Mange har vært villige til å ta på seg farskapet - her er historien om Hywinds trange fødsel

[Hanne Løvik]

Flere mente ideen var sprø, men nå flyter fem enorme turbiner utenfor Skottland.

Mange har vært villige til å ta på seg farskapet - her er historien om Hywinds trange fødsel

[aanundo]

"– Havvind tåler ikke store kostnader, bemerker Sveen tørt."

 

Regnskapet må gå i pluss, det er nok alle enige om, men samtidig må alle faktorene med i bildet.

Mye skryt i denne artikkelen, og kanskje med god grunn.

Samtidig er det mange tilfeldigheter som påvirker en prosess som denne.

Kanskje kunne vi vært kommet enda lengre på veien mot en verden basert på fornybar energi, dersom storkapitalen var mer interessert.

Det er pengene som rår, og det er en kjensgjerning at fornybar energi er en konkurrent til olje og gass på energimarkedet.

Når vi subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med 20 mrd./år ønsker selvsagt staten at inntektene betaler både subsidiene og mer til.

Entusiasmen for å satse på en industri innen fornybar energi og matproduksjon på havet har derfor sine fiender, og derfor prioriterer dagens regjering slik den gjør.

Ved neste stortingsvalg vil nok MDG komme inn på stortinget, da tiden jobber for en holdningsendring på dette området.

EU satser friskere enn Norge på flytende konstruksjoner på havet, og Hywind er nok bare et steg på veien.

Om 10 år har vi trolig flytende konstruksjoner som kan sammenlignes med de største tankskipene, og hvor en kombinerer energiopptak fra vind og bølger med fiskeoppdrett og algeproduksjon.

Det er denne utviklingen Norge sier nei til ved ikke å satse vesentlig flere mrd. på "Havrommet"..

Det er arbeidsplassene i eksportnæringene som er nøkkelen til velferden vår og Norge gjør dumt i å ikke ta analysen til EU på alvor, når de ser for seg en industri innen fornybar energi på havet som sysselsetter 5,4 mil. mennesker.

Ved å kombinere energi- og matproduksjon vil kostnadene både for energien og maten gå ned, og trolig kan denne energien konkurrere mod vindkraft på land når vi ser 20-30 år frem i tid.

[Øystein Rødstøl]

Selv om flytende vindmøller ligger utenfor mitt interessefelt, har jeg likevel blitt involvert gjennom en patentsøknad av en helt ny type flytebru. Som siste alternativ for å sikre ideen ble søknad sendt, fordi Statens Vegvesens folk ikke ville diskutere ideen fortrolig.

Selv om min vindmølle avviker fra Knut Solbergs med at min patentsøknad har beskrevet hvordan den er teoretisk fast geografisk forankret, forutsetter at flyteelementet er plasseres så dypt under vannlinjen at bølgenes krefter ikke vil overføre store krefter til disse, og likeledes at bølgene ikke kan overføre store krefter til den åpne søylen (fagverk), fordi den er åpen, finner jeg likhetene med Knut Solbergs oppfinnelse og min påfallende.

Et konsept med fast geografisk forankra flytende installasjoner er ikke akseptert fordi de bryter med all tidligere akseptert kunnskap om nettopp flytende installasjoner. Alle med maritim erfaring vet at alle tunge legemer som flyter i overflaten blir påvirket av så store krefter fra bølger, vind, og tidevann, at de vil være umulig å fortøye uten at fortøyningene er fleksible. Dette fordi bevegelsesenergi er umulig å unngå, og fordi tidevann gir sterkt varierende påkjenninger på fortøyningene. Det er bare det at dersom flyteelementet ligger dypt nok, vil alle disse ulempene unngåes. Kanskje konseptet derfor bør vurderes av flere ?

Sjekk patentsøknad nr. 20150509, eller http://www.andalsnes-avis.no/meninger/leserbrev/2016/11/24/Kan-ny-teknologi-gjøre-Sekkfast-mulig-13792653.ece

[9RUV061F]

Fin artikkel om et imponerende prosjekt!

Takk til oppfinnerne og til TU som presenterer!

[StormEagle]

Selv om flytende vindmøller ligger utenfor mitt interessefelt, har jeg likevel blitt involvert gjennom en patentsøknad av en helt ny type flytebru. Som siste alternativ for å sikre ideen ble søknad sendt, fordi Statens Vegvesens folk ikke ville diskutere ideen fortrolig.

