I Europa mente de ideen var sprø - nå leverer teknologien nok strøm til 20.000 britiske hjem

[Ketill Jacobsen]

Til Proton1. Jeg er enig med deg at vi ikke kan bygge ut havturbiner i Norge da strømmen blir alt for dyr for oss og ingen (trolig) andre land vil betale hva det koster å produsere denne kraften. Vi bør imidlertid kunne investere i forskning og utvikling og prototypanlegg knyttet til flytende vindturbiner. Dette er et område vi har svært gode forutsetninger å lykkes med (offshore, skipsfart, strømkabler over hav, strømutbygging). Men vi må være med med full kraft allerede nå, hvis ikke mister vi dette toget også.

 

I Norge er vi for tiden verdensmestre i å si at dette kan vi ikke gå inn i (elbiler, batterifabrikker etc). Dette har vi kunnet gjøre så lenge vi hadde oljen. Oljen er svært viktig og vil være det lenge, men tendensen er nedadgående og vi må derfor finne nye bein å stå på.

 

Investeringene som Statoil og Statkraft har gjort i vind og sol er stort sett svært lønnsomme, i motsetning til Statoils og Statkrafs investeringer i utlandet.

 

Både vind og solprosjekter er veldig oversiktlige og med sikker økonomi. Fra et prosjekt startes tar det bare et par år før en starter å produsere. Prisen per kWh er gjerne satt en tolv år framover og komponentene i anleggene er godt utprøvde og om ikke masseproduserte, så i det minste i storserier. Et atomanlegg er den motsatte ytterlighet.

[aanundo]

 

Sturle S til Proton1: "Kva meiner du vi skal leve av når oljeinntektene forsvinn"? Proton1 er nok veldig irritert over at det stadig bygges ny fornybar kraft som holder prisene på strøm i Europa (og Norge) nede. Det er nok hans hovedanliggende.

KJ: Her tar du skammelig feil. Jeg er minst like glad som du over lave strømpriser, men i motsetning til mange andre (også du?) innser jeg at så lenge strømregningen er 2/3 skatter og avgifter, så er det ensidige fokus på kraftprisen vanskelig å forstå. I den europeiske kraftforsyningen utgjør vind og sol 13 %, og siden denne energiproduksjonen ikke kan styres etter behov oppnår den normalt lav pris - så du skal ikke overdrive betydningen. Når du og SS spør "Kva meiner du vi skal leve av når oljeinntektene forsvinn"? så er et delvis svar enkelt, vi kan i hvert fall ikke leve av underskudd. Eksempel: Turbinen i Hywind Pilot var fra Siemens/Tyskland, mens understellet var bygd i Finland. Statoils innsats var at de betalte regningen. Kraftprisen fra Hywind var 4,50 kr/KWh. Mener du vi kan leve av slike prosjekter i fremtiden? Statoils utenlands satsing innen olje og gass har resultert i tap på rundt 90 mrd nok. De har tapt penger i alle land de opererer i, med mulig unntak av Angola, og det er på teknologi områder hvor de har 40 års erfaring fra NKS. Når de da går ut i verden med pengesekken sin, med en forretningside de har ingen erfaring med, og som i stor grad er drevet frem av våre miljøfantaster, NRK og VG's forside, så blir jeg litt nervøs.

 

 

"vi kan i hvert fall ikke leve av underskudd."

 

Etter din mening må Tyskland være et land med idioter, som har subsidiert solenergi med kr 3,-/kWh.

 

Kanskje det er sider ved regnestykket du ikke har forstått?

Tyskland er lokomotivet i Europeisk industri, og subsidieringen har ført til en industri innen fornybar energi som i dag gir jobb til mer enn 300 000 mennesker i Tyskland.

Energiewende har også skaffet Tyskland billig strøm til industrien, selv om privatkundene har måttet betale med ca 50 øre/kWh.

Tyskland reduserer for tiden subsidiene, og fornybar energi har bare drift og vedlikehold på utgiftssiden når tiden med kapitalkost er over.

Vi har samme erfaringen med vannkraften, som besteforeldrene våre subsidierte med skattepenger da anleggene skulle bygges.

Dersom staten ikke subsidierer letevirksomheten i oljenæringen med 20 mrd./år, ville trolig ikke oljeselskapene tatt risikoen med leting og Norge hadde ikke hatt noe oljeeventyr.

Mitt poeng er at dette med subsidier bør du tenke gjennom noen ganger til, da det er arbeidsplassene som er nøkkelen til velferden vår, og skal vi få en industri på havet innen energi og matproduksjon må det subsidier til i konkurranse mot nedbetalt vannkraft. 

[Proton1]

aanundo:

"Kva meiner du vi skal leve av når oljeinntektene forsvinn"?

Energiewende har også skaffet Tyskland billig strøm til industrien, selv om privatkundene har måttet betale med ca 50 øre/kWh.

 

Du og jeg er enig om en ting. Når oljeinntektene forsvinner skal vi bl.a. leve av å dyrke mat på og i havet. Der har vi god erfaring og lange tradisjoner, og der har vi bedre naturgitte forutsetninger enn kanskje alle andre - men ambisjonsnivået er skamfullt lavt. Vi bor nært et krevende og folkerikt europeisk marked, og folk vil allting trenge (god og sunn) mat. Når skipstrafikk gjennom NordØst passasjen åpner, vil de enorme markedene i Østen komme nærmere. Derfor plager det meg når jeg må kjøpe østers fra Frankrike, piggvar fra Holland, men heldigvis etter hvert oppdretts kveite fra Norge (kom tidligere fra Holland). Vi burde ha verdens beste marinbiologiske forskningsinstitusjoner og ligge helt i front for å foredle ressurser fra havet til mat, medisiner, kjemikalier, kosmetikk, energi etc. Men så lenge vi er mer opptatt av å spre våre begrensede ressurser utover, bl.a. ved å produsere ulønnsom energi vi ikke trenger, så kommer vi ingen vei. Så til Energiwelde. Iflg. "stromvergleich.com" var strømprisen til privatkunder i Tyskland i 2016 28,67 Eurocent/KWh (270 øre/KWh). Av det var 6,11 Eurocent (57 øre/KWh) kraftprisen. Resten er skatter og avgifter, hvorav en stor del er subsidier til fornybare energi og til et komplisert kraftnett. Om du vandrer i et tysk boligstrøk om kvelden vil du se lite lys. Kan du tenke deg hvorfor?

[aanundo]

aanundo:

"Kva meiner du vi skal leve av når oljeinntektene forsvinn"?

Energiewende har også skaffet Tyskland billig strøm til industrien, selv om privatkundene har måttet betale med ca 50 øre/kWh.

 

Du og jeg er enig om en ting. Når oljeinntektene forsvinner skal vi bl.a. leve av å dyrke mat på og i havet. Der har vi god erfaring og lange tradisjoner, og der har vi bedre naturgitte forutsetninger enn kanskje alle andre - men ambisjonsnivået er skamfullt lavt. Vi bor nært et krevende og folkerikt europeisk marked, og folk vil allting trenge (god og sunn) mat. Når skipstrafikk gjennom NordØst passasjen åpner, vil de enorme markedene i Østen komme nærmere. Derfor plager det meg når jeg må kjøpe østers fra Frankrike, piggvar fra Holland, men heldigvis etter hvert oppdretts kveite fra Norge (kom tidligere fra Holland). Vi burde ha verdens beste marinbiologiske forskningsinstitusjoner og ligge helt i front for å foredle ressurser fra havet til mat, medisiner, kjemikalier, kosmetikk, energi etc. Men så lenge vi er mer opptatt av å spre våre begrensede ressurser utover, bl.a. ved å produsere ulønnsom energi vi ikke trenger, så kommer vi ingen vei. Så til Energiwelde. Iflg. "stromvergleich.com" var strømprisen til privatkunder i Tyskland i 2016 28,67 Eurocent/KWh (270 øre/KWh). Av det var 6,11 Eurocent (57 øre/KWh) kraftprisen. Resten er skatter og avgifter, hvorav en stor del er subsidier til fornybare energi og til et komplisert kraftnett. Om du vandrer i et tysk boligstrøk om kvelden vil du se lite lys. Kan du tenke deg hvorfor?

 

"Men så lenge vi er mer opptatt av å spre våre begrensede ressurser utover, bl.a. ved å produsere ulønnsom energi vi ikke trenger, så kommer vi ingen vei."

 

Ja, det er på dette punktet vi ser ting litt forskjellig.

Vi har mye å takke besteforeldrene våre for som bygget vannkraftverkene, og vi har et gode som billig strøm i dag.

Vi bruker strøm til oppvarming, matlaging og lys, rundt 20 000 kWh/familie.

I Tyskland er gjennomsnittsforbruket rundt 5000 kWh og gass brukes til oppvarming og matlaging.

Transportsektoren er på full fart mot fornybar energi, noe som er bra for klimaet og for lommeboka til folk flest.

Hvorfor skal ikke Norge satse på strøm som eksportartikkel, slik vi gjør med olje og gass?

Frem til 1992 var det politikerne som bestemte hvor mye vannkraft som skulle bygges ut, og fastsatte strømprisen for å oppfylle kravet til forsyningssikkerhet.

I dag har vi kablene til utlandet, som kan hjelpe oss dersom nedbøren skulle utebli.

Samtidig brukes kablene til eksport av strøm, og dersom bruken av utenlandskablene er stor skal dette vise igjen på redusert nettleie.

Klimaet blir våtere og villere, så utsiktene for Norge er gode, og slik sett trenger vi ikke å bygge ut mer.

Samtidig er arbeidsplassene i eksportnæringene nøkkelen til velferden vår, og når oljeinntektene faller kan vi satse på å bruke den billige strømmen både i industrien og som eksportartikkel direkte.

Hvorfor ikke utnytte havet langs kysten til energi- og matproduksjon?

På samme måte som oljenæringen får refundert 90% av kostnadene til leting, og dermed aksepterer 78% skatt, må politikerne på banen for å lage industri innen det som kalles "Havrommet".

Her er ikke utfordringen å finne energien og maten, men konkurransen mot nedbetalt vannkraft.

Jeg har luftet tanken om å ta litt av vannkraftinntektene(6 øre/kWh) for å subsidiere ny fornybar energiutbygging, men for deg er subsidier fy, fy og av prinsipp forkastelig.

Etter min mening kan industribygging sammenlignes med potetdyrking.

En potetbonde bruker litt av avlingen for å skaffe inntekter senere. En tankegang som politikerne burde adoptere for å skaffe inntekter til landet.

Dersom bare en promille av statsinntektene ble tilbakeført som industrireising, ville vi fått mer enn nok arbeidsplasser og sikre velferden fremover.