Slå opp med typen om han ikke har nok ressurser?

[AnonymDiskusjon]

 

 

Hvis man ønsker å være hjemmeværende mor for fire barn, er det egoistisk å slå opp med kjæresten om han ikke tjener godt nok til å forsørge en slik familie?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

 

Ja det er nok egoistisk.

Men det er klart at dersom det er dette som er målet ditt så er det jo det du bør strekke deg mot.

 

Eg vil berre råde deg til å være realistisk når du vurderer dette.

For det fyrste så er det ikkje så mange menn som har inntekt nok til å forsørge ei famile på 6 på kun ei lønn, i alle fall ikkje om ein tenker å opprettholde eit vist forbruk over kun livsnødvendigheiter som mat og husly.

Av dei mennene som har god nok inntekt, så er det ikkje alle av dei som har samme instilling som deg og derfor ønsker ei heimeværande mor.

I praksis begrenser du også din potensielle ektemann til å enten være ein mann på din alder som har arva eller vunnet mykje pengar, eller ein godt voksen mann som har rukket å jobbe seg opp til ein stor formue.

Du finner ikkje mange buisness-menn som tidlig i 20 åra har over ein million i året. 

 

Eg trur derfor at du gambler ganske mykje dersom du ikkje har konkrete planar for korleis du skal gå fram etter at du har dumpa typen din. Skal du bli firebarnsmor så har du ikkje så veldig mykje tid på deg før du bør være godt på veg med det fyrste barnet.

Her risikerer du å ende opp med å bruke så mykje tid på å finne den perfekte mannen med god inntekt at du ikkje rekk å få barn i det heile tatt før det begynder å bli vanskelig å bli gravid.

 

I tillegg så bør du tenke på at dersom du også jobbar i alle fall litt, så vil familieøkonomien fort blir mykje betre med ein gong. Mannen som du vil stifte famile med må ha ei unormalt høg lønn før det at du jobbar deltid og drar inn 200k i året ikkje har betydning for familieøkonomien.

 

 

Gode innspill. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[darkyy]

 

Hadde du vært keen på å jobbe dag og natt for en mann som var alene hjemme med barna dine?

 

Dette var helt normalt før. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

helt annen økonomisk hverdag, og det var ikke normalt at man bare gikk ifra partner fordi han kanskje ikke tjente nok, da måtte man klare seg med det man hadde.

 

du sier du ikke har lyst å være alenemor men hjemmeværende mor, vel, går du ifra typen din, har du allerede menn ventende i kø for å forsørge dere? er alle disse barna deres eller er barna ifra forskjellige fedre? hvorfor har dere ikke planlagt litt mer om hvor mange barn dere skulle ha eller tenkt igjennom økonomien deres på forhånd? det er ikke lett å gå ifra en ok betalt jobb til mye bedre betalt jobb for de aller fleste mennesker, da en del sliter med å få selv en ok betalt jobb.

Endret 9. oktober 2017 av darkyy

[1Dr.E]

Husker vi snakka om dette med et annet par en gang.

Han sa at dette kunne han gjort, men da skulle huset vært vaska og strigla til enhver tid, maten vært på bordet når han kom hjem fra jobb, ungene skulle ha gjort leksene ferdig og han skulle fått ro til å hvile mens hun la ungene.

 

... slik det "var helt normalt før".

[AnonymDiskusjon]

Hvis du ikke hovedsakelig er ute etter en god far til barna så kan du droppe å få barn. De trenger en god far mer enn de trenger (en far med) masse penger.

 

 

 

 

Enig. Like viktig at man er en god far. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[aomt]

 

Man bryr seg vel alltid mest om barna sine? Vi får kjærester fordi vi kan stifte familie med dem, eller er jeg helt på jordet? 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Eg meiner du er heilt på jordet.

Om du ønsker det beste for barna dine, da skaffe du deg bra betalt jobb og jobber. 

DET ønskjer ikkje du. Du ønskjer å sitte hjemme/shoppe/feste.

 

Så du bryr deg første og fremst om deg selv, at du skal slippe å gjøre noe. Så om barna. Så om kjæresten.

[AnonymDiskusjon]

helt annen økonomisk hverdag

Klarte man det i gamle dager kan man vel klare det i dag i verdens rikeste land?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[AnonymDiskusjon]

du sier du ikke har lyst å være alenemor men hjemmeværende mor, vel, går du ifra typen din, har du allerede menn ventende i kø for å forsørge dere? er alle disse barna deres eller er barna ifra forskjellige fedre? 

