13375k1133z Skrevet 17. oktober 2017 Del Skrevet 17. oktober 2017 (endret) Har bestridt en faktura fra et innkrevingsselskap som på vegne av en utenlandsk aktør krever firmaet for x kroner for bruk av et bilde uten samtykke. Inkassoselskapet sier at dersom firmaet ikke betaler beløpet vil den utenlandske aktøren gå til rettsak, og firmaet må møte i Tyskland da rettighetene til det som er benyttet befinner seg i Tyskland. Stemmer virkelig dette? Må de ikke gjennom normal saksgang i Norge? For meg virker dette svært, svært urimelig. Endret 17. oktober 2017 av 13375k1133z Lenke til kommentar
ozone Skrevet 17. oktober 2017 Del Skrevet 17. oktober 2017 (endret) Hvem som helst kan saksøke hvem som helst hvor som helst, men om de har noen sak eller beviser nok mot en utlending er noe helt annet. Skulle de vinne ender det jo bare i et nytt krav som du kan la være å betale EDIT: Jeg tviler sterkt på om noen risikerer ti-tusenvis i saksomkostninger for å drive inn et par tusenlapper i bildebruk. Endret 17. oktober 2017 av ozone Lenke til kommentar
grenness Skrevet 17. oktober 2017 Del Skrevet 17. oktober 2017 Litt off-topic, men copyright infringement kan fort bli kostbart, både i Norge og ellers er det økt fokus på at det skal slås hardt ned på ulovlig bruk av kopibeskyttet materiale. Det var (og er sikkert fortsatt) en utbredt oppfatning om at bilder som "lå på internett" fritt kunne brukes (enkelte trodde de kunne slippe unna ved å skrive: kilde: internett, eller kilde: instagram), så det virker som at rettighetshavere nå ønsker å synliggjøre problemet og bevisstgjøre folk ved å kreve solid betalt for overtramp (og de setter da ofte bort dette til advokater og/eller innkrevere, så de skal jo ha sitt på toppen). Et av de mer kjente norske tilfellene er hun matbloggeren som lagde en 17. mai-kake og la ut bilde på bloggen sin, for så å finne bildet sitt brukt av flere firmaer. Der sendte hun solide krav til de som hadde tatt seg til rette. 2 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 17. oktober 2017 Del Skrevet 17. oktober 2017 (endret) Luganokonvensjonen regulerer forholdet mellom EU- og EØS-statene knyttet til hvilket lands domstoler som har domsmyndighet over forskjellige forhold. Utgangspunktet etter Luganokonvensjonen er at personer utelukkende skal saksøkes ved domstolene i den stat hvor de har sitt bosted. For aksjeselskaper vil bosted være vedtektsbestemt forretningssted, jf. artikkel 2 og 3 jf. artikkel 60. Det er ingen særskilt regulering av bruk av bilde i Luganokonvensjonen. Etter artikkel 22 skal registrerings- eller deponeringslandet ha eksklusiv domsmyndighet over saker om immaterielle rettigheter, men det forutsetter at saken gjelder registrering eller gyldigheten av immaterielle rettigheter. Etter artikkel 5 nr. 3 kan en erstatningspliktig saksøkes for domstolene på det sted der skaden ble voldt. Tyske domstoler har i alle fall siden 2002-2003 lagt til grunn at ved publikasjon på internett anses skaden for å ha skjedd overalt hvor nettsiden kan leses (Re the Maritim Trademark, Hanseatisches Oberlandesgericht Hamburg, 2002). Norske domstoler er mer restriktive, jf. Rt. 2011 s. 897 hvor Høyesterett legger betydelig vekt på at unntaksregelen skal være det - en unntaksregel. Etter norsk praksis vil skadestedet antagelig være i Norge hvis det er snakk om bruk av bilde på en norsk nettside rettet mot et norsk marked. Dersom det avsies søksmål i din disfavør i Tyskland vil norske domstoler som den dominerende hovedregel være forpliktet til å legge den tyske dom til grunn, så lenge du har fått en reell mulighet til å delta i saken og forberede ditt forsvar. Hvis du ønsker at norske domstoler skal være styrende i saken må du reise sak her før det blir reist sak i Tyskland, slik at saken blir litispendent. Kan flere domstoler avsi dom i samme sak er det den domstolen sak ble anlagt ved først som har eksklusiv myndighet. Etter artikkel 30 nr. 1 jf. tvisteloven kapittel 6 vil dette være datoen forliksklage ble sendt stedlig kompetent forliksråd eller stevning ble sendt stedlig kompetent tingrett. Endret 17. oktober 2017 av krikkert 3 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 17. oktober 2017 Del Skrevet 17. oktober 2017 Hvem som helst kan saksøke hvem som helst hvor som helst, men om de har noen sak eller beviser nok mot en utlending er noe helt annet. Skulle de vinne ender det jo bare i et nytt krav som du kan la være å betale Ikke uttal deg om ting du ikke kan noe om. En tysk dom som ikke strider mot tvingende regler i Luganokonvensjonen skal anerkjennes som om det var en norsk dom, og kan tvangsinndrives i Norge som om det var en norsk dom. 5 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå