Ulike fantasier som symptom innen psykiatri

[AnonymDiskusjon]

Virker? Jeg trodde da at jeg gjor det ganske åpenlyst at jeg ønsket mer informasjon- et eksempel

Ofte når det er vanskelig å korlare noe, eller forså noe så er et eksempel en fin måte å kunne forstå hverandre på.

 

Grunnen til at jeg spørr om et eksempel er fordi "ulike fantasier som man lever seg inn i" kan være så mangt. Det kan være et barn for den saks skyld. Selv har jeg bipolar lidelse, og vet godt om vrangforestillinger og psykose. Er derfor jeg spørr vettu. Men det er du som ønsker svar, ikke jeg !

 

Kan det hende jeg er et barn? Har gjort det bra skolemessig og på iq-tester, men kanskje det bare er noe jeg har pugget. For det sa plutselig helt stopp, og gikk ikke mer.

 

Men kan ikke si noe mer detaljert, da det nok er noen av dem som leser dette.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[amalieei]

 

Virker? Jeg trodde da at jeg gjor det ganske åpenlyst at jeg ønsket mer informasjon- et eksempel

Ofte når det er vanskelig å korlare noe, eller forså noe så er et eksempel en fin måte å kunne forstå hverandre på.

 

Grunnen til at jeg spørr om et eksempel er fordi "ulike fantasier som man lever seg inn i" kan være så mangt. Det kan være et barn for den saks skyld. Selv har jeg bipolar lidelse, og vet godt om vrangforestillinger og psykose. Er derfor jeg spørr vettu. Men det er du som ønsker svar, ikke jeg !

 

Kan det hende jeg er et barn? Har gjort det bra skolemessig og på iq-tester, men kanskje det bare er noe jeg har pugget. For det sa plutselig helt stopp, og gikk ikke mer.

 

Men kan ikke si noe mer detaljert, da det nok er noen av dem som leser dette.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

 

Okei, jeg skjønner!

 

Haha, nei det at jeg nemnte et barn var bare som et eksempel. Folk med høy iq er ofte kreative personer også. Kunstrere og forfattere har ofte vist seg å være svært intelligent. Så tror definitivt det er en mulighet for at du rett og slett "bare" er en smart person. Veldig ofte er skoletester og eksamener ikke basert på iq, men hvorvidt en elev er i stand til å ta opp informasjon. Så en person med høy iq, er ikke nødvendigvis et skolelys. 

Selv har jeg over gjennomsnittet høy iq, men det er ikke noe jeg spessielt merker til i studie sammenheng. Kanskje jeg er litt mer løsnings orientert.

 

De aller fleste i dag har narsissistiske trekk. Jeg selv fyller ganske mange av symptomene på narsissisme- gjør det meg narsisisst? Eller er det manien min som følger bipolar lidelse? Narsissisme er ganske ekstremt, og jeg tror at dersom man har litt selvinsikt at man skal være i stand til å trekke den konklusonen selv, eller ha en psykriater til å gjøre det. Selv har jeg stor tillit til psykriater.

[AnonymDiskusjon]

Nei, jeg vet ikke. Takk for alt. All oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 212b0...876

[AnonymDiskusjon]

Nei, takk for svarene. Blir litt meningsløst å fortsette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg?

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[Cipher Panda]

Du har fått mange gode svar. Enten kan du leve slik du gjør nå eller iverksette tiltak for å bedre situasjonen med å oppsøke hjelp(mental helse, lege, psykolog, you name it).

 

Avgjørelsen er din.

[AnonymDiskusjon]

Ja, får det. Men Dps er nok utelukket da de avslo forrige søknad. Kanskje det hjelper å snakke med en sykepleier i kommunen. Jepp... takk for hjelpen

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[AnonymDiskusjon]

Er sikkert bare ute etter oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: 212b0...876

[amalieei]

Sist jeg sjekket er det fastlege som ender henvisning til psykriatrien- noe som psykriatrien ikke sier nei til.

Du spør hva skal du gjøre nå. Vel. Du kan:

 

1: Dra til fastlege, si du trenger hjelp. I og med at du tidligere har vært pasient og er på stemningsstabilisator (lithium eller lamictal by the way?) så tror jeg det overhodet ikke skal være vanklig å få seg time. Sier du noe annet, ja så tror jeg faktisk ikke på deg.

Henvisningen får deg til en psykolog eller psykriater. En psykriater vil ikke snakke og dulle meg deg om følelsene dine. Her er det diagnosering som fåregår og informasjon of diagnose. En psykolog er en som vil snakke med deg. En psykolog gjør deg ikke svak.

