Finansregnskap - Spørsmål angående kontantstrøm

[haakon94]

Hei.
Sliter litt med å forstå en oppgave i finansregnskap som handler om kontantstrøm, og hadde satt stor pris på litt hjelp. Trenger ikke hjelp til å løse selve oppgaven, men om noen kunne prøvd å forklare fremgangsmåten i fasiten hadde det vært supert.

Her er oppgaven:

"Utarbeid kontantstrømoppstilling for i år etter den direkte metode der du spesifiserer kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. 
Ta hensyn til disse tilleggsopplysningene:

I posten andre driftskostnader inngår det tap på kundefordringer med 13 mill, og tap fra salg av varige driftsmidler, goodwill og varemerker med 4 mill.

Ta forutsetninger dersom du finner det nødvendig."


Her er årsregnskapet til bedriften som ligger vedlagt til oppgaven:
https://imgur.com/N2fpCmw

Her er fasiten til oppgaven:
https://imgur.com/IP5EHNY


Kontantstrømmen består altså av inn- og utbetalinger, og i utregningen til "kontantstrøm for investeringsaktiviteter står det at "Reduksjon finansielle anleggsmidler" gjelder som en innbetaling på 3 mill.
Noen som klarer å se hvordan man kommer frem til at det er en innbetaling, og hva som er forklaringen bak det?
Ser at det er en reduksjon på 3 mill fra ifjor ut fra balansen, men skjønner ikke hvorfor det gjelder som en innbetaling.

[petterP9]

Det er ikke opplyst om noen nedskriving av posten i notene eller i RR, og det må derfor ha funnet sted et salg for at posten skal reduseres. Salget vil da redusere nevnte post med 3 MNOK, og øke kassabeholdningen (KB) med 3 MNOK. Det vil selvfølgelig ikke vises i balansen, da det bare er en av faktorene som spiller inn på KB.

[haakon94]

Det er ikke opplyst om noen nedskriving av posten i notene eller i RR, og det må derfor ha funnet sted et salg for at posten skal reduseres. Salget vil da redusere nevnte post med 3 MNOK, og øke kassabeholdningen (KB) med 3 MNOK. Det vil selvfølgelig ikke vises i balansen, da det bare er en av faktorene som spiller inn på KB.

 

Tusen takk for god forklaring!

 

Er forresten en ting til jeg lurer på:

Hvordan vet man at inntekter fra salg av varige driftsmidler, goodwill og varemerker skal trekkes fra med 4.

 

Ser jo at det kommer fra denne informasjonen:

"I posten andre driftskostnader inngår det tap på kundefordringer med 13 mill, og tap fra salg av varige driftsmidler, goodwill og varemerker med 4 mill."

 

Har jo regnet ut at salgsinntekten for goodwill og varemerker ble 17 tidligere i oppgaven, og blir ikke da innbetalingen på 17? Tapet fra salget betyr vel bare at det som er solgt er solgt for 4 mindre enn anskaffelseskost? Hvorfor skal det da trekkes fra innbetalingen, blir ikke innbetalingen den samme uansett?

 

Håper det ble forståelig.

[petterP9]

Du har en  (generell) balanseligning som sier at IB  -  avskrivning - salg + kjøp  = UB

Goodwill er noe abstrakt, og er noe man omtaler som "kontrollpremie" når man kjøper seg inn som kontrollerende aksjonær i et annet selskap. Denne stammer fra at det ligger verdier i det kjøpte selskapet som ikke er medregnet i aksjekapitalen. Så det er en noe uvanlig balansepost, men avskrives vanligvis over en tidsperiode på 5 år om jeg ikke tar feil.

 

Uansett, du får opplyst at GW, inngående balanse er på 172, og utgående balanse er på 151. I noten som er vedlagt får du opplyst om at det ikke er gjort noen nye investeringer, men du har en avgang på 7 MNOK (anskaffelseskost) og en avskrivning på 17 MNOK. Salget vil da blir 172 - 17 - salg = 151, som gir salg = 4

 

For varige driftsmidler har vi at IB = 55, UB = 36, kjøp = 10 og avskrivning = 16 (avgang til anskaffelseskost er å se bort fra nå, da vi ikke vil ha anskaffelseskost medregnet.) Bruker man da balanseformelen får man da 

 

IB - avskrivning - salg + kjøp = UB

55 - 16 - salg + 10 = 36

49 - salg = 36

salg = 13

 

Da har vi at salg av GW, VD og VM samlet er 13 + 4 = 17. Dette er det som man får ut fra balansen.

Du får opplyst i oppgaven at tapet er på 4. Da får du at innbetalingen blir 17 - 4 = 13.

 

Når jeg tenker meg om så er vel 1b å bruke balanseligningene, og det eneste som da skal gjøres i KS-oppstillingen er å trekke fra 4 som følge av tapet. Salgsinntekten du fant i 1b er det "balanseførte" salget, som bare er korrekt i KS om de får solgt anleggsmidlene til balanseverdi.

