Dama snakker med en Anna mann

[Civilix]

(...)Ellers har jeg ikke noe mot det,(...)

 

Ikke lyv ovenfor deg selv, det fører bare ned en negativ bane. Om ikke annet er denne tråden vertfall bevis på at du har problemer med situasjonen.

[Taurean]

Greit med andre venner, men ikke av motsatt skjønn - har aldri skjønt det prinsippet der. Det har aldri vært en nødvendighet for min del når jeg har vært i forhold. Har ikke hatt behov.

 

En ting jeg reagerer på er at hun setter ultimatum hvis hun ikke får "snakke med andre". Det er jo så klart greit... men det finnes grenser. MÅ hun snakke med denne fyren? Hva snakker de om, hva er hensikten? Én ting er å være sjalu, men en annen ting er poenget og interessen med samtalen. Hvis han er der "bare for å holde henne med selskap", så er det litt faresignal for meg. Gjør han deg liksom en tjeneste?

 

Når partneren setter sånne ultimatum, så er det for meg et ganske stort rødt flagg. Hun ser da ikke din intensjon som at du bryr deg, men som en hersketeknikk, noe jeg absolutt ikke opplever som at du gjør her. Det er en fyr som stadig henger der din partner jobber. Om det er av 100% praktiske årsaker, kan være veldig vanskelig å slå fast. Men det er jo ingen grunn til at ho skal prate og holde han med selskap. Har hun ikke arbeidsoppgaver å gjøre?

 

Det er noen uromomenter her, men samtidig vanskelig å slå fast hverken det éne eller andre. Du må bare holde en fast front i lang tid fremover for å finne ut sannheten.

Endret 22. oktober 2017 av Taurean

[Salvesen.]

Hun er på jobb, hun kan ikke velge hvem hun skal forholde seg til der. Sånn er det å jobbe i ett service yrke. 

[hekomo]

Vi er et par meg 32 hun 25.

Hun begynte for en liten stund siden i jobb på et hotell som resepsjonist og servere mat.

Etter en stund begynte en Mann og komme ofte innom der for å spise alene og prøve å snakke mest mulig med henne.

Vi vet begge hvem han er og han har også skrevet til henne på Instagram å spurt om rare ting.

Jeg merker dette irriterer meg mye for vi vet jo han er der for å prøve seg.

Jeg har prøvd å si at hun nå jo ikke stå å snakke med han hele tiden, går jo an å prøve å unngå det.

Skjønner jo at hun nå være hyggelig ovenfor gjester men syns dette har gått litt langt nå. Hver kveld kommer han inn å sitter i baren for å spise for å være nærmest der hun er.

Hva gjør jeg?

 

Anonymous poster hash: bf2f0...1c2

Så hva sier hun selv om dette?

[Klukken]

Hun står ikke hele tiden å snakker med han. Har jo en jobb å gjøre. Ho har sagt jeg kan slappe helt av å jeg kjenner. Henne såpass godt etter mange år at jeg tar det mere med ro nå etter at vi har snakket om det. Å ho har gjort det helt klart at ved minste hentydning til at han prøver seg på noe så sier hun klart fra.

[AnonymDiskusjon]

Hun er ikke interessert i han på noen måte. Hun forteller deg hver gang han er der, hva de prater om og har ikke noe å skjule.

Jeg synes det du gjør nå er den rette måten å gjøre det på. Hun har ingen kontroll på hva han vil gjøre eller si eller ønsker, men hun virker å ha stålkontroll på seg selv og hva hun vil. Gå i alle fall IKKE inn i situasjonen slik løgn mener du skal. Hadde en mann gjort dette mot meg, hadde jeg tatt det som et tegn på sjalusi, respektløshet og mangel på kontroll. Når en mann går inn og "fikser" alt for dama si, så tar det ikke lang tid før hun stikker. Det er en god sannsynlighet for at hun også gjør det om du, med så lite respekt for henne og deg selv går til denne mannen og ber han holde seg unna når hun flere ganger sier hun har kontroll. Stol på det du.

 

Og at hun må få snakke med andre er jeg helt enig i. Det er ikke opp til deg å bestemme hvem hun kan snakke med og ikke. Hun må få lov til å ta valg basert på egne meninger selv om hun er i et forhold. Hun sier bare at de snakker, han er ikke en venn en gang, og du bør respektere det. Dere har vært sammen i 8 år og det bør fortelle deg at hun ikke kaster bort det for en mann som spiser lunsj og er hyggelig. Det er det han er fra da hun startet å jobbe der og til nå. En som spiser lunsj der og er hyggelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

[AnonymDiskusjon]

Greit med andre venner, men ikke av motsatt skjønn - har aldri skjønt det prinsippet der. Det har aldri vært en nødvendighet for min del når jeg har vært i forhold. Har ikke hatt behov.

 

En ting jeg reagerer på er at hun setter ultimatum hvis hun ikke får "snakke med andre". Det er jo så klart greit... men det finnes grenser. MÅ hun snakke med denne fyren? Hva snakker de om, hva er hensikten? Én ting er å være sjalu, men en annen ting er poenget og interessen med samtalen. Hvis han er der "bare for å holde henne med selskap", så er det litt faresignal for meg. Gjør han deg liksom en tjeneste?