Når du er hos psykriater/psykolog så er du nødt å være ærig. Det går ikke an å forvente hjelp dersom man bare sier en brøkdel av hva som plager en. Ja du har valget om å holde tilbake sannheter- men da er det jo ingen vits å dra om du ikke har tanker om å bli bedre.

 

2: Ikke gjøre en dritt. Du kan ikke "helbrede" deg selv, å du kan så absolutt ikke gjøre deg selv frisk. Å da får du bare leve trist og trasig. jeg tror IKKE du er psykopat eller narsissist. Nå er det vikitg å huske at narsissistiske trekk ofte forekommer hos folk med autisme- som jeg så du skrev at du har. Men så what om du er psykopat eller narsissist? Du har jo ikke formening om å gjøre noe med det, du har jo ikke ønske om å få hjelp fra folk som spesialiserer seg i slike ting.

 

Dette er i all hovedsak summert opp hva andre har sakt, og meg selv. Du har valget, og ut ifra det så er det egenelig ikke mer å diskutere.

[AnonymDiskusjon]

Sist jeg sjekket er det fastlege som ender henvisning til psykriatrien- noe som psykriatrien ikke sier nei til.

Du spør hva skal du gjøre nå. Vel. Du kan:

 

1: Dra til fastlege, si du trenger hjelp. I og med at du tidligere har vært pasient og er på stemningsstabilisator (lithium eller lamictal by the way?) så tror jeg det overhodet ikke skal være vanklig å få seg time. Sier du noe annet, ja så tror jeg faktisk ikke på deg.

Henvisningen får deg til en psykolog eller psykriater. En psykriater vil ikke snakke og dulle meg deg om følelsene dine. Her er det diagnosering som fåregår og informasjon of diagnose. En psykolog er en som vil snakke med deg. En psykolog gjør deg ikke svak.

Når du er hos psykriater/psykolog så er du nødt å være ærig. Det går ikke an å forvente hjelp dersom man bare sier en brøkdel av hva som plager en. Ja du har valget om å holde tilbake sannheter- men da er det jo ingen vits å dra om du ikke har tanker om å bli bedre.

 

2: Ikke gjøre en dritt. Du kan ikke "helbrede" deg selv, å du kan så absolutt ikke gjøre deg selv frisk. Å da får du bare leve trist og trasig. jeg tror IKKE du er psykopat eller narsissist. Nå er det vikitg å huske at narsissistiske trekk ofte forekommer hos folk med autisme- som jeg så du skrev at du har. Men så what om du er psykopat eller narsissist? Du har jo ikke formening om å gjøre noe med det, du har jo ikke ønske om å få hjelp fra folk som spesialiserer seg i slike ting.

 

Dette er i all hovedsak summert opp hva andre har sakt, og meg selv. Du har valget, og ut ifra det så er det egenelig ikke mer å diskutere.

 

Men psykiatrien sier at virkeligheten er en helt annen enn den alle vet stemmer. Da er det bare tull for min del, at jeg skal lulles inn i komfortable, alternative virkeligheter. Jo, man kan nok helbrede seg selv, ved å leve på best mulig måte, gjøre de beste valgene.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[nacario]

 

Sist jeg sjekket er det fastlege som ender henvisning til psykriatrien- noe som psykriatrien ikke sier nei til.

Du spør hva skal du gjøre nå. Vel. Du kan:

 

1: Dra til fastlege, si du trenger hjelp. I og med at du tidligere har vært pasient og er på stemningsstabilisator (lithium eller lamictal by the way?) så tror jeg det overhodet ikke skal være vanklig å få seg time. Sier du noe annet, ja så tror jeg faktisk ikke på deg.

Henvisningen får deg til en psykolog eller psykriater. En psykriater vil ikke snakke og dulle meg deg om følelsene dine. Her er det diagnosering som fåregår og informasjon of diagnose. En psykolog er en som vil snakke med deg. En psykolog gjør deg ikke svak.

Når du er hos psykriater/psykolog så er du nødt å være ærig. Det går ikke an å forvente hjelp dersom man bare sier en brøkdel av hva som plager en. Ja du har valget om å holde tilbake sannheter- men da er det jo ingen vits å dra om du ikke har tanker om å bli bedre.

 

2: Ikke gjøre en dritt. Du kan ikke "helbrede" deg selv, å du kan så absolutt ikke gjøre deg selv frisk. Å da får du bare leve trist og trasig. jeg tror IKKE du er psykopat eller narsissist. Nå er det vikitg å huske at narsissistiske trekk ofte forekommer hos folk med autisme- som jeg så du skrev at du har. Men så what om du er psykopat eller narsissist? Du har jo ikke formening om å gjøre noe med det, du har jo ikke ønske om å få hjelp fra folk som spesialiserer seg i slike ting.

