Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Psykisk veldig langt nede.


jae-ols

Anbefalte innlegg

Jeg har blitt henvist til psykiatrisk poliklinikk. Gått der flere ganger, uten at det hjelper. Det gjør ikke det når depresjonene har holdt det gående i 


30 år. Da blir du ikke bedre. Jeg er redd ballasten jeg har med meg er for sterk og kraftig og en rekke andre familiære forhold gjør det helt håpløst. Innlagt for selvmordsforsøk en rekke ganger. Og nå har det igjen skjedd ting i familien som gjør meg urolig. Det skjer negative ting hele tiden, det blir aldri ro. Jeg har angst og sover veldig dårlig. Jeg kommer fra et hjem preget av vold og fyll, det har ruinert livet mitt. Og jeg er godt oppe i årene. Antideppresiva gjør at du legger på deg, så blir jeg enda mer deprimert. Gleder meg til hver kveld og får lagt meg. Da er det rolig i åtte timer. 


Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Som jeg nevnte i forrige aktive tråd, du må ta videre kontakt med din polikliniske behandler da vedkommende er den eneste som kan fullverdig hjelpe deg. Det er den/de som vurderer medisinjusteringer og effekt av behandling, og hvor rammet du er eller behov for videre oppfølging. Det ville vært svært merkverdig dersom din behandler faktisk ikke gir deg den hjelpen du trenger dersom det er reellt, så igjen må du ta opp kontakten med vedkommende og få ny time og vurdering. Foreslå medisinjustering, ny medisin, samtaleterapi, ECT, innleggelse, det du ikke har prøvd før.

 

Selv om du vinkler denne tråden noe annerledes så går det i det samme og dine utfordringer har i stor grad allerede blitt diskutert med gode innspill i de to andre trådene, så godt som mulig som et "folkeforum" kan bidra med. Du sitter på tung "psykologmat" som må fordøyes på riktig fora.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Som jeg nevnte i forrige aktive tråd, du må ta videre kontakt med din polikliniske behandler da vedkommende er den eneste som kan fullverdig hjelpe deg. Det er den/de som vurderer medisinjusteringer og effekt av behandling, og hvor rammet du er eller behov for videre oppfølging. Det ville vært svært merkverdig dersom din behandler faktisk ikke gir deg den hjelpen du trenger dersom det er reellt, så igjen må du ta opp kontakten med vedkommende og få ny time og vurdering. Foreslå medisinjustering, ny medisin, samtaleterapi, ECT, innleggelse, det du ikke har prøvd før.

 

Selv om du vinkler denne tråden noe annerledes så går det i det samme og dine utfordringer har i stor grad allerede blitt diskutert med gode innspill i de to andre trådene, så godt som mulig som et "folkeforum" kan bidra med. Du sitter på tung "psykologmat" som må fordøyes på riktig fora.

Jeg tenker på at jeg er på riktig forum nå. Jeg er veldig fortvilet og gruer meg til hver dag. Hvis du har lest den tråden som ble stengt , så vet du hva det dreier seg om. Og at vi har en sønn på 24 som det er litt styr rundt. Og vi bor ikke i samme by. Min datter bor helt oppe i Harstad. Så å skulle ta opp et samlivsbrudd nå, er dårlig timing. Nå må jeg komme meg opp psykisk og få orden på alt jeg strever med, og det er ikke lite. Jeg tenker ofte over de mulighetene jeg har. Og jeg orker ikke leve i 10 år til med sterke depresjoner. 

Livet er en veldig stor utfordring nesten uoverkommelig. 

Lenke til kommentar

 

Begynn å trene. Ta en kald dusj. Spis sunt. Snakk med folk. Feire fremskrittene og oppnåelsene dine. Kutt ned på alkohol. Vær takknemlig for det du har i livet, som nordmann i 2017 er du du er blant de mest priviligerte menneskene som noen gang har levd. Ta ansvar for situasjonen du er i, det er du selv som har kontroll. Gjør en god handling og opplev gleden over å hjelpe andre. Ro ned kropp og sjel med litt meditasjon hver dag. Se et standup show og aktiver lattermusklene. Ta en ryddesjau hjemme. 

