Geotermisk kraftverk på Island negative CO2-utslipp: Omdanner CO2 til kalkstein

[Redaksjonen.]

Dessverre er løsningen fremdeles dyr og plasskrevende.

Geotermisk kraftverk på Island negative CO2-utslipp: Omdanner CO2 til kalkstein

[2LK70DN1]

Mye hysteri rundt CO2-utslipp!

 

Problemet med CO2 er ikke at det er giftig, tvert i mot er alle planter og trær helt avhengige av CO2 for å kunne vokse. Problemet er at vi slipper ut veldig mye CO2 på en gang, noe som gir drivhuseffekt, men også en grønnere jord med mindre ørken.

 

Behovet for å lagre CO2 er etter alt å dømme kun midlertidig, til sol- og vindkraft har erstattet kullkraft. Når utslippene reduseres vil plantenes forbruk sørge for at konsentrasjonen av CO2 faller raskt. Om CO2 over tid lekker ut fra reservoar betyr derfor ingenting.

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/forskere-tror-klimaendringer-gir-groennere-jord/a/10104431/

[Kahuna]

CO2 er faktisk giftig, bare konsentrasjonen er høy nok.

[henrikwl]

Mye hysteri rundt CO2-utslipp!

 

Problemet med CO2 er ikke at det er giftig, tvert i mot er alle planter og trær helt avhengige av CO2 for å kunne vokse. Problemet er at vi slipper ut veldig mye CO2 på en gang, noe som gir drivhuseffekt, men også en grønnere jord med mindre ørken.

 

Behovet for å lagre CO2 er etter alt å dømme kun midlertidig, til sol- og vindkraft har erstattet kullkraft. Når utslippene reduseres vil plantenes forbruk sørge for at konsentrasjonen av CO2 faller raskt. Om CO2 over tid lekker ut fra reservoar betyr derfor ingenting.

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/forskere-tror-klimaendringer-gir-groennere-jord/a/10104431/

 

 

Det vil jo fortsatt være økte mengder karbon i atmosfæren. Det er jo ikke sånn at alt det karbonet vi har brukt de siste 100 årene på å hente opp av bakken plutselig forsvinner. Det tok tross alt flere millioner å få lagret det der nede.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Man har tidligere forsøkt å oppbevare den som gass under jordoverflaten i tomme olje- eller gass-reservoarer, men her er problemet at gassen på et eller annet tidspunkt sannsynligvis vil slippe ut og ende i atmosfæren likevel.

 

Så tidligere/eksisterende (?) planer om å injisere CO2 i havbunnen  er altså spilt møye?

 

 

Det er fremdeles ikke foretatt eksperimenter med om hvorvidt saltvann fungerer like bra som ferskvann til å omdanne CO2 til kalkstein.

 

Men det er altså muligheter for at CO2 som opptas av havet  istedet  kanskje omdannes til kalk/sten, og skrekk-scenarier om "surt hav" er basert på for lite kunnskap?

Endret 23. oktober 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Sutekh]

Men det er altså muligheter for at CO2 som opptas av havet  istedet  kanskje omdannes til kalk/sten, og skrekk-scenarier om "surt hav" er basert på for lite kunnskap?

CO2 som tas opp av havet vil etter hvert felles ut i form av karbonater etc, eller omdannes til hydrokarboner etter hvert som organisk materiale faller til havbunnen og dekkes av sedimenter.

 

Men siden vi da snakker om en tidsskala i størrelsesorden titalls til hundretalls millioner år før det monner, så tror jeg ikke vi skal ta utgangspunkt i det som en løsning på dagens miljøproblemer.

[2LK70DN1]

Leste nylig en artikkel i Finansavisen av en professor i kjemi ved UIB, men husker dessverre ikke navnet. Han påstod at det er mer enn nok karbonat i havet til å nøytralisere all CO2. INGEN grunn til å bekymre seg for surt hav i følge ham.

 

Debatten om CO2 handler først og fremst om at vi tilfører for mye av det gode. CO2 er en livsviktig gass som ofte tilføres kunstig i drivhus. Jo mer CO2 jo fortere vokser plantene. Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp. CO2 blir fortløpende brukt av plantene, økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt. At plantene absorberer mye CO2 ser vi på de store svingningene i CO2-konsentrasjon som følger årstidene. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren faller betydelig når det er vår på jordens nordlige halvkulden, og stiger kraftig om høsten.

