Super Mario Odyssey - Inntrykk og diskusjonstråd.

[Arodem]

Siden noen her inne spurte etter den:

 

Vår anmeldelse av Super Mario Odyssey »

[Serjiously]

Yuup, sisteboss var fantastisk, om enn noe lett. Har vel 250 måner cirka, gleder meg til å finne fler!

[......]

Hele spillet er altfor lett. Det er feil å gjemme vekk utfordringene til man har gått lei fordi spillet nesten kan fullføres i blinde.

[Spartapus]

Jeg har forstått det som at man ikke kan dø og miste progresjon, men at utfordringen ligger mer i å oppdage ting. Kirby's Epic Yarn hadde en lignende løsning der du kun mistet mynter du hadde samlet på, men aldri egentlig kunne dø selv om du mistet alle myntene og fortsatt ble truffet. Det fungerte bra på den måten at du aldri mister progresjon og jeg brukte det ofte som noe jeg kunne spille sammen med folk som ikke var spesielt erfarne gamere, men det ble også en veldig spenningsløs opplevelse da du slutter å bry deg om du blir skadet eller ikke.

[kero79]

Det å dø i spill er en døende egenskap. Tidligere når man kunne dø i Mario spill brukte jeg å finne et brett der man fikk endel liv for så å grinde dette brettet.

 

Selv i Super Mario Brosh 3 så grinda jeg brettene og sammlet meg opp liv, der kunne man ikke spille brettene på ny når man hadde fullført et brett så der passet jeg på å dø for så å spille brettet på ny og på ny. Sammlet meg opp 99 liv på pengeborgen i 7 verden bare for fjas skyld Husker jeg hadde spillt igjennom 3 så masse at jeg fant på egne utfordringer som å spille med kontrollen opp ned. Klarte alle verdnene sånn untatt 7 verden der er den siste borgen for vanskelig da det er et rør man må hoppe ut for så å sveve/fly inn igjen for å komme seg til pipen videre.

[Countryman]

Det å dø i spill er en døende egenskap. Tidligere når man kunne dø i Mario spill brukte jeg å finne et brett der man fikk endel liv for så å grinde dette brettet.

 

Selv i Super Mario Brosh 3 så grinda jeg brettene og sammlet meg opp liv, der kunne man ikke spille brettene på ny når man hadde fullført et brett så der passet jeg på å dø for så å spille brettet på ny og på ny. Sammlet meg opp 99 liv på pengeborgen i 7 verden bare for fjas skyld Husker jeg hadde spillt igjennom 3 så masse at jeg fant på egne utfordringer som å spille med kontrollen opp ned. Klarte alle verdnene sånn untatt 7 verden der er den siste borgen for vanskelig da det er et rør man må hoppe ut for så å sveve/fly inn igjen for å komme seg til pipen videre.

 

+1

[BadCat]

Hvis du spiller kontunuerlig speilvendt i 25 dager skal du følge vitenskapen mestre det like godt som vanlig fordi hjernen tilpasser seg. Bakdelen er at hvis du får ett avvik før 25 dager så må du starte forfra med treninga.

[heisannhoppsann]

Liker dette spillet mer og mer. Har nå godt over 200 power moons. Må også komme med litt selvskryt da jeg ligger på 18. plass totalt på Koopa Freerunning i Bowser's Kingdom!  

[kero79]

Hvis du spiller kontunuerlig speilvendt i 25 dager skal du følge vitenskapen mestre det like godt som vanlig fordi hjernen tilpasser seg. Bakdelen er at hvis du får ett avvik før 25 dager så må du starte forfra med treninga.

Så dedikert at jeg satt i 25 dager skal jeg ikke skryte på meg :)Men syns jeg mestret det ganske så bra etterhvert. Nå til dags er det sjelden jeg runder spill og enda sjeldnere at jeg gidder å spille videre på spill jeg har rundet.

[Spartapus]

SMB3 er et av de beste spillene som er laget. Helt forståelig at man ønsker å spille gjennom flere ganger.

