Bør staten ta seg råd til Spinraza?

[ATWindsor]

 

Nei, men så påsto jeg heller aldri at man kunne velge fritt i dag, i motsetning til hva du insinuerte med din hypotetiske forsikring.

Nei det påstod du ikke. Jeg har heller ikke insinuert at du mener det da det er rimelig klart hva system du støtter.

 

Du har svart, men du har ikke svart på oppfølgerspørsmålet, nemlig hva man gjør med det faktumet at man ikke har evig med penger.

Når kassa begynner å gå tom så kan man gjøre en av følgende:

1.  Skaffe til veie mer penger.
   1. For vanlige mennesker så er det som regel å jobbe mer, evt ta opp lån.
   2. For politikere så er det å skru opp skattene / innføre flere avgifter.
2. Kutte kostnader. 
3. Prioritere anerledes.

Sikkert, men nok engang, lite relevant for det jeg spør deg om.

Du skriver så difust og uklart at jeg ikke aner hva det er du egentlig mener.

 

 

Du snakker om at enkeltindividet fritt skal kunne velge behandling, og så drar du inne en forsikring til 60 000 i året, dermed insinuerer du at den forsikringen gjør at man fritt kan velge behandling. Men det er jo bra du er enig i at det kan den ikke. Dermed er det bare noen få som "fritt kan velge behandling".

 

Er det ikke hakket bedre å prioritere før man er nesten tom for penger? Om man betaler all medisin, framt til feks oktober, så er man nesten tom for penger, og må deretter prioritere slik at kun 100 000 kr  per leveår eller billigere behandles, er det ikke bedre å i januar si at man behandler maks 1 million per leveår? Det redder flere liv, og er mer rettferdig. (for uansett hvor mye man kutter andre utgifter, og uansett hvor høy skatt man har, så har man ikke råd til å redde alle)

 

AtW

Endret 1. november 2017 av ATWindsor

[Gjest Slettet+2534]

Du snakker om at enkeltindividet fritt skal kunne velge behandling, og så drar du inne en forsikring til 60 000 i året, dermed insinuerer du at den forsikringen gjør at man fritt kan velge behandling. Men det er jo bra du er enig i at det kan den ikke. Dermed er det bare noen få som "fritt kan velge behandling".

Her begynner flisespikkeriet ja. Har vel ikke sagt at absolutt alle skal kunne få absolutt all mulig behandling. Det jeg derimot har talt for er at enkeltindividene i større grad enn i dag skal kunne velge den behandlingen som passer de best. 

 

Har man forøvrig en forsikring som koster 60 000 i året, da vil den dekke rimelig mye.

 

Er det ikke hakket bedre å prioritere før man er nesten tom for penger?

Selvfølgelig.

 

Om man betaler all medisin, framt til feks oktober, så er man nesten tom for penger, og må deretter prioritere slik at kun 100 000 kr  per leveår eller billigere behandles, er det ikke bedre å i januar si at man behandler maks 1 million per leveår? Det redder flere liv, og er mer rettferdig. (for uansett hvor mye man kutter andre utgifter, og uansett hvor høy skatt man har, så har man ikke råd til å redde alle)

Jeg skjønner ikke spørsmålet her. Bedre at man behandler maks 1 million hva? Rettferdig for hvem?

Endret 1. november 2017 av Slettet+2534

[ATWindsor]

 

Du snakker om at enkeltindividet fritt skal kunne velge behandling, og så drar du inne en forsikring til 60 000 i året, dermed insinuerer du at den forsikringen gjør at man fritt kan velge behandling. Men det er jo bra du er enig i at det kan den ikke. Dermed er det bare noen få som "fritt kan velge behandling".

Her begynner flisespikkeriet ja. Har vel ikke sagt at absolutt alle skal kunne få absolutt all mulig behandling. Det jeg derimot har talt for er at enkeltindividene i større grad enn i dag skal kunne velge den behandlingen som passer de best. 

 

Har man forøvrig en forsikring som koster 60 000 i året, da vil den dekke rimelig mye.

 

Er det ikke hakket bedre å prioritere før man er nesten tom for penger?

Selvfølgelig.