[Sturle S]

Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp. CO2 blir fortløpende brukt av plantene, økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt. At plantene absorberer mye CO2 ser vi på de store svingningene i CO2-konsentrasjon som følger årstidene. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren faller betydelig når det er vår på jordens nordlige halvkulden, og stiger kraftig om høsten.

Her seier du både at CO2 ikkje hopar seg opp, og at det gjer det. Om nokre hundre millionar år er sjøvlsagt karbonet attende i det lange krinslaupet, men har du tid til å vente so lenge? Plantar tek opp CO2 når dei veks, og avgjev CO2 når dei rotnar. Difor er konsentrasjonen i atmosfæra litt lægre i vekstsesongen, og litt høgare frå hausten når plantematerialet rotnar. Jamnar du ut dei sesongmessige svingningane, ser du at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæra går rakt oppover.

 

Går forretningane dårleg. 2LK70DN1? Eg ser at salet av både bensin og autodiesel gjekk ned i september òg.

[peregil]

Leste nylig en artikkel i Finansavisen av en professor i kjemi ved UIB, men husker dessverre ikke navnet. Han påstod at det er mer enn nok karbonat i havet til å nøytralisere all CO2. INGEN grunn til å bekymre seg for surt hav i følge ham.

 

Debatten om CO2 handler først og fremst om at vi tilfører for mye av det gode. CO2 er en livsviktig gass som ofte tilføres kunstig i drivhus. Jo mer CO2 jo fortere vokser plantene. Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp. CO2 blir fortløpende brukt av plantene, økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt. At plantene absorberer mye CO2 ser vi på de store svingningene i CO2-konsentrasjon som følger årstidene. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren faller betydelig når det er vår på jordens nordlige halvkulden, og stiger kraftig om høsten.

 

Her var det mange misforståelser. Plantene forbruker ikke CO2. Plantene tar opp CO2, men de frigjør også CO2 når de råtner. Nettopp derfor går også CO2-konsentrasjonen i lufta opp på høsten. Kun en veldig liten del av det plantene tar opp lagres langsiktig, jord/myr, olje etc. Det finnes noen buffere for CO2 som fungerer på kort sikt(f.eks. havet, og økt mengde levende vegetasjon), men disse har begrenset kapasitet.

 

All CO2 i atmosfæren sirkulerer i løpet av 2-3 års tid. Så hvis du slipper ut et tonn CO2, så vil de aller fleste av disse molekylene være tatt opp av en plante i løpet av en 2-3 år. Dette er en riktig påstand (og mye brukt av de såkalte "klimaskeptikerne"). Samtidig er dette kun rotasjon av CO2. Det vil fortsatt være for høyt nivå av CO2 i lufta. Hvis vi hadde stoppet samtlige menneskelige utslipp av CO2 i dag - ca 420ppm (noe som selvsagt er fullstendig umulig) vil det ta minimum 2-3000 år før CO2-nivået er kommet ned til hva det var på 60-tallet - ca 320 ppm. Dette er det mest optimistiske scenearioet. Mest sannsynlig vil det ta mye lengre tid. Det finnes ingen kjente mekanismer i naturen som på kort sikt (dvs tiår eller hundreår) kan absorbere dagens CO2-nivåer.

 

Anbefaler deg å ta en kikk på denne grafen. Den setter påstandene dine i perspektiv:

https://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/full.html

[2LK70DN1]

 

Leste nylig en artikkel i Finansavisen av en professor i kjemi ved UIB, men husker dessverre ikke navnet. Han påstod at det er mer enn nok karbonat i havet til å nøytralisere all CO2. INGEN grunn til å bekymre seg for surt hav i følge ham.

 

Debatten om CO2 handler først og fremst om at vi tilfører for mye av det gode. CO2 er en livsviktig gass som ofte tilføres kunstig i drivhus. Jo mer CO2 jo fortere vokser plantene. Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp. CO2 blir fortløpende brukt av plantene, økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt. At plantene absorberer mye CO2 ser vi på de store svingningene i CO2-konsentrasjon som følger årstidene. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren faller betydelig når det er vår på jordens nordlige halvkulden, og stiger kraftig om høsten.