 

Når partneren setter sånne ultimatum, så er det for meg et ganske stort rødt flagg. Hun ser da ikke din intensjon som at du bryr deg, men som en hersketeknikk, noe jeg absolutt ikke opplever som at du gjør her. Det er en fyr som stadig henger der din partner jobber. Om det er av 100% praktiske årsaker, kan være veldig vanskelig å slå fast. Men det er jo ingen grunn til at ho skal prate og holde han med selskap. Har hun ikke arbeidsoppgaver å gjøre?

 

Det er noen uromomenter her, men samtidig vanskelig å slå fast hverken det éne eller andre. Du må bare holde en fast front i lang tid fremover for å finne ut sannheten.

Dette med kvinner og menn som er venner... Jeg skjønner ikke poenget med å måtte si fra seg de fordi man er i et forhold. Jeg går inn i et forholdene de vennene jeg har og jeg tar de med meg ut også. Jeg har, siden ungdomsårene, alltid hatt fler guttevenner enn jenter. I dag har jeg kun en venninne av samme kjønn som meg. Vi har kjent hverandre i ca 2 år. Bestevennen min har jeg kjent i 25 år. Bestevennen min er en mann. Jeg er kvinne. Vi har aldri hatt sex og det kommer ikke til å skje heller (han er laaaaaangt unna min type) Jeg har også flere andre venner som er menn og nesten alle har jeg kjent i mer enn 10 år. Hvorfor skal jeg kvitte meg med vennene mine fordi jeg får meg kjæreste? Alle de jeg har vært sammen med har akseptert fullt ut at jeg bare har guttevenner. Hvorfor skal de ikke det? Jeg går da ikke inn i et forhold med en mann jeg nylig her blitt kjent med om jeg kan ha meg med hvem som helst av kompisene mine?

Hvorfor har jeg så få venninner? Jeg orker ikke! Det er bare drama og klaging og hurra meg rundt hele tiden. Men jeg er venn med kona til en, samboeren til en annen osv av vennene mine. De finner det heller ike rart at vi har vært venner i så mange år.

 

Hvis man har så liten tillit til en partner som mange her viser, så bør man forholde seg singel til man lærer seg tillit og klarer å akseptere at venner gjennom mange år er venner, ikke potensielle partnere.

Og når jeg faller for en mann og er litt oppi skyene, hvis jeg er lei meg, såret og alt mulig.. hvem ringer jeg til? Bestevennen min - som er en mann. Han har mye mer forståelse av mannen det handler om enn en venninne ville hatt. Han forstår sjalusidramaet man kan havne i, og det ville ikke en venninne gjort.

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

[Løgn]

Jeg går da ikke inn i et forhold med en mann jeg nylig her blitt kjent med om jeg kan ha meg med hvem som helst av kompisene mine?

Her høres det ut som om du går inn i et forhold med en mann fordi du vil ha sex. I tillegg høres det ut som du ikke ville gått inn i et forhold med en mann dersom du hadde sex-kompiser. Eventuelt høres det ut som at du ville kuttet ut sex-kompisene dersom du heller hadde valgt et forhold med en annen mann, hvilket underbygger logikken du selv kritiserer.

 

Hva misforstod jeg?

 

Hvis man har så liten tillit til en partner som mange her viser, så bør man forholde seg singel til man lærer seg tillit og klarer å akseptere at venner gjennom mange år er venner, ikke potensielle partnere.

Å ha tillitt til folk av rent prinsipp er en form for naivitet. Tillit er noe som bygges gjennom bekjentskap og erfaring. Jeg vet om mange damer som deg, som har guttevenner de aldri har hatt, eller kunne tenke seg å ha sex med. Men jeg har også kjent mange jenter som har hatt lange venneforhold hvor de har endt opp med å ha sex med hverandre, uavhengig av hvor mye begge har nektet for at dette noen gang ville komme til å skje.

 

Folk er forskjellig, og man kan best bedømme noen ut fra å bli kjent med den aktuelle personen. Men du tar feil om du tror at alle er som deg. At du selv er jente betyr svært lite siden du også påpeker at du har så få venninner. Med andre ord er utvalget du baserer ditt inntrykk på svært lite og derfor ikke representativt for damer generelt. Husk at du selv har valgt å kutte ut kvinnelige vennskap nettopp på grunn av drama. Å ha sex med venner er en del av dette dramaet.

 

I tillegg handler ikke denne tråden om et livslangt venneforhold, men et nylig etablert venneforhold hvor mannen sannsynligvis er interessert i dama for mer enn bare vennskap. Han oppfører seg strengt tatt som en stalker, og det er derfor en bra ting at TS har lagt merke til dette. En stalker er ikke en frisk person, og tilfører gjerne flere ulemper enn fordeler i både forholdet og jobben til dama. Det er bra om TS ønsker å beskytte dama fra en stalker.

 

 

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg går da ikke inn i et forhold med en mann jeg nylig her blitt kjent med om jeg kan ha meg med hvem som helst av kompisene mine?

Her høres det ut som om du går inn i et forhold med en mann fordi du vil ha sex. I tillegg høres det ut som du ikke ville gått inn i et forhold med en mann dersom du hadde sex-kompiser. Eventuelt høres det ut som at du ville kuttet ut sex-kompisene dersom du heller hadde valgt et forhold med en annen mann, hvilket underbygger logikken du selv kritiserer.

