Tabu å være lykkelig uten "venner"?

[AnonymDiskusjon]

Er det tabu å være lykkelig uten venner ?

 

Meg feks

 

Som sikkert mange andre..mange venner i ung alder ( dog hva er vennskap når man er ung ? de som har trampoline og foreldre som gir brus og godteri er jo toppen av kaka! ) 

 

fra 16-20 års alderen hadde jeg 1 god venn.. Som igjen til syvende og sist jeg følte at vi kun var venner fordi jeg kunne tilby mye hjelp. 

 

er av typen som ikke spør om hjelp what so ever..har klart egentlig alt selv hele livet og det er ikke noe jeg kan tenke på nå som jeg angrer over at jeg ikke har gjort, med tanke på at jeg har fått det som jeg vil ha det 

 

20-23 ish alderen..overfladiske venneforhold som gikk ut på å henge på byen og få seg damer ( woho )

og kinoer og en ferie i ny og ne sammen

 

Men så har jeg kommet til punktet.. Hva legger vi i vennskap ?

 

Vil noen si jeg er rar fordi at jeg føler vennskap holdes i gang med felles interesser ? eller er jeg bare helt døv ^^

 

Tanken på å bare snakke overfladisk med andre om å få den beste jobben..deiligste dama og ha mest hele tiden..det blir liksom litt sånn..ehh why bother egentlig 

 

Har en fantastisk dame og en liten baby som jeg stortrives med og er lykkelig med! Men så har jeg ingen venner.. Jeg spiller typiske spill på pc og har til tid og annen en slags " kompisgjeng" som jeg spiller ilag med, og en en snekkerhobby som jeg trives med i eget selskap.

 

På en annen side.. så kan jeg også se for meg å være happy og glad i livet hvis jeg hadde hatt noen feks å dra på Lan til/med og feks holde på med snekkerhobbyen med en kompis også, MEN jeg føler ikke en lengsel etter å ha dette

 

Flere som føler det som meg ? Ensomhet er et så bredt spekter nå at jeg vet ikke hva man skal tenke om det lenger..

 

nesten som at det ikke skal være mulig å være glad uten nære venner ?

 

 

Nå er jeg bare 26. så hvordan jeg tenker om dette i fremtiden er jo noe helt annet  

 

kan legge til en liten liste av hva jeg føler venner bør/kan være 

En med felles interresser

En som ikke er klengete og masete 

En som ikke forventer for mye

En som kan slappe av og ikke MÅ ha kontakt med hver eneste uke

 

Uvirkelig å tenke seg at sånne venner finnes ?

 

Har et syn på livet som kan røft tilsies å være slik : Lev livet slik du selv vil, ikke sammenlign deg med alle, bli glad for det man har, ta ting litt på sparket   alt trenger ikke å være planlagt ned til siste detalj

 

 

Si gjerne ifra om du føler jeg tenker rart, blitt litt frelst av å dele tanker på nett hehe

Anonymous poster hash: 9e6fe...8ea

[Børt-Erik]

Du er introvert, og det er ikke noe unormalt.

[BadCat]

Når man innser hvor godt man kan ha det uten venner så vil man angre på at man noen gang har hatt noen.

 

Til nød kan man ha single serving friends.

 

Problemet med venner er at de tar opp mengder med tid og skaper distraksjoner. Profesjonelle forbindelser er svært nyttig, men venner kan man godt klare seg uten.

[djgudleif]

Min beste venn er introvert, vi møtes kanskje annahver uke og det er som å være med seg selv. Mye latter. Han kan jeg fortelle mye til og bare føle at han lytter til det jeg har å si. Føler jeg kan fortelle han noe morsomt og det er bare automatisk gøy fordi jeg slapper av.

Hvis jeg gjør eller sier noe dumt på en fest så blir det som en "meme" som han bruker mot meg i mange år. Og jeg til han. Men jeg slipper å få helt sosial angst fordi han bare aksepterer meg og ufarliggjør alt. Mine verste og flaueste øyeblikk blir til humor.

 

En med felles interresser - check
En som ikke er klengete og masete - check
En som ikke forventer for mye - check
En som kan slappe av og ikke MÅ ha kontakt med hver eneste uke - check

 

Ja. De finnes.

 

Har andre mer utadvente venner og de er jo gode å ha, men der merker jeg at jeg må ha litt pause av og til. De er mer direkte og litt utfordrende å være med. Skal jeg fortelle et eller annet morsomt til disse så blir jeg liksom avbrutt eller oversett, eller påpekt på en måte at det ikke var noe gøy likevel. Kanskje forskjellig humor, eller så blir jeg på en måte tvunget inn i en utadvent rolle som ikke er naturlig for meg? Jeg vet ikke.

 

Jeg prøver å være med folk som ikke er dømmende, men som likevel utfordrer meg litt.