 

 

La oss si at man foreløpig ikke har barn. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[FranZe]

 

Om ens eneste grunn til å finne seg en ny mann er at denne skal forsørge deg og dine barn, så er det ufint etter min mening. Dårlig gjort overfor denne mannen.

 

 

Hva om man er ærlig?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

 

Ja, det er jo meget sannsynlig. Tror heller den personen ville betalt for sexen på en annen måte? (Tenker her da på i forhold til eksisterende kjæreste hvis han er barnas far). Ærlighet?

[AnonymDiskusjon]

Husker vi snakka om dette med et annet par en gang.

Han sa at dette kunne han gjort, men da skulle huset vært vaska og strigla til enhver tid, maten vært på bordet når han kom hjem fra jobb, ungene skulle ha gjort leksene ferdig og han skulle fått ro til å hvile mens hun la ungene.

 

... slik det "var helt normalt før".

 

Helt enig i at man må bidra mer i hjemmet om man ønsker å være hjemmeværende

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[darkyy]

 

helt annen økonomisk hverdag

Klarte man det i gamle dager kan man vel klare det i dag i verdens rikeste land?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

hva har landets rikdom med personlig rikdom å gjøre?

[AnonymDiskusjon]

Om du ønsker det beste for barna dine, da skaffe du deg bra betalt jobb og jobber. 

 

Det naturlige er at barna får en trygg oppvekst med foreldrene, så hvis du påstår noe annet må du ha link. Kan man jage godt betalte jobber og samtidig gi barna hundre prosent? Det går ikke opp matematisk. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[AnonymDiskusjon]

Du ønskjer å sitte hjemme/shoppe/feste.

 

Så du bryr deg første og fremst om deg selv, at du skal slippe å gjøre noe. 

 

 

 

Har du blitt tankeleser også nå? Du vet ingenting om meg og du trenger ikke blande meg inn i dette. Jeg er helt enig med darky (du kan for øvrig lære mye av ham om debattskikk), at man ikke bare kan sitte hjemme og forvente å få alt på sølvfat. Man må bidra masse i hjemmet om man vil være hjemmeværende.  

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

[darkyy]

 

Du ønskjer å sitte hjemme/shoppe/feste.

 

Så du bryr deg første og fremst om deg selv, at du skal slippe å gjøre noe. 

 

 

 

Har du blitt tankeleser også nå? Du vet ingenting om meg og du trenger ikke blande meg inn i dette. Jeg er helt enig med darky (du kan for øvrig lære mye av ham om debattskikk), at man ikke bare kan sitte hjemme og forvente å få alt på sølvfat. Man må bidra masse i hjemmet om man vil være hjemmeværende.  

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Føler jeg ble satt på en pedestal her nå, men jeg kan si at å være en hjemmeværende og en arbeidene er i veldig mange tilfeller veldig vanskelig i dag da økonomien på mange måter har blitt balansert rundt 1-2 barn med 2 arbeidene voksne, det skal også sies at det finnes flere familier hvor en er hjemmeværende og ene er arbeidende, men det krever virkelig samhold og enighet ifra begge parter eller så rakner familiesamholdet raskt sammen. vel og merke familien må også ha ett veldig oversiktlig budsjett man skal følge for å tillate sparing til framtidige ting osv.

[djgudleif]

Skal du være hjemmeværende kone må du hvertfall ha noen kvaliteter å komme med. Å oppdra barn er ikke nok, det klarer de fleste selv om begge foreldrene jobber. Må nesten ha en utøvende hobby, som kunst/musikk/dyrehold, eller drive noe forretning hjemmefra. Rett og slett bidra med noe konstruktivt som rettferdiggjør at du ikke bruker tiden din på jobb. Noe å gjøre mens barna er på barnehage/skole.

Skal du bare være hjemme for å være 100% freeloader, så... Lykke til i livet.

 

I dag er nok de mange husholdninger der den ene er hjemmeværende et resultat av at begge parter har jobbet seg fram til at dette er mulig.

Endret 9. oktober 2017 av DJ FROSK

[aomt]

 

Om du ønsker det beste for barna dine, da skaffe du deg bra betalt jobb og jobber. 