 

Her var det mange misforståelser. Plantene forbruker ikke CO2. Plantene tar opp CO2, men de frigjør også CO2 når de råtner. Nettopp derfor går også CO2-konsentrasjonen i lufta opp på høsten. Kun en veldig liten del av det plantene tar opp lagres langsiktig, jord/myr, olje etc. Det finnes noen buffere for CO2 som fungerer på kort sikt(f.eks. havet, og økt mengde levende vegetasjon), men disse har begrenset kapasitet.

 

All CO2 i atmosfæren sirkulerer i løpet av 2-3 års tid. Så hvis du slipper ut et tonn CO2, så vil de aller fleste av disse molekylene være tatt opp av en plante i løpet av en 2-3 år. Dette er en riktig påstand (og mye brukt av de såkalte "klimaskeptikerne"). Samtidig er dette kun rotasjon av CO2. Det vil fortsatt være for høyt nivå av CO2 i lufta. Hvis vi hadde stoppet samtlige menneskelige utslipp av CO2 i dag - ca 420ppm (noe som selvsagt er fullstendig umulig) vil det ta minimum 2-3000 år før CO2-nivået er kommet ned til hva det var på 60-tallet - ca 320 ppm. Dette er det mest optimistiske scenearioet. Mest sannsynlig vil det ta mye lengre tid. Det finnes ingen kjente mekanismer i naturen som på kort sikt (dvs tiår eller hundreår) kan absorbere dagens CO2-nivåer.

 

Anbefaler deg å ta en kikk på denne grafen. Den setter påstandene dine i perspektiv:

https://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/full.html

 

Før du beskylder andre for å misforstå foreslår jeg at du leser deg litt opp på fakta selv.

 

Jeg kan til en viss grad være enig i at det var feil av meg å si at plantene forbruker CO2, men å påstå at all CO2 er tilbake i atmosfæren ettet 2-3 år og at det vil ta mange tusen år å redusere CO2-nivået er BARE tull!!!!

 

Noen planter lever bare i noen få år, men trær blir ofte mange 100 år gamle. Det er heller ikke slik at alle planter råtner raskt og fullstendig, en stor del blir begravet på skogbunnen og i myrer. Når CO2-nivået stiger øker også biomassen fordi plantenes klarer seg med mindre vann og tynnere luft og dermed kan vokse på tørrere steder og høyere til fjells. Vi ser dette ved at ørkener blir grønne og ved at fjell får mer skog.

 

Hvis du hadde lagt grafen til CO2-konsentrasjon over grafen til globale CO2-utslipp er jeg sikker på at de ville stemt godt overens. Så lenge utslippene øker eksplosivt vil også CO2-konsentrasjonen gjøre det. Når CO2-utslippene en gang reduseres vil nok konsentrasjonen også gjøre det. Da vil også ørkenene vokse igjen og matvareproduksjonen reduseres.

[2LK70DN1]

 

Det er ikke slik at CO2 hoper seg opp. CO2 blir fortløpende brukt av plantene, økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren skyldes først og fremst at utslippene øker svært raskt. At plantene absorberer mye CO2 ser vi på de store svingningene i CO2-konsentrasjon som følger årstidene. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren faller betydelig når det er vår på jordens nordlige halvkulden, og stiger kraftig om høsten.

Her seier du både at CO2 ikkje hopar seg opp, og at det gjer det. Om nokre hundre millionar år er sjøvlsagt karbonet attende i det lange krinslaupet, men har du tid til å vente so lenge? Plantar tek opp CO2 når dei veks, og avgjev CO2 når dei rotnar. Difor er konsentrasjonen i atmosfæra litt lægre i vekstsesongen, og litt høgare frå hausten når plantematerialet rotnar. Jamnar du ut dei sesongmessige svingningane, ser du at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæra går rakt oppover.

 

Går forretningane dårleg. 2LK70DN1? Eg ser at salet av både bensin og autodiesel gjekk ned i september òg.

Sturle S

 

Mulig du mener at jeg jobber for oljeindustrien, det gjør jeg ikke. Uansett så er veksten i oljeforbruket nå så stort at det ikke bør være noen grunn til bekymring i den bransjen.

 

Siden du heller ønsker å diskutere person enn sak så er det i mine øyne åpenbart at du jobber for Tesla, og det bør ikke være noen tvil om at Tesla bruker mye mer energi på å manipulere debattforum enn det oljeindustrien gjør.

 

Når det er sagt håper jeg at vi i fremtiden kan holdes oss saklige istedenfor å diskutere person. Hvis du ikke har noen saklige innvendinger mot mine innlegg foreslår jeg derfor at du lar være å kommentere ;-)

[Sutekh]

Leste nylig en artikkel i Finansavisen av en professor i kjemi ved UIB, men husker dessverre ikke navnet. Han påstod at det er mer enn nok karbonat i havet til å nøytralisere all CO2. INGEN grunn til å bekymre seg for surt hav i følge ham.

Det høres rimelig på trynet ut.

 

Karbonat er ett av produktene som dannes når CO2 løses opp i vann. CO2 i vann eksisterer i en dynamisk likevekt i form av CO2, karbonsyre, bikarbonat og karbonat. Delkonsentrasjonene er avhengig av en rekke faktorer som trykk, temperatur og partielltrykk av CO2 i atmosfæren. Når det løses opp mer CO2 i vannet, så forskyves balansen vekk fra karbonat og mot karbonsyre.

 

Da blir havet surere, og samtidig så reduseres mengden karbonat, som er et problem for dyrearter som er avhengig av tilgang på karbonationer for å danne skall (av som oftest kalsiumkarbonat).

[2LK70DN1]

 

Leste nylig en artikkel i Finansavisen av en professor i kjemi ved UIB, men husker dessverre ikke navnet. Han påstod at det er mer enn nok karbonat i havet til å nøytralisere all CO2. INGEN grunn til å bekymre seg for surt hav i følge ham.

Det høres rimelig på trynet ut.

 

Karbonat er ett av produktene som dannes når CO2 løses opp i vann. CO2 i vann eksisterer i en dynamisk likevekt i form av CO2, karbonsyre, bikarbonat og karbonat. Delkonsentrasjonene er avhengig av en rekke faktorer som trykk, temperatur og partielltrykk av CO2 i atmosfæren. Når det løses opp mer CO2 i vannet, så forskyves balansen vekk fra karbonat og mot karbonsyre.

 

Da blir havet surere, og samtidig så reduseres mengden karbonat, som er et problem for dyrearter som er avhengig av tilgang på karbonationer for å danne skall (av som oftest kalsiumkarbonat).

Sutekh

 

For det første bør du bestemme deg for om karbonat dannes eller forbrukes når CO2 løses i vann. Det riktige er at det forbrukes. Det er mer enn nok karbonat i sedimenter på havbunnen, men det vil selvsagt ta tid før disse løses opp slik at havet blir surere. Havet blir mindre surt i kystnære områder fordi CO2 blir absorbert av planter og plankton, og i disse områdene er det grunn til å tro at mer CO2 fører til mer liv akkurat som på jorden.

 

Når der er sagt så er ikke jeg tilhenger av ubegrensede CO2-utslipp. Denne artikkelen handler imidlertid om at man er bekymret for lekkasje av CO2 fra deponier. Jeg mener denne frykten er helt ubegrunnet fordi CO2-utfordringen er for mye av det gode på en gang. At CO2 forsvinner fra deponiene. i løpet av noen hundre eller tusen år er helt uproblematisk.

[peregil]

Før du beskylder andre for å misforstå foreslår jeg at du leser deg litt opp på fakta selv.

 

Jeg kan til en viss grad være enig i at det var feil av meg å si at plantene forbruker CO2, men å påstå at all CO2 er tilbake i atmosfæren ettet 2-3 år og at det vil ta mange tusen år å redusere CO2-nivået er BARE tull!!!!

 

Noen planter lever bare i noen få år, men trær blir ofte mange 100 år gamle. Det er heller ikke slik at alle planter råtner raskt og fullstendig, en stor del blir begravet på skogbunnen og i myrer. Når CO2-nivået stiger øker også biomassen fordi plantenes klarer seg med mindre vann og tynnere luft og dermed kan vokse på tørrere steder og høyere til fjells. Vi ser dette ved at ørkener blir grønne og ved at fjell får mer skog.

 

Hvis du hadde lagt grafen til CO2-konsentrasjon over grafen til globale CO2-utslipp er jeg sikker på at de ville stemt godt overens. Så lenge utslippene øker eksplosivt vil også CO2-konsentrasjonen gjøre det. Når CO2-utslippene en gang reduseres vil nok konsentrasjonen også gjøre det. Da vil også ørkenene vokse igjen og matvareproduksjonen reduseres.