Selv om min vindmølle avviker fra Knut Solbergs med at min patentsøknad har beskrevet hvordan den er teoretisk fast geografisk forankret, forutsetter at flyteelementet er plasseres så dypt under vannlinjen at bølgenes krefter ikke vil overføre store krefter til disse, og likeledes at bølgene ikke kan overføre store krefter til den åpne søylen (fagverk), fordi den er åpen, finner jeg likhetene med Knut Solbergs oppfinnelse og min påfallende.

Et konsept med fast geografisk forankra flytende installasjoner er ikke akseptert fordi de bryter med all tidligere akseptert kunnskap om nettopp flytende installasjoner. Alle med maritim erfaring vet at alle tunge legemer som flyter i overflaten blir påvirket av så store krefter fra bølger, vind, og tidevann, at de vil være umulig å fortøye uten at fortøyningene er fleksible. Dette fordi bevegelsesenergi er umulig å unngå, og fordi tidevann gir sterkt varierende påkjenninger på fortøyningene. Det er bare det at dersom flyteelementet ligger dypt nok, vil alle disse ulempene unngåes. Kanskje konseptet derfor bør vurderes av flere ?

Sjekk patentsøknad nr. 20150509, eller http://www.andalsnes-avis.no/meninger/leserbrev/2016/11/24/Kan-ny-teknologi-gjøre-Sekkfast-mulig-13792653.ece

 

Hvorfor ønsker du å bruke fortøyninger som ikke er fleksible? Hva er fordelen?

[Øystein Rødstøl]

Godt spørsmål ! Min Patentsøknad gjelder først og fremst en ny type flytebru, men siden prinsippet også kan anvendes ved alle typer flytende installasjoner, har jeg også beskrevet plattformer og vindmøller som er bygd opp etter samme prinsippet. Fordelen med å bygge en flytebru fast geografisk forankret er først og fremst at man da unngår alle ulempene med bevegelsen mellom land og bru. Men også at dette prinsippet kan muliggjøre kryssing av værharde, dype, brede fjorder, som ellers ikke lar seg krysse. Patentsøknaden ble faktisk sendt etter at jeg leste en avisartikkel om hvor vanskelig det var å krysse Sulafjorden, fordi jeg mente jeg hadde en løsning på problemet. Når det gjelder plattformer så er en flyteplattform både sikrere og mer produktiv når den er fast, eller om den beveger seg med bølgene. Ikke så mange fordeler for en vindmølle, men ser ikke bort fra fordelene det er med den åpen stålsøylen gjennom de øvre vannmassene, og at den kanskje kan bygges lettere og billigere enn annen kjent teknologi.

Fast geografisk forankring fordrer at fortøyningene ikke er fleksible eller elastiske. Må derfor gå bort fra tidligere akseptert kunnskap om at fortøyningene må være fleksible. Mer kunnskap om fordelene kan du lese i patentsøknad eller vedlegg nevnt i tidligere innlegg. Håper dette er oppklarende, og takker for interessen.

[StormEagle]

Godt spørsmål ! Min Patentsøknad gjelder først og fremst en ny type flytebru, men siden prinsippet også kan anvendes ved alle typer flytende installasjoner, har jeg også beskrevet plattformer og vindmøller som er bygd opp etter samme prinsippet. Fordelen med å bygge en flytebru fast geografisk forankret er først og fremst at man da unngår alle ulempene med bevegelsen mellom land og bru.

 

Hvilken ulemper er det? En hengebru ser da ut til å fungere helt fint selv om den er fleksibelt "forankret" eller hengt opp i fleksible wire.

 

En fleksibel konstruksjon er som regel mye mer motstandsdyktig mot diverse krefter som påvirker den, og kan dermed som regel klare seg med mye mindre materialer for å stå imot disse kreftene i forhold til en stiv konstruksjon.

Endret 23. oktober 2017 av StormEagle

[Øystein Rødstøl]

 

O.k. tilbake til det grunnleggende. Hengebruer, og fortøyninger har fordel av å være elastiske for å dempe bevegelsesenergien over lang tid. Et eksempel: Man kan ikke fortøye en stor båt fast til kai på fjøre sjø. Du kan selv tenke deg hva som da skjer når sjøen stig. Ergo må fortøyningene være tidvis slakke. Slakke fortøyninger gjør det så umulig å unngå at båten settes i bevegelse av bølger eller vind. En ikke elastisk fortøynings kjetting vil da ryke, fordi den tar opp all akkumulert bevegelses energi i et lite tidsrom. en elastisk trosse derimot, strekker seg, og utvider tidsrommet for å stoppe bevegelses energien. All denne problematikken skyldes bevegelses energien som unngåes ved fast geografisk forankring. Kaia som båten ligger til, har for eksempel ikke denne problematikken.

Har du vært i en småbåthavn og sett hvordan flytebrygga er hengslet for å følge tidevannet, og dersom du ønsker å kompensere bevegelsen med elastiske bruelement får du problemer med metal tretthet, dette er problemet.

[aanundo]

 

Godt spørsmål ! Min Patentsøknad gjelder først og fremst en ny type flytebru, men siden prinsippet også kan anvendes ved alle typer flytende installasjoner, har jeg også beskrevet plattformer og vindmøller som er bygd opp etter samme prinsippet. Fordelen med å bygge en flytebru fast geografisk forankret er først og fremst at man da unngår alle ulempene med bevegelsen mellom land og bru.

 

Hvilken ulemper er det? En hengebru ser da ut til å fungere helt fint selv om den er fleksibelt "forankret" eller hengt opp i fleksible wire.

 

En fleksibel konstruksjon er som regel mye mer motstandsdyktig mot diverse krefter som påvirker den, og kan dermed som regel klare seg med mye mindre materialer for å stå imot disse kreftene i forhold til en stiv konstruksjon.

 

Ja, jeg også har mest tro på fleksible flytebroer og måten flytebryggene forankres på er en god løsning.

Dersom en flytebro er satt sammen av moduler, slik som flytebrygger, og en tillater noe bevegelse mellom modulene så vil selve broen ta opp strekkkreftene.

I en fjord er det strømmen som er den største utfordringen, og dersom broen legger seg i en bue blir strekket redusert, etter samme prinsipp som brukes når høyspentkabler skal krysse en fjord.

For å slippe skipstrafikken gjennom kan rørmoduler være et alternativ til høgbruer.

Rørmoduler på rundt 600 m vil være et vesentlig billigere alternativ enn hengebruer.

Har etterlyst informasjon om Vegvesenet har modellforsøk gående på denne type løsninger, da det kan være mange 10-tals mrd. å spare når det skal brukes over 200 mrd. på fjordkryssinger bare mellom Stord og Trondheim.

En standardisert løsning og masseproduksjon av moduler er en måte å få ned kostnadene på..  

[YGOI36G6]

Fake news i den Hydro sliden? Ikke snakk om at den firkanten dei har tegna tilsvarer 70x70km...

[Øystein Rødstøl]

aanundo har mest tru på fleksible flytebruer, og mener strømmer er den største utfordringen. Hva med bredden på fjorden, dybden, store hav-dønninger, eller ikke minst, ekstremvær. Skal du bygge en bru over en fjord setter forholdene i fjorden selv begrensninger på hvilken bru-type som kan anvendes. Hengebruer eller skråstag-bruer utelukkes dersom fjorden er for bred. undersjøisk tunnel, eller havbunn monterte bruer der den er for dyp. Undersjøiske rør-tunneler med sterke strømmer eller hav-dønninger. Estrem-vær for flytebruer. Hvordan da krysse Sulafjorden som har alle disse utfordringene? Vegvesenet vurderer flere hengebruer, med enten et gigantisk grunn-montert tårn i midten av fjorden, eller med et eller flere flytende strekkstag-forankra tårn. Flytebru utelukkes p.g.a. at den ikke vil tåle ekstremvær. De vil ikke tåle ekstremvær, fordi bølgene vil sette hele brua i bevegelse, samtidig som sterk vind vil belaste den sideveis. Det er her jeg mener en fast geografisk forankra flytebru vil fungere bedre, ganske enkelt fordi mer av naturkreftene i vannet vil passere brua uhindret. Grunnprinsippet for fast geografisk forankring er at flyteelementet løfter knutepunktet til tre ankerkjettinger til et fast geografisk punkt, som til toppen av en trekantpyramide. Flere slike faste punkt på flyte-elementet, dypt under vannlinjen, danner faste geografiske fundament som brua så kan bygges videre på. På flyte-elementene monteres så en åpen søyle som bærer bru-elementene. Fordi søylene er montert på fast geografisk forankra fundament, blir dette som om de er montert på havbunnen. Bølgene vil slik verken kunne overføre store krefter til flyte-elementene, som ligger dypt under bølgene, eller til søylene, som er åpne (fagverk). Mener hemmeligheten er å la naturkreftene i størst mulig grad passere. Med airo-dynamisk utforming av bru-elementene mener jeg derfor dette lar seg gjøre.

