Hvordan komme tilbake sosialt

[AnonymDiskusjon]

De siste fire årene har jeg vært syk og dårlig med forskjellige sykdommer som har gjort at jeg har falt ut av alt, utdanning, jobb, sosialt liv, trening. Er nå 21 år og har ingenting å bedrive tiden med, og ingen folk å gjøre ting med lenger. Alle vennene jeg hadde har bortimot falt vekk, snakker med de av og til via pcen men utenom det er det lite. Nå har det seg slik at jeg er på bedringens vei og kan muligens se frem til et nogen lunde normalt liv igjen, men hvordan? Jobb er så og si utelukket, ingen som vil ansette en person med så mye hull i cven og sykdom, så å fullføre utdanningen min er vel neste steget, men det blir jo ikke før til neste høst igjen. 

 

Er det noen som har noen tips til hvordan man kommer seg tilbake sosialt fra det her? Fem år bortimot alene tærer på deg, jeg vil ikke si jeg har sosial angst men jeg kan ikke si jeg trives i sosiale situasjoner lenger, noe jeg greide fint før. Bare det å gå på butikken er et herk. Trening er noe jeg burde komme igang med, men det frister ikke så veldig å gå alene på et treningssenter så spinkel som jeg er nå. 

Anonymous poster hash: 704af...ec1

[nacario]

Det første som slår meg er at du er 21 år, du er jo rene ungspurven med hele livet fremfor deg! Finn ut hva du liker å holde på med, dine evner, om dette er den tidligere utdannelsen du holdt på med eller noe nytt - når du vet det så fokuserer du på den utdannelsen. Det blir din viktigste avgjørelse noensinne for resten av livet. Med riktig utdannelse, altså at du føler jobben er meningsfull og gir trivsel, så vil resten komme. Det sosiale enten via kollegaer eller medstudenter, ulike verv eller aktiviteter knyttet jobb, you name it. Helt vanlig å ha mange bekymringer der du er nå, og alle løsninger skal ikke komme med engang. Begynn i det små, gjerne med jevnlig trening på si da det øker blodstrømmen i hodet og gjør oss mer robuste!

 

Vi utvikler oss forskjellig, men for mange er man som 21 åring fremdeles et "barn", og du vil nok se at du utvikler deg de neste år som former din beslutningsevne og fortrolighet rundt egne valg og hvor du er i livet.

Endret 16. oktober 2017 av nacario

[raytrails]

Å vente med trening gjør det ikke bedre, så her er det bare å kaste seg i det. Samle sammen motet ditt og lage en plan for videre utvikling/tilpassing med utdanning fra neste høst som en del av det.

[Kikert]

Trening er noe jeg burde komme igang med, men det frister ikke så veldig å gå alene på et treningssenter så spinkel som jeg er nå. 

Anonymous poster hash: 704af...ec1

 

De som går på treningssenter har ikke vært slik de er hele livet, de har begynt et sted de også. Det er mange trenefolk som liker å hjelpe nybegynere så det er en fin måte å komme inn i det sosiale igjen og bli sunn og sprek.

 

Det kan faktisk være bedre å komme på senteret som spinkel enn å være "svær"

[Bytex]

Bare tøv å tro at du ikke får noe jobb fordi du har "hull i CV'n". Det har null og niks å si for din neste arbeidsgiver, det. Du må ha LITT tro på deg selv ellers kommer du ikke av flekken. Du er 21 år for faen. Du snakker som om du er 45 og har gått på trygd i 25 år. Skjerp deg. De fleste er ikke begynt å jobbe når de er 21 uansett.

Endret 17. oktober 2017 av Bytex

[AnonymDiskusjon]

Skal prøve å bygge meg litt opp med noen turer og trening med kroppen, akkurat nå er jeg i så elendig form at jeg tror ikke jeg hadde fått noe ut av et senter uansett.

 

Grunnen til at jeg sier det er minimal sjanse for at jeg skal få jobb, er nøyaktig det jeg har blitt fortalt av fagpersonell og at jeg burde satse på utdanning isteden. Arbeidsmarkedet hvor jeg bor er veldig tøft akkurat nå, jeg har hull i cv inkludert ikke fullført videregående og nevner jeg grunnen til det så ser arbeidsgiveren vekk med engang grunnet sykdommene jeg har er kjent med mye sykefravær. 

 

Det er riktig at jeg ikke har tro på meg selv der, fordi jeg vet 100% at eneste måten noen hadde gitt meg en jobb akkurat nå er ved medlidenhet. Jeg har ikke kvaliteter som er bedre enn de 100 andre som søker på hver butikkjobb i området. For øyeblikket hvertfall.

 

 

Anonymous poster hash: 704af...ec1

[nacario]

Men da tar du deg en utdanning da det lønner seg på sikt og av de årsakene du ramset opp. Det er jo ikkenoe å fundere over? Det er den retningen samfunnet går, og du er kun 21, mange som har hull i cven i slik alder. Tenk langsiktig og velg utdanninh som interesserer deg/hvor du får brukt dine egenskaper.

[AnonymDiskusjon]

Men da tar du deg en utdanning da det lønner seg på sikt og av de årsakene du ramset opp. Det er jo ikkenoe å fundere over? Det er den retningen samfunnet går, og du er kun 21, mange som har hull i cven i slik alder. Tenk langsiktig og velg utdanninh som interesserer deg/hvor du får brukt dine egenskaper.

Det er målet mitt men er vanskelig økonomisk. Får ikke studielån til vgs og Nav vil ikke hjelpe med videregående utdanning. Utdanning og lignende får gå som det går, hovedfokuset mitt var å få litt sosialt liv igjen.

 

Anonymous poster hash: 704af...ec1

[Galaxyx32]

Finnes det noen grupper for folk som sliter med samme sykdom som du? Kanskje du kan bli med på noe sånt? De vil nok ha forståelse for problemene dine, og dere har noe til felles.

 

Ang jobb så tror jeg ikke hull i cven har så mye å si så lenge du er ærlig om grunnen. Arbeidsgiver skjønner nok at du ikke kan noe for at du ble syk.

 

Men begynn smått og gjør mer og mer ettersom du klarer Ikke stress med dette, du er ung og det løser seg nok

Endret 18. oktober 2017 av Galaxyx32

[Gjest Slettet+921324]

/sidenote/

Hva treningen angår, koster et sett med manualer ikke mer enn et par-tre hundrelapper. Du kan gjøre sinnsvakt mye øvelser med manualer: Knebøy, markløft-bevegelser, skulderpress, "single-hand rowing", biceps curls, french press, m.m. Faktisk ikke dumt å trene litt hjemme for å bygge styrke og selvtillit... Men på sikt vil du nok nyte godt av å være i et treningsmiljø med stor plass og flere muligheter for ulike øvelser.

[Taurean]

Redefine your values = Repeat as necessary

[AnonymDiskusjon]

Er litt i samme situasjon som deg, bare at jeg har slitt psykisk. Har heller ikke sosial angst, men har knapt vært ute de siste 2 årene.
Har ganske mange hobbyer og interesser som jeg har brukt masse tid på, lest på internett om mye, så jeg har filosofert en del og gått dypt i meg selv, vet egentlig akkurat hva jeg har lyst til å gjøre og ha det kortsiktig og langsiktig, og har mye av tankene og planene mine i ett dokument. Vil verken kalle meg selv introvert eller ekstrovert siden jeg av erfaring trives bra med begge, som når jeg ikke hadde en nedbrutt selvtillit klarte jeg fint å være ekstrovert, men nå er det litt mye rust på lakken. 

Regner med at det samsvarer med TS også, for du vet hvor heldige vi er som er nordmenn, for er ikke før den siste tiden at det virkelig gikk opp for meg hvor jævlig lett livet mitt har vært, til tross for litt små-mobbing og dårlig selvtillit gjennom deler av ungd. skolen og videregående. Og at jeg egentlig bare er idiot og egoistisk når jeg har vært bitter på at jeg ikke har vært på fester de siste årene, eller opplevd ting jeg burde ha gjort. Men jeg har hatt en bra oppvekst, vært i 4 kontinenter før jeg fikk bankkort, og fått alt jeg har lyst på av materielle goder. Det fins så mange individer der ute, ja, selv i 2017 som ikke får oppleve en brøkdel av dette. Og jeg er så vidt voksen. Life is unfair...   ja, men det blir ikke bedre av å ikke bidra til å gjøre den bedre. Jeg vil nok si at ansvaret for å gjøre verden balansert og god for alle ligger hos lederene samt de personene med pengebinger, hadde de samarbeidet om å bruke ressursene på å redde de skakkjørte delene av verden istedenfor å bygge nye skyskrapere, fotballklubber eller andre egoistiske formål hadde det vært mulig istedenfor veldedighetsaksjoner etc. fra den "normale" befolkningen, som uansett aldri kan måle seg med de titalls-milliardene disse sjeikene osv. har kontrollen over. 