 

Mye av det du skriver her er selvfølgeligheter, og ting som ingen tviler på. Selvsagt tar planter opp CO2, og selvsagt vokser det mer planter ved høyere CO2, og selvsagt vil et tre på 100 år lagre mer CO2 enn gress. Alle vet dette. Ingen har noen gang betvilt dette.

 

Poenget er imidlertid at det ikke er nok. Vi har utslipp tilsvarende vel 55 milliarder tonn CO2 i året. Det er mye mer enn noen kjente prosesser kan absorbere. Tommelfinger-regelen er at et tre kan absorbere 20 kg CO2 årlig i levetiden sin, og at ett mål kan absorbere 1 tonn CO2 per mål (veldig grove tall). Kontinentene på jordoverflaten kan derfor ta opp ca 36 milliarder tonn CO2 hvert år. Derimot blir det aller meste av dette frigitt når treene en gang dør. Absorbsjon av CO2 i havene har her mer å si, men det er også en grense for hvor mye CO2 havet kan ta opp. Det er enkelt og greit ikke nok plass til å spise all CO2-en. Alt dette er kjente prosesser. Gjør matten selv. Mye av klimaforskningen er komplisert, men denne delen er ungdomsskolenivå.

 

"Når CO2-utslippene en gang reduseres vil nok konsentrasjonen også gjøre det".

.

 

Gjetter du dette? Gjetter du også at CO2 utslippene øker eksponensielt? Det er jo bare tull. De siste 3-4 årene har vi bl.a. nesten fått CO2-utslippene til å stoppe å øke. Veksten har flatet ut, men vi slipper fortsatt ut mer enn det naturen kan absorbere. Som grafen over viser, så øker derfor CO2-konsentrasjonen helt på samme måte som "alle" forskerne har sagt den kommer til å gjøre. Når kommer det nok fakta til at folk slutter å finne opp egne eventyr i hodene sine....?

[Sutekh]

Sutekh

 

For det første bør du bestemme deg for om karbonat dannes eller forbrukes når CO2 løses i vann. Det riktige er at det forbrukes.

Nei, det kommer an på hvor på likevektskurven du befinner deg. Det avhenger som sagt av omgivelsene. Trykk, temperatur, atmosfærisk CO2-trykk, pH-verdi (som jo kan påvirkes av andre syrer og baser enn karbonsyre) etc... Løser du CO2 i en basisk, vandig løsning, så vil mye av karbonet finnes i karbonation-form. Er løsningen svakere basisk, nærmere nøytral, så vil hydrogenkarbonat dominere, mens i sure løsninger er det karbonsyre som dominerer.

 

Det er en grei oppsummering her: http://ion.chem.usu.edu/~sbialkow/Classes/3650/Carbonate/Carbonic%20Acid.html

 

Karbonationer er en av formene CO2 tar når det løses i vann. Karbonater eller karbonatsalter om du vil er stort sett uløselige forbindelser av metallioner og karbonationer. CO2 løst i vann kan reagere med karbonatsalter, men det er fremdeles en likevekt. Det er ikke slik at reaksjonen med karbonatsalter fullstendig opphever virkningen av det å løse opp CO2 i vannet.

 

Og når balansen forskyves vekk fra karbonationer, så vil det naturlig nok både skje mindre utfelling av karbonater, og arter som er avhengig av å danne karbonater vil ha vanskeligere for å gjøre det.

Endret 23. oktober 2017 av Sutekh

[henrikwl]

For det første bør du bestemme deg for om karbonat dannes eller forbrukes når CO2 løses i vann. Det riktige er at det forbrukes.

 

 

Du har aldri hørt om kjemiske likevektsprosesser, har du vel?

[Sturle S]

Mulig du mener at jeg jobber for oljeindustrien, det gjør jeg ikke.

Nei, eg trur du jobbar på distributørsida.

 

 

Uansett så er veksten i oljeforbruket nå så stort at det ikke bør være noen grunn til bekymring i den bransjen.

Det du kallar veksten i oljeforbruket har vore negativ i Noreg i mange år. Det vi ser no i Noreg, med nedgangen i sal av bensin og autodiesel, er berre ein forsmak på kva vi kan vente i resten av verda om få år. Heile den årlege veksten i bilsalet på verdsbasis i 2016 var elbilar. I år tippar eg veksten i bilsalet vil halde fram, men at salet av eksosbilar går nedover. Oljebransjen skjelv i buksene, og det trur eg du veit veldig godt. :-)

 

 

Siden du heller ønsker å diskutere person enn sak så er det i mine øyne åpenbart at du jobber for Tesla, og det bør ikke være noen tvil om at Tesla bruker mye mer energi på å manipulere debattforum enn det oljeindustrien gjør. [/quot]

LOL!