 

Om man betaler all medisin, framt til feks oktober, så er man nesten tom for penger, og må deretter prioritere slik at kun 100 000 kr  per leveår eller billigere behandles, er det ikke bedre å i januar si at man behandler maks 1 million per leveår? Det redder flere liv, og er mer rettferdig. (for uansett hvor mye man kutter andre utgifter, og uansett hvor høy skatt man har, så har man ikke råd til å redde alle)

Jeg skjønner ikke spørsmålet her. Bedre at man behandler maks 1 million hva? Rettferdig for hvem?

 

 

Akkurat, og da er vi tilbake til det jeg sa, å kunne velge fritt er bedre for de få det er som faktisk kan gjøre det, men det kan ikke store deler av befolkningen.

 

Det var du som først sa at staten skulle betale alt, og deretter sa at om de ikke hadde nok penger, så skulle de prioritere når de nesten hadde gått tomt. Det er en dårlig ide, men det er jo i det minste bra du er enig i det.

 

1 million per leveår man redder. Rettferdig for de som får behandling for sykdom, fordi det ikke er avhengig av når på året du blir syk.

 

AtW

[G]

Det handler om USA da, men forfatteren argumenterer med hvordan Internet gjør folk mer ignorante, heller enn mer opplyste, selv om logisk sett bør motsatte være tilfellet. Og hvordan folk begynner å tro at de kan like mye som ekspertene, fordi de har lest på Internet.

 

Takk for bokkilde. En skal jo ikke bevege seg særlig mye lengre enn hit på forumet, før du finner en skokk med forståsegpåere som sitter bak anonyme nicks/aliases.

 

Så er litt enig i det der. Jeg kan forstå at fagfolk kan føle seg tilsidesatt i forhold til sin spesialitet, når det kommer et menneske som tror de kan ha funnet svaret (Det kunne jo tenkes at de hadde det da?), og det finnes sikker like mange varianter av det, som det finnes antall pasienter.

 

Legen har likevel en oppgave i å være så imøtekommende, lyttende som det innen rimelighetens grenser lar seg gjøre. Og kommunikasjon er grunnleggende noe vanskelige greier. Og det kommer også mye an på begge parter. God kommunikasjon gjør nok underverker. Og det må alltid bli vanskelig for f.eks. en lege å skulle fortelle pasient at det ikke er godt nok hold for å tro det som "en har lest påstås om noe". Jeg har hatt tre leger, og den beste lytteren var min første lege, og den verste lytteren er den legen jeg sitter med i dag. Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig lege for det om. Men det går på det om kommunikasjon.

 

Det gjelder selvsagt også hvordan pasient kommuniserer. En har gjerne 15 minutt til rådighet, alt ettersom type time en lege har satt opp. På 15 minutt skal det jo gjerne skje ganske mange ting, og også noe dialog.

 

 

 

Jeg skal ikke si at denne fastlegen er hverken representativ eller hva en kan forvente av helsevesenet. Men det jeg skriver er ikke overdrevet. 

 

Poenget mitt var at du kan høre masse historier med dårlige opplevelser i helsevesenet, men du hører sjeldent om gode opplevelser, fordi da tenker folk at de gjør det en forventer av dem. Det er som det skal være. 

 

Men uansett om du ser på statistikk så gjør ikke Norge det dårlig i forhold til land en kan sammenligne med. Ikke best heller, så vi har en del å gå på i å forbedre tilbudet med de budsjettene vi har i dag. Fordi vi bruker ikke spesielt lite penger på helse i Norge.

Takk for utdypningen. Jeg oppfattet ikke at det var snakk om en spesifikk lege. Ikke visste jeg helt tydelig at du var pasient heller, men satt og lurte på om du for en hver pris skulle forsvare legestanden eller noe sånn.

 

Jeg er svært enig med det i blått.

Endret 1. november 2017 av G

[Lunaris]

 

Det er derfor du ikke kan se på ting utifra enkeltsaker, du mister helheten og det som virker bra og riktig (hjelpe denne ungen) gir dårlige resultater i helhet, selv om intensjonene dine var gode. Alle i verden kan ikke få alt, og ressurser MÅ fordeles. Uansett hvordan du snur og vender på det, så må de fordeles, og da vil det være enkelte ting ressursene ikke strekker til, selv ikke i rike Norge. 

Stemmer, ressursene strekker ikke til alt ... så da må man velge mellom ting som komfort for Erna eller barns liv.

 

Og vi har overlatt valget til Erna.

