Hvordan hjelpe denne personen?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke så interessert i tilbakemelding om jeg burde hjelpe eller ikke, osv. Det tar jeg en avgjørelse på, når jeg forstår om det er noe jeg kan gjøre eller ikke. Jeg er allerede overladet med generelle tips, så jeg håper på at det er noen som kjenner seg igjen, kunne forklart fra personlig erfaring, eller om noen kommer med bizzare ideer eller tanke rekker til det jeg skriver, så hadde det også vært interessant.

 

Chase

Chasen er slik at det er snakk om en jente som har en noget kristen bakgrunn. Hun går nå på høyskole og begynner å ønske å gi opp. Kommenterer stadigvekk at livet ikke gir mening, skolearbeid og en god del andre ting også ikke gir mening. Hun kan absolutt ha de dypeste diskusjoner om ting, men har store mangler i både innsikt i eget følelsesliv og selvrefleksjon over egen tilstand. Hun finner også det å gjøre dette er ellers kaotisk, og problematisk. Siden det er store mangler på språk, og stor frykt for å bli misforstått, eller gir opp lett fordi hun føler seg missforstått.

 

Familien er svært vanestyrte, og ligger i en generell dårlig periode atm. Hun har vel gitt opp å prate med de, for flere år siden selv om det å ikke kunne prate ordentlig sammen gjør vondt. Sannheten kommer sjeldent opp til overflaten. Når hun først sier noe om sine dypeste tanker, så blir hun kalt dum, rar, eller lignende av foreldrene. Fordi de bruker ikke mye tid til å forstå.

 

Når det kommer til venner å kjærester, så mener hun at hun ikke trenger venner, det er slitsomt og tungt. Har en kjæreste dog som er ellers lyttende men sitter i samme situasjon som meg, og forstår ikke hva han skal gjøre i situasjonen. Hun syns at kjæresten er veldig bra, forhold til at hun mener at hun aldri har hatt en god kjæreste før, som hun har kunne knyttet tillit til. (Mine ord.)

 

Hverdagslig, presser hun seg veldig langt, spesielt på tanke at hun ikke ser "meningen" i veldig mange ting hun gjør. Som gjør den enkleste ting til noe hun presser seg til. Samtidig har hun et jag om å utføre ting fordi, det stopper "tankekaoset".

 

Hverdagslig, er hun styrt veldig av følelser son virker som sinne, frustrasjon, dårlig selvtillit, og tja "en generell psykisk smerte." Svært lite lyst, glede og ja... Hun er mektig når det kommer til viljestyrke.

 

Hadde hun personlig lest denne posten. Hadde hun mest sannsynlig vært fornøyd med at noen bruker så mye energi på å hjelpe henne i den situasjonen hun er i nå. Samtidig som hun hadde nok blitt å føle seg veldig dårlig fordi hun ikke fortjener det. Tror det er en misforståelse, på at ensomhet er selvstendighet.

 

Hmmm... Er det noe mer man ønsker å spørre om, så er det bare å skyte. Så skal jeg prøve å svare, eller finne ut av det.

 

Takk på forhånd med tankedeling. Og beklager om språketoppleves som kaldt, kjenner det kan være vanskelig å dra ut essensen i situasjonen, og jeg har behov for å forkorte forståelsen av situasjonen, siden situasjonen er ellers veldig stor.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[Civilix]

(...)Chase(...)

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

 

Var det ordet valgt med overlegg eller mente du Case? For Chase beskriver godt hva du ønsker å gjøre ut i fra teksten.

 

Du nevner kristen bakgrunn, men mange av spørsmålene du stiller er lite relevante for en religiøs person, med mindre det er snakk om en troskrise. Men da du ikke går noe mer inn i det er det vanskelig å se hvordan informasjonen om at hun har en religiøs bakgrunn spiller inn i alt dette.

 

Foruten det er det vanskelig å hjelpe personer som ikke ønsker å hjelpes, at hun ikke ønsker venner burde være ett fint hint for deg om å ikke grave for mye.