 

Håper du skjønte det

[haakon94]

Tusen takk! Tror jeg skjønte det

Så det jeg fant ut i 1b) om at salg av VD, GW og VM totalt er på 17 betyr bare at anskaffelseskosten av det som er solgt er 17 (Som jeg finner ved å bruke balanseligningen).

Men siden det står i oppgaven at tap fra salg av varige driftsmidler, goodwill og varemerker er 4 mill, så finner jeg den reelle salgsprisen som er på (17 - 4 = 13 mill).

Og dermed blir altså innbetalingen på 13 mill.

Hvis det f. eks hadde stått at alt ble solgt til anskaffelseskost, så hadde det blitt innbetaling på 17 mill. Er jeg på riktig spor da?

[petterP9]

 

Så det jeg fant ut i 1b) om at salg av VD, GW og VM totalt er på 17 betyr bare at anskaffelseskosten av det som er solgt er 17 (Som jeg finner ved å bruke balanseligningen).

 

Ikke helt. Balanseverdien til en gjenstand er anskaffelseskost minus akk. av- og nedskrivinger. I noten ser du at anskaffelseskost per 31.12 for varige driftsmidler er 151, og akkumulerte avskrivinger per 31.12 er 115. Tar du da 151- 115 = 36, som er balanseført verdi den 31.12. 

 

Man kan finne balanseført verdi til det som ble solgt i året, med balanseligningen for året hvor avskrivningen blir (99 + x), hvor x er det som avskrevet på salg = 31

 

 172 - (99 + x) = 55

73 - x = 55

x = 18

 

Da blir balanseført verdi 31 - 18 = 13, som er det samme som å bare regne ut IB + kjøp - salg - avskr = UB, som kan løses direkte. 

Endret 23. oktober 2017 av petterP9

[haakon94]

 

 

Så det jeg fant ut i 1b) om at salg av VD, GW og VM totalt er på 17 betyr bare at anskaffelseskosten av det som er solgt er 17 (Som jeg finner ved å bruke balanseligningen).

 

Ikke helt. Balanseverdien til en gjenstand er anskaffelseskost minus akk. av- og nedskrivinger. I noten ser du at anskaffelseskost per 31.12 for varige driftsmidler er 151, og akkumulerte avskrivinger per 31.12 er 115. Tar du da 151- 115 = 36, som er balanseført verdi den 31.12. 

 

Man kan finne balanseført verdi til det som ble solgt i året, med balanseligningen for året hvor avskrivningen blir (99 + x), hvor x er det som avskrevet på salg = 31

 

 172 - (99 + x) = 55

73 - x = 55

x = 18

 

Da blir balanseført verdi 31 - 18 = 13, som er det samme som å bare regne ut IB + kjøp - salg - avskr = UB, som kan løses direkte. 

 

 

Takk skal du ha!

[haakon94]

 

 

Så det jeg fant ut i 1b) om at salg av VD, GW og VM totalt er på 17 betyr bare at anskaffelseskosten av det som er solgt er 17 (Som jeg finner ved å bruke balanseligningen).

 

Ikke helt. Balanseverdien til en gjenstand er anskaffelseskost minus akk. av- og nedskrivinger. I noten ser du at anskaffelseskost per 31.12 for varige driftsmidler er 151, og akkumulerte avskrivinger per 31.12 er 115. Tar du da 151- 115 = 36, som er balanseført verdi den 31.12. 

 

Man kan finne balanseført verdi til det som ble solgt i året, med balanseligningen for året hvor avskrivningen blir (99 + x), hvor x er det som avskrevet på salg = 31

 

 172 - (99 + x) = 55

73 - x = 55

x = 18

 

Da blir balanseført verdi 31 - 18 = 13, som er det samme som å bare regne ut IB + kjøp - salg - avskr = UB, som kan løses direkte. 

 

 

Er forresten noe mer jeg lurer på, og hadde satt uendelig stor pris på litt hjelp. Holder på å lese til eksamen nå, og det er et par begreper som jeg ikke helt skjønner sammenhengen mellom.

Begrepene det er snakk om er kapitalbinding, arbeidskapital, likviditet og likviditetsgrad.

 

Slik jeg har forstått det så definisjonen på begrepene slik:

 

Kapitalbinding:

Kapital investert i omløpsmidler.

 

Arbeidskapital:

Arbeidskapital er hvor mye av omløpsmidlene som er finansiert langsiktig (Altså med EK og langsiktig gjeld).

 

Likviditet:

Med bedriftens likviditet menes bedriftens evne til å møte kortsiktige betalingsforpliktelser.

 

Likviditetsgrad:

(Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld) = .....

 

 

I boken står det følgende:

”Fra en likviditetsmessig synsvinkel viser arbeidskapitalen netto kapitalbinding”

 

Skjønner ikke hva som menes med dette, og det står heller ingen forklaring på hva som menes med det i boken..

 

 

Det står også:

”Redusert kapitalbinding har alltid en positiv likviditetseffekt i perioden.”