[aanundo]

aanundo har mest tru på fleksible flytebruer, og mener strømmer er den største utfordringen. Hva med bredden på fjorden, dybden, store hav-dønninger, eller ikke minst, ekstremvær. Skal du bygge en bru over en fjord setter forholdene i fjorden selv begrensninger på hvilken bru-type som kan anvendes. Hengebruer eller skråstag-bruer utelukkes dersom fjorden er for bred. undersjøisk tunnel, eller havbunn monterte bruer der den er for dyp. Undersjøiske rør-tunneler med sterke strømmer eller hav-dønninger. Estrem-vær for flytebruer. Hvordan da krysse Sulafjorden som har alle disse utfordringene? Vegvesenet vurderer flere hengebruer, med enten et gigantisk grunn-montert tårn i midten av fjorden, eller med et eller flere flytende strekkstag-forankra tårn. Flytebru utelukkes p.g.a. at den ikke vil tåle ekstremvær. De vil ikke tåle ekstremvær, fordi bølgene vil sette hele brua i bevegelse, samtidig som sterk vind vil belaste den sideveis. Det er her jeg mener en fast geografisk forankra flytebru vil fungere bedre, ganske enkelt fordi mer av naturkreftene i vannet vil passere brua uhindret. Grunnprinsippet for fast geografisk forankring er at flyteelementet løfter knutepunktet til tre ankerkjettinger til et fast geografisk punkt, som til toppen av en trekantpyramide. Flere slike faste punkt på flyte-elementet, dypt under vannlinjen, danner faste geografiske fundament som brua så kan bygges videre på. På flyte-elementene monteres så en åpen søyle som bærer bru-elementene. Fordi søylene er montert på fast geografisk forankra fundament, blir dette som om de er montert på havbunnen. Bølgene vil slik verken kunne overføre store krefter til flyte-elementene, som ligger dypt under bølgene, eller til søylene, som er åpne (fagverk). Mener hemmeligheten er å la naturkreftene i størst mulig grad passere. Med airo-dynamisk utforming av bru-elementene mener jeg derfor dette lar seg gjøre.

 

"Hva med bredden på fjorden, dybden, store hav-dønninger, eller ikke minst, ekstremvær."

 

Havdønninger er en utfordring dersom fjordkryssingene legges f. eks. fra Hareidlandet til Sula(Sulafjorden).

Nettopp denne fjordkryssingen er en gigantisk sløsing med offentlige penger, da den er kalkulert til 64 mrd., og det er bare over selve Sulafjorden.

Skal denne valgte traseen brukes må Eiksundsambandet bygges på nytt, da her er stigning på 9,5%.

Denne valgte traseen er presset gjennom av næringslivet og sterke Frp politikere på Stortinget, selv om en trase over Breisundet ved Festøy eller Magerholm er uten havdønning og både kortere og billigere for de som bruker E39.

Vi som bor ved Hareidlandet sparer rundt 20 min. dersom Sulafjorden blir valgt som fjordkryssing, men skal lokaltrafikken bestemme E39 selv om dette koster samfunnet 10-tals mrd. ekstra? 

Vi kan med andre ord bygge E39 uten å utfordre havdønningene.

 

Dersom flytebroene lages i seksjoner(slik som flytebryggene), men med muligheter for noe bevegelse sideveis er det trolig ingen begrensning på lengde.

Måten flytebryggene er forankret på hindrer ekstreme utslag og strekket i flytebroen blir redusert.

Flytebroen vil legge seg i en bue og med vekter kan strekket i selve broen bestemmes av de som dimensjonerer.

En rørmodul på 600 m(for å slippe skipstrafikk gjennom) kan lages stiv og konstrueres som fagverk.

Med fart på 80 km/h er en bil i røret 30 sek., og med tett trafikk begge veier er det maks 12 biler i røret samtidig.

En kort rørtunnel kan designes med høy grad av sikkerhet, ved å legge kjørebanene med f. eks 30 m avstand og bruke fagverk som konstruksjonsmetode.

Denne konstruksjonsmetoden åpner for rømningsmuligheter dersom det verste skulle skje, at en U-båt kolliderer med tunnelen.

Dagens flytebroer har vist at storm og orkan ikke er den store utfordringen.