[Kikert]

Siden det er store mangler på språk

 

Hva mener du med det? At hun er dårlig på norsk?

 

For meg virker det som jenta trenger en ferie uten mas, en ferie til et sted der det ikke er mye folk som forstyrrer så hun kan få roen på seg til å tenke og fundere på livet.

 

Høres ut som hun er litt låst fast i sitt eget hode og det er desverre vanskelig å hjelpe med. Høres ut som om hun er på full fart skikkelig langt ned i kjelleren. En objektiv 3. part kan hjelpe, med andre ord en psykolog eller liknende. Det er ofte lettere å snakke med en fremmed som har taushetsplikt, en god psykolog vil ta seg tid til å forstå hva hun snakker om og spørre de "riktige" spørsmålene.

Endret 23. oktober 2017 av Soseks

[AnonymDiskusjon]

 

(...)Chase(...)

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

Var det ordet valgt med overlegg eller mente du Case? For Chase beskriver godt hva du ønsker å gjøre ut i fra teksten.

 

Du nevner kristen bakgrunn, men mange av spørsmålene du stiller er lite relevante for en religiøs person, med mindre det er snakk om en troskrise. Men da du ikke går noe mer inn i det er det vanskelig å se hvordan informasjonen om at hun har en religiøs bakgrunn spiller inn i alt dette.

 

Foruten det er det vanskelig å hjelpe personer som ikke ønsker å hjelpes, at hun ikke ønsker venner burde være ett fint hint for deg om å ikke grave for mye.

Religion var kun nevnt som en hjelp til noe man kunne leve inn i følelsen hun hadde. Jeg vet at det er et hint at hun ikke vil ha hjelp. Derfor holder jeg meg unna og tar praten her istedenfor. Selv om jeg ikke får hjulpet henne har jeg fortsatt et behov for å hjelpe. Jeg tenker nå å ta en prat her er et godt kompromiss mellom mine ønsker og hennes ønsker. Den informasjonen jeg sitter med i hovedsak kommer fra hennes kjæreste som har behov for å prate med noen om situasjonen. Så har jeg også litt behov for å prate med noen, slik at ikke mine behov blir tatt ut "feil". ^^

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[AnonymDiskusjon]

 

Siden det er store mangler på språk

Hva mener du med det? At hun er dårlig på norsk?

 

For meg virker det som jenta trenger en ferie uten mas, en ferie til et sted der det ikke er mye folk som forstyrrer så hun kan få roen på seg til å tenke og fundere på livet.

 

Høres ut som hun er litt låst fast i sitt eget hode og det er desverre vanskelig å hjelpe med. Høres ut som om hun er på full fart skikkelig langt ned i kjelleren. En objektiv 3. part kan hjelpe, med andre ord en psykolog eller liknende. Det er ofte lettere å snakke med en fremmed som har taushetsplikt, en god psykolog vil ta seg tid til å forstå hva hun snakker om og spørre de "riktige" spørsmålene.

Dårlig språk. Altså mennesker rundt henne har lett for å missforstå henne. Hun kan vise sinne uten å egentlig ha følt sinne, når hun sier noe. Som gir det hun sier fort annen betydning enn det det egentlig har.

 

Mener det henger mye sammen med at hun har blitt kalt dum, osv av foreldrene. Det at hun er redd for å bli missforstått, gjør henne mer missforstått enn det som er nødvendig... Uten å vite dybden i det. Men det å bli kalt for dum av sine nærmeste over 20år må sette sine arr... Men igjen, det er bare hva je og kjæresten konkludert med, og vi syns det er helt greit. Han syns det er litt morsomt med sånne misforståelser.

 

Jeg er enig med at hun trenger ferie, problemet er at hun har en sterk etisk form for plikt følelse til å fullføre hva enn hun gjør. Ferie er ikke i hennes vokabular. Så hvordan man får henne til å ta ferie. Det er en annen ulv.

