Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Slå opp med typen om han ikke har nok ressurser?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Å ta seg av hjem og barn er faktisk en fulltidsjobb når du begynner å regne på det. Egentig har du aldri fri, selv ikke om nettene når barna er små. 

 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

 

Å være heimeværande kan være ein fulltidsjobb, men det spørs kva du legg i det.

 

Grunnen til at mange ikkje ser på det som ein ordentlig jobb er at dei fleste familiar klarer å gjere den same jobben sjølv om begge foreldra jobbar fulltid med unntak av dei vanlige permisjonane.

 

 

Ein anna ting er også at etterkvart som samfunnet har gått i den retninga at normalen er at begge voksne er i jobb, så har behovet for at nokon er fulltidsheimeværande blitt redusert. Mest åpenbart på grunn av at vi har bygd boligar som er lette å reingjere, vaske- og oppvaskmaskiner har reduseret arbeidsmengden på slikt arbeid betraktelig, matlaginga har blitt mykje enklare sidan alle butikkane heller seg dyrare heil- og halvfabrikata (som er tilpassa husholdningar med dobbel inntekt) i staden for å kun selge uprosesserte matvarer tek lang tid å bearbeide heime.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Grunnen til at mange ikkje ser på det som ein ordentlig jobb er at dei fleste familiar klarer å gjere den same jobben sjølv om begge foreldra jobbar fulltid 

 

Ja, men er det ikke bra å kunne slappe av litt? Komme hjem til middag lagd fra bunnen av i et rent hus i stedet for å måtte finne frem støvsugeren for så å stresse med på butikken for å handle inn usunn ferdigmat mens ungene maser om leksehjelp? Er det rart det blir skilsmisser her i landet?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

Lenke til kommentar

 

 

Grunnen til at mange ikkje ser på det som ein ordentlig jobb er at dei fleste familiar klarer å gjere den same jobben sjølv om begge foreldra jobbar fulltid 

 

Ja, men er det ikke bra å kunne slappe av litt? Komme hjem til middag lagd fra bunnen av i et rent hus i stedet for å måtte finne frem støvsugeren for så å stresse med på butikken for å handle inn usunn ferdigmat mens ungene maser om leksehjelp? Er det rart det blir skilsmisser her i landet?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Nei, det handler om planlegging. Komme hjem til middag? Når en kommer hjem så er vel middagen inntatt for lenge siden i og med at en jobber dobbelt. En løper ikke på butikken hver eneste dag for å handle middag? Mye er også mulig å lage på forhånd, slik at det bare er å ta det ut av fryseren å varme det opp. Leksene gjør de stort sett selv, sett vekk fra 1 klasse, men selv her klarer de jo det meste selv. 

 

Den største kabalen med flere barn er alt det de skal på fritiden. Fritidsaktiviteter, bursdager++. Det kommer vel overraskende på mange men det er utrolig hvor ofte alt skal skje på en gang. Det er viktigere for meg at de får delta på fritidsaktiviteter fremfor at huset skal være absolutt helt 100% strøket.

 

Både for barnas skyld og familielivets sin skyld mener jeg det er greit at begge foreldrene er til stedet på ettermiddagstid i ett slikt tilfelle (4 barn). Det er vel barna en bryr seg om mest?

Endret av FranZe
Lenke til kommentar

du sier du ikke har lyst å være alenemor men hjemmeværende mor, vel, går du ifra typen din, har du allerede menn ventende i kø for å forsørge dere? er alle disse barna deres eller er barna ifra forskjellige fedre?

 

La oss si at man foreløpig ikke har barn.

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Da må du finne deg en type som er oppegående nok til å tjene godt og er gal nok til å ville ha 4 barn med deg.

 

Det er plenty av folk som deler samme synet som deg, men de eksisterer ofte litt utenfor det "normale" samfunnet. Diverse religiøse grupper og mennesker mener at kvinner skal være hjemme med barna, men du får også en del andre ting med på kjøpet som kanskje ikke er ønskelig?

 

Slik jeg ser det så tenker du, hvis vi snakker om det "normale" samfunnet, motsatt. Målet bør være å finne seg en partner man liker og vil leve med for så å komme til enighet om hvordan ting skal fikses med barn og økonomi.

 

Merk at jeg bruker " når jeg skriver normal siden jeg ikke vil stemple folk som tenker litt anerledes enn standard som unormale. Det er helt greit å ville være hjemmeværende mor generellt sett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er mye deiligere å sove frem til 12, istedenfor å jobbe, ikkje sant?

 

 

 

Å ta seg av hjem og barn er faktisk en fulltidsjobb når du begynner å regne på det. Egentig har du aldri fri, selv ikke om nettene når barna er små. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Selvfølgelig. Om mannen ikkje hjelper noe som helst. Men hvor ofte er det slik med hjemmeverandes mor?

 

Når mannen din kommer etter 8 timers på jobb (mens du var 8 timer hjemme), så sier du i fra "eg er så sliten av å passe på unga, gjorde det hele dag, nå er det din tur". Så mannen tar over jobben din (etter å ha jobbet 8 timer), mens du setter det på sofaen. 

 

Kva skjer når unga begynner på barnehage/skule? Då slipper då å vare oppe om nettene. Og ungene er borte hjemmefra 8-15. Er det fortsatt like mye jobb?

 

Sorry, med mindre du tar nedvask av villa kvar dag og lager 5 retter gourmet til frokost, middag og kvelds, så kjøper eg ikkje det.

 

 

PS: Det koster 300kr å få noen til å komme og vaske leilighet 1 gong i uka. Så fremt ein greier noen lunde å rydde etter seg og sette alt i oppvaskmaskin... vel... 300kr - DONE. 

Endret av aomt
Lenke til kommentar

 

Hvis man ønsker å være hjemmeværende mor for fire barn, er det egoistisk å slå opp med kjæresten om han ikke tjener godt nok til å forsørge en slik familie?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

 

------------

 

 

 

 

cognitive dissonance is the mental discomfort (psychological stress) experienced by a person who simultaneously holds two or more contradictory beliefsideas, or values.

 

"A person who experiences internal inconsistency tends to become psychologically uncomfortable and is motivated to reduce the cognitive dissonance. This is done either by changing parts of the cognition to justify the stressful behavior, by adding new parts to the cognition that causes the psychological dissonance..."

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cognitive_dissonance

 

Virker på meg som om du ikke har lyst til å delta i arbeidslivet. Løsningen du har funnet betyr at du må dumpe typen og finne en rik. Samtidig innser du at dette er negativt for barna, typen og deg selv. Det skaper en cognitive dissonance og for å redusere den kognitive dissonansen forsøker du å få støtte på dette forumet og på den måten rettferdiggjøre adferden.

 

Vil anbefale at du utforsker ambivalensen din med en psykolog med tanke på å løse opp i de underliggende årsakene. Kognitiv terapi. 

 

- Dr.Freud

 

Hvis man ønsker å være hjemmeværende mor for fire barn, er det egoistisk å slå opp med kjæresten om han ikke tjener godt nok til å forsørge en slik familie?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Lenke til kommentar

(Har ikke lest tråden)

 

Ja, selvsagt er det egoistisk.

 

Men det er også det beste å gjøre i en slik situasjon. Vi er alle egoister, og stiller visse krav til et forhold. For mannen sin skyld, så er det bare bra at han får vite dine intensjoner så tidlig som mulig, så han ikke ofrer for mye tid på deg.

Lenke til kommentar

Husker vi snakka om dette med et annet par en gang.

Han sa at dette kunne han gjort, men da skulle huset vært vaska og strigla til enhver tid, maten vært på bordet når han kom hjem fra jobb, ungene skulle ha gjort leksene ferdig og han skulle fått ro til å hvile mens hun la ungene.

 

... slik det "var helt normalt før".

Slik har vi det i min hustand. Jeg jobber, mens kjæresten er hjemmeværende.

 

Hun gjør absolutt alt av husarbeid, og maten står på bordet når jeg kommer hjem. Det har jeg overhodet ikke dårlig samvittighet for. Vi har ikke barn.

Lenke til kommentar

Hvis man ønsker å være hjemmeværende mor for fire barn, er det egoistisk å slå opp med kjæresten om han ikke tjener godt nok til å forsørge en slik familie?

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

Noen her hører på Stefan Molyneux.

 

Hele podkasten kan finnes her, og dama som uttaler seg er en katastrofe.

