Geotermisk kraftverk på Island negative CO2-utslipp: Omdanner CO2 til kalkstein

[Sutekh]

Det er altså ikke noe klima-poeng å flytte fast karbon fra den korte til den lange syklusen.

Jo, det er det. Den korte syklusen er en likevektsligning, ved å fjerne karbon i ett ledd, så fjerner man det ganske raskt fra de andre.

[Salvesen.]

Leste nylig en artikkel i Finansavisen av en professor i kjemi ved UIB, men husker dessverre ikke navnet. Han påstod at det er mer enn nok karbonat i havet til å nøytralisere all CO2. INGEN grunn til å bekymre seg for surt hav i følge ham.

 

Debatten om CO2 handler først og fremst om at vi tilfører for mye av det gode. CO2 er en livsviktig gass som ofte tilføres kunstig i drivhus. Jo mer CO2 jo fortere vokser plantene. Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp. CO2 blir fortløpende brukt av plantene, økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt. At plantene absorberer mye CO2 ser vi på de store svingningene i CO2-konsentrasjon som følger årstidene. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren faller betydelig når det er vår på jordens nordlige halvkulden, og stiger kraftig om høsten.

 

Viser jo litt om hvor oppdatert du er da infoen din kommer fra finnansavisen og vg... Hva med å lese forskningrapporter selv for egen tolkning? I tillegg til å ha ett kritisk øye ift hvem som betaler for forskningen. 

 

 

 

I tillegg motsier du deg selv her:

 

 

 

 Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp.  økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt.

[Simen1]

Det er altså ikke noe klima-poeng å flytte fast karbon fra den korte til den lange syklusen.

Jo, det er det. Den korte syklusen er en likevektsligning, ved å fjerne karbon i ett ledd, så fjerner man det ganske raskt fra de andre.

Den korte syklusen er ikke noen (vanlig) likevektsligning. Desto mer karbon vi får i atmosfæren, jo raskere og bedre vokser vegetasjon og alger. CO2 er næring for disse organismene, derfor trives de bedre når det blir mer CO2. Vegetasjon og alger konverterer atmosfærisk CO2 til fast karbon C og atmosfærisk oksygen O2. Så langt følger det en slags likevektsligning, men det er selvsagt ikke alt. De karbon-bindene organismene lever ikke evig. De dør og bevarer det meste av karbonet i fast form på bakkenivå eller i sjøen (algene). Dette faste karbonet har ingen tilbakekoblingssløyfe. Dødt jordsmonn som befinner seg under det levende laget, forblir jordsmonn. Får man en bølge av god vekst etter en bølge av høyt CO2-nivå så følger det en tredje bølge, deponering av karbon i jordsmonn og havbunnslam. Allerede der havner karbonet i langtidslagre igjen. Vi hører stadig vekk at norge gror igjen, også på steder der beitedyr aldri har trimmet vegetasjonen. Skoggrensene stiger generelt og tidligere bare berg dekkes stadig mer av både vegetasjon og jordsmonn. Globalt varierer det mer. Det vegetasjonen får stå urørt gror det til. Der det hugges og plantes f.eks soya i stedet for regnskog konverteres det bundene karbonet til atmosfærisk CO2. I hogstfelt er det samme historie. Skoger som kunne stått og lagret karbon og ført karbon fra den korte til den lange syklusen, hugges og hives i peisen i stedet for. Enten direkte eller som såkalt "biodrivstoff" eller etter endt bruk som plank/papir hives det inn i avfallsovner og varmer planeten globalt med atmosfærisk CO2.

 

Karbon trenger ikke være i fast form i millioner av år for å være permanent ute av atmosfæren. Da har det allerede vært ute av atmosfæren i millioner av år.

[Sturle S]

 

 

Det er altså ikke noe klima-poeng å flytte fast karbon fra den korte til den lange syklusen.

Jo, det er det. Den korte syklusen er en likevektsligning, ved å fjerne karbon i ett ledd, så fjerner man det ganske raskt fra de andre.

Den korte syklusen er ikke noen (vanlig) likevektsligning. Desto mer karbon vi får i atmosfæren, jo raskere og bedre vokser vegetasjon og alger. CO2 er næring for disse organismene, derfor trives de bedre når det blir mer CO2.

Men dette er heller ikkje alt. Dyreplanktonet trvist ikkje med meir CO2, fordi det vert vanskelegare for dei å danne skal. Heller ikkje sild og smålaks (som lever av dyreplantkton) og torskeyngel ser ut til å ta skade av det surare havet i seg sjølv. Dermed vil livet i havet verte kraftig endra med meir CO2 i atmosfæra, som vert absorbert i havet.

 

Det får òg verknad for den lange karbonsyklusen. Når dyreplankton som vengjesniglar døyr, fell skalet til botnen. Med åra vert laga av skal til kalkstein som lagrar karbonet i lang tid, til det kjem til overflata att som fjell. Fjellet forvitrar og slepp CO2 ut i atmosfæra og kalsium til havet. Høgare CO2-innhald i atmosfæra aksellererer forvitringa. CO2 oppløyst i regnvatn kjem i kontakt med kalsiumkarbonat og dannar oppløyst kalsiumbikarbonat, som vert med til havet. Sur nedbør, m.a. pga NOx-utslepp, har tilsvarande effekt.