 

De fleste spill i dag er langt mer visuelt imponerende enn eldre titler, men de mangler ofte mye annet som gjør at man enten ender opp med å bare spille dem noen få timer eller runder dem en gang og tenker ikke på spillet igjen. Det visuelle gir et godt førsteinntrykk som gjør at man får lyst på spillet, men det må være noe mer der for å holde på interessen min over tid. SMB3 kan man plukke opp igjen i dag og gameplayet sitter like godt som den gang.

[N o r e n g]

SMB3 er et av de beste spillene som er laget. Helt forståelig at man ønsker å spille gjennom flere ganger.

 

De fleste spill i dag er langt mer visuelt imponerende enn eldre titler, men de mangler ofte mye annet som gjør at man enten ender opp med å bare spille dem noen få timer eller runder dem en gang og tenker ikke på spillet igjen. Det visuelle gir et godt førsteinntrykk som gjør at man får lyst på spillet, men det må være noe mer der for å holde på interessen min over tid. SMB3 kan man plukke opp igjen i dag og gameplayet sitter like godt som den gang.

SMB3 var det første Mario-spillet der det Mario hadde akselerasjon og topphastighet, og Nintendo gjorde en fantastisk jobb med level-design for å sørge for at spillet føltes bra.

 

Mario Odyssey er nok det mest polerte Mario-spillet jeg har spilt noen gang, men for meg i 2017 blir det dessverre litt for enkelt.

[Schreiber]

Er oppe i 289 måner nå, men har ennå ikke dratt til det første hemmelige kingdomet man får etter 250 måner. Er enig i at det strengt tatt er ganske enkelt, men samtidig kan vi jo diskutere hva som er for lett? Å fullføre historien? Jeg ser den som en tutorial, eller lett innføring i selve spillet. Å finne måner er stort sett ikke så vanskelig, heller. Men å faktisk klare å ta alle månene i spillet? Da vil man slite. Er allerede noen måner jeg har så godt som gitt opp å få tak i. Bossene i endgame kan være kjipe nok, og det er en del "speed run" måner (f.eks de musikknotene man løper som en tulling etter) kan være vanskelige nok. Jeg har også som "krav" få tak i alt av purple coins, og også her sliter jeg med en del. Enkelte er vanskelige nok å finne, og å få tak dem kan være plagsomt, for å si det mildt. Med andre ord: Prøv å få tak i absolutt alt av måner og purple coins i samtlige kingdoms, og gjør alt av achivements du får av Toadette, så kan vi diskutere hvor enkelt spillet er.  

 

Når det er sagt liker jeg at det ikke er så vanskelig. Ikke alle spill trenger å være Dark Souls-vanskelige. Jeg spiller mest Assassin's Creed for tiden, men hopper gjerne over til SMO for å roe meg ned og ta ting med ro, når ting blir hektiske i AC. Det er en perfekt kombinasjon for meg. Fullførte historien i SMO på to dager, men kommer til å nyte spillet av og på i flere måner. Øh, i flere måneder, mener jeg.

[Snikpellik]

Mainline Mario-spillene har vel strengt tatt ikke vært så veldig vanskelige siden Super Mario 64 eller kanskje så langt tilbake som Super Mario World. Synes dette virker å være det vanskeligste Mario-spillet siden den tida. Sunshine hadde også en del veldig vanskelige Shines på slutten, men Odyssey er langt mer massivt. Igjen føler jeg folk dømmer et spill på bakgrunn av andre premisser enn det spillet har til hensikt å gjøre.

[N o r e n g]

Det kan godt hende det er vanskelige måner å få tak som låses opp etter at du har slått Bowser, men å anse hele spillet frem til det punktet for en tutorial blir tullete.

 

Jeg tror grunnen til at jeg syns det er litt lett er fordi spillet tydeligvis er redd for å gi meg en utfordring som ikke alle vil klare, vi kan sammenligne med Mario Sunshine: den tredje shine-spriten i Bianco Hills er "The Hillside Cave Secret", denne krever vesentlig mer av deg som spiller enn alt jeg har møtt på i Odyssey frem til nå (har rundt 110 måner nå om jeg husker rett).

 

I motsetning til de fleste andre her spiller jeg heller i et litt mer avslappet tempo fordi jeg har studier og annet å holde på med, og førsteinntrykket mitt er at det er svært få mangler å peke på.

[Elefantmesteren]

Prøv å få tak i absolutt alt av måner og purple coins i samtlige kingdoms, og gjør alt av achivements du får av Toadette, så kan vi diskutere hvor enkelt spillet er.

 

Nå er ikke tedious og challenging samme type vanskelig. Det jeg liker best med odyssey er atmosfæren i de ulike kingdoms, spillet er som sagt avslappende å spille. Men de kunne gjerne hatt flere steder med krevende plattform-sekvenser (på bekostning av de moons som omtrent plasseres rett foran nesen din og ikke krever noenting), så spillet kunne gitt mer mestringsfølelse nå og da. 

 

Er det forresten noen som skjønner hva man skal gjøre med hint-art? Jeg fant f.eks. en med det store tårnet i cap kingdom, med månen rett bak. Dro til cap kingdom og prøvde å oppnå samme perspektiv med 1st person view, med det gjorde ikke noe.

[......]

Nå er ikke tedious og challenging samme type vanskelig.

+1

 

Å samle alle månene i Super Mario Odessey er ikke vanskelig. Det er utmattende og kjedelig for det er altfor mange og det blir altfor monotont i lengden. Hjelper ikke at det bare er et par av verdenene som er interessante heller.

[Schreiber]

 

Prøv å få tak i absolutt alt av måner og purple coins i samtlige kingdoms, og gjør alt av achivements du får av Toadette, så kan vi diskutere hvor enkelt spillet er.

 

Nå er ikke tedious og challenging samme type vanskelig. Det jeg liker best med odyssey er atmosfæren i de ulike kingdoms, spillet er som sagt avslappende å spille. Men de kunne gjerne hatt flere steder med krevende plattform-sekvenser (på bekostning av de moons som omtrent plasseres rett foran nesen din og ikke krever noenting), så spillet kunne gitt mer mestringsfølelse nå og da. 

Hvor mange måner har du? 100? 200? Som sagt vil du slite svært med å få alle månene. Og da mener jeg virkelig slite. De første 100+ månene er enkle nok. 200? Relativt lett, men mange vil slite litt. 300? Nå begynner vi å snakke utfordring, og ennå har du bare halvparten av alle månene. Ta resten av dem, du. Hvis du klarer.

[Elefantmesteren]

Hvor mange måner har du? 100? 200?

 

Jeg har 500. Grei skuring.

[Schreiber]

Ennå en del igjen å ta.

[Countryman]

Jeg har INGEN måner ennå jeg...

 

Nå skal jeg IKKE komme med noen bastante meninger her, men slik det høres ut for meg her i tråden baserer spillet seg i stor grad om collectables.

Dette finnes i stort sett alle spill i disse dager, i forskjellige former og farger. Det er avhengighetsskapende til å begynne, kjedelig relativt fort er min mening - som oftest er det HELT valgfritt å holde på med dette og det gir en eller annen form for bonus når man har samlet så og så mange.

Jeg synes ikke slikt (achievments osv) burde ha FOR mye med selve "spillet" å gjøre - altså være avgjørende for spillets "anmeldelse" -  men istedet burde det være noe "ekstra" for den som liker slikt, og som ønsker å grinde og fullføre achievments etter spillets slutt.

 

Min personlige mening - heldigvis er baken todelt.

 

Jeg mer og mer skeptisk til å kjøpe spillet desto mer jeg leser her i tråden

Er ikke spesielt glad i slikt.

Endret 1. november 2017 av Countryman