Kjernefysiske bomber: Strålingen dreper deg ikke, smellet gjør det

[toreae]

Jeg blir om nødvendig undersøkt av røntgen, og jeg reiser med fly. Selv om det historisk er relativt få som har død av stråleskader/senvirkninger i forhold til selve sprengningen av kjernefysike våpen, så betyr ikke det at det er en naturlov at det skal være slik. Saken er at vi har vært heldige, og at vi ikke vet hva alle (prøve)sprengningene vil ha å si.

[Gjest Slettet+45613274]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Low-background_steel

 

Faktisk noe av det kuleste jeg har hørt på lenge.

 

Edit: og trist selvfølgelig.

Endret 8. oktober 2017 av Slettet+45613274

[Fjodor]

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Low-background_steel

 

Faktisk noe av det kuleste jeg har hørt på lenge.

 

Edit: og trist selvfølgelig.

 

Ja, en pussig effekt. Men dette dreier seg jo bare om stål som benyttes til ekstremt følsomme måleinstrumenter, og er ikke et problem som berører andre sider av stålbruken.

[ATWindsor]

Takk for en realitetssjekk som tør å ta tak i populære myter som dessverre har satt seg i befolkningen. Synsing og skremselsjournalistikk har via de verste riksmediaene tatt alt for mye oppmerksomhet.

 

Enig, en fin artikkel, folk flest overvurderer stråleskader dramatisk etter slike hendelser. (dog er det ikke smellet du bær være redd for heller, men varmen, som artikkelen er inne på)

 

AtW

[ATWindsor]

C14 er atmosfærisk metode, det har ikke noe med egenskaper i metaller som blir utvunnet. Tror ikke vi finner kilder til dette utsagnet. Sveiseglass får du for en femtilapp på Tools eller Biltema.

 

Generelt så bør vel innholdet i artikkelen være en no-brainer. Selvfølgelig er det selve eksplosjonen som er farligst.

Men Hiroshima/Nagasaki var bitteliten (20-25 kilotonn), Sovjets og verdens største var på 100 megatonn.

 

Når det gjelder nedfall så viser alle tendenser kjent fra prøvesprengnnger og atomkraftulykker at de i kort perspektiv (menneskelig) er svært overdrevne.

 

Større bomber har realtivt sett enda mindre farlig stråling, jo større de er, jo mer tar varme over som den farligste faktoren.

 

AtW

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

C14 er atmosfærisk metode, det har ikke noe med egenskaper i metaller som blir utvunnet. Tror ikke vi finner kilder til dette utsagnet. Sveiseglass får du for en femtilapp på Tools eller Biltema.

 

Generelt så bør vel innholdet i artikkelen være en no-brainer. Selvfølgelig er det selve eksplosjonen som er farligst.

Men Hiroshima/Nagasaki var bitteliten (20-25 kilotonn), Sovjets og verdens største var på 100 megatonn.

 

Når det gjelder nedfall så viser alle tendenser kjent fra prøvesprengnnger og atomkraftulykker at de i kort perspektiv (menneskelig) er svært overdrevne.

Større bomber har realtivt sett enda mindre farlig stråling, jo større de er, jo mer tar varme over som den farligste faktoren.

 

AtW

En enkel forklaring, uten lyter:

Antibiotikaresistens, hæÆÆ. Er jo beste måten å få ned CO2/ intelektuelle utslipp på.

Ingen forsikring, advokater eller leger mht antibiotika, ca - 50% CO2. Og muligens 1000 % betre aviser, tilbake til 50'tallet uten for mykje hore-ord/ framprat av alle slags produkter.

Endret 8. oktober 2017 av Halvor Sølvberg- the MOV

[toreae]

C14 er atmosfærisk metode, det har ikke noe med egenskaper i metaller som blir utvunnet. Tror ikke vi finner kilder til dette utsagnet. Sveiseglass får du for en femtilapp på Tools eller Biltema.

 

Generelt så bør vel innholdet i artikkelen være en no-brainer. Selvfølgelig er det selve eksplosjonen som er farligst.

Men Hiroshima/Nagasaki var bitteliten (20-25 kilotonn), Sovjets og verdens største var på 100 megatonn.

 

Når det gjelder nedfall så viser alle tendenser kjent fra prøvesprengnnger og atomkraftulykker at de i kort perspektiv (menneskelig) er svært overdrevne.