 

Det naturlige er at barna får en trygg oppvekst med foreldrene, så hvis du påstår noe annet må du ha link. Kan man jage godt betalte jobber og samtidig gi barna hundre prosent? Det går ikke opp matematisk. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Selvfølgelig går det meget fint! Med 8 timers arbeidsdag, 38 timer i uka... Det er INGENTING. De fleste land i verden har minst 45-50 timer. Har du noe link at barna der er traumatisert? Har dårlig oppvekst? Lite skoleflinke? Tvert imot, det er Noreg som sliter med skulen. I verste tilfeller jobber folk 90+ timer i uka (slik som i Japan). Men japanere generelt er meget oppegående folk med gode familier.

At du skal syte "38 timer er for mye" er så pisspreik som det går ann å få.

 

Har du litt mellom ørene og er ettertraktet på markedet, så er ikkje det noe problem å få på plass avtalen om 60-80% jobb. Da jobber du 8-12 (evt 14). Og har meir enn nok tid til å ta deg av huset og unger. Samtidig som økonomien får ein løft på 200-400k i året.

 

Men hey, ken som gidde det? Det er mye deiligere å sove frem til 12, istedenfor å jobbe, ikkje sant?

 

 

[gulpetter]

^ I Japan jobber folk seg bokstavelig talt til døde, so det var ikkje det beste dømet du kunne ha funne.

[aomt]

^ I Japan jobber folk seg bokstavelig talt til døde, so det var ikkje det beste dømet du kunne ha funne.

Tja. Det er snakk om titals tilfeller i året. I eit land med 130 millioner innbyggere. De som jobber seg til døden jobber 17-20 timer per dag. 

I Noreg jobber ein 38. 60% stilling er 23 timer i uka. VS Japan, som er 20 per dag. Det er nettopp poenget mitt. Det går helt fint å jobbe ein 60% stilling og ta seg av huset/familien. Vel, folk flest i Noreg (og hele verden) jobber faktisk 100% stilling og tar seg av huset/familien...

[1Dr.E]

Vel verdt å vurdere sin egen fremtidige pensjon. Dersom ikke forholdet varer livet ut og man ikke har tjent penger selv, så blir det ikke rare slanten i alderdommen.

[Taurean]

 

Hvis man ønsker å være hjemmeværende mor for fire barn, er det egoistisk å slå opp med kjæresten om han ikke tjener godt nok til å forsørge en slik familie?

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43

 

Vi er jo inne på mange etiske gråsoner her.

 

I spørsmålets rene forstand, så tenker nok jeg at det er egoistisk.

 

Men så kommer jo spørsmålene som er utydelige her:

 

 

1) Har man prøvd å jobbe med problemet, snakke med kjæresten? Gjør han/hun det som er mulig for å tjene nok? Bytte jobb, tjene mer penger, jobbe mer overtid?

 

2) Har man gått gjennom sine egne verdier? Er det rettferdig å legge hele ansvarsbyrden for det økonomiske på den éne parten? Kunne man bidratt med mér selv? Bør man tenke: "Siden jeg satt meg i denne situasjonen, så ligger hovedansvaret hos meg"?

 

3) Hvilken part sin idé var det å få barn, var begge partene like enige i å få så mange barn?

 

4) Hvor nøye planlagt var barna? Hadde man tenkt igjennom det økonomiske før man bestemte seg for å få barn?

 

5 Har man søkt den støtten som er mulig å søke fra kommunale og statlige støtteordninger?

 

6) Hvis det går slik at man ikke finner noen som kan forsørge seg selv og barna, ville man hatt innsikt og visdom nok til å la eventuelt barnevern eller andre institusjoner ta seg av barna?

 

7) Kan det være en idé å søke psykologisk hjelp via fastlege, for å gjøre seg sikker på at man klarer å ha nok overskudd og empati til å ta seg av alle barna gjennom hele oppvekstperioden? Også med tanke på å lære de å ta del i samfunnet, å være åpne, ikke la ens verdier aléne forme dem, slik at de vokser opp med et åpent sinn og øker sjansen for å leve selvstendige liv basért på å tjene penger fra jobb.

 

Altså, søke psykologisk hjelp -før- det går galt.

[AnonymDiskusjon]

Skal du være hjemmeværende kone må du hvertfall ha noen kvaliteter å komme med.

 

Som darky så godt forklarer er dette en selvfølge. Å ta seg av barn og hjem er ikke freeloading. 

 

Anonymous poster hash: c6c5c...f43