 

Når det er sagt håper jeg at vi i fremtiden kan holdes oss saklige istedenfor å diskutere person. Hvis du ikke har noen saklige innvendinger mot mine innlegg foreslår jeg derfor at du lar være å kommentere ;-)

Heile fyrste avsnitt var saklege innvendingar, men det er du ikkje interessert i å svare på, seg eg. Andre avsnitt var eitt personleg spørsmål og ei saksopplysning.

[Simen1]

Det vil jo fortsatt være økte mengder karbon i atmosfæren. Det er jo ikke sånn at alt det karbonet vi har brukt de siste 100 årene på å hente opp av bakken plutselig forsvinner. Det tok tross alt flere millioner å få lagret det der nede.

Bare en liten brøkdel av CO2-en som er sluppet ut de siste 100 årene befinner seg i atmosfæren nå. Den atmosfæriske delen av syklusen er ganske kort sammenlignet med blant annet oppholdstiden i vegetasjon og alger. Det er i disse økosystemene karbonet hovedsaklig bufres opp. Atmosfærens karbonlager er lite i forhold. Derfor bør vi også satse mer på karbonlagring i økosystemene.

 

Med 400 ppm (0,04%) CO2 i atmosfæren. Eller sagt på en annen måte: Atmosfæren vår hviler på bakken ved havnivå, med et trykk på 10000 kg/m². Kun 1,1 kg av det trykket er karbon. Sagt på ennå en måte, hvis alt karbonet i atmosfæren hadde falt ned som kull, ville kull-laget blitt ca 0,8 millimeter tykt. Karbonet som allerede er i den "korte" syklusen, i fast form, i sjø og på land, utgjør veldig mye mer karbon enn det.

 

Hadde vi for eksempel klart å omdanne Sahara til regnskog hadde det gjort underverker.

[henrikwl]

 

Det vil jo fortsatt være økte mengder karbon i atmosfæren. Det er jo ikke sånn at alt det karbonet vi har brukt de siste 100 årene på å hente opp av bakken plutselig forsvinner. Det tok tross alt flere millioner å få lagret det der nede.

Bare en liten brøkdel av CO2-en som er sluppet ut de siste 100 årene befinner seg i atmosfæren nå. Den atmosfæriske delen av syklusen er ganske kort sammenlignet med blant annet oppholdstiden i vegetasjon og alger. Det er i disse økosystemene karbonet hovedsaklig bufres opp. Atmosfærens karbonlager er lite i forhold. Derfor bør vi også satse mer på karbonlagring i økosystemene.

 

Med 400 ppm (0,04%) CO2 i atmosfæren. Eller sagt på en annen måte: Atmosfæren vår hviler på bakken ved havnivå, med et trykk på 10000 kg/m². Kun 1,1 kg av det trykket er karbon. Sagt på ennå en måte, hvis alt karbonet i atmosfæren hadde falt ned som kull, ville kull-laget blitt ca 0,8 millimeter tykt. Karbonet som allerede er i den "korte" syklusen, i fast form, i sjø og på land, utgjør veldig mye mer karbon enn det.

 

Hadde vi for eksempel klart å omdanne Sahara til regnskog hadde det gjort underverker.

 

 

 

Ja, atmosfæren var egentlig feil uttrykk. Det jeg mente var det du skrev, men i mitt forsøk på å fatte meg i korthet endte jeg opp med være unøyaktig.

 

Det var selvsagt den korte sløyfa jeg snakket om. Alt karbonet som har ligget under bakken i millioner av år og dermed ikke har vært med i den korte sløyfa, har nå blitt det. Og, hvis naturen får gå sin gang uten menneskelig innblanding, så vil det å få alt karbonet ned i bakken igjen ta like mange millioner år som det gjorde sist gang.

[Simen1]

Det stemmer, men legg merke til at det kun er karbonet i atmosfæren som gir global oppvarming. Hvorvidt det som befinner seg i fast form er på eller under bakken, i den korte eller lange syklusen, er irrelevant for global oppvarming.

 

Det er altså ikke noe klima-poeng å flytte fast karbon fra den korte til den lange syklusen.

Endret 24. oktober 2017 av Simen1