 

Det er imidlertid ikke egoistisk å ønske seg en familie, og samtidig ønske sine barn en god oppvekst med en mor som er tilstedet, og en far som kan forsørge dem. Om en dame ønsker å kunne ta seg av barna gjennom oppveksten deres, og derfor trenger finansiell støtte fra mannen (hvilket er den tradisjonelle familiestrukturen), så er hun ikke egoist fordi mannens finansielle støtte kommer hans egne barn til gode, og ikke utelukkende henne. Det er nøyaktig slik det bør være. Hva skal ellers en manns ressurser gå til, om ikke hans egne barn? At hennes drøm er å starte en familie gjør henne ikke til en egoist. Om hun er sammen med en mann som ikke ønsker eller kan starte en familie, er det ikke egoistisk å dumpe ham. Det er nødvendig. Det ville imidlertid vært selvutslettende å videreføre forholdet.

 

Det er heller ingen som sier at hun kun skal legge kriteriet "rik" til grunn når hun finner seg en mann. Hun må naturligvis like den hun ender opp med. Men at han også er kapabel til å ta seg av en familie er et nødvendig kriterie dersom man ikke ønsker å være det siste leddet i sin egen slekt.

 

cognitive dissonance [...]

 

Virker på meg som om du ikke har lyst til å delta i arbeidslivet. Løsningen du har funnet betyr at du må dumpe typen og finne en rik. Samtidig innser du at dette er negativt for barna, typen og deg selv. Det skaper en cognitive dissonance og for å redusere den kognitive dissonansen forsøker du å få støtte på dette forumet og på den måten rettferdiggjøre adferden.

 

Vil anbefale at du utforsker ambivalensen din med en psykolog med tanke på å løse opp i de underliggende årsakene. Kognitiv terapi.

Det var mange voksne ord. Faktisk litt for mange. Og du tar feil. Den kognitive dissonansen oppstår imidlertid hos dem som holder to gjensidig utelukende ideer i hodet samtidig. For eksempel ideen om at man ønsker seg 4 barn som man vil være tilgjengelig for under deres oppvekst, samtidig som man er sosialt programert til å verdsette "følelsene" for en mann med dårlig inntekt høyere enn sine egne drømmer om å starte en stor familie. Begge deler lar seg ikke gjøre samtidig. Man må velge én av de to gjensidig utelukkende ideene - derav kognitiv dissonans.

 

Man trenger heller ikke å gå i terapi for å avvende seg tankene om å starte en familie, eller å være tilgjengelig for sine barn. Kanskje du selv bør ta deg en tur til psykologen før du kaster bort dine egne muligheter til å videreføre livet.

 

 

Husker vi snakka om dette med et annet par en gang.

Han sa at dette kunne han gjort, men da skulle huset vært vaska og strigla til enhver tid, maten vært på bordet når han kom hjem fra jobb, ungene skulle ha gjort leksene ferdig og han skulle fått ro til å hvile mens hun la ungene.

 

... slik det "var helt normalt før".

Slik har vi det i min hustand. Jeg jobber, mens kjæresten er hjemmeværende.

 

Hun gjør absolutt alt av husarbeid, og maten står på bordet når jeg kommer hjem. Det har jeg overhodet ikke dårlig samvittighet for. Vi har ikke barn.

 

I dette tilfellet opptrer dama mer egoistisk enn i eksempelet til TS fordi inntekten din ikke går til dine barn, men til dama di.

 

Hvorfor har dere ikke barn?

 

Og om hun ikke har barn å ta seg av, hva i all verden gjør hun egentlig om dagen? Å holde huset rent og å lage middag er ikke en fulltidsjobb. Dette er noe mange gjør mens de bor alene. Det er bare en naturlig del av å være i live.

 

Så jeg kan ikke gjøre annet enn å anta at hun kjeder seg mye, ser mye på TV / Netflix, og muligens leiter etter oppmerksomhet fra andre menn. Vet du selv hva hun driver med de 8-9 timene hver dag som du er borte?

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

 

 

Om du ønsker det beste for barna dine, da skaffe du deg bra betalt jobb og jobber. 