 

Dette er i all hovedsak summert opp hva andre har sakt, og meg selv. Du har valget, og ut ifra det så er det egenelig ikke mer å diskutere.

 

Men psykiatrien sier at virkeligheten er en helt annen enn den alle vet stemmer. Da er det bare tull for min del, at jeg skal lulles inn i komfortable, alternative virkeligheter. Jo, man kan nok helbrede seg selv, ved å leve på best mulig måte, gjøre de beste valgene.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

 

Men allikevel kommer du stadig tilbake for å kverulere eller avfeie andres logiske formuleringer på ting du opptar deg om. Uavhengig om du trenger oppfølging eller ikke virker det mer som at du trenger samtalepartner(e) da du har mye mellom himmel og jord du ønsker å snakke om, og da får folk svare i vei på det du måtte undre om. Ensomhet kommer i mange former.

 

Mitt bidrag blir igjen som sagt flere ganger, ta kontakt og bli tilknyttet det kommunen har å tilby av aktiviteter. Gjennom engasjement og tilknytning vil du nok kunne åpne deg og finne din plass, slik som alle andre. Men du trenger noen til å dytte deg over i riktig retning, og et forum er nok ikke sterkt nok. 

Endret 16. oktober 2017 av nacario

[AnonymDiskusjon]

Men allikevel kommer du stadig tilbake for å kverulere eller avfeie andres logiske formuleringer på ting du opptar deg om. Uavhengig om du trenger oppfølging eller ikke virker det mer som at du trenger samtalepartner(e) da du har mye mellom himmel og jord du ønsker å snakke om, og da får folk svare i vei på det du måtte undre om. Ensomhet kommer i mange former.

 

Mitt bidrag blir igjen som sagt flere ganger, ta kontakt og bli tilknyttet det kommunen har å tilby av aktiviteter. Gjennom engasjement og tilknytning vil du nok kunne åpne deg og finne din plass, slik som alle andre. Men du trenger noen til å dytte deg over i riktig retning, og et forum er nok ikke sterkt nok.

 

Ja... ringte til mental helses hjelpetelefon nå, og snakket litt. Vet ikke helt om vi forstod hva den andre mente. De sa det samme som psykiatrien har sagt, men kanskje de også har misforstått hva jeg har ment? Virker helt håpløst dette.

 

Men ja skal bestille time hos fastlegen, man må jo det for å få tilbud til ting. Men har jo prøvd det før og, uten å bli noe klokere. De har jo fått meg inn i en alternativ virkelighet, hvor jeg blir gående rundt som om jeg hadde vært psykisk utviklingshemma. Jeg må ta inn det andre sier for å bli en av dem, ikke bare gi opp å kommunisere. Hvorfor gjør psykiatrien dette? Nei det er noe rart med det, de kommer fra lobotomibakgrunn så er kanskje ikke rart, men skjønner ikke hvorfor alle skryter sånn av det. For meg virker det bare fordummende.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[nacario]

 

Men allikevel kommer du stadig tilbake for å kverulere eller avfeie andres logiske formuleringer på ting du opptar deg om. Uavhengig om du trenger oppfølging eller ikke virker det mer som at du trenger samtalepartner(e) da du har mye mellom himmel og jord du ønsker å snakke om, og da får folk svare i vei på det du måtte undre om. Ensomhet kommer i mange former.

 

Mitt bidrag blir igjen som sagt flere ganger, ta kontakt og bli tilknyttet det kommunen har å tilby av aktiviteter. Gjennom engasjement og tilknytning vil du nok kunne åpne deg og finne din plass, slik som alle andre. Men du trenger noen til å dytte deg over i riktig retning, og et forum er nok ikke sterkt nok.

 

Ja... ringte til mental helses hjelpetelefon nå, og snakket litt. Vet ikke helt om vi forstod hva den andre mente. De sa det samme som psykiatrien har sagt, men kanskje de også har misforstått hva jeg har ment? Virker helt håpløst dette.

