Ofte bekymret, og usikker på fremtiden.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg har et "problem" som jeg er usikker på. Saken er at jeg konstant er bekymret, usikker på fremtiden, og redd for å ikke prestere, og lurer på om andre her er, eller har vært i samme situasjon. 

 

Uten spesiell grunn bekymrer jeg meg konstant for økonomi, jobb, bilen, og ting som gjør at jeg må være borte fra familien. Sistnevnte har vært tilstede hele tiden, men det ble kraftig forsterket av at jeg fikk en sønn for tre år siden. 

 

Saken er at jeg har vært i stabil jobb i snart ni år, men det skal lite til for å "vippe meg av pinnen". Endringer på jobben, anbud, klage fra kolleger/sjefen osv. er ikke noe som skjer ofte, men ting som dette gjør meg bekymret. Å f.eks måtte bruke penger fra sparekontoen gjør det samme. Nylig har jeg blitt innkalt på HV-øvelse, som også har gjort meg trist. 

 

Mye av dette gjør at jeg ofte "erger" meg, og gir meg kort lunte rundt min samboer, som jeg ellers er svært glad i.

 

Noen som har opplevd noe lignende? 

 

 

Anonymous poster hash: 650bd...1cf

[Taurean]

Kjenner meg absolutt igjen. Den éneste måten å endre dette på, er å få det ned på papir. Du må få livsmål og ambisjoner ned på papir, og fortsette denne jobben/personlige utviklingsprosessen gjennom hele livet ditt. Sett av en time per kveld, og denne timen bruker du kun til denne jobben. Hvis du ikke blir ferdig, fortsett neste kveld. Å skrive ned mål og planer etter dato er en fordél.

 

Å få ting ned på papir skaper klarhet og gir mér plass til utvikling oppi hodet. Det er en stor jobb, men det er jobb som er verdt prisen/jobben/tiden du investérer.

 

Jeg trodde også det før, at jeg kunne planlegge og "ta" alt mulig i hodet. Det ført til temmelig lik situasjon som du er i. Det kan ende med utbrenthet og depresjon, fordi du føler du ikke strekker til, i forhold til deg selv. Det er derfor det er viktig å avlaste hodet litt, og bruke penn og papir, eller notisblokk på pc.

Endret 11. oktober 2017 av Taurean

[nacario]

Du har alt på plass, stabil jobb, familie, det økonomiske, ut ifra det du beskriver burde du ikke ha noen naturlig årsak til å bekymre deg. Nordmenn generelt har det godt verden i sammenligning, og jo mer man har jo lettere blir det å stadig jage etter mer og mer bekymringer utad det igjen/mer sår for stimuli og krav.

 

Men tilbake til deg, kan være mange årsaker, kanskje en time hos psykolog kunne vært greit? Få mer klarhet i din oppvekst, om du fikk trygghet/rosen som del av rammene rundt det å bli trygg på seg selv og egne valg. Kanskje noen i fam din har hatt angst/depresjon. Kanskje du kan lære deg mestringsteknikker rundt eget tankekjør. Alternativt kan du forts i samme løp, men det høres ikke ut som en løsning.

Endret 11. oktober 2017 av nacario

[Pliscin]

Du har grodd fast i komfortsonen. Kom deg ut av den på en eller annen måte. Utfordre deg selv på noe, prøv noe nytt, test grensene dine litt.

[Notatblokk]

Støtter det å søke "hjelp" og få noen verktøy som kan hjelpe deg med å rydde litt. Har du ok råd kan du betale selv og få time raskt, hvis ikke må du vente på henvisning fra lege. Syns det er så synd at terskelen for å søke hjelp til mental helse er så stor! Gikk selv til psykolog i vår og syntes det var godt å ha noen å lufte tanker med, en nøytral tredjepart. 

[AnonymDiskusjon]

Støtter det å søke "hjelp" og få noen verktøy som kan hjelpe deg med å rydde litt. Har du ok råd kan du betale selv og få time raskt, hvis ikke må du vente på henvisning fra lege. Syns det er så synd at terskelen for å søke hjelp til mental helse er så stor! Gikk selv til psykolog i vår og syntes det var godt å ha noen å lufte tanker med, en nøytral tredjepart.

Personlig har jeg veldig høy terskel for å gå til legen. Har sikkert ikke vært dee de siste ni årene. Jeg antar terskelen min for å gå til psykolog sitter lengre inne. Tenker selv at jeg bare må ta meg sammen. Det kommer så mange gode perioder hvir man ikke tenker over disse problemene i det hele tatt, men så skjer det en liten ting, så er det tilbake.

 

 

Anonymous poster hash: 650bd...1cf

[Taurean]

Hver gang man må "ta seg sammen", så er dét egentlig et tegn på at man ikke har kontroll. Bruk hodet, ikke kroppen. Få det ned på papir. Livet skal være en lek, ikke en kamp.

[Christian Thork]

Jeg er i en lik situasjon nesten hver eneste dag. Jeg sliter virkelig med å holde motivasjonen oppe. Tror jeg kommer til å bli ingen ting i livet. Det varer nok ikke lengre enn et kvarter-ish som oftest, men er jeg alene kan jeg tenke på det i timevis.

Heldigvis har jeg gode venner og en fantastisk kjæreste som hjelper meg! Problemet er jo at jeg VET jeg presterer, jeg VET jeg kan, jeg VET at jeg er flink og ganske dugelig. Men likevel.. 

 

Jeg blir 18 straks om noen få dager, så er fortsatt ung, men muligens enda verre. 

[Gouldfan]

Aldri hørt om noen som har fått psykolog...

 

Ventetider utavenannenverden.. og ikke sikkert man får annet en et møte med en helsesøster og piller som er skrevet ut av en lege du ikke får snakket med.

 

Privat er det selvfølgelig muligheter for de som har penger...

Endret 11. oktober 2017 av Gouldfan

[Kikert]

Hver gang man må "ta seg sammen", så er dét egentlig et tegn på at man ikke har kontroll. Bruk hodet, ikke kroppen. Få det ned på papir. Livet skal være en lek, ikke en kamp.

 

Skriver du alt ned på papir? Man har ikke nødvendigvis mistet kontrollen, angst representerer ikke alltid virkeligheten.

 

Høres ut som du kanskje trenger en ferie TS, alene. Har du noe tid til deg selv? Noe du kan gjøre som slår av alt av hjerne som ikke er fokusert på det du gjør?

[Cipher Panda]

I stedet for lege/psykolog, hvorfor ikke snakke med en god venn? Det vil nok sikkert avlaste deg emosjonelt.

[KriZZ]

https://www.youtube.com/watch?v=ecJxoOE4A_g

Endret 12. oktober 2017 av KriZZ

[Gouldfan]

Mmmmkey...

[Taurean]

Det finnes ingen annen vei enn å jobbe seg ut av situasjonen, dog mentalt og psykologisk. Man MÅ få det ned på papir, eller man kan ligge på sofaen og tenke, men da må man jobbe strukturért med tankene. Legge til side dét som er uviktig, og legge energi/lagre dét som er relevant for ens egne utvikling og gjøre disse tankene til kjerneverdier i livet. Det krever energi og ressurser. Disse tankene skal "gjennomsyre" alle handlinger man gjør. Å sortére ut dette krever tid, energi og ressurser. Det er lettest å gjøre med penn og papir, men kan også gjøres kun mentalt. Man må ta etikk og empati med i beregningen.