 

Det naturlige er at barna får en trygg oppvekst med foreldrene, så hvis du påstår noe annet må du ha link. Kan man jage godt betalte jobber og samtidig gi barna hundre prosent? Det går ikke opp matematisk. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Selvfølgelig går det meget fint! Med 8 timers arbeidsdag, 38 timer i uka... Det er INGENTING. De fleste land i verden har minst 45-50 timer. Har du noe link at barna der er traumatisert? Har dårlig oppvekst? Lite skoleflinke? Tvert imot, det er Noreg som sliter med skulen. I verste tilfeller jobber folk 90+ timer i uka (slik som i Japan). Men japanere generelt er meget oppegående folk med gode familier.

At du skal syte "38 timer er for mye" er så pisspreik som det går ann å få.

 

Har du litt mellom ørene og er ettertraktet på markedet, så er ikkje det noe problem å få på plass avtalen om 60-80% jobb. Da jobber du 8-12 (evt 14). Og har meir enn nok tid til å ta deg av huset og unger. Samtidig som økonomien får ein løft på 200-400k i året.

 

Men hey, ken som gidde det? Det er mye deiligere å sove frem til 12, istedenfor å jobbe, ikkje sant?

 

 

 

Det japanske samfunn er fullstendig dysfunksjonelt. Populasjon synker med nesten en million i året, single kvinner over 30 er fullstendig verdiløse. Japanere jobber for mye, isolerer seg, og mangler nærkontakt. På 1990-tallet dukket det opp et japansk fenomen, kalt "Hikikomori". Hikikomori vil si at du ikke har sosial kontakt med andre medmennesker på minst 6 måneder, og holder seg hjemme isolert. I motsetning til Norge har de ikke innvandring, de har rasistiske holdninger til fremmede. De vil ønsker ikke at utlendinger skal bosette seg hos dem. Siden de ikke har innvandring og det dør flere en det fødes så svekkes økonomien deres kraftig. Unge voksne bor stadig lengre hos foreldrene sine fordi økonomien har vært sviktende i de siste årene.

 

 

 

2. Norway: £39.72 — The Scandinavian crown for productivity sits on the head of Norway, whose workers are more than twice as productive, in monetary terms, than those in Israel, Japan, and the UK.

 

Generelt i andre land hvor de har lengre arbeidsdager, så er arbeidstimene stort sett mye enklere. I Norge er det viktig å være så effektiv som overhode mulig, og tallene viser også at vi er blant de mest produktive menneskene i verden. Det er mye mer stressfaktor i Norge, sammenlignet med mye annet. Jeg har jobbet 10-12 timer hver dag med en fridag i annenhver uke over lengre periode, det er null stress. Da tok jeg heller ikke med meg jobben hjem eller trengte å stresse, det var fysisk tungt men det vender kroppen seg fort til.

Endret av Heradon
Lenke til kommentar

 

Hvis man ønsker å være hjemmeværende mor for fire barn, er det egoistisk å slå opp med kjæresten om han ikke tjener godt nok til å forsørge en slik familie?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Hvis du ønsker å ha den livsstilen. Så vil ikke jeg påstå at det er egoistisk. Jeg forstår ikke hvorfor du vil være fulltids husmor. Hva gjør du om mannen din går fra deg? Du har ingen ben å stå på... Jeg synes det er bra at kvinnen er mer hjemme med barna, mens jeg synes ikke at hun skal la være å jobbe.

Lenke til kommentar

-

 

Det er ikke den erfaringen eg har med Japan i alle fall. Hvor har du det fra? No offence, men høres ut som du har lest noe på eit eller anna rart forum...

 

Gjør vi ein kjapp faktasjekk, så kunne du ikke ta mer feil heller:

https://tradingeconomics.com/japan/population

 

Den har gått fra 85m til 125m mellom 1950 og 2002. Siden då, har den vart stabil på ca 126-128 millioner. Økning på nesten 50% Det er tegn på land som har komt i equilibrium, noe som er "målet" for alle land (med mindre de prøver å øke antall borgere, men det er ikkje ofte i progressive land). Forecast er det litt verre med, men den er kun estimat med "worst case scenario". Flere slike estimater har foretsett armagedon flere år siden... 

Til sammanlikning, er talet for Noreg 3.5 - 4.5mill i samme periode. Økning på 30%. Nå øker den mye mer. "Takket vare" innvandring.

 

 

Effektiviteten til nordmenn er til å le av. Eg har budd/jobbet i ca 10 land, få som er verre enn nordmenn. Spanjola er manana, men når de jobber, så gjør de en god jobb. God eksempel er hvordan var det i Noreg før olje? Ikkje mye "effektivitet", nei.