 

Men ja skal bestille time hos fastlegen, man må jo det for å få tilbud til ting. Men har jo prøvd det før og, uten å bli noe klokere. De har jo fått meg inn i en alternativ virkelighet, hvor jeg blir gående rundt som om jeg hadde vært psykisk utviklingshemma. Jeg må ta inn det andre sier for å bli en av dem, ikke bare gi opp å kommunisere. Hvorfor gjør psykiatrien dette? Nei det er noe rart med det, de kommer fra lobotomibakgrunn så er kanskje ikke rart, men skjønner ikke hvorfor alle skryter sånn av det. For meg virker det bare fordummende.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

 

 

Alle kan få dårlige erfaringer, psykiatri handler også mye om menneskelig kontakt (mellom pasient og tjenesteyter) og selvfølgelig er det mye som kan gå galt, så vel som godt. Men uansett om dine opplevelser er reelle eller ikke så fortsett å prøve. Bare fordi du opplever noe som ikke føles greit betyr ikke at du trenger å feie "alle over en kam", alle er ikke like, og slik fungerer det virkelige liv, alt fra jobb og kollegaer, alle står i slike situasjoner fra tid til annen.

 

Det jeg tenker ville vært flott for deg er hvis du kunne blitt med på et type aktivitetstilbud der man gjør trivelige ting som du kan interessere deg for, da får du innpass i en gruppe og får et nettverk, du blir integrert og trygg, og flere små ting som kan være store løser seg selv. Og så kan du ved siden av dette forts å prøve ut psykiatrikontakten din, enten gjennom psykiater eller hva enn slags oppfølging du ender med. Du har åpenbart bare goder å høste fra slik opplevelse, og kanskje du kan bli en ressurs for andre i lignende situasjon som du møter underveis.

[AnonymDiskusjon]

Ja må gjøre noe i hverdagen i alle fall. Tusen takk for hjelpen, og alle ressursene dere har lagt i svarene.  

Anonymous poster hash: 212b0...876

[AnonymDiskusjon]

Det var en her som sa noe om at man måtte slutte å tro ting for å ha det bra, eller noe slikt. Tror det var panda'en. Og det føler jeg gjelder nå, for nå føler jeg meg rolig, og det samtidig som jeg ikke tror ting. Jeg har masse tanker i hodet, om hva som foregår, men jeg er usikker. Lurer egentlig på om jeg er psykisk utviklingshemmet når jeg ikke forstår noe som helst? Men det er bare sånn jeg er, jeg kommer ingen vei om jeg "forstår" ting. Så må vel bare finne sin plass her i livet.

Anonymous poster hash: 212b0...876

[nacario]

Du overdiagnostiserer deg selv, hver minste lille detalj og sykdomsfølelse som du opplever i øyeblikket er ikke gitt at det kan knyttes til en reell sykdom/diagnose. Du er usikker, mange spørsmål og tanker på en gang, mange tolkninger og følelser om hva andre tenker om deg. Slike ting betyr ikke alene at du er hverken psykopat eller PU. Noen ganger er mennesker i ekstra sårbare situasjoner som leder til slike tanker. Og igjen vil aldri et 'folkeforum' gi konkrete svar som du kan slå deg til ro med (særlig når det dreier seg om psykiatri) - det er derfor du nå forsøker å opprettholde kontakt med ditt kommunale helsevesen, og dette må du jobbe for slik at du får et mer postivt syn på.

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke jeg skal det. Jeg er sterkere enn som så. Skal nok klare meg selv.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[AnonymDiskusjon]

Skulle gjerne snakket med feks fastlegen i dag og spurt om han vet hva som foregår. Jeg skjønner det ikke. Men må jo vente i mange uker på time.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[AnonymDiskusjon]

Jeg må være helt grotesk menneske. Jeg forstår det vel ikke selv da, hvor unormal/monster jeg er. Det er helt tydelig at andre ser det. De er redd meg selv om de holder masken. Det er ingen håp om et vanlig liv. Jeg må være dette dyret som lusker omkring mennesket. Det er det jeg er, og jeg har nok blitt født slik. Jeg klarer nok ikke ta inn over meg hvor mye ulykke og sorg jeg har frembrakt opp gjennom. Jeg har ikke selvinnsikten til å se at jeg ikke fortjener å leve i nærheten av noen mennesker. Jeg bringer ikke annet enn ødeleggelse og lidelse og burde ikke vært i live.

 

Anonymous poster hash: 212b0...876

[nacario]

Dette var sannelig mørke tanker. Hva har du gjort idag da? Bor du hjemme hos far og mor?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er tilbakestående....... jeg er ikke «tørr» ennå. Fyfaen så tragisk, på et tidspunkt trodde jeg faktisk jeg var et geni som fikk meldinger fra høyt hold. Men jeg går med en mental bleie. Blir nok aldri kjæreste på meg, så mye er sikkert, men det er tilbakestående å tenke på at jeg ikke får det, voksne normale mennesker trenger ikke det

 

Anonymous poster hash: 212b0...876