 

Pleier ofte å be henne å slappe litt av når hun runder sin 12arbeidstime uten pause løpet av dagen. Uten å si noe spesielt mer rundt det. Men det er bekymrigsverdig når du får alt i en stor pakke.

 

Siden hun er så "pliktetikk", så gjør det henne veldig uviten til hva hun selv liker osv. Gjør bare ting for andre. Ikke at de er noe galt med det. Men det bare hjelper ikke til dette ferie behovet, som vi sårt ser at hun trenger.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[BuffyAnneSummers]

Hva slags forhold har du til denne jenta?

[AnonymDiskusjon]

Hva slags forhold har du til denne jenta?

Ehm... Jeg vet ikke hva jeg skulle definert det som. Jeg er kompisen til kjæresten hennes. Jeg møter hun stadigvekk, men jeg har ikke noen spesielle super dype samtaler med henne. Men hun føler at at det er komfortabelt at jeg lytter når kompisen og hun prater sammen. Selv om de skulle snakke om de mest dype såre temaer.

 

Feks: så snakket de om det å gifte seg i bilen sin, mens jeg satt i baksetet. Det var ingen samtale jeg deltok i, men jeg likte nå fortsatt lytte til hva de hadde å si til hverandre. Det virker nå som at vi alle er underforstått med at alle syns at det er greit, og Ingen føler seg utenfor.

 

Samtidig så har vi den dere rare sansen av distanse, en form for rar respekt at vi ikke spør eller forteller hverandre så mye. En sånn form at man ser hverandre, men ikke kommenterer på ting. En sånn gjensidig respekt ting. Vanskelig å forklare.

 

Jeg har vansker med å kalle henne en venn, fordi jeg er først og fremst kompisen min sin venn.

 

Men jeg har forstått at hun verdsetter det at jeg prater med kjæresten hennes. Nesten litt som hun forstår behovet og godtar at andre har behov for å kunne dele opplevelser eller hendelser med andre. Selv om hun ikke gjør det selv.

 

Hun er hovedsakelig viktig for meg fordi hun er viktig for kompisen min. Hadde ikke det vært sant? Så tror jeg ikke jeg ville ha pratet med henne.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[fokkeslasken]

Jeg er ikke så interessert i tilbakemelding om jeg burde hjelpe eller ikke, osv. Det tar jeg en avgjørelse på, når jeg forstår om det er noe jeg kan gjøre eller ikke. Jeg er allerede overladet med generelle tips, så jeg håper på at det er noen som kjenner seg igjen, kunne forklart fra personlig erfaring, eller om noen kommer med bizzare ideer eller tanke rekker til det jeg skriver, så hadde det også vært interessant.

 

Chase

Chasen er slik at det er snakk om en jente som har en noget kristen bakgrunn. Hun går nå på høyskole og begynner å ønske å gi opp. Kommenterer stadigvekk at livet ikke gir mening, skolearbeid og en god del andre ting også ikke gir mening. Hun kan absolutt ha de dypeste diskusjoner om ting, men har store mangler i både innsikt i eget følelsesliv og selvrefleksjon over egen tilstand. Hun finner også det å gjøre dette er ellers kaotisk, og problematisk. Siden det er store mangler på språk, og stor frykt for å bli misforstått, eller gir opp lett fordi hun føler seg missforstått.

 

Familien er svært vanestyrte, og ligger i en generell dårlig periode atm. Hun har vel gitt opp å prate med de, for flere år siden selv om det å ikke kunne prate ordentlig sammen gjør vondt. Sannheten kommer sjeldent opp til overflaten. Når hun først sier noe om sine dypeste tanker, så blir hun kalt dum, rar, eller lignende av foreldrene. Fordi de bruker ikke mye tid til å forstå.