 

Tsar Bomba var 50 megaton. Antar at den hadde mer radioaktivt nedfall enn de over Japan, dog ikke relativt...

 

Edit. Ikke

Endret 8. oktober 2017 av toreae

[mysjkin]

C-14 og radioaktivitet i stål er to helt forskjellige problemstillinger.

C14 dannes relativt konstant fra nitrogen i atmosfæren og dermed er det naturlig en viss andel av karbonet i kretsløpet som er C14. Siden dette brytes ned med en halveringstid på noen tusen år og tilførsrlen av C14 slutter når noe levende dør kan man med å se på C14 andelen beregne når det levde. I 'atomalderen' har andelen C14 økt som følge av atomvåpensprengninger, driftsutslipp fra kjernekraftverk og diverse 'søl' - Sellafield og den slags. Den som graver ut oss om noen tusen år kan dermed ikke datere med C14 metoden. Så sant ikke gamle funn har vært utsatt for svært mye moderne karbon skal alt fra fram til 1945 (for å være konservativ) skulle karbondateres på 'gamlemåten'

Radioaktivitet i stål handler i stor grad ikke om jern men om kobolt. Co60 for å være nøyaktig. Det dannes når kobolt utsettes for nøytroner. Dette krever tid så Co60 dannes ikke i noe betydelige mengder i kjernevåpen. Co60 er en mye brukt radionuklide når man skal ha utstyr for bestråling av noe slag og det har vært en god del hendelser hvor Co60 kilder har blitt smeltet sammen med annet skrapmetall. For 'ferske' metaller fra gruvedrift er selvfølgelig ikke Co60 eller andre 'moderne' radioniklider noe problem. I forbindelse med jobben har jeg kjørt mye omkring med svært følsomme radioakticitetsdetektorer, de kan 'se' Tsjernobylnedfallet til langt ned i Begnadalen men jeg har fortsatt til gode å se Co60 noe sted med mye stål - sånn som ferger, bruer og parkeringshus.

[mysjkin]

C-14 og radioaktivitet i stål er to helt forskjellige problemstillinger.

C14 dannes relativt konstant fra nitrogen i atmosfæren og dermed er det naturlig en viss andel av karbonet i kretsløpet som er C14. Siden dette brytes ned med en halveringstid på noen tusen år og tilførsrlen av C14 slutter når noe levende dør kan man med å se på C14 andelen beregne når det levde. I 'atomalderen' har andelen C14 økt som følge av atomvåpensprengninger, driftsutslipp fra kjernekraftverk og diverse 'søl' - Sellafield og den slags. Den som graver ut oss om noen tusen år kan dermed ikke datere med C14 metoden. Så sant ikke gamle funn har vært utsatt for svært mye moderne karbon skal alt fra fram til 1945 (for å være konservativ) skulle karbondateres på 'gamlemåten'

Radioaktivitet i stål handler i stor grad ikke om jern men om kobolt. Co60 for å være nøyaktig. Det dannes når kobolt utsettes for nøytroner. Dette krever tid så Co60 dannes ikke i noe betydelige mengder i kjernevåpen. Co60 er en mye brukt radionuklide når man skal ha utstyr for bestråling av noe slag og det har vært en god del hendelser hvor Co60 kilder har blitt smeltet sammen med annet skrapmetall. For 'ferske' metaller fra gruvedrift er selvfølgelig ikke Co60 eller andre 'moderne' radionuklider noe problem. I sammenheng med jobben min har jeg reist land og strand rundt med svært følsomme radioaktivitetsdetektorer og jeg har aldri sett spor av Co60 på steder med mye stål som ferger, bruer eller parkeringshus. Jeg kan jo ikke si at det ikke finnes noe, men noe generelt praktisk problem er det ikke.

[G]

Hvor mye Kobolt-60 finnes knyttet i vitamin B12 da? Det har jo et koboltatom i senter av molekylet.

 

Formel

C₆₃H₈₈CoN₁₄O₁₄P i følge Wikipedia

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Vitamin_B12

 

EDIT:

 

https://www.google.no/search?q=cobalt-60+in+vitamin+b12

 

Ser ut som om at Kobolt-60 nyttes til testing for vitamin B12 mangelsykdom.

