Hva lager de unger av nå for tiden?

[BuffyAnneSummers]

 

(...)Aner ikke hva jeg hadde gjort uten en god mor som var med meg konstant og en familie som kom på besøk så ofte som mulig. 

 

Mest sannsynlig hadde du klart deg helt fint.

 

Du undervurderer virkelig det å bli håndtert av fremmede for mye kan gjøre med ett barn. Du kan jo forestille deg hvordan ett barn hadde utviklet seg hvis barnet hadde blitt håndtert av fremmede hele tiden opp gjennom oppveksten uten å ha faste personer å forholde seg til. De hadde ikke klart seg helt fint. 

 

Det at du mener at en 10-12 åring som er i utviklingsfasen fint kan bli intimvasket av fremmede gang på gang (var ikke sjeldent jeg hadde mannlige sykepleiere, de var kule men vil helst ikke at de skal vaske fitta mi for meg) uten at det skal ha noen negativ påvirkning på denne unge kvinnen så viser du helt klart og tydelig at du har null peiling på hva du prater om. 

[fo2re]

Jeg hadde en operasjon når gikk på ung.skolen, lå på et sykehus i rundt 2 uker, 2 kommuner unna hjemstedet, eller ca 90 min med bil.

Dette gjorde det vanskelig med besøk da kollektivtilbudet var ræva, avstand og eneste med bil jobbet døgnet rundt.

Kan med stort smil fortelle at jeg faktisk overlevde, klarte å underholde meg selv, det fantes ikke sosiale medier, det fantes ikke mobiltelefoner, men kjedet oss gjorde vi ikke. Vi klarte å prate sammen og underholde hverandre på et 4 mannsrom. Jeg og en til lånte rullestoler og kjørte race i gangene til stor/liten glede/irritasjon for andre, fikk grinet til oss 2 ruller med bandasje, bandasjert som eneste overlevende fra en stygg togulykke hadde vi det moro. Mulig på andre sin bekostning, men man var ikke så lett støtt av alt på 80 tallet heller.

Helt sykt når ser hvordan sippetrynene som vokser opp nå om dagen har det.

[BuffyAnneSummers]

Sippetryne fordi du ikke har lyst til at mannlige fremmede skal vaske fitta og rumpa di når du er i en usikker, jævlig tid i livet hvor du utvikler deg. Du har ikke mye mellom øra skjønner jeg. 

[Civilix]

(1)Du undervurderer virkelig det å bli håndtert av fremmede for mye kan gjøre med ett barn. Du kan jo forestille deg hvordan ett barn hadde utviklet seg hvis barnet hadde blitt håndtert av fremmede hele tiden opp gjennom oppveksten uten å ha faste personer å forholde seg til. De hadde ikke klart seg helt fint. 

(2)Det at du mener at en 10-12 åring som er i utviklingsfasen fint kan bli intimvasket av fremmede gang på gang (var ikke sjeldent jeg hadde mannlige sykepleiere, de var kule men vil helst ikke at de skal vaske fitta mi for meg) uten at det skal ha noen negativ påvirkning på denne unge kvinnen så viser du helt klart og tydelig at du har null peiling på hva du prater om. 

 

(1) Jeg skal ikke si noe om hele tiden opp gjennom oppveksten, men for ett sykehusopphold i sammenheng med sykdom klarer de fleste seg helt fint.

 

(2) Ja, jeg mener det burde være helt ok at helsepersonell gjør jobben sin og sørger for at pasienter får det de trenger. Også når dette gjelder intimvask. Hvis en ung kvinne er har store utfordringer med usikkerhet burde vi kanskje heller behandle det enn å bruke ressurser på å omgå det.

 

Jeg legger også merke til at du antar at ingen av dine kritikere har erfaringer med sykehus fra barndommen, for min egen del har jeg flere historier men det er bare en persons erfaringer og bringer ingenting konstruktivt til samtalen. 

[Emancipate]

Dette går nok mer på en kombinasjon av barnet, sykdommen og sykehuset enn nå og da.

 

Se for øvrig:

https://www.nrk.no/ytring/_det-gikk-jo-bra-med-oss__-1.13730738
 

«Vi satt i baksetet uten bilbelte, men det gikk jo bra med oss.»
«Alle mine barn sov på magen, og de overlevde.»
«Vi lekte alene hele dagen, og det gikk fint.»
Dette er påstander foreldre ofte møter når når temaet barn og sikkerhet dukker opp. Påstandene kommer fra egne foreldre, besteforeldre, onkler, tanter, naboer og andre som ønsker å komme med velmente råd. Og som et mantra gjentas det: «det gikk jo bra med oss!» Men gjorde det nå egentlig det?

 

Problemet med «det gikk bra med oss» er at «oss» kun inkluderer de som fortsatt lever. De døde har ingen stemme. Hadde de hatt det, kunne de nok fortalt en annen historie.

[BuffyAnneSummers]

 

(1)Du undervurderer virkelig det å bli håndtert av fremmede for mye kan gjøre med ett barn. Du kan jo forestille deg hvordan ett barn hadde utviklet seg hvis barnet hadde blitt håndtert av fremmede hele tiden opp gjennom oppveksten uten å ha faste personer å forholde seg til. De hadde ikke klart seg helt fint. 

(2)Det at du mener at en 10-12 åring som er i utviklingsfasen fint kan bli intimvasket av fremmede gang på gang (var ikke sjeldent jeg hadde mannlige sykepleiere, de var kule men vil helst ikke at de skal vaske fitta mi for meg) uten at det skal ha noen negativ påvirkning på denne unge kvinnen så viser du helt klart og tydelig at du har null peiling på hva du prater om. 