Endret av VR-katten
Lenke til kommentar

Trener du? Driver du ellers med noe som holder deg opptatt? Nå var ikke min situasjon lik din, men for min del var det viktig å holde meg opptatt og unngå å sitte for mye stille og tenke. Inaktivitet, mye lediggang og tankevirksomhet vil sannsynligvis bare forsterke problemene dine.

 

Ting som var viktig for meg:

  • Trening. Trenger ikke være blytung trening på studio, men fysisk aktivitet. Gåturer. Få gjerne opp pulsen litt.
  • Sunt kosthold. Forskning viser at for eksempel høye doser med omega 3/fiskeolje kan ha positiv effekt mot depresjon.
  • Unngå negativitet. Det vil si, nyheter, depressive tv-serier, osv.
  • Velge å være positiv. Ja, enklere sagt enn gjort, men man kan prøve. Distanser deg fra negativitet så mye som mulig. Oppsøk positivitet. Se komedier. Les Donald Duck. 
  • Lytt til vakker og beroligende musikk.
  • Naturopplevelser.
  • Meditasjon.
  • Unngå koffein. Kan gjøre deg urolig. Brukte Valeriana Forte fra apoteket. Dog usikker på effekt. Brukte også Sobril til å sove.
  • Ikke dvele ved fortiden. Se fremover. Aksepter fortiden din og at du ikke får endret noe av det nå uansett. 

Kanskje flere ting også. 

 

En annen veldig viktig ting for min del var at jeg hadde folk som hadde hatt lignende problemer jeg kunne snakke med. Hadde jeg ikke hatt det, hadde det vært veldig tungt.

 

Hva tror du? :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Takk for det. Men jeg forstår ikke engelsk. Så det ble dessverre ingen hjelp. Men takker. 

 

 

Kort oppsummering:

 

Begynn å trene. Ta en kald dusj. Spis sunt. Snakk med folk. Feire fremskrittene og oppnåelsene dine. Kutt ned på alkohol. Vær takknemlig for det du har i livet, som nordmann i 2017 er du blant de mest priviligerte menneskene som noen gang har levd. Ta ansvar for situasjonen du er i, innse at det er du selv som har kontroll over livet ditt og hvilken retning det tar. Gjør en god handling og opplev gleden over å hjelpe andre. Ro ned kropp og sjel med litt meditasjon hver dag. Se et standup show og aktiver lattermusklene. Ta en ryddesjau hjemme. Alt dette vil få deg i bedre humør. 

Endret av VR-katten
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå var ikke min situasjon lik din, men for min del var det viktig å holde meg opptatt og unngå å sitte for mye stille og tenke. 

 

Begge deler er viktig. Men ja, hvis man aldri gjør noe produktivt eller givende så blir tankene negative. Gjør man derimot meningsfulle ting så blir det lettere å tenke positivt. Det er viktig å tenke. Indre dialog er viktig. 

Lenke til kommentar

Kan også legge til en ting til. Når jeg skriver tenk positivt, så vet jeg at mange tenker: "Det er ikke så lett når man er deprimert!"

 

Og det er sant. Det var utrolig vanskelig. Jeg kjempet hardt i to år før jeg kunne si meg helt frisk. I begynnelsen var det veldig mye veksling mellom tunge og gode perioder. Så begynte de gode periodene å vare lenger. Men jeg fikk fortsatt tilbakefall. Før jeg til slutt ikke fikk de lenger.

 

Gjorde absolutt alt jeg kunne for å bli frisk. Inkludert nettopp hestedoser av omega 3, alle mulige vitamintilskudd, grønne alger og hva har du. Mulig en del av det var svada, men omega 3 har jeg stor tro på. Og forskningen støtter meg der. :) 

Lenke til kommentar

Jeg drikker ikke alkohol. Jeg går lange turer, jeg bruker Sobril og Zopiclone for å få sove. Jeg har ingen venner, vi har flyttet til en by hvor jeg ikke kjenner noen. Kjærringa skulle absolutt tilbake hit (barnebarn, ikke mine) Jeg hverken smiler eller ler. Det har jeg ikke gjort på 15 år. Sønnen min satte på gamle KLM klipp her , det var fryktelig morsomt før, men nå lo jeg ikke. Jeg har fått råd om å skille meg, tross at det er et helvete så er ikke det aktuelt. Jeg har mye annet å ta tak i. Går også på Brinttelix. 

Lenke til kommentar
  • Unngå negativitet. Det vil si, nyheter, depressive tv-serier, osv.

 

 

Faktisk et utrolig bra tips, ikke bare for de som er deprimerte. Nyheter i dag er stort bare negative og det som ikke er det er helt uinteressant og har null relevans for livet ditt. Gjør noe annet enn å drunke sinnet ditt i negativitet. Ønsker du å følge med på hva som skjer i verden så finn et godt magasin/journal/blogg som du kan sette deg ned med en gang i uken eller så. 

Lenke til kommentar

Det er klart sikkert greit å spise bra og å trene.. Men først må man ha energi til dette og mindre angst for å få dette til.

 

En depresjon tapper krefter. Antidepressiva SSRI har jeg holdt meg unna.. 

Men for andre kan det være riktig..

 

Trådstarter har støtte i Søvn, søvn er viktig, og søvn kan mange ganger være redningen på en kjip dag.

 

 

Psykiatri står idag mest på varierende sykepleiere og medisiner... Jeg har ikke særlig god erfaring verdimessig av psykiatrien i Norge, derimot har jeg god erfaring med fastlege. 

 

Trådstarter står inne i en dårlig periode nå, til trådstarter så ser det alltid værst ut når det holder på. 

 

Dersom man har midler så anbefaler jeg å søke Psykologhjelp når man sliter så mye, jeg har mer tro på kognitiv metode med MIDLERTIDIG økt dosert støtte av medisin som Sobril og at man bruker antidepressiv.

 

Når jeg slet med depressjon sist så tror jeg ikke trening var på lista mi, gå en tur var på lista, og jeg fikk god hjelp i Sobril eller Stesolid forhøyd en periode.

 

Ting er ikke konstant, og jeg tror uten å vite at trådstarter sliter mer nå enn alle de siste 30 årene, sikkert pga bosituasjon og familiesituasjoner... Prøv å fokuser på at ting ikke er konstant ille, ting går dårlig en stund, og så går vil det antageligvis helst gå bedre igjen familie, bosituasjon, helse osv.

 

Se om du kan få leid en psykolog et par ganger i måneden, det kan være vært kronene.

Endret av Gouldfan
Lenke til kommentar

Jeg prøver alltid å tenke at alder ikke er noe å bry seg om. Det er totalopplevelsen av livet så langt som teller. Du må bruke din erfaring i livet til din fordél. Du vet i hvert fall nå hva du -bør- holde deg unna, og hva som gir deg en viss lykkefølelse. Bygg på det som gir deg det sistnevnte. Hvis du føler du trenger noe som livet hittil ikke kan gi deg, prøv å skriv ned tankene litt. Finn ut hva du søker. Kun ved å redefinére tankene våre, å virkelig finne ut hvem vi er, kan vi finne nye svar som kan lede oss fremover med integritéten i behold. Hvis vi ikke tar oss tid til å gjøre det her, så kan det liksom gå i hvilken retning som helst. Dét kan gå bra, men det kan også gå lenger ned i grøfta. Man -må- identifisére hva som har gått galt, for å finne ut hvor veien skal gå ut av grøfta og opp på veien igjen.

 

Har det vært perioder i livet (uker, måneder, år) du føler har vært utelukkende positive? Hva skal til for å få deg tilbake dit? Hvis du tok jackpoten i vikinglotto, hva ville du gjort i morgen, og hvordan ville livet ditt sett ut om 10 år?

Lenke til kommentar

Jeg prøver alltid å tenke at alder ikke er noe å bry seg om. Det er totalopplevelsen av livet så langt som teller. Du må bruke din erfaring i livet til din fordél. Du vet i hvert fall nå hva du -bør- holde deg unna, og hva som gir deg en viss lykkefølelse. Bygg på det som gir deg det sistnevnte. Hvis du føler du trenger noe som livet hittil ikke kan gi deg, prøv å skriv ned tankene litt. Finn ut hva du søker. Kun ved å redefinére tankene våre, å virkelig finne ut hvem vi er, kan vi finne nye svar som kan lede oss fremover med integritéten i behold. Hvis vi ikke tar oss tid til å gjøre det her, så kan det liksom gå i hvilken retning som helst. Dét kan gå bra, men det kan også gå lenger ned i grøfta. Man -må- identifisére hva som har gått galt, for å finne ut hvor veien skal gå ut av grøfta og opp på veien igjen.

 

Har det vært perioder i livet (uker, måneder, år) du føler har vært utelukkende positive? Hva skal til for å få deg tilbake dit? Hvis du tok jackpoten i vikinglotto, hva ville du gjort i morgen, og hvordan ville livet ditt sett ut om 10 år?

Da ville jeg ha flyttet fra alt, dratt til varmere strøk og blitt der. Kanskje begynt å drikke igjen. I hvertfall gått på mye Sobril. Det er ekteskapet som er det store problemet. Det er bare trasig. Jeg vet godt hva som er galt, men det får jeg ikke gjort noe med. Å grue seg til hver dag er ikke optimalt. Helst ville jeg ha sluppet taket. 

Lenke til kommentar

Du kan også forhøre deg om info og mulighet for ECT hvis du faktisk har prøvd alt, såfremt du er somatisk avklart. 

Somatisk er det vanlig medisin? Jeg er utredet for mine psykiske problemer, alle sier de er bagatellmessige. Slik opplever ikke jeg det. 

Lenke til kommentar

Trener du? Driver du ellers med noe som holder deg opptatt? Nå var ikke min situasjon lik din, men for min del var det viktig å holde meg opptatt og unngå å sitte for mye stille og tenke. Inaktivitet, mye lediggang og tankevirksomhet vil sannsynligvis bare forsterke problemene dine.

 

Ting som var viktig for meg:

  • Trening. Trenger ikke være blytung trening på studio, men fysisk aktivitet. Gåturer. Få gjerne opp pulsen litt.
  • Sunt kosthold. Forskning viser at for eksempel høye doser med omega 3/fiskeolje kan ha positiv effekt mot depresjon.
  • Unngå negativitet. Det vil si, nyheter, depressive tv-serier, osv.
  • Velge å være positiv. Ja, enklere sagt enn gjort, men man kan prøve. Distanser deg fra negativitet så mye som mulig. Oppsøk positivitet. Se komedier. Les Donald Duck. 
  • Lytt til vakker og beroligende musikk.
  • Naturopplevelser.
  • Meditasjon.
  • Unngå koffein. Kan gjøre deg urolig. Brukte Valeriana Forte fra apoteket. Dog usikker på effekt. Brukte også Sobril til å sove.
  • Ikke dvele ved fortiden. Se fremover. Aksepter fortiden din og at du ikke får endret noe av det nå uansett. 

Kanskje flere ting også. 

 

En annen veldig viktig ting for min del var at jeg hadde folk som hadde hatt lignende problemer jeg kunne snakke med. Hadde jeg ikke hatt det, hadde det vært veldig tungt.

 

Hva tror du? :)

Jeg sitter stille og glaner i luften minst seks timer hver dag. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...