unik42 Skrevet 19. oktober 2017 Del Skrevet 19. oktober 2017 (endret) Pris per kilo stål installert er en KPI hos oljeselskapene - så den må du nok leve med. I tillegg er antall timer engineering pr. kg. installert stål en KPI. Disse ivaretar hele prosjektet fra FEED til commisioning. Assta Hansten har en estimatsprekk på +12% fra PUD, ikke -12% som du skriver. Martin Linge har +42%, og det kan en ikke skylde på kronekursen for. Det blir ikke dyrere for Statoil uansett, fordi 78% av kostnadsoverskridelsene betales av oss. Edit: Det er ikke til å stikke under stol at det er dyrere å sende til Korea. Kanskje de er blitt bedre, kanskje de nå kan matche oss, kanskje Statoil tenker seg om neste gang. Fakta er at norske verft måtte omstille seg for å overleve, mens koreanske slapp billig unna (siden de allerede hadde prosjektene). I tillegg må storsamfunnet stille spørsmål med den totale kostnaden nå korea-prosjektene også sender nordmenn på NAV. Ønsker du å betale for en arbeidsledig ingeniør samtidig som du finansierer en koreansk en? Endret 19. oktober 2017 av unik42 Lenke til kommentar
Lunaris Skrevet 19. oktober 2017 Del Skrevet 19. oktober 2017 Feil fortegn på prosentene Jeg skrev aldri at kronekursen kunne dekke opp for Martin Linge. Jeg skrev da helt klart at det var dårlig jobb av SHI hvor det ble bygget. Hvordan kan du si at det er dyrere å sende til Korea? Med de plattformene som er satt som eksempel her, så har de norske selskapene (Statoil, Aker BP) reelt sett fått levert plattformene sine fra Singapore og Sør-Korea under forventet pris om du ser vekk ifra valutakursen som ikke er verftene sin feil. Disse tapene du snakker om eksisterer ikke. De eneste tapene kommer fra utenlandske selskaper i Norge, som sender til utlandet. Og det kommer av kriseprosjekter, der mange av dem langt ifra kan skyldes på verftene. Ikke NAV argumentet igjen. Du kan ikke bare sende hvem som helst til å bygge skip. Da har du essensielt uutdannet arbeidskraft. Da blir ikke resultatet bra. Og bygger ingeniører plattformer? Du jobbet for Aker på et kontor i 30 år, så nå skal du ut og sveise? Hva slags logikk er det? Og hva mener du med at Korea slapp "billig" unna fordi de allerede har prosjektene? De har blitt tildelt så mange prosjekter, og det stopper ikke. Det er kanskje vanskelig å akseptere, men de er gang på gang det beste valget. Og du har faktisk ingen data som tilsier at Statoil taper mye penger på prosjektene. At det blir dekket av skattebetalere. Det som derimot skjer er at norske plattformer blir delvis dekket av koreanske skattebetalere. Lenke til kommentar
unik42 Skrevet 19. oktober 2017 Del Skrevet 19. oktober 2017 (endret) Data? - du kommenterer på en artikkel som sier, og jeg siterer: "Bakgrunnen er rapporten som ble offentliggjort av Rystad Energy i dag, der det kommer fram at sju oljeprosjekter som har blitt bygget ved asiatiske verft de siste årene har fått en merkostnad på 70 milliarder kroner. Merkostnaden er fordelt på både kostnadsoverskridelser, forsinkelser/lengre gjennomføringstid samt verditap knyttet til produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket. – De totale merkostnadene for operatør og samfunn (...) for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad Energy." NAV-argumentet funker i de tilfellene oljeingeniører er blitt oppsagt på grunn av manglende oppdrag - oppdrag som gikk til Asia i stedet. Og Korea er IKKE det beste valget, når norske prosjekter leverer under PUD-estimat, mens koreanske ikke gjør det. Edit: I tillegg kommer selvsagt tapsgiganten Goliat. "STAVANGER: Utlendinger som ikke forstår regelverket på norsk sokkel er blant årsakene til at Goliat blir ett år forsinket og seks milliarder kroner dyrere enn planlagt." https://www.tu.no/artikler/dette-har-gatt-galt-med-goliat/244899 Endret 19. oktober 2017 av unik42 Lenke til kommentar