Lenke til kommentar

I dette tilfellet opptrer dama mer egoistisk enn i eksempelet til TS fordi inntekten din ikke går til dine barn, men til dama di.

 

Hvorfor har dere ikke barn?

 

Og om hun ikke har barn å ta seg av, hva i all verden gjør hun egentlig om dagen? Å holde huset rent og å lage middag er ikke en fulltidsjobb. Dette er noe mange gjør mens de bor alene. Det er bare en naturlig del av å være i live.

 

Så jeg kan ikke gjøre annet enn å anta at hun kjeder seg mye, ser mye på TV / Netflix, og muligens leiter etter oppmerksomhet fra andre menn. Vet du selv hva hun driver med de 8-9 timene hver dag som du er borte?

Mye antagelser her. Skylder deg ingen forklaring, men her er en:

 

Hvorfor skal vi ha barn? Jeg har sterilisert meg, og skal aldri ha barn. Barn stjeler frihet.

 

Hun jobbet fulltid før (40 timer i uka), og tjente ca 15% av det jeg tjener i min jobb. Var faktisk jeg som oppfordret henne til å slutte. Dessuten kunne jeg sparke hushjelpen.

Lenke til kommentar

 

I dette tilfellet opptrer dama mer egoistisk enn i eksempelet til TS fordi inntekten din ikke går til dine barn, men til dama di.

 

Hvorfor har dere ikke barn?

 

Og om hun ikke har barn å ta seg av, hva i all verden gjør hun egentlig om dagen? Å holde huset rent og å lage middag er ikke en fulltidsjobb. Dette er noe mange gjør mens de bor alene. Det er bare en naturlig del av å være i live.

 

Så jeg kan ikke gjøre annet enn å anta at hun kjeder seg mye, ser mye på TV / Netflix, og muligens leiter etter oppmerksomhet fra andre menn. Vet du selv hva hun driver med de 8-9 timene hver dag som du er borte?

Mye antagelser her. Skylder deg ingen forklaring, men her er en:

 

Hvorfor skal vi ha barn? Jeg har sterilisert meg, og skal aldri ha barn. Barn stjeler frihet.

 

Hun jobbet fulltid før (40 timer i uka), og tjente ca 15% av det jeg tjener i min jobb. Var faktisk jeg som oppfordret henne til å slutte. Dessuten kunne jeg sparke hushjelpen.

 

 

Bra for alle at du har sterilisert deg.

 

Anonymous poster hash: 3885d...755

Lenke til kommentar

Samfunnet er ikke lagt til rette for å leve slik lenger.

Før i tiden kunne man med tre barn og èn gjennomsnittlig inntekt få lån til enebolig i Oslo.

I dag har man ikke råd til en knøttliten hybel engang, på TO gjennomsnittlige inntekter. Situasjonen er den samme si 45/60 minutters reisevei fra bykjernen.

Dette gjelder ikke bare hovedstaden.

Temaet toucher såvidt bortpå en del av et mye større problem som kort sagt innebærer at om ikke myndigheter og ansvarlige finner på noe lurt, kommer etniske nordmenn til å dø ut som folkeslag innen få generasjoner.

Lenke til kommentar

Mye antagelser her. Skylder deg ingen forklaring, men her er en:

Hvorfor skal vi ha barn? Jeg har sterilisert meg, og skal aldri ha barn. Barn stjeler frihet.

Hun jobbet fulltid før (40 timer i uka), og tjente ca 15% av det jeg tjener i min jobb. Var faktisk jeg som oppfordret henne til å slutte. Dessuten kunne jeg sparke hushjelpen.

De eneste antagelsene her er at husjobben uten barn ikke er svært tidskrevende, og at hun antageligvis kjeder seg og ser mye på TV og Nettflix. Dette er ikke særlig ekstreme antagelser, og det følger også naturlig av å ikke ha noe i livet som okkuperer tiden. Du avkrefter heller ingen av disse antagelsene. Hvor mange timer i uka betalte du egentlig hushjelpen?