Endret 12. oktober 2017 av DJ FROSK

[BadCat]

Man trenger ikke være introvert for ikke å ønske venner.

[nacario]

Samfunnet utvikler seg og tabuer snus gjennom toleranse og aksept. Frafall av venner og nettverk er ofte synkront med depresjon, den store folkesykdommen som kommer snikende i alle aldre. Det finnes mange sunne måter å leve livet på, man kan fint klare seg med noen få goder, som for enkelte å ha en god hund fremfor venn eller nettverk, eller venner og nettverk fremfor familielivet. 

Men når det er sagt, den som har den gode vennen, den som stiller opp uselvisk når det virkelig trengs og deler minneverdige stunder, den vil ha stor betydning og gi livskvalitet i livet ditt, uansett hvor introvert en måtte være.

[Taurean]

TS: Dét var et virkelig dypt innlegg

 

Jeg synes ikke du har urealistiske forventninger til vennskap/ensomhet. Saken er den at jo mér "perfekt" du forventer dine venner skal være, jo lenger tid KAN det ta før du finner dem.

 

Jo mér du korter ned på kravene, og jo friere du velger å la dine venner være, jo flere venner vil du ha rundt deg. Dette er en balansegang. En annen faktor er også hvor aktiv du er i å søke mennesker. Dette henger sammen med din erfaring i å "sortére" ut mennesker/venner, og den éneste måten å akselerere denne prosessen på, er å begynne å søke utover. Bli en mér utadvent person. Dette krever naturligvis trening, og du må jobbe med å få mér aksept hos autoritétene i livet ditt.

[Løgn]

TS, om det kun er "felles interesser" (f.eks spillinga du snakker om) som holder dere sammen, så er dette overfladiske temaer som ikke bygger sterke relasjoner. Disse "vennene" kan dermed enkelt erstattes eller frafalle totalt uten at du ville brydd deg nevneverdig.

 

Derfor føler du at du ikke trenger dem.

 

Har du imidlertid forsøkt å ha en samtale med noen venner om akkurat dette temaet? Om du finner venner som du kan dele tanker med, og ha dype samtaler med om livet og filosofi, og hvor du både føler at du blir forstått og at du forstår dem, så er dette venner du vil verdsette som venner.

Endret 12. oktober 2017 av Løgn

[Corp Por]

Jeg har alltid trodd jeg var asosial helt til jeg traff dama og flytta ut på landet.

 

Hun har ikke en eneste venn og det går måneder mellom besøk utenom familie.

 

Jeg trenger ukentlig kontakt med venner og blir deprimert om jeg ikke får sosial omgang.

 

Samtidig synes jeg det er pointless med venner som ikke deler interesser. Jeg synes det er vanskelig å samtale over tid vdr ting som ikke angår meg.

Det fører antagelig til at det er vanskelig for meg å bli kjent med nye i den lille plassen jeg er tilflyttet.

 

Jeg er en nerd som ikke spiller data

[Andysowhatgg]

Tja. Venner...

 

Jeg legger nok veldig mye i det å ha en venn. Blir du først venn med meg. Er vi venner resten av livet.

 

Så venn tenker jeg omhandler ansvar. Er du ikke interessert å være ansvarlig eller ta ansvar for meg, og jeg ikke ovenfor deg, så er vi ikke venner. Da er vi det jeg kaller for bekjente eller lignende.

 

Om jeg kunne vært lykkelig uten disse ansvarsfulle menneskene i livet mitt. Ja, det kan jeg. Men det gjør ting utrolig mye lettere å kunne ha folk i nær krets som kan hjelpe hverandre når man har virkelig behov, som gjør ting ellers ganske simpelt. En venn jeg har er utrolig god med bil og reperasjon av de. Så han diskuterer eg stadigvekk med når det kommer til sånt. Nå har ikke jeg hatt bil på over et år, så vi har ikke pratet på lenge. Men samma det vel, jeg vet at vi er ansvarsfulle overfor hverandre og har ingen problemer rundt sånt.

 

Uhm... Jeg er veldig flink til å prate lover, regler, metakognitive tankeganger, matematikk, funfacts, filosofi, religion, rettigheter, skole, og jobb muligheter osv. Så mange venner bruker meg til å snakke om de tinga der. Det syns jeg er kjekt. Fordi det er ting jeg syns er gøy og spennende, selv om spørsmålene jeg ofte før er litt under min egen høyde på temaet, så liker jeg det at folk er nysgjerrig på sånne ting, selv om de ikke er like nysgjerrig som jeg er.

 

Uhm men felles interesser? Tja, jeg kan ikke tenke meg at vi har noen særlige felles interesser med noen av mine venner, bortsett fra gaming, og litt sånne etsentriskr ting. Ikke at jeg føler det er svært viktig. Vi vet og har akseptert at vi alle har styrker og svakheter, og bruker hverandre til det vi er godt til.

Endret 15. oktober 2017 av Andysowhatgg