Dro det litt langt, men poenget mitt var uansett; ikke syns synd på deg selv, lenge. Det kan være greit, men bare for en liten stund, for det kan gi lyst til å forbedre seg selv. Går man rundt og er liksom fornøyd med at man ikke lever i hungernød og krigsfare hele tiden, er det ikke bra det heller for noen må jo jobbe for å gjøre verden bedre også, men selvsagt for seg selv i tillegg. Du og jeg kjenner jo uansett kun til denne verdenen, her, i Norge. Og vi har ikke noe annet valg enn å relatere til de som er her med oss. Og det er ikke noe i veien for at du og jeg skal ha det bra når naboen har det. Alt handler om vår mentalitet og avgjørelser nå og i årene fremover. 

 

Men det å ikke gå på treningssenteret fordi du er for spinkel blir uansett hva du gjør det til, en tåpelig unnskyldning. Ja, først og fremst fordi alle har vært spinkle, og sist men ikke minst fordi det fins en drøss med mennesker som aldri har satt én fot i et treningssenter før. Hvis det er noen på treningssenteret som skulle rakke ned på deg, er det enklest å bare drite i personen siden de enkelt og greit er det man så fint kaller «shallow» typer. Men sannsynligvis vil de fleste der bare hjelpe til. 

 

Og sånn egentlig... ett år på folkehøgskole hadde vel ikke vært så verst? Jeg skal hvertfall det, i motsetning til hva jeg tenkte for ett år siden "det koster for mye, da vil jeg være senere ute med kjøp av bolig" det er litt sånn vi fort alle tenker her til lands. Var ikke før jeg kom over en tråd på et utenlandsk forum at det gikk ordentlig opp for meg at det å ha det moro, og dyrke hobbyene sine i 20 åra, samt ting som kjæreste® og familie, gir mye mer verdi og stabilt grunnlag for det som kommer etterpå enn om man kun fokuserer på jobb. 

Jeg er litt sent ute med jenter og sånt, 21 sånn som deg men jeg vet definitivt med meg selv at jeg kommer til å skape færre vonde minner med jenter fremover nå, som jeg har vært i en liten modningsfase, og funnet tilbake til meg selv, enn hvilket perspektiv og selvbilde jeg satt med som 17 åring. Jeg bekymrer meg ikke stort om jeg er ferdig utdannet som 26 eller 29 lengre, det får komme når det kommer, klarer meg nok bra som det er i dette landet uansett.

Skal, sånn som du TS (forhåpentligvis), begynne å trene og få ut potensialet mitt. Sitter forresten med  nye klær som jeg kjøpte, som ett steg på veien. Men jeg sikter mot å ha 5 gode år nå hvor jeg er meg selv fullt ut, kose meg og skaffe masse nye impulser, så får jeg heller begynne å tenke på karriere mot slutten av de 5 årene. Fordel med litt inntekt uansett riktignok, deltidsjobb eller hva enn det måtte være. Men jeg vet hvertfall med meg selv at jeg kommer til å angre mer på at jeg ikke gjorde mer ut av de årene nå i form av opplevelser, enn om jeg skulle komme noen år på etterskudd mtp. jobb, bolig og slikt. Det høres ut som jeg skal bli en partymaskin, men nei, er glad i friluft, samt interaktiv underholdning (filmer, spill og serier skal ikke undervurderes som en måte å oppleve ting på) kort fortalt, alt blir hva en selv gjør det til. Det vil gi mer motivasjon og lyst hvertfall, det er jeg sikker på. 

Universet bryr seg ikke mer om oss enn om kuene på marka. Derfor må du gi litt faen i hva de andre gjør og fremover kun fokusere på deg selv. Slik skaper du en mening med livet ditt og når du vet du har noe å bidra med blir du involvert med andre, slik at man skaper verdi sammen. Det er din verden og du kan gjøre akkurat det du har lyst til med den, såfremt det ikke involerer å ødelegge andres. Lykke til, for oss begge.

 

Sånn ellers... har du spilt The Sims før? du kan jo prøve å spille det, kanskje det åpner opp for nye ideér?

Anonymous poster hash: 1b814...14e