 

Landets innbyggere har det valget. Erna har styrt i 4 år, folk vet hva de får når de velger henne igjen. Jeg synes Erna gjør en god jobb. Langt ifra enig i alt hun gjør, men jeg synes hun er det beste alternativet.

 

Mine syn er uansett så spesielle at Norge aldri ville blitt styrt som jeg vil uansett. Så virker jo som om folk synes de prioriteringene som gjøres stort sett er gode.

 

Og ellers så er Erna statsminister. I likhet med alle andre i regjering er hun en minister. Stortinget er det som vedtar ting, regjeringen kommer med forslag. Erna kan ikke bare bevilge seg privatfly

[Gjest Slettet+2534]

Akkurat, og da er vi tilbake til det jeg sa, å kunne velge fritt er bedre for de få det er som faktisk kan gjøre det, men det kan ikke store deler av befolkningen.

Jo, store deler av befolkningen vil kunne velge fritt. 60 000 i året er et veldig romslig budsjett for personlig helse.

 

Det var du som først sa at staten skulle betale alt, og deretter sa at om de ikke hadde nok penger, så skulle de prioritere når de nesten hadde gått tomt. Det er en dårlig ide, men det er jo i det minste bra du er enig i det.

Det var slettes ikke det jeg sa, slutt å putte ord i munnen på meg.

 

Det jeg sa var at dersom staten insisterer på å skulle tvinge et offentlige helsesystem på alle, da får staten også ta ansvar for alle som trenger hjelp, også de som har sjeldne og dyre diagnoser. Klarer ikke staten det, da får de som et minimum gi tilbake til en veldig syk person alt det denne har betalt inn av skatt som har gått til helsevesenet. DET ville vært rettferdig, ikke slik som nå der man gjennom hele livet betaler inn i dyre dommer; men likevel kan risikere å ikke få nødvendig hjelp når man trenger det

 

1 million per leveår man redder. Rettferdig for de som får behandling for sykdom, fordi det ikke er avhengig av når på året du blir syk.

Nå er det vel du som har konstruert denne kunstige problemstillingen med at det har noe å si når på året man blir syk da.

[Skatteflyktning]

Og ellers så er Erna statsminister. I likhet med alle andre i regjering er hun en minister. Stortinget er det som vedtar ting, regjeringen kommer med forslag. Erna kan ikke bare bevilge seg privatfly

Det er ingen som tvinger henne

 

 

ikke at hun er eneste som foretrekker egen komfort fremfor å redde andres liv

 

Endret 1. november 2017 av Skatteflyktning

[Lunaris]

 

Legen har likevel en oppgave i å være så imøtekommende, lyttende som det innen rimelighetens grenser lar seg gjøre. Og kommunikasjon er grunnleggende noe vanskelige greier. Og det kommer også mye an på begge parter. God kommunikasjon gjør nok underverker. Og det må alltid bli vanskelig for f.eks. en lege å skulle fortelle pasient at det ikke er godt nok hold for å tro det som "en har lest påstås om noe". Jeg har hatt tre leger, og den beste lytteren var min første lege, og den verste lytteren er den legen jeg sitter med i dag. Det betyr ikke at vedkommende er en dårlig lege for det om. Men det går på det om kommunikasjon.

 

Det gjelder selvsagt også hvordan pasient kommuniserer. En har gjerne 15 minutt til rådighet, alt ettersom type time en lege har satt opp. På 15 minutt skal det jo gjerne skje ganske mange ting, og også noe dialog.

 

 

 

Jeg skal ikke si at denne fastlegen er hverken representativ eller hva en kan forvente av helsevesenet. Men det jeg skriver er ikke overdrevet. 

 

Poenget mitt var at du kan høre masse historier med dårlige opplevelser i helsevesenet, men du hører sjeldent om gode opplevelser, fordi da tenker folk at de gjør det en forventer av dem. Det er som det skal være. 

 

Men uansett om du ser på statistikk så gjør ikke Norge det dårlig i forhold til land en kan sammenligne med. Ikke best heller, så vi har en del å gå på i å forbedre tilbudet med de budsjettene vi har i dag. Fordi vi bruker ikke spesielt lite penger på helse i Norge.

Takk for utdypningen. Jeg oppfattet ikke at det var snakk om en spesifikk lege. Ikke visste jeg helt tydelig at du var pasient heller, men satt og lurte på om du for en hver pris skulle forsvare legestanden eller noe sånn.

 

Jeg er svært enig med det i blått.

 

Helt enig der i at legen skal bør være imøtekommende og kommunisere med deg. Det er jo og ille om legen bare sier at du tar feil, fordi han er lege, og du er ikke. Om du sier noe fornuftig, så er jeg helt enig i at legen bør lytte og diskutere dette med deg. Bare at hvis dere ender opp som uenige, så er det endelige valget alltid hos legen. 

 

Oftest er jo det folk leser helt riktig, men det er vel å finne riktig diagnose som er det vanskelige. Så mener bare at hvis du f.eks tror du har en sykdom og legen sier det er svært usannsynlig at du har sykdom X, sannsynligvis er det sykdom Y. Så det du har lest om sykdom X er fint, men at legen kommer til å behandle deg for sykdom Y. Og da synes jeg det bør være endelig avgjørelse.

 

Eksempelet med sykdom var ikke meg da. Har ikke vært noe videre syk, og sykehus drar jeg for besøk, ikke som pasient. Det med meg om min lege var bare at han trekker frem blodprøve og slikt med en gang jeg tror jeg kanskje feiler noe (det er litt overdrivelse ). Men det "upersonlige" offentlige lar faktisk familie og slikt velge samme fastlege, slik at jeg kjenner mange som har den samme legen. Men nei, det var ikke ment som en "helsesystemet i Norge er slik". Jeg tror ikke det er så bra.

 

Ellers hadde jeg en offentlig tannlege som jeg faktisk måtte foreslå behandling for, og tannlegen sa at ja kanskje det kan være lurt. Så gikk jeg til en annen (privat) tannlege og fikk det sjekket, og jeg trang definitivt den behandlingen. Og litt etter det byttet jeg vanlig tannlege over til en privat klinikk. Så det er ikke slik at jeg bare synes alt offentlig er veldig bra, og at en ikke trenger å kunne velge. 

[G]

 

Det jeg sa var at dersom staten insisterer på å skulle tvinge et offentlige helsesystem på alle, da får staten også ta ansvar for alle som trenger hjelp, også de som har sjeldne og dyre diagnoser. Klarer ikke staten det, da får de som et minimum gi tilbake til en veldig syk person alt det denne har betalt inn av skatt som har gått til helsevesenet. DET ville vært rettferdig, ikke slik som nå der man gjennom hele livet betaler inn i dyre dommer; men likevel kan risikere å ikke få nødvendig hjelp når man trenger det

 

Med en så sjelden sykdom som Spinraza skal hjelp delvis på/for, så ville ikke det ihvertfall "jeg" har betalt inn i skatt dekke kun medisinen en gang (for et individ), og ihvertfall heller ikke alt av apparat, behandlere som følger med sykdommen.

 

Nei, da ville jeg heller valgt at det offentlig hjelper så langt de får det til å strekke til, i et land som Norge.

 

Denne pasientgruppen, og hun jenta vil kanskje kunne dø før Spinraza blir rimelig nok, eller et alternativ som er relativt bra skulle dukke opp. Det er jo noe av dilemmaet. Sykdommer er også så veldig forskjellige.

 

F.eks. innen kreftbehandling, så gir en jo gjerne til slutt opp, etter at "alt" er prøvd. Kirurgi, stråling, kjemoterapi og evt. behandlinger jeg muligens ikke en gang har hørt om. På et nivå må legestanden gi seg, gi opp.

 

Da er det vel også viktig at det finnes noen verdige valg, som f.eks. aktiv dødshjelp, dersom livet er blitt et rent helvete å utstå de siste månedene/ukene av.

 

Du snakker om rettferdighet. Det vil jo aldri bli rettferdig nok. Om en i tillegg setter opp regnestykket på hva som hittil er blitt brukt av de usle skattepengene i fra et enkeltindivid, så kan det fort hende at det for noen av oss er oppbrukt for lenge siden. Da er det andre rikere individer, oljeinntekter, merverdiavgift og slikt som evt. bidrar til kassen.

[Lunaris]

Kan jeg spørre hva valg av helsetjenester betyr i praksis?

 

Hvor mange byer i Norge er store nok til å ha mer enn 1 sykehus? Det er jo bare Oslo. Og vi har allerede problem med at sykehusene i Norge er små, så vi har ikke nok mennesker til mer avansert utstyr og behandling. Så 2 sykehus i Bergen vil f.eks svekke de mer spesielle tilbudene i Bergen og pasienter må sendes til Oslo.

 

Men om du bor i Bergen og det er 1 privat sykehus der, hvilket valg har du da? Du må gå på det private. Si i Stavanger er det et offentlig. Så enten fly til Stavanger for et offentlig. Gå på det i Bergen, eller dra til den private konkurrenten i Trondheim. 

 

Tannleger fungerer eksempelvis svært godt privat slik en ser i dag, men sykehus? Jeg ser ikke hvordan det skal fungere.

 

 

Og forresten, hvordan kan du si 60.000 kr er mye @Grimnir? Norge er dyrere land enn de fleste, spesielt med tanke på lønn. Behandling i Norge må jo da være dyrere enn andre steder.

[G]

Helt enig der i at legen skal bør være imøtekommende og kommunisere med deg. Det er jo og ille om legen bare sier at du tar feil, fordi han er lege, og du er ikke. Om du sier noe fornuftig, så er jeg helt enig i at legen bør lytte og diskutere dette med deg. Bare at hvis dere ender opp som uenige, så er det endelige valget alltid hos legen. 

 

Oftest er jo det folk leser helt riktig, men det er vel å finne riktig diagnose som er det vanskelige. Så mener bare at hvis du f.eks tror du har en sykdom og legen sier det er svært usannsynlig at du har sykdom X, sannsynligvis er det sykdom Y. Så det du har lest om sykdom X er fint, men at legen kommer til å behandle deg for sykdom Y. Og da synes jeg det bør være endelig avgjørelse.

 

Eksempelet med sykdom var ikke meg da. Har ikke vært noe videre syk, og sykehus drar jeg for besøk, ikke som pasient. Det med meg om min lege var bare at han trekker frem blodprøve og slikt med en gang jeg tror jeg kanskje feiler noe (det er litt overdrivelse ). Men det "upersonlige" offentlige lar faktisk familie og slikt velge samme fastlege, slik at jeg kjenner mange som har den samme legen. Men nei, det var ikke ment som en "helsesystemet i Norge er slik". Jeg tror ikke det er så bra.

 

Ellers hadde jeg en offentlig tannlege som jeg faktisk måtte foreslå behandling for, og tannlegen sa at ja kanskje det kan være lurt. Så gikk jeg til en annen (privat) tannlege og fikk det sjekket, og jeg trang definitivt den behandlingen. Og litt etter det byttet jeg vanlig tannlege over til en privat klinikk. Så det er ikke slik at jeg bare synes alt offentlig er veldig bra, og at en ikke trenger å kunne velge. 

 

 

Jeg tror ikke offentlige tannleger er nødvendigvis dårligere enn private tannleger heller jeg da. Det er nok like mye individuelle forskjeller der. I Norge så er det svært viktig at tannleger kan ekstrem-matematikk, på tross av at de "aldri" vil komme til å behøve det. Så en som er skoleflink kan lett ende opp som tannlege, men mangle f.eks. et godt håndlag på håndtverket. Bare som et relativt realistisk eksempel.

 

En lite empatisk person i et slikt yrke vil gjerne også være et eksempel på personligheter som kanskje kan stri litt med å få den der tannlegeskrekkpasienten til å komme igjen og igjen.

[Gjest Slettet+2534]

Med en så sjelden sykdom som Spinraza skal hjelp delvis på/for, så ville ikke det ihvertfall "jeg" har betalt inn i skatt dekke kun medisinen en gang (for et individ), og ihvertfall heller ikke alt av apparat, behandlere som følger med sykdommen.

Fullstendig forståelig. Jeg mener heller ikke at det skal være din oppgave. Du bør stå fritt til å hjelpe de som har denne sykdommen, men ingen bør kunne tvinge deg til det. Men sånn er det ikke i dag. I dag er systemet slik slik at staten krever inn penger fra alle som bor i dette landet, penger den så bruker på et påtvunget helsevesen. Bør man ikke, når man får et sånt system tredd ned over hodet, da få hjelp når man trenger det?

 

Nei, da ville jeg heller valgt at det offentlig hjelper så langt de får det til å strekke til, i et land som Norge.

Men det er jo hele saken, man får jo ikke hjelp av det offentlige selv om man blir tvunget til å betale.

 

Denne pasientgruppen, og hun jenta vil kanskje kunne dø før Spinraza blir rimelig nok, eller et alternativ som er relativt bra skulle dukke opp. Det er jo noe av dilemmaet. Sykdommer er også så veldig forskjellige.

Ja det kan skje. Men som et absolutt minimum, om man ikke får den hjelpen man trenger, bør man ikke da få refundert alt det man har betalt inn av skattepenger som da har gått til helsesektoren? Da har man ihvertfall en sjanse til å kunne søke hjelp andre plasser.

 

F.eks. innen kreftbehandling, så gir en jo gjerne til slutt opp, etter at "alt" er prøvd. Kirurgi, stråling, kjemoterapi og evt. behandlinger jeg muligens ikke en gang har hørt om. På et nivå må legestanden gi seg, gi opp.

Ja sånn er det nok.

 

Da er det vel også viktig at det finnes noen verdige valg, som f.eks. aktiv dødshjelp, dersom livet er blitt et rent helvete å utstå de siste månedene/ukene av.

 

Helt enig, jeg er en sterk forkjemper for aktiv dødshjelp for de som måtte ønske det.

 

Du snakker om rettferdighet. 

Ja, det som er mest rettferdig for hver enkelt av oss i dette landet. 

 

Det vil jo aldri bli rettferdig nok. 

Rettferdig for hvem da? Hva er rettferdig? Er det rettferdig at staten bestemmer hva helsehjelp du skal få, eller er det mest rettferdig om du kunne valgt dette selv?

 

Om en i tillegg setter opp regnestykket på hva som hittil er blitt brukt av de usle skattepengene i fra et enkeltindivid, så kan det fort hende at det for noen av oss er oppbrukt for lenge siden. Da er det andre rikere individer, oljeinntekter, merverdiavgift og slikt som evt. bidrar til kassen.

Det er det ikke mye "usselt" med over 60 000 kroner i året pr innbygger. Det utgjør en enorm sum over et helt liv, penger som hver enkelt kunne brukt til å velge det helsetilbudet som passer en selv best.

[ATWindsor]

 

Akkurat, og da er vi tilbake til det jeg sa, å kunne velge fritt er bedre for de få det er som faktisk kan gjøre det, men det kan ikke store deler av befolkningen.

Jo, store deler av befolkningen vil kunne velge fritt. 60 000 i året er et veldig romslig budsjett for personlig helse.

 

Det var du som først sa at staten skulle betale alt, og deretter sa at om de ikke hadde nok penger, så skulle de prioritere når de nesten hadde gått tomt. Det er en dårlig ide, men det er jo i det minste bra du er enig i det.

Det var slettes ikke det jeg sa, slutt å putte ord i munnen på meg.

 

Det jeg sa var at dersom staten insisterer på å skulle tvinge et offentlige helsesystem på alle, da får staten også ta ansvar for alle som trenger hjelp, også de som har sjeldne og dyre diagnoser. Klarer ikke staten det, da får de som et minimum gi tilbake til en veldig syk person alt det denne har betalt inn av skatt som har gått til helsevesenet. DET ville vært rettferdig, ikke slik som nå der man gjennom hele livet betaler inn i dyre dommer; men likevel kan risikere å ikke få nødvendig hjelp når man trenger det

 

1 million per leveår man redder. Rettferdig for de som får behandling for sykdom, fordi det ikke er avhengig av når på året du blir syk.

Nå er det vel du som har konstruert denne kunstige problemstillingen med at det har noe å si når på året man blir syk da.

 

 

Du får ikke en forsikring som kan dekke alt, da kan du ikke velge fritt. Det er et romslig budsjett for de som ikke er uheldige og ikke er særlig syke, det er sant. Men det er en tøvete utopi at man kan velge fritt. Man kan velge fritt om man har ekstremt mye penger, noe de fleste ikke har.

 

Hva er forskjellen på å "ta ansvar for alle lidelser" og å "betale for alt"? Sånn i praksis?

 

Nei, det er en naturlig følge av å hjelpe alle uansett kostnad (eller betale tilbake), og så først når man snart er tom begynnne å prioritere.

 

AtW

Endret 1. november 2017 av ATWindsor

[G]

Takker for en interessant debatt Grimnir 

[Gjest Slettet+2534]

Du får ikke en forsikring som kan dekke alt, da kan du ikke velge fritt. 

Du kan selv velge hva du vil forsikre deg mot. Da kan det for eksempel være lurt å velge ut de tingene man har størst risiko for å få, og/eller de tingene som kan være dyre å behandle.

 

Hva er forskjellen på å "ta ansvar for alle lidelser" og å "betale for alt"? Sånn i praksis?

Hva?

 

Nei, det er en naturlig følge av å hjelpe alle uansett kostnad (eller betale tilbake), og så først når man snart er tom begynnne å prioritere

Nå er ikke jeg heller tilhenger av et system der staten skal hjelpe alle. Det jeg sier er at om man blir tvunget til å betale for X, da bør man også få hjelp av X når man trenger det. Noe annet blir et kontraktsbrudd.

[Gjest Slettet+2534]

Takker for en interessant debatt Grimnir 

Like så du, går faktisk an å debattere med deg.

[Skatteflyktning]

 

Nå er ikke jeg heller tilhenger av et system der staten skal hjelpe alle. Det jeg sier er at om man blir tvunget til å betale for X, da bør man også få hjelp av X når man trenger det. Noe annet blir et kontraktsbrudd.

... om det hadde eksistert noen kontrakt ... ikke bare falske læfter i en valgkamp

[Gjest Slettet+2534]

... om det hadde eksistert noen kontrakt ... ikke bare falske læfter i en valgkamp

Nettopp, man er fullstendig prisgitt systemet.

[ATWindsor]

 

Du får ikke en forsikring som kan dekke alt, da kan du ikke velge fritt. 

Du kan selv velge hva du vil forsikre deg mot. Da kan det for eksempel være lurt å velge ut de tingene man har størst risiko for å få, og/eller de tingene som kan være dyre å behandle.

 

Hva er forskjellen på å "ta ansvar for alle lidelser" og å "betale for alt"? Sånn i praksis?

Hva?

 

Nei, det er en naturlig følge av å hjelpe alle uansett kostnad (eller betale tilbake), og så først når man snart er tom begynnne å prioritere

Nå er ikke jeg heller tilhenger av et system der staten skal hjelpe alle. Det jeg sier er at om man blir tvunget til å betale for X, da bør man også få hjelp av X når man trenger det. Noe annet blir et kontraktsbrudd.

 

 

Nei, du kan ikke velge, du er nødt til å prioritere, det handler om økonomi, man har stort sett ikke råd til å forsikre seg mot alt. Man kan velge på samme måte som en macdonaldsansatt fritt kan velge hvilken yacht han vil ha.

 

Hva er det du ikke forstår? Du vil at staten skal ta ansvar for alle lidelser når man har betalt skatt, hva er forskjellen på det og "betale for alt" (innen helse)

 

Det vil si at staten skal betale for alle helseproblemer, noe de ikke kan, og da er man tilbake til prioriteringene igjen.

 

AtW

[Gjest Slettet+2534]

Nei, du kan ikke velge, du er nødt til å prioritere, 

Jo du kan velge, du kan selv velge hva du vil forsikre deg mot. Har familien din en historikk for å få kreft, da kan du tegne en forskring for det. Dersom du bedriver ekstremsport så kan du forsikre deg mot den type skader. Osv.

 

det handler om økonomi, man har stort sett ikke råd til å forsikre seg mot alt.

Har jeg sagt det?

 

Man kan velge på samme måte som en macdonaldsansatt fritt kan velge hvilken yacht han vil ha.

Tøv.

 

Hva er det du ikke forstår? Du vil at staten skal ta ansvar for alle lidelser når man har betalt skatt,

Ja, og om staten ikke klarer det; da bør man få refundert det man har betalt inn.

 

hva er forskjellen på det og "betale for alt" (innen helse). Det vil si at staten skal betale for alle helseproblemer, noe de ikke kan, og da er man tilbake til prioriteringene igjen.

Når staten tar pengene dine og bruker de på helse, da er du prisgitt statens system. Klarer staten da ikke å hjelpe deg, da bør du:

1. Kunne velge å si nei til statens system, dvs slippe å betale.
2. Få refundert det du har betalt inn (dersom staten ikke kan hjelpe deg).

Sånn fungerer det på alle andre områder: bilforsikring, husforsikring, bredbånd, telefon.... Dersom den du har kjøpt og betalt tjenesten ikke overholder sin del av avtalen, da kan du heve avtalen. Ved grove overtredelser kan du også kreve erstatning.

Endret 1. november 2017 av Slettet+2534