 

Når det kommer til venner å kjærester, så mener hun at hun ikke trenger venner, det er slitsomt og tungt. Har en kjæreste dog som er ellers lyttende men sitter i samme situasjon som meg, og forstår ikke hva han skal gjøre i situasjonen. Hun syns at kjæresten er veldig bra, forhold til at hun mener at hun aldri har hatt en god kjæreste før, som hun har kunne knyttet tillit til. (Mine ord.)

 

Hverdagslig, presser hun seg veldig langt, spesielt på tanke at hun ikke ser "meningen" i veldig mange ting hun gjør. Som gjør den enkleste ting til noe hun presser seg til. Samtidig har hun et jag om å utføre ting fordi, det stopper "tankekaoset".

 

Hverdagslig, er hun styrt veldig av følelser son virker som sinne, frustrasjon, dårlig selvtillit, og tja "en generell psykisk smerte." Svært lite lyst, glede og ja... Hun er mektig når det kommer til viljestyrke.

 

Hadde hun personlig lest denne posten. Hadde hun mest sannsynlig vært fornøyd med at noen bruker så mye energi på å hjelpe henne i den situasjonen hun er i nå. Samtidig som hun hadde nok blitt å føle seg veldig dårlig fordi hun ikke fortjener det. Tror det er en misforståelse, på at ensomhet er selvstendighet.

 

Hmmm... Er det noe mer man ønsker å spørre om, så er det bare å skyte. Så skal jeg prøve å svare, eller finne ut av det.

 

Takk på forhånd med tankedeling. Og beklager om språketoppleves som kaldt, kjenner det kan være vanskelig å dra ut essensen i situasjonen, og jeg har behov for å forkorte forståelsen av situasjonen, siden situasjonen er ellers veldig stor.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

Det du beskriver her virker som en klassisk mild Asperger. De har veldig typisk akkurat de problemene du her nevner, og det kan manifestere seg som en eller flere av mentalt ubehag, utilpassethet, kommunikasjonsproblemer, "uforståelig" irritasjon, mm.

En ting de veldig ofte har er at de føler seg mer komfortable med å snakke med folk dersom de slipper å se rett på de de snakker med. Verdt å sjekke med henne.

Om man finner at dette er tilfellet er det ingen kur eller medisiner mot det, annet enn at man må lære seg mestringsteknikker i hverdagen.

Men det største hjelpen for de fleste som lider av det er typisk at de får svar på hvorfor de ikke er som alle andre.

[BuffyAnneSummers]

Ville vært forsiktig med å blande deg så mye inn i noens liv når du ikke er så nær henne. Det går veldig fort over til å bli creepy når noen tar initiativet til å bli så involvert i livet ditt når du ikke har bedt om det. 

 

 

 

(...)Chase(...)

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

Var det ordet valgt med overlegg eller mente du Case? For Chase beskriver godt hva du ønsker å gjøre ut i fra teksten.

Du nevner kristen bakgrunn, men mange av spørsmålene du stiller er lite relevante for en religiøs person, med mindre det er snakk om en troskrise. Men da du ikke går noe mer inn i det er det vanskelig å se hvordan informasjonen om at hun har en religiøs bakgrunn spiller inn i alt dette.

Foruten det er det vanskelig å hjelpe personer som ikke ønsker å hjelpes, at hun ikke ønsker venner burde være ett fint hint for deg om å ikke grave for mye.

Religion var kun nevnt som en hjelp til noe man kunne leve inn i følelsen hun hadde. Jeg vet at det er et hint at hun ikke vil ha hjelp. Derfor holder jeg meg unna og tar praten her istedenfor. Selv om jeg ikke får hjulpet henne har jeg fortsatt et behov for å hjelpe. Jeg tenker nå å ta en prat her er et godt kompromiss mellom mine ønsker og hennes ønsker. Den informasjonen jeg sitter med i hovedsak kommer fra hennes kjæreste som har behov for å prate med noen om situasjonen. Så har jeg også litt behov for å prate med noen, slik at ikke mine behov blir tatt ut "feil". ^^

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

 

Dette innlegget er bekymringsverdig da du helt klart sier at du vil at hun skal tenke på dine følelser oppi dette, at hun må åpne opp og snakke med deg for DIN skyld, ikke fordi du ønsker å hjelpe henne. Mitt tips er å la jenta være og ikke skremme henne vekk. Hun kan være autist eller bare rett og slett ekstremt sjenert ovenfor folk hun ikke er godt kjent med (jeg er sånn, vanskelig å holde blikkontakt osv, men det er kun pga jeg er sjenert), så trå varsomt. 