 

Jeg skjønner godt at dere ikke ser verdien i at hun skal tilbringe store deler av livet på jobb når hun bare tjener en brøkdel av hva du gjør. Men dette viser vel bare at du har plukket til deg en lavthengende frukt, og det peker også til hennes incentiv til å velge deg. Hun snylter på deg. At du selv har foreslått det, utgjør ingen forskjell. Ville hun fortsatt hatt deg om du hadde mistet jobben og hun igjen måtte ut i arbeidslivet og slave?

 

Videre ser du selv ut til å være egoistisk og korttenkt i den grad du ikke ønsker barn til fordel for din egen "frihet". Å få barn er både lurt for din egen del dersom du har planer om å bli gammel (fordi du da har sikkerhet i familie dersom staten skulle svikte deg), og det er en (dessverre uoffisiell) plikt ovenfor samfunnet. Om jeg husker riktig har du tidligere vist at du er temmelig sosialistisk orientert. Altså kjenner du godt til ideen om fellesskapet. Vel, innsatsen som må til for å videreføre samfunnet er en del av dette fellesskapet. Å betale skatt er ikke å spare til pensjon. Skatten du betaler i dag benyttes til å drifte samfunnet i dag, og til å betale pensjon til dagens pensjonister. Når du selv blir pensjonist må fremtidens skattebetalere holde deg i live, noe som gjør deg til en utelukkende snylter når du ikke selv har tilført nye skattebetalere til samfunnet.

 

Du kan gjerne si at siden du har betalt skatt hele livet, så fortjener du å kunne leve på velferdsstaten som pensjonist. Og jeg er i prinsippet enig. Men i praksis er det verdt å spørre seg hvor man tror pengene skal komme fra dersom man selv bidrar til å bygge ned den skattebetalende populasjonen. Når du da i tillegg ikke har egen familie som pensjonist, så vil tilværelsen enkelt kunne forværre seg.

 

Siden fornyelsen av samfunnet for tiden skjer hovedsakelig gjennom innvandring og et tilhørende kulturskifte, er det også verdt å spørre seg hvilken verdi mennesker som deg selv vil ha i øynene til en fremmed og fientlig kultur som må bære kostnaden med å holde deg i live, samtidig som ditt eget liv har vist at du ikke en gang ønsker at ditt folk eller samfunn skal videreføres. Hvor godt tror du Norges fremtidige folk og kultur vil ta vare på folk som deg? Hvor lenge tror du en slik situasjon kan forholde seg stabil?

 

Men det er naturligvis for sent å prate fornuft til deg. Jeg kan bare håpe at du en dag angrer bittert på valget du har tatt, og at du på det tidspunktet heller ikke er for stolt til å dele din anger med folk rundt deg slik at du i det minste kan være til nytte som en levende advarsel til andre.

 

Samfunnet er ikke lagt til rette for å leve slik lenger.

Før i tiden kunne man med tre barn og èn gjennomsnittlig inntekt få lån til enebolig i Oslo.

I dag har man ikke råd til en knøttliten hybel engang, på TO gjennomsnittlige inntekter. Situasjonen er den samme si 45/60 minutters reisevei fra bykjernen.

Dette gjelder ikke bare hovedstaden.

Temaet toucher såvidt bortpå en del av et mye større problem som kort sagt innebærer at om ikke myndigheter og ansvarlige finner på noe lurt, kommer etniske nordmenn til å dø ut som folkeslag innen få generasjoner.

Dette er dessverre ganske riktig.

 

Men så er spørsmålet om målsetningen til samfunnets ledelse er å videreføre norsk etnisk kultur og folk, eller om det ganske enkelt er å videreføre samfunnet. Det er ingen rasjonell begrunnelse til å videreføre norsk etnisitet annet enn at det er bra for etniske nordmenn. Med andre ord, dersom man ser problemet fra en hvilken som helst annen side enn et etnisk norsk perspektiv, har det liten eller ingen verdi å bevare norsk etnisitet. Faktisk har det alltid en negativ verdi å sette en annen etnisitet fremfor sin egen fordi dette stimulerer til selvutslettelse.

 

Det pågår imidlertid ingen agenda om å utrydde hvite. Det pågår en agenda om å videreføre samfunnet. Etniske nordmenn gjør simpelthen ikke jobben sin her, men tilber heller velferdsstaten som bruker skattepengene på å bygge opp fremtidens populasjon - som vil springe ut av dagens innvandring. Skurupu fremstår nærmest som en klisjé på denne holdningen.

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...