 

Hva misforstod jeg?

Hvis man har så liten tillit til en partner som mange her viser, så bør man forholde seg singel til man lærer seg tillit og klarer å akseptere at venner gjennom mange år er venner, ikke potensielle partnere.

Å ha tillitt til folk av rent prinsipp er en form for naivitet. Tillit er noe som bygges gjennom bekjentskap og erfaring. Jeg vet om mange damer som deg, som har guttevenner de aldri har hatt, eller kunne tenke seg å ha sex med. Men jeg har også kjent mange jenter som har hatt lange venneforhold hvor de har endt opp med å ha sex med hverandre, uavhengig av hvor mye begge har nektet for at dette noen gang ville komme til å skje.

 

Folk er forskjellig, og man kan best bedømme noen ut fra å bli kjent med den aktuelle personen. Men du tar feil om du tror at alle er som deg. At du selv er jente betyr svært lite siden du også påpeker at du har så få venninner. Med andre ord er utvalget du baserer ditt inntrykk på svært lite og derfor ikke representativt for damer generelt. Husk at du selv har valgt å kutte ut kvinnelige vennskap nettopp på grunn av drama. Å ha sex med venner er en del av dette dramaet.

 

I tillegg handler ikke denne tråden om et livslangt venneforhold, men et nylig etablert venneforhold hvor mannen sannsynligvis er interessert i dama for mer enn bare vennskap. Han oppfører seg strengt tatt som en stalker, og det er derfor en bra ting at TS har lagt merke til dette. En stalker er ikke en frisk person, og tilfører gjerne flere ulemper enn fordeler i både forholdet og jobben til dama. Det er bra om TS ønsker å beskytte dama fra en stalker.

Men hva hvis hun ønsker å beskytte seg selv og ikke bli overkjørt som en underdanig kvinne? Kvinner i dag, spesielt unge kvinner, er veldig godt opplært til å si nei og til å si fra når det er tråkket over en grense. Hvis denne damen ikke mener noen av hennes grenser er overskredet, så bør han akseptere det og la henne si fra selv om det skulle skje slik hun ber om. Han er ikke en stalker. Han spiser lunsj på hotellet der hun jobber flere ganger per uke. Han følger ikke etter henne etter jobb eller henger utenfor huset hennes. Han snakker med henne samtisig som han inntar lunsjen og er hyggelig og tråkker kkke over hennes grenser. Altså: så langt, ingen skade skjedd, og hun vil gi han klar beskjed om en grense krysses. Hun har kontroll.

 

Svaret mitt om vennskap var ment mot en som sier at han ikke kan forstå et behov for å ha venner av det motsatte kjønn, men jeg skal svare på det første spørsmålet ditt der du lager oppstyr av en enkel setning (han som påstod menn var enkle......?)

man trenger ingen kjæreste om man får dekket seksuelle behov uten å ha en. Og jeg ville ikke gått inn i et forhold om de behovene ble dekket allerede. Hadde vel ikke hatt behov for å lete heller. Jeg forstår ikke den intense trangen mennesker har til å bli elsket høyere enn himmelen heller, så jeg er nok en avviker på dette med forhold. Jeg ser sjelden poenget med bekreftelse ved å si at man er glad i hverandre. Hver dag bør man heller gjøre ting og vise at man er det. Handling snakker høyere enn ord.

At jeg har droppet venninner gjennom årene på grunn av drama betyr ikke at jeg ikke kan noe om kvinner og vennskap de i mellom. Det betyr at jeg velger de vekk fordi det blir slitsomt og jeg lever livet mitt basert på hva som er positivt for meg, ikke hva jeg kan leve med.

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

[Løgn]

Men hva hvis hun ønsker å beskytte seg selv og ikke bli overkjørt som en underdanig kvinne?

Det ligger i min natur å beskytte de jeg bryr meg om. Og når det gjelder en trussel som også influerer TS sitt eget intime forhold, så gjelder trusselen også TS, ikke bare dama. Mener du at TS ikke bør få lov til å beskytte sin egen investering fordi dama mener hun kan takle det på egenhånd? Dette standpunktet viser i seg selv at hun ikke er særlig moden, nettopp fordi hun må bevise for seg selv at hun er god nok. Og derfor er det heller ikke noen grunn til å tro at det faktisk er forsvarlig å overlate ansvaret til henne.

 

En mann har naturlivis rett til å beskytte sitt eget forhold. Jeg vil også kalle det en plikt. Det er en del av å være en mann.

 

Han er ikke en stalker. Han spiser lunsj på hotellet der hun jobber flere ganger per uke. Han følger ikke etter henne etter jobb eller henger utenfor huset hennes. Han snakker med henne samtisig som han inntar lunsjen og er hyggelig og tråkker kkke over hennes grenser. Altså: så langt, ingen skade skjedd, og hun vil gi han klar beskjed om en grense krysses. Hun har kontroll.