Edit: Blir jeg veldig stresset og sjenert samtidig kan jeg si ting som ikke henger på greip heller, kaller det ordsalat eller en brainfart.

Endret 24. oktober 2017 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Ville vært forsiktig med å blande deg så mye inn i noens liv når du ikke er så nær henne. Det går veldig fort over til å bli creepy når noen tar initiativet til å bli så involvert i livet ditt når du ikke har bedt om det.

 

 

 

(...)Chase(...)

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

Var det ordet valgt med overlegg eller mente du Case? For Chase beskriver godt hva du ønsker å gjøre ut i fra teksten.

 

Du nevner kristen bakgrunn, men mange av spørsmålene du stiller er lite relevante for en religiøs person, med mindre det er snakk om en troskrise. Men da du ikke går noe mer inn i det er det vanskelig å se hvordan informasjonen om at hun har en religiøs bakgrunn spiller inn i alt dette.

 

Foruten det er det vanskelig å hjelpe personer som ikke ønsker å hjelpes, at hun ikke ønsker venner burde være ett fint hint for deg om å ikke grave for mye.

Religion var kun nevnt som en hjelp til noe man kunne leve inn i følelsen hun hadde. Jeg vet at det er et hint at hun ikke vil ha hjelp. Derfor holder jeg meg unna og tar praten her istedenfor. Selv om jeg ikke får hjulpet henne har jeg fortsatt et behov for å hjelpe. Jeg tenker nå å ta en prat her er et godt kompromiss mellom mine ønsker og hennes ønsker. Den informasjonen jeg sitter med i hovedsak kommer fra hennes kjæreste som har behov for å prate med noen om situasjonen. Så har jeg også litt behov for å prate med noen, slik at ikke mine behov blir tatt ut "feil". ^^

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

Dette innlegget er bekymringsverdig da du helt klart sier at du vil at hun skal tenke på dine følelser oppi dette, at hun må åpne opp og snakke med deg for DIN skyld, ikke fordi du ønsker å hjelpe henne. Mitt tips er å la jenta være og ikke skremme henne vekk. Hun kan være autist eller bare rett og slett ekstremt sjenert ovenfor folk hun ikke er godt kjent med (jeg er sånn, vanskelig å holde blikkontakt osv, men det er kun pga jeg er sjenert), så trå varsomt.

 

Edit: Blir jeg veldig stresset og sjenert samtidig kan jeg si ting som ikke henger på greip heller, kaller det ordsalat eller en brainfart.

Wait, hvordan leste du det... Hmmm...

 

Men ja, jeg har da behov for å prate om ting som jeg har vansker med. Jeg syns at det er vanskelig å se på noen slite uten å skulle gjøre noe med det. Det gjør vondt å se folk ha det vanskelig. Såklart har jeg behov for å prate om det. Men jeg har egentlig ingen behov for å prate med henne om det.

 

Jeg ser virkelig ikke hvilken hjelp hun kunne gitt meg om jeg skulle fortalt henne at denne situasjonen gjør meg vondt. Skal hun da bare slutte å føle seg stresset og plaget av sine plikt tanker. For å hjelpe meg med den følelsen? XD

 

Det henger ikke helt på greip.