Endret 8. oktober 2017 av G

[Ketill Jacobsen]

Hva er denne artikkelen? For meg virker den å være en kronikk skrevet av Terje Øygard. Om innholdet er godt eller dårlig, vet jeg ikke. Det hadde imidlertid vært interessant å vite hvilke kvalifikasjoner Terje Øygard har i forhold til det tema som artikkelen tar opp. Venter på svar om kvalifikasjoner og om hvorvidt artikkelen er en kronikk eller noe annet!

[Roger Hansen]

Phuu... kommer til å sove roligere nå som jeg vet at jeg kommer til å dø av smellet og ikke strålingen. Eller vent litt... 

 

Men helt seriøst så burde alle disse meningsløse terrorvåpnene bli fjernet fra jordas overflate før en eller annen gærning trykker på den røde knappen og dreper oss alle sammen.

 

Det hadde vært flott, men realiteten er at atomvåpen eksisterer og teknologien er allerede på plass. Man kan ikke bare 'glemme' forskningen på atomvåpen.

 

Utfordringen er jo at så snart ett land har atomvåpen så trer MAD prinsippet inn (Mutually Assured Destruction) hvor man truer med å ødelegge ett helt land dersom de forsøker å angripe deg, derav den 'kalde krigen' mellom Sovjet og USA.

 

I den senere tid er det jo rakettskjold som har vært hett tema da ett slikt skjold som beskytter mot atomvåpen ville gjort de på utsiden sårbare da deres atomvåpen ikke lenger vil være en trussel. Med andre ord blir det å ha ett rakettskjold det samme som at du har atomvåpen mens motparten ikke har det.

 

Slik det er idag så må vi stole på diplomati og fornuftige statsledere som forstår at det å sende atomvåpen etter hverandre er noe ingen er tjent med.

 

Desverre har vi i disse dager ett par land hvor statslederne er noe utilregnelige.

[Fjodor]

Hva er denne artikkelen? For meg virker den å være en kronikk skrevet av Terje Øygard. Om innholdet er godt eller dårlig, vet jeg ikke. Det hadde imidlertid vært interessant å vite hvilke kvalifikasjoner Terje Øygard har i forhold til det tema som artikkelen tar opp. Venter på svar om kvalifikasjoner og om hvorvidt artikkelen er en kronikk eller noe annet!

 

Terje Øygard har jobbet med kjernekraft som journalist siden tidlig på 1980-tallet. Han har også jobbet med dette i Forsvaret som ABC(NBC)-offiser, og var den første norske "sivilisten" som var i Tsjernobyl etter ulykken ved Reaktor 4, og da som journalist, etter invitasjon fra sovjetiske myndigheter.

[EremittPåTur]

Hvem har tilgang til sveisebriller, ikke særlig mange 

Og er det nok, kanskje?

 

En ting som ikke ble nevnt, som er for en digresjon å regne, er at det ikke lar seg oppdrive rent nok stål til å bygge sensitive instrumenter for bruk i romfart, lengre, pga. all forurensningene. En kan mao. ikke smelte seg stål uten at det blir forurenset. Så "skitten" er jorda blitt.

 

De må faktisk dykke ned til gamle skipsvrak og hente stål, for så å bearbeide dette mekanisk. Skipsvrakene må dessuten være i fra før "atomalderen startet for fullt med prøvesprengninger og atomkraftverkulykker", elns. 

 

?Denne må du nesten dokumentere. ?

[StormEagle]

Merkelig hvorfor myndighetene ikke har delt ut Jod tabletter til befolkningen. Det er da et rimelig billig sikkerhetstiltak, og ettersom jeg har fått med meg så skal det en del til for å ta så mye at det er giftig/dødelig.

 

For i tilfelle en hendelse som gjør det nødvendig å dele ut slike kan jeg ikke tenke meg at man har i nærheten av noen kapasitet til å gjøre det til hele befolkningen i løpet av kort tid.

[StormEagle]

Hvem har tilgang til sveisebriller, ikke særlig mange 

Og er det nok, kanskje?

 

En ting som ikke ble nevnt, som er for en digresjon å regne, er at det ikke lar seg oppdrive rent nok stål til å bygge sensitive instrumenter for bruk i romfart, lengre, pga. all forurensningene. En kan mao. ikke smelte seg stål uten at det blir forurenset. Så "skitten" er jorda blitt.

 

De må faktisk dykke ned til gamle skipsvrak og hente stål, for så å bearbeide dette mekanisk. Skipsvrakene må dessuten være i fra før "atomalderen startet for fullt med prøvesprengninger og atomkraftverkulykker", elns. 

 

Kilde?

[StormEagle]

I den senere tid er det jo rakettskjold som har vært hett tema da ett slikt skjold som beskytter mot atomvåpen ville gjort de på utsiden sårbare da deres atomvåpen ikke lenger vil være en trussel. Med andre ord blir det å ha ett rakettskjold det samme som at du har atomvåpen mens motparten ikke har det.

 

Rakettskjold er da på ingen måte 100% effektivt. Kanskje mot NK, men ikke mot f.eks Russland, el. Moderne ICBM har mange falske stridshoder og de har også veldig manøvrerbare stridshoder for å unngå missiler. Og man har ikke uendelig med missiler å sende opp.

[The Avatar]

Det ligner litt på de som tror at LHC vil lage et svart hull som vil sluke jorda. LHC har som mål å lage mikroskopiske svarte hull - de har muligens allerede gjort det, mange ganger, men de er ikke farlige fordi de er på skala med kvarker. Og siden gravitasjon (som er den eneste måten gjennom et svart hull kan vokse på) er en ekstremt liten kraft i forhold til kjernekreftene og elektromagnetikk så medfører det ingen risiko slik.

 

Ein liten digresjon.

Men grunnen til at mange var skeptiske til LHC var fordi at sjølv om planen var ein å lage små svarte hol, så var det ein ekstremt liten risiko for at det svarte holet kunne vekse på grunn av andre mekanikkar enn det som vi fram til då viste om. Kunnskapen om svarte hol var kun teoretisk så sjølv om at vitenskapsmennene var veldig sikre på at korleis desse mikroskopiske svarte hola kom til å oppføre seg, så var det ein svært liten teoretisk sjangs for at dei tok feil.

 

Og sjølv om sannsynlegheita for at eit slikt svart hol kunne utvide seg ukontrollert var ekstremt liten, så var den potensielle konsekvensen heilt astronomisk stor.

Det var derfor viktig å gå fleire runder på om kunnskapen som vi kunne lære frå LHC var stor nok til at det var verdt å ta ein mikroskopisk sjangse for at jorda og solsystemet vårt kunne forsvinne.

 

 

Under utviklinga av atombomba så blei det gjort tilsvarande vurderingar på hendelsar som var veldig usansynleg men som hadde svært stor konsekvens. Før fyrste sprengninga så blei det gjort ei vurdering på om energimengden kunne være så stor at det oppstod ei forbrenning som kunne gå som ein kjedereaksjon og brenne opp all oksygenen i atmosfæren.

Det var ingen som trudde at det ville skje, men fordi konsekvensen av å ta feil var så stor så blei risikoen vurdert og ein kom til at det var ein akseptabel risiko å ta.

[G]

 

Hva er denne artikkelen? For meg virker den å være en kronikk skrevet av Terje Øygard. Om innholdet er godt eller dårlig, vet jeg ikke. Det hadde imidlertid vært interessant å vite hvilke kvalifikasjoner Terje Øygard har i forhold til det tema som artikkelen tar opp. Venter på svar om kvalifikasjoner og om hvorvidt artikkelen er en kronikk eller noe annet!

Terje Øygard har jobbet med kjernekraft som journalist siden tidlig på 1980-tallet. Han har også jobbet med dette i Forsvaret som ABC(NBC)-offiser, og var den første norske "sivilisten" som var i Tsjernobyl etter ulykken ved Reaktor 4, og da som journalist, etter invitasjon fra sovjetiske myndigheter.

 

 

Det forklarer jo en del 

 

For man syntes liksom ikke offiserene under førstegangstjensten virket litt sånn i hjernevaskemodus, eller? Når de fortalte den samme historien om at det ikke var strålingen som dreper. Men ja faren er vel større for at det andre dreper deg først, sånn som artikkelen forklarer.

 

 

Merkelig hvorfor myndighetene ikke har delt ut Jod tabletter til befolkningen. Det er da et rimelig billig sikkerhetstiltak, og ettersom jeg har fått med meg så skal det en del til for å ta så mye at det er giftig/dødelig.