Etter sigende sitter han i timevis og prater med henne, selv om han bare spiser en liten lunsj. Timevis. Han stiller også mange spørsmål som er av en slik karakter at TS reagerer på det. I tillegg har han selv kommentert at hans pågående atferd muligens har gjort TS sur. Han vet med andre ord at han er en inntrenger. Videre prater han med henne på instagram, altså er ikke kontakten kun relatert til jobb. Hvorvidt han allerede står utenfor leiligheta og noterer når lyset slukkes vet du i grunn ingenting om. Men å nekte for at han viser stalker-tendenser er å være blind.

 

Hennes "kontroll" er en illusjon, og et produkt av hans foreløpige selvkontroll. Det er med andre ord han som har kontroll, ikke henne. Hun er passiv, og lar humla suse. TS må involvere seg for å beskytte forholdet fra en trussel som hun ikke kan, eller ikke vil se.

 

man trenger ingen kjæreste om man får dekket seksuelle behov uten å ha en.

Det jeg prøvde å hinte til tidligere var at du ser ut til å se fullstendig bort ifra den emosjonelle delen av et forhold. Faktisk ser du kun på den seksuelle delen. Dette er unormalt, hvilket gjør ditt perspektiv desto mindre representativt for andre jenter.

 

[...]så jeg er nok en avviker på dette med forhold. Jeg ser sjelden poenget med bekreftelse ved å si at man er glad i hverandre. Hver dag bør man heller gjøre ting og vise at man er det. Handling snakker høyere enn ord.

Altså sex?

 

Ja, du er en avviker. Et emosjonelt forhold handler ikke om å fortelle hverandre at man er glad i hverandre, eller å få bekreftelse. En emosjonell tilknytning går dypere enn som så. Om du selv aldri har gått dypere enn overflaten, er det umulig å forklare deg hva du misforstår om forhold. Men dette er langt utenfor tema for tråden.

 

At jeg har droppet venninner gjennom årene på grunn av drama betyr ikke at jeg ikke kan noe om kvinner og vennskap de i mellom. Det betyr at jeg velger de vekk fordi det blir slitsomt og jeg lever livet mitt basert på hva som er positivt for meg, ikke hva jeg kan leve med.

Sant nok. Men hva du foreløpig har sagt om deg selv reflekterer hverken emosjonell innsikt eller forståelse av andre.

[AnonymDiskusjon]

 

Men hva hvis hun ønsker å beskytte seg selv og ikke bli overkjørt som en underdanig kvinne?

Det ligger i min natur å beskytte de jeg bryr meg om. Og når det gjelder en trussel som også influerer TS sitt eget intime forhold, så gjelder trusselen også TS, ikke bare dama. Mener du at TS ikke bør få lov til å beskytte sin egen investering fordi dama mener hun kan takle det på egenhånd? Dette standpunktet viser i seg selv at hun ikke er særlig moden, nettopp fordi hun må bevise for seg selv at hun er god nok. Og derfor er det heller ikke noen grunn til å tro at det faktisk er forsvarlig å overlate ansvaret til henne.

 

En mann har naturlivis rett til å beskytte sitt eget forhold. Jeg vil også kalle det en plikt. Det er en del av å være en mann.

Han er ikke en stalker. Han spiser lunsj på hotellet der hun jobber flere ganger per uke. Han følger ikke etter henne etter jobb eller henger utenfor huset hennes. Han snakker med henne samtisig som han inntar lunsjen og er hyggelig og tråkker kkke over hennes grenser. Altså: så langt, ingen skade skjedd, og hun vil gi han klar beskjed om en grense krysses. Hun har kontroll.

Etter sigende sitter han i timevis og prater med henne, selv om han bare spiser en liten lunsj. Timevis. Han stiller også mange spørsmål som er av en slik karakter at TS reagerer på det. I tillegg har han selv kommentert at hans pågående atferd muligens har gjort TS sur. Han vet med andre ord at han er en inntrenger. Videre prater han med henne på instagram, altså er ikke kontakten kun relatert til jobb. Hvorvidt han allerede står utenfor leiligheta og noterer når lyset slukkes vet du i grunn ingenting om. Men å nekte for at han viser stalker-tendenser er å være blind.

 

Hennes "kontroll" er en illusjon, og et produkt av hans foreløpige selvkontroll. Det er med andre ord han som har kontroll, ikke henne. Hun er passiv, og lar humla suse. TS må involvere seg for å beskytte forholdet fra en trussel som hun ikke kan, eller ikke vil se.

Hun synes ikke det er et problem. Hva om jeg synes at en dame snakker litt for mye med mannen (jeg ikke har, men hypotetisk) min? Skal jeg troppe opp og fortelle henne at her bør hun ligge unna selv om mannen sier at han har hele situasjonen under kontroll?

 

De snakker ikke sammen i timesvis. Han er der i 3 timer og i løpet av de timene så snakker han med henne av og til. Han har spurt "ble han sur?" Og "så han meg?", men intensjonen med spørsmålene vet vi ikke. Kanskje er denne mannen ensom og har funnet en han synes er hyggelig, men han vil ikke ødelegge mellom dette paret og derfor spør om han ble sur, så vet han om han bør trekke seg tilbake, og spør om kjæresten så at han var der, for å forsikre seg om at "vennskapet" er synlig for kjæresten og at det er helt ufarlig?

 

Stalking er per lov ikke tillatt, så da kan han jo bare anmeldes. Men jeg tviler på at fast lunsjsted og å snakke med servitøren definerer stalking.

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

[Taurean]

 

Dette med kvinner og menn som er venner... Jeg skjønner ikke poenget med å måtte si fra seg de fordi man er i et forhold. Jeg går inn i et forholdene de vennene jeg har og jeg tar de med meg ut også. Jeg har, siden ungdomsårene, alltid hatt fler guttevenner enn jenter. I dag har jeg kun en venninne av samme kjønn som meg. Vi har kjent hverandre i ca 2 år. Bestevennen min har jeg kjent i 25 år. Bestevennen min er en mann. Jeg er kvinne. Vi har aldri hatt sex og det kommer ikke til å skje heller (han er laaaaaangt unna min type) Jeg har også flere andre venner som er menn og nesten alle har jeg kjent i mer enn 10 år. Hvorfor skal jeg kvitte meg med vennene mine fordi jeg får meg kjæreste? Alle de jeg har vært sammen med har akseptert fullt ut at jeg bare har guttevenner. Hvorfor skal de ikke det? Jeg går da ikke inn i et forhold med en mann jeg nylig her blitt kjent med om jeg kan ha meg med hvem som helst av kompisene mine?

Hvorfor har jeg så få venninner? Jeg orker ikke! Det er bare drama og klaging og hurra meg rundt hele tiden. Men jeg er venn med kona til en, samboeren til en annen osv av vennene mine. De finner det heller ike rart at vi har vært venner i så mange år.

 

Hvis man har så liten tillit til en partner som mange her viser, så bør man forholde seg singel til man lærer seg tillit og klarer å akseptere at venner gjennom mange år er venner, ikke potensielle partnere.

Og når jeg faller for en mann og er litt oppi skyene, hvis jeg er lei meg, såret og alt mulig.. hvem ringer jeg til? Bestevennen min - som er en mann. Han har mye mer forståelse av mannen det handler om enn en venninne ville hatt. Han forstår sjalusidramaet man kan havne i, og det ville ikke en venninne gjort.

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

 

Jeg tror det har med egenskaper å gjøre. Noen mennesker trenger andre å støtte seg på, og trenger å få impulser fra flere mennesker oftere. Andre prøver å være så ressurssterke som mulig, og være avhengige av så få mennesker som mulig. Da blir det ofte sånn at man søker en partner med samme egenskaper.

 

Det er egentlig ikke noe verre enn å finne noen som er mest mulig lik en selv. Hvis man finner noen som liker å ha venner ved siden av forholdslivet, og en selv er en som liker å ha tid med partneren for seg selv og utvikle seg sammen mest mulig, så er det best å ta dette ved roten med en gang og gå videre. Det er sånne ting man må snakke om før man blir sammen, men som kjærlig så ofte er, så er det ikke fornuftig.

[Løgn]

Hun synes ikke det er et problem. Hva om jeg synes at en dame snakker litt for mye med mannen (jeg ikke har, men hypotetisk) min? Skal jeg troppe opp og fortelle henne at her bør hun ligge unna selv om mannen sier at han har hele situasjonen under kontroll?

Du bør i så fall synliggøre deg, og gjøre det tydelig at mannen er tatt. Om hun hadde fortsatt å ha en flørtende tone med ham etter at hun uten tvil er blitt gjort oppmerksom på at han er i et forhold, har hun tydelig vist at hun er en trussel. Om hun toner ned kommunikasjonen så hun ikke lenger fremstår som en inntrenger, er en potensiell trussel avverget.

 

Hva har du å tape på å involvere deg, og få en bedre forståelse av situasjonen? Ingen ting. Faktisk kan du ende opp med å få en ny venn.

 

Hva har du å tape på å ikke involvere deg, men heller la en potensiell trussel få utvikle og etablere seg, eller spekulere og bli sjalu på din egen fantasi ? Alt.

 

De snakker ikke sammen i timesvis. Han er der i 3 timer og i løpet av de timene så snakker han med henne av og til. Han har spurt "ble han sur?" Og "så han meg?", men intensjonen med spørsmålene vet vi ikke. Kanskje er denne mannen ensom og har funnet en han synes er hyggelig, men han vil ikke ødelegge mellom dette paret og derfor spør om han ble sur, så vet han om han bør trekke seg tilbake, og spør om kjæresten så at han var der, for å forsikre seg om at "vennskapet" er synlig for kjæresten og at det er helt ufarlig?

Du har rett i at det kan være flere muligheter enn hva TS fremstiller. Nettopp derfor bør TS ta rådet mitt om å bli bedre kjent med denne fyren.

 

Stalking er per lov ikke tillatt, så da kan han jo bare anmeldes. Men jeg tviler på at fast lunsjsted og å snakke med servitøren definerer stalking.

I dette tilfellet, slik det fremstilles av TS, er det faktisk damas egen reaksjon på situasjonen som avgjør hvorvidt dette er stalking. Om hun er ukomfortabel med at han henger rundt henne, er det stalking, uavhengig av noen endring i hans atferd. Derfor kan man si at atferden hans har klare stalker-tendenser.

[AnonymDiskusjon]

 

Hun synes ikke det er et problem. Hva om jeg synes at en dame snakker litt for mye med mannen (jeg ikke har, men hypotetisk) min? Skal jeg troppe opp og fortelle henne at her bør hun ligge unna selv om mannen sier at han har hele situasjonen under kontroll?

Du bør i så fall synliggøre deg, og gjøre det tydelig at mannen er tatt. Om hun hadde fortsatt å ha en flørtende tone med ham etter at hun uten tvil er blitt gjort oppmerksom på at han er i et forhold, har hun tydelig vist at hun er en trussel. Om hun toner ned kommunikasjonen så hun ikke lenger fremstår som en inntrenger, er en potensiell trussel avverget.

 

Hva har du å tape på å involvere deg, og få en bedre forståelse av situasjonen? Ingen ting. Faktisk kan du ende opp med å få en ny venn.

 

Hva har du å tape på å ikke involvere deg, men heller la en potensiell trussel få utvikle og etablere seg, eller spekulere og bli sjalu på din egen fantasi ? Alt.

De snakker ikke sammen i timesvis. Han er der i 3 timer og i løpet av de timene så snakker han med henne av og til. Han har spurt "ble han sur?" Og "så han meg?", men intensjonen med spørsmålene vet vi ikke. Kanskje er denne mannen ensom og har funnet en han synes er hyggelig, men han vil ikke ødelegge mellom dette paret og derfor spør om han ble sur, så vet han om han bør trekke seg tilbake, og spør om kjæresten så at han var der, for å forsikre seg om at "vennskapet" er synlig for kjæresten og at det er helt ufarlig?

Du har rett i at det kan være flere muligheter enn hva TS fremstiller. Nettopp derfor bør TS ta rådet mitt om å bli bedre kjent med denne fyren.

Stalking er per lov ikke tillatt, så da kan han jo bare anmeldes. Men jeg tviler på at fast lunsjsted og å snakke med servitøren definerer stalking.

I dette tilfellet, slik det fremstilles av TS, er det faktisk damas egen reaksjon på situasjonen som avgjør hvorvidt dette er stalking. Om hun er ukomfortabel med at han henger rundt henne, er det stalking, uavhengig av noen endring i hans atferd. Derfor kan man si at atferden hans har klare stalker-tendenser.

Spørsmålet er hva man velger skal være en trussel.ta et eksempel: min eks hadde i noen år før han traff meg en venninne han hadde sex med med. Da han ble sammen med meg fortalte han dette, men det var da et par år siden sist fordi det bare ble sånn og de var nå bare venner. Om han skulle besøke henne eller var på fest med henne, så anså jeg henne ikke som en trussel. Han fortalte meg at han ikke var interessert i henne, han ville ha meg. Altså ingen trussel.

 

Man kan ikke forhindre at en partner blir sjekket opp. Men er det en trussel om dama blir sjekket opp? Jeg har alltid sagt dette "jeg har ingen kontroll på hvem som vil sjekke opp meg eller hvem som vil ha sex med meg eller hvem som vil gifte seg med meg osv. Men jeg har kontroll på hva jeg gjør med situasjonen." Hadde en partner ikke respektert det og gått til angrep på noe som er en trussel for han, men ikke for meg, ville jeg umiddelbart gått ut av forholdet. De fleste kvinner ønsker at menn skal ha tillit til at de har kontroll og har man ikke tillit, så har man svært lite å bygge videre på.

 

Ang sjalusi, så er jeg ikke sjalu. Har aldri vært det. Stoler på partneren min. Vil han være utro, så er han nok det med eller uten min tillatelse og viten. Og dessuten har jeg det mye bedre selv om jeg slipper å være irrasjonell i ufarlige situasjoner. Overtenking er en sykdom man bør kvitte seg med. En hver man som snakker med din partner er ikke en trussel så lenge hun ikke lar han være det.

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

[Løgn]

Spørsmålet er hva man velger skal være en trussel.

Du velger ikke hva du skal oppfatte som å være en trussel på samme måte som du ikke velger hva du skal forstå og hva du ikke skal forstå. Enten oppfatter du noe som en trussel, eller så gjør du ikke det. Dersom du oppfatter noe som en trussel, slik TS i dette tilfellet har gjort, må du velge om du skal konfrontere trusselen eller skygge unna. TS har valgt det siste, og vet følgelig ikke mer om trusselen enn tidligere. Han burde valgt å konfrontere trusselen, og deretter muligens kunne konstatere at det han i utgangspunktet oppfattet som en trussel kanskje ikke er det likevel. Men det kan han bare gjøre om han våger å involvere seg. Om han heller trekker seg unna, men likevel lar tankene gnage på ham, kommer han til å drukne i sine egne spekulasjoner og sjalusi.

 

Man kan ikke forhindre at en partner blir sjekket opp. Men er det en trussel om dama blir sjekket opp?

Jeg vet riktignok ikke hvor lenge dette har pågått, men etter mitt inntrykk opptrer fyren mer som enn stalker enn som en sjekker. Når det foreligger tvil om hvorvidt en person er en stalker, så anser jeg ikke hans interesse i den utpekte dama som sjekking. Jeg synes han har en creepy innfallsvinkel, og det ville ikke overrasket meg om situasjonen utvikler seg til noe mer ubehagelig. Jeg tviler for eksempel på at han er en mann som har lett for å ta et hint dersom dama sier hun har fått nok oppmerksomhet fra ham på en stund.

 

Jeg har alltid sagt dette "jeg har ingen kontroll på hvem som vil sjekke opp meg eller hvem som vil ha sex med meg eller hvem som vil gifte seg med meg osv. Men jeg har kontroll på hva jeg gjør med situasjonen."

Det ser også ut som vi må definere trusselen her. Jeg mener i første omgang inntrengeren er trusselen, ikke dama. I din illustrasjon fremstiller du deg selv (dama) som trusselen dersom du skulle velge å ta det neste steget. Om dama mi skulle tiltrekke seg en stalker ville jeg ikke vært bekymret for at hun skulle finne på å ligge med ham eller dumpe meg til fordel for ham. Men jeg tror heller ikke forholdet vårt eller livet hennes ville blitt bedre av at hun hadde en stalker i livet sitt. Derfor er han en trussel.

 

Videre er det langt fra utenkelig at ei dame i et forhold kan velge å ligge med en fyr som sjekker henne opp. Jeg har selv ligget med damer som har hatt type. Hvorvidt typen deres stolte på dem eller ikke spiller ingen rolle.

 

Hadde en partner ikke respektert det og gått til angrep på noe som er en trussel for han, men ikke for meg, ville jeg umiddelbart gått ut av forholdet.

Var jeg en trussen for damene jeg sjekket opp og lå med da de var i et forhold? Nei. Jeg var imidlertid en trussel for typen deres.

 

Og om det du sier her er sant kan det forklare hvorfor du er singel. Dette betyr at du ikke setter pris på at typen din setter pris på deg. Om du føler deg fanget av at typen bryr seg, så vil du ikke klare å leve i et forhold hvor typen bryr seg. Du må følgelig velge et forhold med en type som ikke bryr seg - et forhold som varer nøyaktig så lang tid det tar før han finner noen han bryr seg om (hvilket ikke vil ta særlig lang tid hvis han virkelig ikke bryr seg om deg). Alternativet er å forbli singel.

 

De fleste kvinner ønsker at menn skal ha tillit til at de har kontroll og har man ikke tillit, så har man svært lite å bygge videre på.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jo mer "tillit" typen har til dama, desto mer vil dama oppleve at han tar henne for gitt. Som i alle andre relasjoner gjelder det å finne en balansegang. Å i det minste undersøke en potensiell trussel ligger innenfor denne balansegangen. Men å gå rundt og murre for at dama får oppmerksomhet, samtidig som man ikke tør å gjøre annet enn å syte til dama, ligger utenfor balansegangen. Og det skyver dama vekk fra TS.

 

Ang sjalusi, så er jeg ikke sjalu. Har aldri vært det. Stoler på partneren min. Vil han være utro, så er han nok det med eller uten min tillatelse og viten. Og dessuten har jeg det mye bedre selv om jeg slipper å være irrasjonell i ufarlige situasjoner. Overtenking er en sykdom man bør kvitte seg med. En hver man som snakker med din partner er ikke en trussel så lenge hun ikke lar han være det.

Du sier at du stoler på partneren din. Men jeg tror heller at du ikke tør å investere emosjonelt i ham nettopp fordi du ikke har tillit til ham. Du vil heller beskytte deg selv fra smerten ved å en gang miste ham, enn å noen gang la deg selv få oppleve gleden av å være glad i ham. Og derfor er du ensom. Både med og uten en partner.

[AnonymDiskusjon]

 

Spørsmålet er hva man velger skal være en trussel.

Du velger ikke hva du skal oppfatte som å være en trussel på samme måte som du ikke velger hva du skal forstå og hva du ikke skal forstå. Enten oppfatter du noe som en trussel, eller så gjør du ikke det. Dersom du oppfatter noe som en trussel, slik TS i dette tilfellet har gjort, må du velge om du skal konfrontere trusselen eller skygge unna. TS har valgt det siste, og vet følgelig ikke mer om trusselen enn tidligere. Han burde valgt å konfrontere trusselen, og deretter muligens kunne konstatere at det han i utgangspunktet oppfattet som en trussel kanskje ikke er det likevel. Men det kan han bare gjøre om han våger å involvere seg. Om han heller trekker seg unna, men likevel lar tankene gnage på ham, kommer han til å drukne i sine egne spekulasjoner og sjalusi.

Man kan ikke forhindre at en partner blir sjekket opp. Men er det en trussel om dama blir sjekket opp?

Jeg vet riktignok ikke hvor lenge dette har pågått, men etter mitt inntrykk opptrer fyren mer som enn stalker enn som en sjekker. Når det foreligger tvil om hvorvidt en person er en stalker, så anser jeg ikke hans interesse i den utpekte dama som sjekking. Jeg synes han har en creepy innfallsvinkel, og det ville ikke overrasket meg om situasjonen utvikler seg til noe mer ubehagelig. Jeg tviler for eksempel på at han er en mann som har lett for å ta et hint dersom dama sier hun har fått nok oppmerksomhet fra ham på en stund.

Jeg har alltid sagt dette "jeg har ingen kontroll på hvem som vil sjekke opp meg eller hvem som vil ha sex med meg eller hvem som vil gifte seg med meg osv. Men jeg har kontroll på hva jeg gjør med situasjonen."