 

Ser heller ikke nytten i at jeg skulle fortalt det til kompisen min heller. Hva skulle han gjort? Sluttet å ha noen å kunne prate med? Det blir jo også litt tullete. Dog kompisen min er klar over at jeg syns slike ting er tungt generelt. Så vi imellom har nå en grei holdning på det der.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[BuffyAnneSummers]

Er ikke vanskelig å se hvis du leser innlegget jeg siterte selv:  ''Selv om jeg ikke får hjulpet henne har jeg fortsatt ett behov for å hjelpe. Jeg tenker nå å ta en prat her er ett godt kompromiss mellom mine ønsker og hennes'' - du sier her helt klart at du tenker på dine ønsker oppi det hele, noe som kan være bekymringsverdig for hvorfor skulle hun ville gjøre det (kompromittere) med en kar hun kun er bekjent med? (det er slik jeg leser situasjonen)

Fortelle kompisen din hva? Kompisen din er typen hennes, han har faktisk noe han skulle ha sagt da han har en etablert og trygg rolle i hennes liv og kan gi genuin emosjonell støtte. Er ingenting galt i at dere prater om det dere imellom, bare sier at det kan bli supercreepy hvis du plutselig skal ''fikse'' henne for kompisen din eller noe sånt, og det er ikke alle som setter pris på en sånn invadering i deres privatliv.

Endret 25. oktober 2017 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Er ikke vanskelig å se hvis du leser innlegget jeg siterte selv: ''Selv om jeg ikke får hjulpet henne har jeg fortsatt ett behov for å hjelpe. Jeg tenker nå å ta en prat her er ett godt kompromiss mellom mine ønsker og hennes'' - du sier her helt klart at du tenker på dine ønsker oppi det hele, noe som kan være bekymringsverdig for hvorfor skulle hun ville gjøre det (kompromittere) med en kar hun kun er bekjent med? (det er slik jeg leser situasjonen)

 

Fortelle kompisen din hva? Kompisen din er typen hennes, han har faktisk noe han skulle ha sagt da han har en etablert og trygg rolle i hennes liv og kan gi genuin emosjonell støtte. Er ingenting galt i at dere prater om det dere imellom, bare sier at det kan bli supercreepy hvis du plutselig skal ''fikse'' henne for kompisen din eller noe sånt, og det er ikke alle som setter pris på en sånn invadering i deres privatliv.

Hva er bekymringsverdig? Jeg har et ønske om å hjelpe aktivt. Hun har et behov om ferie. Det at jeg tar et tiltak om å prate her i dette forumet. Syns jeg er et fint kompromiss med egne følelser. Jeg har ikke engang nevnt noe som helst for henne, og langt mindre hatt en prat.

 

Må det å hjelpe sitte å prate med vedkommende?

 

Og ja jeg tenker på mine behov. Jeg har mange behov. Bare nå som jeg føler etter har jeg mange behov. Jeg har behov for å hjelpe mormor, mamma, pappa, lillesøster, onkel, verden, medarbeidere, venner, osv... Ikke bestefar av en eller annengrunn.

 

Jeg har behov for mat, drikke, sex, søvn, sosiale ting, gå tur, osv... Er de behovene jeg har nå. Er det noe bekymringsverdig å være bevist på det?

 

Jeg kjønner ikke hva som er bekymringsverdig....

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[Bytex]

På meg virker det som om du har lyst å snike deg forbi kjæresten hennes fordi du forstår henner myyyyyyyyye bedre enn han og du fortjener mere av henne siden du har så lyst å hjelpe. Altså er du en typisk "nice guy", en som prater og prater og etterhvert begynner å snakke om at hun burde gi deg mere følelser siden du er så opphengt i henne, hvorfor blir du bare friendzoned osv osv. Og at å være snill skal belønnes på et eller annet vis. Tror det er dette Buffy syns er bekymringsverdig.

Endret 26. oktober 2017 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

På meg virker det som om du har lyst å snike deg forbi kjæresten hennes fordi du forstår henner myyyyyyyyye bedre enn han og du fortjener mere av henne siden du har så lyst å hjelpe. Altså er du en typisk "nice guy", en som prater og prater og etterhvert begynner å snakke om at hun burde gi deg mere følelser siden du er så opphengt i henne, hvorfor blir du bare friendzoned osv osv. Og at å være snill skal belønnes på et eller annet vis. Tror det er dette Buffy syns er bekymringsverdig.