 

For i tilfelle en hendelse som gjør det nødvendig å dele ut slike kan jeg ikke tenke meg at man har i nærheten av noen kapasitet til å gjøre det til hele befolkningen i løpet av kort tid.

Kommer jo helt an på hvilket grunnstoff den radioaktive isotopen likner mest på det da.

 

I andre tilfeller så er det strontium man må få i seg, for å mette behovet til kroppen fra å velge å ta til seg det radioaktive kalsiumet Strontiumet

 

Strontium kan vel nyttes til å aldersbestemme skjeletter i arkeologien, da man alle har ørsmå mengder strontium i beinbyggningen. Eller kanskje ikke. Men poenget om at strontium kan ta plass som et fullgodt kalsiumalternativ består. Også poenget om at radioaktiv forurensning i fra store menneskeskapte katastrofer kan levere radioaktivt kalsium Strontium (skulle det ha vært skrevet)..

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Isotopes_of_calcium

 

 

Er fort gjort å røre sammen sammenhenger. Ser ut til at det er radioaktivt strontium som er syndebukken. Men da må man vel spise strontium og kalsium som ikke er radioaktivt da.

 

 

 

Biological effects[edit] Biological activity[edit]

Strontium-90 is a "bone seeker" that exhibits biochemical behavior similar to calcium, the next lighter group 2 element.^[3][7] After entering the organism, most often by ingestion with contaminated food or water, about 70–80% of the dose gets excreted.^[2] Virtually all remaining strontium-90 is deposited in bones and bone marrow, with the remaining 1% remaining in blood and soft tissues.^[2] Its presence in bones can cause bone cancer, cancer of nearby tissues, and leukemia. Exposure to ⁹⁰Sr can be tested by a bioassay, most commonly by urinalysis.^[3]

The biological half-life of strontium-90 in humans has variously been reported as from 14 to 600 days,^[8][9] 1000 days,^[10] 18 years,^[11]30 years^[12] and, at an upper limit, 49 years.^[13] The wide ranging published biological half life figures are explained by strontium's complex metabolism within the body. However, by averaging all excretion paths, the overall biological half life is estimated to be about 18 years.^[14]

The elimination rate of strontium-90 is strongly affected by age and sex, due to differences in bone metabolism.^[15]

Together with the caesium isotopes ¹³⁴Cs, ¹³⁷Cs, and iodine isotope ¹³¹I it was among the most important isotopes regarding health impacts after the Chernobyl disaster. As strontium has an affinity to the calcium-sensing receptor of parathyroid cells that is similar to that of calcium, the increased risk of liquidators of the Chernobyl power plant to suffer from primary hyperparathyroidism could be explained by binding of strontium-90.^[16]

https://en.wikipedia.org/wiki/Strontium-90

 

http://www.sourcinginnovation.com/archaeology/Arch08.htm

 

 

Denne må du nesten dokumentere.

 

 Er jo bare å bla seg tilbake å lese tråden grundigere. Fordi det allerede er dokumentert, først av meg, så av en annen debattant som fant "spesial"-betegnelsen for dette stålet 

 

Kilde?

Samme, les tråden i sin helhet melding til deg 

 

Her, skal jeg være behjelpelig:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1790588&do=findComment&comment=24123713

 

og

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1790588&page=2&do=findComment&comment=24123761

 

Og konklusjonen er at navnet på stålet er: Low-background steel

Endret 9. oktober 2017 av G

[Fjodor]

 

 

Hva er denne artikkelen? For meg virker den å være en kronikk skrevet av Terje Øygard. Om innholdet er godt eller dårlig, vet jeg ikke. Det hadde imidlertid vært interessant å vite hvilke kvalifikasjoner Terje Øygard har i forhold til det tema som artikkelen tar opp. Venter på svar om kvalifikasjoner og om hvorvidt artikkelen er en kronikk eller noe annet!

Terje Øygard har jobbet med kjernekraft som journalist siden tidlig på 1980-tallet. Han har også jobbet med dette i Forsvaret som ABC(NBC)-offiser, og var den første norske "sivilisten" som var i Tsjernobyl etter ulykken ved Reaktor 4, og da som journalist, etter invitasjon fra sovjetiske myndigheter.