Det ser også ut som vi må definere trusselen her. Jeg mener i første omgang inntrengeren er trusselen, ikke dama. I din illustrasjon fremstiller du deg selv (dama) som trusselen dersom du skulle velge å ta det neste steget. Om dama mi skulle tiltrekke seg en stalker ville jeg ikke vært bekymret for at hun skulle finne på å ligge med ham eller dumpe meg til fordel for ham. Men jeg tror heller ikke forholdet vårt eller livet hennes ville blitt bedre av at hun hadde en stalker i livet sitt. Derfor er han en trussel.

 

Videre er det langt fra utenkelig at ei dame i et forhold kan velge å ligge med en fyr som sjekker henne opp. Jeg har selv ligget med damer som har hatt type. Hvorvidt typen deres stolte på dem eller ikke spiller ingen rolle.

Hadde en partner ikke respektert det og gått til angrep på noe som er en trussel for han, men ikke for meg, ville jeg umiddelbart gått ut av forholdet.

Var jeg en trussen for damene jeg sjekket opp og lå med da de var i et forhold? Nei. Jeg var imidlertid en trussel for typen deres.

 

Og om det du sier her er sant kan det forklare hvorfor du er singel. Dette betyr at du ikke setter pris på at typen din setter pris på deg. Om du føler deg fanget av at typen bryr seg, så vil du ikke klare å leve i et forhold hvor typen bryr seg. Du må følgelig velge et forhold med en type som ikke bryr seg - et forhold som varer nøyaktig så lang tid det tar før han finner noen han bryr seg om (hvilket ikke vil ta særlig lang tid hvis han virkelig ikke bryr seg om deg). Alternativet er å forbli singel.

De fleste kvinner ønsker at menn skal ha tillit til at de har kontroll og har man ikke tillit, så har man svært lite å bygge videre på.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jo mer "tillit" typen har til dama, desto mer vil dama oppleve at han tar henne for gitt. Som i alle andre relasjoner gjelder det å finne en balansegang. Å i det minste undersøke en potensiell trussel ligger innenfor denne balansegangen. Men å gå rundt og murre for at dama får oppmerksomhet, samtidig som man ikke tør å gjøre annet enn å syte til dama, ligger utenfor balansegangen. Og det skyver dama vekk fra TS.

Ang sjalusi, så er jeg ikke sjalu. Har aldri vært det. Stoler på partneren min. Vil han være utro, så er han nok det med eller uten min tillatelse og viten. Og dessuten har jeg det mye bedre selv om jeg slipper å være irrasjonell i ufarlige situasjoner. Overtenking er en sykdom man bør kvitte seg med. En hver man som snakker med din partner er ikke en trussel så lenge hun ikke lar han være det.

Du sier at du stoler på partneren din. Men jeg tror heller at du ikke tør å investere emosjonelt i ham nettopp fordi du ikke har tillit til ham. Du vil heller beskytte deg selv fra smerten ved å en gang miste ham, enn å noen gang la deg selv få oppleve gleden av å være glad i ham. Og derfor er du ensom. Både med og uten en partner.

Jeg er ikke ensom på noen måte. Jeg velger selv å være singel. Det er ikke sånn at jeg er singel fordi ingen menn vil ha meg, det er selvvalgt. Jeg trives som singel og er aldri ensom. Jeg har vært gift til og med, men jeg avsluttet ekteskapet. Jeg ville ikke følt at mannen bryr seg om han er sjalu. Om min mann/partner hadde konfrontert alt han mente var en trussel, så ville jeg følt meg overvåket og at han trodde jeg var ute av stand til å håndtere situasjonen selv. Hadde jeg følt at jeg ikke fikk den under kontroll, så hadde jeg bedt om hjelp, men hadde også forventet at han avventet til jeg ba om det. Jeg trenger ikke beskyttelse for å vite at han bryr seg, det finnes uendelig mange andre måter å vise det på uten å konfrontere en situasjon jeg har kontroll på.

 

I tillegg finnes det mange situasjoner der man må ta seg sammen og holde noe inne fremfor å gjøre det man selv ønsker. I alle relasjoner. Man kan ikke la egen gnaging og tenking gå foran om partneren sier det er under kontroll.

 

Anonymous poster hash: dd39b...541

[Klukken]

Hun fikk nylig melding fra han på Instagram, der han lurte på hva hun drev med, å da svarte hun tilbake. At hun ikke er interisert i han vis han tror det.

Å da ble det ikke mere svar fra han. Å han har ikke vært på hotellet etterpå.

[Hekk-Tor]

Det er bra. Da foreslår jeg at du og din utkårede reser på spa. Hun fortjener jevnlige fotmassasjer og mye oppmerksomhet fremover.

[AnoRJ]

Ville ikke stresset med det.

 

Hør med kjæresten din om hva hun synes om det hele, ikke gjør det om til din greie hvor du forklarer ditt problem med situasjonen. Det er jo trossalt henne som må snakke med henne når hun er på jobb.

 

Du skrev han kontakter henne på instagram, svarer hun?

Ja: Det er litt mer sketchy og da ville jeg nok pratet med henne om det. La henne forstå hvorfor det er ukomfortabelt for deg, ikke kom med beskyldninger.

 

Nei: La det ligge, fokuser heller på hvor roten til sjalusien ligger hos deg og hvordan du kan unngå det i fremtiden (For begge sin del)