Lunaris Skrevet 19. oktober 2017 Del Skrevet 19. oktober 2017 En av grunnene til at Dragados verftet i Spania leverte tilbud som var langt lavere enn det vi kunne levere i Norge når det var lagt ut anbud på stigerørs balkongen til Kristin platformen var fordi de utnyttet arbeidsledighets systemet i Spania. Arbeiderne kom inn på prosjektet, arbeidet i noen få måneder hvor det var staten (altså Spania) som betale lønnen til dem. Når månedene med stats-betaling var brukt opp ble arbeiderne sendt ut porten og nye arbeidere som da gikk på statlig støtte ble tatt inn. Umulig for norske verft å konkurrere på pris mot slike forhold. Forsøkte finne igjen disse artiklene rundt den saken men det begynner jo å bli en del år siden så det har nok forsvunnet i ett eller annet arkiv. Dersom ett selskap fra Kina er 40 millioner billigere enn alle andre så er det garantert på at de i stor grad har besparelsen i form av lønn til de ansatte, og muligens også spart noe i forhold til utstyr og materiale de kan få tak i billigere. Og hvem vet, mulig de også er subsidiert fra staten i Kina for å kunne dra inn mer prosjekter i utlandet, ergo dra inn mer kroner til Kinas egen økonomi. Åpenbart helt enig i at kontrakter ikke bør bli gitt til verft som bruker slike ordninger. I Korea er det jo delvis slikt, da verftene sliter økonomisk og får redningspakker fra staten. Og de tar prosjekter som dette fordi de trenger jobber. Selv om de ikke tjener penger på dem. De har jo det samme problem som verft i Norge med at land med lavere kostnader på dårligere verft tar kontrakter fra dem. Så det de koreanske verftene var gode på med serieproduksjon av skip forsvinner mer og mer. Høyere lønninger osv. gjør at de må lage avanserte maritime konstruksjoner som billig land ikke kan lage. Men problemet de har er at de har måttet gå raskt inn i det og de har veldig mange slike prosjekter, som de ikke er helt forberedt på å takle samtidig. Husk disse verftene bygger gjerne 10-20 ting om gangen. Et verft i Norge har typisk et prosjekt. Angående Kina: https://thediplomat.com/2014/10/chinas-subsidized-shipbuilding/ Det er jo mye av problemet for verftene i Sør-Korea det. Kineserne subsidierer helt klart skipsbygging og de ødelegger prisen helt. Så folk velger Kina over Sør-Korea eller Japan, selv om de har høyere kvalitet, fordi prisforskjellen blir så kunstig høy. Så når kineserne ødelegger det markedet så tvinger det andre verft til å gjøre noe nytt, og DSME, HHI, SHI har dermed måtte endre på hva de bygger. Derfor det er så merkelig når folk kritiserer Sør-Korea som billig alternativet, når de essensielt opplever det samme som norsk verftsindustri. Den store forskjellen derimot ligger i størrelsen på verftene. Har du noe som avanserte båter kan du bygge raskt og mange hos dem. Og de har fordel av størrelsen sin. Men det jeg virkelig lurer på er hvorfor folk i Norge på død og liv vil at vi skal ekspandere så mye i denne bransjen? Ingen tjener jo på det. I Norge blir de essensielt subsidiert, i Sør-Korea, i Kina. Hvordan skal Norge spare penger med å bygge opp tungt subsidierte verft i Norge? Hvordan gir det noe om helst mening? Lenke til kommentar
Lunaris Skrevet 19. oktober 2017 Del Skrevet 19. oktober 2017 Data - du kommenterer på en artikkel som sier, og jeg siterer: "Bakgrunnen er rapporten som ble offentliggjort av Rystad Energy i dag, der det kommer fram at sju oljeprosjekter som har blitt bygget ved asiatiske verft de siste årene har fått en merkostnad på 70 milliarder kroner. Merkostnaden er fordelt på både kostnadsoverskridelser, forsinkelser/lengre gjennomføringstid samt verditap knyttet til produksjonsavbrudd relatert til kvalitetsproblemer på plattformdekket. – De totale merkostnadene for operatør og samfunn (...) for asiatiske prosjekter er estimert til 70 milliarder kroner, ifølge Rystad Energy." NAV-argumentet funker i de tilfellene oljeingeniører er blitt oppsagt på grunn av manglende oppdrag - oppdrag som gikk til Asia i stedet. Og Korea er IKKE det beste valget, når norske prosjekter leverer under PUD-estimat, mens koreanske ikke gjør det. Se på listen over de individuelle prosjektene du linket og som jeg skrev opp senere. Og igjen den rapporten sier ikke at det er tap på 70 milliarder kroner pga verft i Sør-Korea. Den sier at 7 prosjekter som de har valgt ut har en overskridelse på x milliarder, og så har de regnet seg ut til andre ting som f.eks tap pga forsinkelse som utgjør mer penger. De har altså plukket ut selv. Og de har lagt til masse ekstra som ligger utenfor selve byggeprosjektet. Og de har ikke skrevet noe om HVOR tapet ligger. Når de tar med plattformer som Yme f.eks blir det lite seriøst å mene at koreanske verft er dårlige pga det. Den har ingenting med Korea å gjøre. Men selve prosjektet kostet over 14 milliarder, og forsinkelsene er vel over 10 år nå? Og så får du "asiatiske verft koster oss 70 milliarder" "Ikke send til Korea det lønner seg ikke, fordi Talisman hadde et katastrofeprosjekt bygget i Abu Dhabi". Ser du hvordan dette ikke er rasjonelt, og ikke gir mening? Hvis du ser på norske selskaper alene og deres kontrakter med Korea, så går det helt fint. Tallene viser det. Og tror du at hvis norske prosjekter er under PUD og koreanske er ca på PUD så er norske bedre? De norske ville jo startet med klart høyere PUD..... Den logikken fungerer jo ikke. Da antar du at PUD er likt i Norge og Korea. Hadde prisen vært den samme hadde de jo bygget i Norge selvfølgelig. Men hvem bryr seg om statistikken sier at norske selskapers prosjekter til Singapore/Korea går bra og at Statoil velger disse verftene gang på gang. Folk i diskusjonsfeltet er åpenbart de egentlige ekspertene her. Fordi de kan bruke begrep som "Asia" og "70 milliarder" som argument for absolutt alt mulig. Uten noen spesifisering. "Vi taper penger i Asia". Det er argumentet her. Så selv om f.eks Statoil sparer penger ved å bygge spesifikt i Sør-Korea er det totalt irrelevant. "Vi taper penger i Asia, ALT skal til Norge". Det er urasjonelt, og argumentasjon som bygger mer på nasjonalfølelse enn faktisk objektiv kostanalyse. Lenke til kommentar
unik42 Skrevet 19. oktober 2017 Del Skrevet 19. oktober 2017 (endret) Men Statoil sparer ikke penger på å bygge i Asia - det er jo hele poenget. Det norske samfunnet sparer ikke på å at kontraktene sendes til Asia. Og prosjektene går ikke bra. Beklager, men utgangspunktet for argumentasjonen din er at prosjektene som er sendt dit er vellykkede, det er de ikke. Samtidig har vi to middels store plattformer som er bygget av norske selskaper (dog er noe sveist i Polen og Thailand). Disse prosjektene har til nå levert på tid, under kost, med få kvalitetsfeil og ikke minst gitt sårt trengte arbeidsplasser. Edit: Dvalin (Hedrun modifikasjon) og Johan Sverdrup. Endret 19. oktober 2017 av unik42 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå