombinere aktiv styrketrening ( på et seriøst nivå ), gå på møter med klienter, jobbe deltid som selger på Power, designe nettsider, utvikle ferdigheter i Adobe programmer, stilling i studentforening, ha et sosialt liv og i tillegg måtte gjøre det "best" på skolen er noe som er vanskelig å ha kontroll på og alltid prestere bra på. Den sistnevnte er jo den som er desidert kjedeligst - men som jeg likevel forstår viktigheten av - og da blir resultatet at jeg nedprioriterer tid til lesing osv. Misforstå meg rett, jeg legger fortsatt inn tid og krefter i skolegangen, men i mitt hode blir disse studieårene mine kjekkere, og forhåpentligvis mer interessante for potensielle arbeidsgivere, hvis jeg kan fylle de med å prøve meg som entreprenør, jobbe med selvtillit og helse på treningssenteret, og "få med meg mest mulig", istedenfor å legge presset på å få B for å komme inn på BI/NHH, men risikere å måtte gå glipp av mye av dette " Side Hustle'et " som Garyvee hadde sagt. 

 

Denne videoen fikk meg til å tenke veldig på det : 

Anbefales! 

De kommer borti et par aspekter ved betalt skole som virkelig åpnet opp øynene mine og fikk meg til å se mange flere muligheter. 

 

OBS: Vet at teksten ble litt lang og gjerne ikke hadde en rød tråd og/eller et klart spørsmål, så jeg legger det til her. 

Er utdanning og karakterer like viktig i 202x som det en gang var? Har nettverksbygging, sosial status, erfaringer, ferdigheter blitt viktigere og kan veies opp for "dårligere skolegang"? 

 

Takker for svar! 

 

 

 

Kjære PatKaaa,

 

finn noe du elsker, og bli best på akkurat det. 

 

Hvis du vil bli Siv.Øk, så gå på NHH eller BI. Dette er de mest moderne og beste skolene på dette studiet. Hva du ender opp med å gjøre etter du er ferdig her er "opp til deg" --> Power er ikke stedet som verdsetter Siv.Øk, så dropp det! Jobb deltid der eller med "side hustle". Men ikke gjør begge deler. Hvis du velger Siv.Øk/revisor så vil jeg anbefale et par år som Revisor i PWC/EY etc, så kanskje et par år som Controller. Etter det så er du på vei til å bli Øk.Sjef, Analytiker osv osv. Sky's the limit!

 

Du blir lutfattig som webdesigner, dagens virkelighet er at du må være webdesigner +++++++ alt mulig annet: Det er ingen som kun ansetter én webdesigner.

 

Hvis jeg kunne valgt idag så ville jeg fokusert på "Data Science" aka. Maskin/Deep learning. I en ideel verden så hadde jeg lært meg litt C/Python + Deep/maskin learning, og hvis du hadde Siv.Øk -- så hadde du hatt verden for dine føtter!

 

mvh

Power ansatt!

(du kan søke meg opp på Yammer hvis du vil snakke)

 

Takker veldig for et bra svar!

 

Hadde lenge planer om å bli dataingeniør, så programmering er noe jeg har sansen for. Burde kanskje legge inn litt tid i det ila. de neste 5 årene, slik at jeg skiller meg ut fra andre økonomer som ikke har programmeringskunnskaper. 

 

Vet ikke om det blir BI eller NHH eller UiS. Tror jeg bare får legge inn mitt beste arbeid, mens jeg samtidig gjør det jeg liker og bygger meg opp ulik erfaring, også ser jeg når tiden kommer. Er vel ikke farlig om jeg må gå ett år "om igjen" for å ta opp fag og forbedre snittet. 

 

Tror jeg la deg til på Yammer forresten !

[oslant]

Her var det svar av litt varierende kvalitet. Svaret til det (jeg tror) du lurer på er egentlig veldig enkelt.

 

Du kan fint få deg en jobb dersom du har siv.øk med bare ok karakterer fra UIS. Du kan derimot ikke få "toppjobbene". 

Toppjobbene vil si :

-Corporate finance eller analyse i banker/meglerhus.
-Graduate stillinger i bank etc.
-Konsulent i de mest attraktive konsulentselskapene (Bain, BCG, Mckinsey, Oliver Wyman, ATKearney osv)

-Og i større og større grad, konsulent i de andre konsulentselskapene (Big 4, Qvartz, PA, accenture, Capgemini osv)

 

For å få disse jobbene med SIv.Øk er du nødt til å ha gått NHH eller BI med A-snitt (et godt B-snitt kan kanskje holde til Big 4 osv).

Og i TILLEGG til å ha gått der med A-snitt er du nødt til å gjøre det du nevner med studieverv, nettverking osv.