 

 

Det forklarer jo en del 

 

For man syntes liksom ikke offiserene under førstegangstjensten virket litt sånn i hjernevaskemodus, eller? Når de fortalte den samme historien om at det ikke var strålingen som dreper. Men ja faren er vel større for at det andre dreper deg først, sånn som artikkelen forklarer.

 

 

Merkelig hvorfor myndighetene ikke har delt ut Jod tabletter til befolkningen. Det er da et rimelig billig sikkerhetstiltak, og ettersom jeg har fått med meg så skal det en del til for å ta så mye at det er giftig/dødelig.

 

For i tilfelle en hendelse som gjør det nødvendig å dele ut slike kan jeg ikke tenke meg at man har i nærheten av noen kapasitet til å gjøre det til hele befolkningen i løpet av kort tid.

Kommer jo helt an på hvilket grunnstoff den radioaktive isotopen likner mest på det da.

 

I andre tilfeller så er det strontium man må få i seg, for å mette behovet til kroppen fra å velge å ta til seg det radioaktive kalsiumet Strontiumet

 

Strontium kan vel nyttes til å aldersbestemme skjeletter i arkeologien, da man alle har ørsmå mengder strontium i beinbyggningen. Eller kanskje ikke. Men poenget om at strontium kan ta plass som et fullgodt kalsiumalternativ består. Også poenget om at radioaktiv forurensning i fra store menneskeskapte katastrofer kan levere radioaktivt kalsium Strontium (skulle det ha vært skrevet)..

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Isotopes_of_calcium

 

 

Er fort gjort å røre sammen sammenhenger. Ser ut til at det er radioaktivt strontium som er syndebukken. Men da må man vel spise strontium og kalsium som ikke er radioaktivt da.

 

 

 Biological effects[edit] Biological activity[edit]

Strontium-90 is a "bone seeker" that exhibits biochemical behavior similar to calcium, the next lighter group 2 element.^[3][7] After entering the organism, most often by ingestion with contaminated food or water, about 70–80% of the dose gets excreted.^[2] Virtually all remaining strontium-90 is deposited in bones and bone marrow, with the remaining 1% remaining in blood and soft tissues.^[2] Its presence in bones can cause bone cancer, cancer of nearby tissues, and leukemia. Exposure to ⁹⁰Sr can be tested by a bioassay, most commonly by urinalysis.^[3]

The biological half-life of strontium-90 in humans has variously been reported as from 14 to 600 days,^[8][9] 1000 days,^[10] 18 years,^[11]30 years^[12] and, at an upper limit, 49 years.^[13] The wide ranging published biological half life figures are explained by strontium's complex metabolism within the body. However, by averaging all excretion paths, the overall biological half life is estimated to be about 18 years.^[14]

The elimination rate of strontium-90 is strongly affected by age and sex, due to differences in bone metabolism.^[15]

Together with the caesium isotopes ¹³⁴Cs, ¹³⁷Cs, and iodine isotope ¹³¹I it was among the most important isotopes regarding health impacts after the Chernobyl disaster. As strontium has an affinity to the calcium-sensing receptor of parathyroid cells that is similar to that of calcium, the increased risk of liquidators of the Chernobyl power plant to suffer from primary hyperparathyroidism could be explained by binding of strontium-90.^[16]

https://en.wikipedia.org/wiki/Strontium-90

 

http://www.sourcinginnovation.com/archaeology/Arch08.htm

 

 

Denne må du nesten dokumentere.

 

 Er jo bare å bla seg tilbake å lese tråden grundigere. Fordi det allerede er dokumentert, først av meg, så av en annen debattant som fant "spesial"-betegnelsen for dette stålet 

 

Kilde?

Samme, les tråden i sin helhet melding til deg 

 

Her, skal jeg være behjelpelig:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1790588&do=findComment&comment=24123713

 

og

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1790588&page=2&do=findComment&comment=24123761

 

Og konklusjonen er at navnet på stålet er: Low-background steel

Det var gode grunner til at jodtabletter ikke ble delt ut til innbyggere i Nord-Norge etter sprengningene på Novaja Semlja. Tablettene fantes på lagre, men man vurderte det slik at selve distribusjonen ville forårsake større skader (blant annet redusering av livskvalitet grunnet radiofobi) enn det ville redusere risikoer ved inntak av radioaktive jod-isotoper. Ettertiden har vist at dette var en riktig beslutning.