 

Er forklaringen bak dette at redusert kapitalbinding (altså redusert kapital i omløpsmidler) fører til høyere kontantbeholdning (mer penger på konto). Og siden kontantbeholdning er rangert som mer likvid enn kapital bundet til omløpsmidler, så har det en positiv likviditetseffekt. Er jeg inne på noe her, eller er jeg på bærtur?

[petterP9]

Likviditetsgrad 1 er vel definert som omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. Denne brøken bør være over 1, da du vil ønske å få betalt ned KG med OM. Er den under 1 må man ved dårlige tider evt. selge anleggsmidler for å kunne betale gjelden, som da vanligvis fører til dårligere inntjening / høyere kostnader (Man selger ikke bilen for å betale for bensinen).

 

Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. Av de er varelageret ofte det minst likvide, da det naturlig nok er manglende inntekter som skulle ha kommet fra de som skaper knipen. Likviditetsgrad 2 er det samme som grad 1, bare med varelager fratrukket. Det er da nødvendigvis et lavere tall enn grad 1.

 

Arbeidskapital er som du sier de langsiktige eiendelene, det være tomter, maskiner o. l. De finansierer med langsiktige lån og EK, da de skal ha en varighet på flere år. Defineres ved omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er å anse som det som sørger for driften.

 

Lavere kapitalbinding fører nødvendigvis ikke til høyere kontantbeholdning, og er nok ikke ønskelig. Man ønsker minst mulig lager, som binder mindre kapital enn et stort. En bedrift kjøper vanligvis råvarer på kreditt fra leverandør, som da vil gå inn under kortsiktig gjeld. Når man da får et mindre lager (omløpsmidler), vil man også få en lavere leverandørgjeld. 

 

Håper dette var forståelig.

[haakon94]

Likviditetsgrad 1 er vel definert som omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. Denne brøken bør være over 1, da du vil ønske å få betalt ned KG med OM. Er den under 1 må man ved dårlige tider evt. selge anleggsmidler for å kunne betale gjelden, som da vanligvis fører til dårligere inntjening / høyere kostnader (Man selger ikke bilen for å betale for bensinen).

 

Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. Av de er varelageret ofte det minst likvide, da det naturlig nok er manglende inntekter som skulle ha kommet fra de som skaper knipen. Likviditetsgrad 2 er det samme som grad 1, bare med varelager fratrukket. Det er da nødvendigvis et lavere tall enn grad 1.

 

Arbeidskapital er som du sier de langsiktige eiendelene, det være tomter, maskiner o. l. De finansierer med langsiktige lån og EK, da de skal ha en varighet på flere år. Defineres ved omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er å anse som det som sørger for driften.

 

Lavere kapitalbinding fører nødvendigvis ikke til høyere kontantbeholdning, og er nok ikke ønskelig. Man ønsker minst mulig lager, som binder mindre kapital enn et stort. En bedrift kjøper vanligvis råvarer på kreditt fra leverandør, som da vil gå inn under kortsiktig gjeld. Når man da får et mindre lager (omløpsmidler), vil man også få en lavere leverandørgjeld. 

 

Håper dette var forståelig.

 

Tusen takk, det var til god hjelp.

 

Men er en ting jeg ikke helt forstår. Hvis definisjonen på arbeidskapital er hvor mye av omløpsmidlene som er finansiert langsiktig, hvordan kan da arbeidskapitalen bestå av tomter og maskiner. Er ikke tomter og maskiner anleggsmidler, og ikke omløpsmidler?

[petterP9]

Beklager, her har jeg vært litt for rask og forvekslet med arbeidende kapital. Det stemmer at arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapital er den kapitalen som er nødvendig for å betale løpende utgifter (strøm, leie, service etc.). Om differansen er negativ, så er OM < KG, og man bruker KG til å finansiere AM (dårlig). Motsatt så er OM finansiert med EK eller LG. Om man vurderer OM/KG så ser man at brøken er større enn 1 hvis OM > KG, og mindre enn 1 hvis OM < KG. 

 

Du kan tenke deg at tilfellet OM < KG er at du bruker kredittkort på å finansiere husholdningen din. Ikke særlig sunt, og av den grunn ønsker ikke leverandører å gi deg kreditt.

[haakon94]

Beklager, her har jeg vært litt for rask og forvekslet med arbeidende kapital. Det stemmer at arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Arbeidskapital er den kapitalen som er nødvendig for å betale løpende utgifter (strøm, leie, service etc.). Om differansen er negativ, så er OM < KG, og man bruker KG til å finansiere AM (dårlig). Motsatt så er OM finansiert med EK eller LG. Om man vurderer OM/KG så ser man at brøken er større enn 1 hvis OM > KG, og mindre enn 1 hvis OM < KG. 

 

Du kan tenke deg at tilfellet OM < KG er at du bruker kredittkort på å finansiere husholdningen din. Ikke særlig sunt, og av den grunn ønsker ikke leverandører å gi deg kreditt.

 

Skjønner, da ga det mer mening. Takk skal du ha for all hjelpen!