Bare "å gå på byen"

[MunterLaksen]

I garderoben på treningsstudio er det en badstu, og der sitter jeg ofte etter trening. Det er himmelen.

 

Så kommer det to inn, den ene har kjærlighetssorg og kameraten sier..."så så det er bare å gå på byen og ha det litt gøy med en ny jente".

 

Jeg har ikke ord for hvor mange ganger jeg har hørt dette.

 

Jeg ser på meg selv om en mann med et bra utseende og jeg er vennlig, bryr meg og vil gjerne bli likt.

 

Men det er ikke bare å gå på byen, selv i Oslo.

 

De aller fleste utestedene har 80% menn, de aller fleste jenter som går ut har kjæreste(single jenter finner du merkelig nok oftere på treningsstudio eller easy-to-do ting som klatring/elvevandring/lettere events). 

Og det har aldri og vil aldri bli lett for en mann, uansett utseende eller status..å finne en jente en kan ha med seg hjem fra byen. 

 

Se på nattbussen og taxikøene, hva ser du? jo du ser menn.

Menn som går hjem alene, menn som hadde gitt en lillefinger for å ha en jente med seg hjem.

 

Så hvor kommer det fra? Bare gå på byen? Det eneste som skjer er at du føler deg enda verre når du går hjem alene.

 

Jeg går heller på en quiz på grunerløkka og blir med på en gruppe med fremmede mennesker, enn å henge på youngstorget til 03.00 med  1 million andre menn.

[Taurean]

Det er et personlig utviklings-problem. Har man en sterk personlighet, så er man ikke avhengig av slike ting for å få livet til å gå rundt. Det er trist, egentlig. Derfor mener jeg at psykologi/personlig utvikling/psykisk helse burde være fag i skolen.

 

Enig i dét du skriver. Man har større sjans for å oppnå noe hos andre hvis man fremtrér i mer nøytrale omgivelser og situasjoner, og tar på seg sin beste holdning (og klær ^^).