Ja, det er et vanlig vanemønster en danner seg, som har mange psykologiske forklaringer.

 

Feks, om du ber noen å gjøre noe for deg, og de sier ja. Så har du lettere for å si ja neste gang, og til slutt tror du at du liker personen eller fortjener noe tilbake for alt du har gjort.

 

Eller så har du feks, det du tenker på er det du vanligvis det du ender opp å like. Fordi om føler at du mestrer et tema, så ender du opp å like det temaet bedre. Klassisk mestringsfølelse.

 

Og det er vanlig å missoppfatte disse tingene som en form for kjærlighetsfølelse. Men det er det altså ikke. Men ja det er godt pekt ut at en ikke burde missoppfatte kjærlighets følelser. Det er en ellers komplisert følelse.

 

Tingen er at jeg er ikke singel. Jeg har et forhold som har vart i 4år, som jeg er utrolig glad i og har et svært godt forhold med. Det er nok ikke så lenge til jeg tenker jeg skal fri til henne, det blir nok i sommeren engang. Jeg er student og jeg prioriterer lærdom. Jeg øver på dette å forklare meg og bruke språk selv.

 

Jeg må peke ut og jeg syns det er interessant å se hvor mange fordommer, men også oppleve slev noe som blir missforstått. det kommer til å være god hjelp fremover.

 

Jeg føler at dette er et svært touchy tema, og svært tabufylt, og det er interessant å se at misforståelser skjer mellom meg og de som leser, selv om jeg prøver å forklare utifra de tingene jeg tenker er viktig å si.

 

Så nå håper jeg at min forklaring av at jeg er lykkelig med kjæreste, osv. Er nok informasjon for å fjerne denne bekymringen/misforståelsen.

 

Ellers må jeg prøve noe annet... Hmmm...

 

Men på tanke med det, så ja... Jeg har fortsatt et behov om å hjelpe. Men måten jeg velger å handle på, er jo noe annet. Så ja selv om jeg føler at jeg fortjener ting, utifra at jeg bruker en del tid på dette. Betyr det jo ikke at jeg ikke får ting tilbake.

 

Senest i går kjøpte kompisen meg pizza og vi satt og snakka filosofi hele kvelden. Syns det var svært deilig og en god bedøving av "fortjener ting" følelsen.

 

Men igjen har behov for mange andre ting. Som å hjelpe fattige barn i Afrika. Men jeg føler det er urettferdig at jeg skulle gi penger til fattige barn i Afrika. Ikke får jeg noe for det, verken heder eller ære. Ikke får jeg gode følelser i megselv eller noe annet for den saksskyld. At best blir bestemor irritert på meg for å kastebort pengene mine.

 

Men det er ikke sånn at jeg begynner å kidnappe barn eller gifte meg med folk bare fordi jeg føler at noen skylder meg noe. Det er urettferdig, og sånn er det bare... Både for meg som ikke føler meg bra for å gjør "gode" ting. Men også for de som har langt mindre penger og kunnskap enn det jeg har. Dats life

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[AnonymDiskusjon]

Men jo, fint at jeg oppleves som "nice guy" stereotypen. Jeg skal tenke litt på det. Jeg har tenkt mye på hvilket inntrykk jeg gjør på andre, spesielt når jeg prøver å være så åpen som jeg kan.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[BuffyAnneSummers]

Du kan fint være i ett forhold og falle for noen andre så det at du er sammen med noen gir deg litt mer cred i det du sier, men det er fremdeles skurrende og vil nok komme av ganske creepy for mange. Tror fremdeles ikke at du er i en posisjon til å egentlig gjøre så mye med situasjonen, beste du kan gjøre er å fortsette å prate med henne og støtte opp HVIS hun er interessert i det. Hun er ikke ditt prosjekt å fikse. 

[AnonymDiskusjon]

Du kan fint være i ett forhold og falle for noen andre så det at du er sammen med noen gir deg litt mer cred i det du sier, men det er fremdeles skurrende og vil nok komme av ganske creepy for mange. Tror fremdeles ikke at du er i en posisjon til å egentlig gjøre så mye med situasjonen, beste du kan gjøre er å fortsette å prate med henne og støtte opp HVIS hun er interessert i det. Hun er ikke ditt prosjekt å fikse.

Helt enig. Ikke mye jeg kan gjøre, derfor tar jeg heller en prat her og kompisen min når han har behov istedenfor med henne.

 

Hmm, er det viktig å si at intensjonen, eller behovet mitt for å prate om dette kommer hovedsakelig nysgjerrighet?...

 

Ugh, sånne åpenhetsgreier er alltid så missforstått.

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c

[Bytex]

"Nice guy" stereotypen er ikke en bra ting forresten. Det er typen som sitter og lirer av seg ting på facebookfeeden sin som "Jeg er alltid snill og får aldri dama, nå skal jeg være rasshøl heretter" eller "Nice guys finish last". 

 

Skikkelig "nice" å kalle alle som får seg kjæreste for rasshøl ja..karen som sitter og raller om at han er alltid den som legger jakka på sølepytter så dama kan gå over, men får aldri mus likevel. Bilder av seg selv med samuraisverd er også en gjennomgående greie.

Endret 27. oktober 2017 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

"Nice guy" stereotypen er ikke en bra ting forresten. Det er typen som sitter og lirer av seg ting på facebookfeeden sin som "Jeg er alltid snill og får aldri dama, nå skal jeg være rasshøl heretter" eller "Nice guys finish last".

 

Skikkelig "nice" å kalle alle som får seg kjæreste for rasshøl ja..karen som sitter og raller om at han er alltid den som legger jakka på sølepytter så dama kan gå over, men får aldri mus likevel. Bilder av seg selv med samuraisverd er også en gjennomgående greie.

Jaja, jeg skjønner stereotypen. Jeg er ikke akkurat sjalu. Jeg er nå strengt tatt glad på kompisen min sine vegne, jeg må si at det egentlig er ganske hjelpsomt å oppleve kompisen mine sine problemer, siden det er mange av de samme trøblete greiene jeg har hatt og har selv. Skjønner jo nå at jeg og min egen dame har unfinnished buisiniss.

 

Men jeg syns det er bra å få vite at jeg blir oppfattet som en "Nice guy" siden da at jeg muligheten å se på det, og kanskje ta en avgjørelse for å gjøre noe med det. Det er jo lit dumt om jeg møter kunder på jobb osv. Også får de et ganske sleezy første intrykk av meg. Det er ikke svært bra.

 

Jeg spurte også fruen om det. Hun sa at hun hadde det samme intrykket av me da vi møttes. Fordi jeg "lovte" ting som hørtes ut som noen vil "utnytte" deg ville ha sagt. Men nå som hun har opplevd at jeg faktisk fullfører og tar ansvar for det jeg sier. Så føler ikke hun det lengre.. Denne "falskheten" som hun kalte det.

 

Det er jo faktisk et problem om jeg faktisk hører tillgjort ut. Og ikke... Ja... Genuin. Men hvordan man høres genuin ut, og kunne være "offrende" ovenfor andre mennesker, og bli trodd... Er jo en annensak.

 

I går hjalp jeg naboen med å flytte sofa, og lagde de middag + at jeg hjalp minste mann med skolearbeid. Jeg har jo skjønt at det er litt vanskelig å tro på at det jeg sier nå er en faktisk sannhet. Det eksemplet høres jo litt vel mistenkelig ut... Og litt merkelig at det var akkurat i går mens vi prater om dette, at det skjedde. Så jeg skjønner at jeg har noen sider ved meg som... Tja er mistenkelig at best....

 

Anonymous poster hash: 4e5cf...a0c