 

(1) Jeg skal ikke si noe om hele tiden opp gjennom oppveksten, men for ett sykehusopphold i sammenheng med sykdom klarer de fleste seg helt fint.

 

(2) Ja, jeg mener det burde være helt ok at helsepersonell gjør jobben sin og sørger for at pasienter får det de trenger. Også når dette gjelder intimvask. Hvis en ung kvinne er har store utfordringer med usikkerhet burde vi kanskje heller behandle det enn å bruke ressurser på å omgå det.

 

Jeg legger også merke til at du antar at ingen av dine kritikere har erfaringer med sykehus fra barndommen, for min egen del har jeg flere historier men det er bare en persons erfaringer og bringer ingenting konstruktivt til samtalen. 

 

Kan du virkelig ikke se hvor krenkende det er å bli tatt på sånne steder mens du er i utvikling? Hva det kan gjøre med ett menneske, hvordan det kan ødelegge for dem senere i livet fordi de har fått inntrykket av at de ikke har noe de skulle ha sagt over hvem som bruker deres egen kropp? Er jævla glad for at jeg var en sta ung jente, det er kanskje ok for legen og moren min å se mine nyutviklede pupper men det er ekstremt krenkende for jenta det gjelder hvis det er noe hun absolutt ikke har lyst til. Syns du virkelig at det er dumt å prøve å ivareta folks personlige grenser når de er i en fase hvor de er veldig lettpåvirkelige av alt som skjer dem?

[Olethros]

Nei, den graden av kroppshysteri du beskriver her er nok temmelig hinsides det jeg og - går jeg ut ifra - de fleste andre gutter på den alderen/utviklingstrinnet ville kjent oss igjen i. Men jeg husker godt at jentene på den tiden plutselig fikk intimsfærer som strakte seg sånn ca til kommunegrensa, så dette er nok et område hvor det rett og slett er stor forskjell mellom kjønnene. Ikke fordi vi hadde likt å måtte få snoppen vasket av sykepleiere, (OK, noen hadde sikkert satt mer pris på det enn andre. Pervoene.) men jeg - og som sagt, antakeligvis de fleste andre - ville i alle fall ha syntes det var mye verre om moder'n skulle tatt jobben i stedet for en profesjonell helsearbeider i embetets medfør!

[Corp Por]

Nei, den graden av kroppshysteri du beskriver her er nok temmelig hinsides det jeg og - går jeg ut ifra - de fleste andre gutter på den alderen/utviklingstrinnet ville kjent oss igjen i. Men jeg husker godt at jentene på den tiden plutselig fikk intimsfærer som strakte seg sånn ca til kommunegrensa, så dette er nok et område hvor det rett og slett er stor forskjell mellom kjønnene. Ikke fordi vi hadde likt å måtte få snoppen vasket av sykepleiere, (OK, noen hadde sikkert satt mer pris på det enn andre. Pervoene.) men jeg - og som sagt, antakeligvis de fleste andre - ville i alle fall ha syntes det var mye verre om moder'n skulle tatt jobben i stedet for en profesjonell helsearbeider i embetets medfør!

Handler vel ikke om hvem som utfører jobben men om å få betryggelse fra noen barnet føler seg trygg på.

Var selv på sykehuset ifbm skade på testikkel som barn.

Jeg var alene og to lærlinger var med legen under undersøkelsen. Det syntes jeg var meget lite greit men jeg turte ikke si noe og jeg visste ikke at jeg hadde rett til å nekte.

 

Hadde en av mine foreldre vært der kunne de sagt at det kun skulle være legen tilstede ettersom de kjente mine grenser.

 

Ikke alle barn er komfortable med å la andre se eller ta på kroppen sin selv om du var det.

[AnonymDiskusjon]

Kan fortelle dere en grov historie om et sykehusbesøk jeg hadde når jeg var 14. En tidlig morgen fikk jeg beskjed at jeg måtte ta noe som heter sigmoskopi, på grunn av kraftig betennelse i tarmen måtte de ta en titt. Dette kom helt uventet på meg og mine foreldre som da var tilstedet på sykehuset, det var ikke fortalt dagen før eller i forveien, men tidlig på morgenen. En time senere ble jeg hentet av en sykepleier som tok meg inn på et toalett, der skulle det føres endel mengder med noe tarmskyll vann inn i min anus. På grunn av betennelsen så gjorde dette noe inn for JÆVLIG vondt, og i hennes ord "det kommer bare blod ut igjen her, huffameg". Etter at de jævligste minuttene jeg har vært gjennom i hele mitt liv var over, så ble jeg ført videre til undersøkelsen. De ga meg noe smertestillende og startet undersøkelsen, det var forsatt en smertegrad jeg ikke har opplevd maken til, og jeg skrek regelrett under hele undersøkelsen. Legen som utførte det sa at det var en veldig grov betennelse og forstod godt smerte nivået mitt, selv med intravenøst smertestillende. 

 

To dager etterpå fikk jeg beskjed om at de måtte ta en større titt på tarmen min, dermed kolonoskopi. Dette ville de gjøre igjen med vanlig smertestillende. Jeg som 14 åring hadde aldri greid å motsi en lege på dette, min far derimot satt foten ned og krevde narkose. Dette hadde aldri skjedd om ikke han var der for å støtte meg. 

 

Dere bedrevitere som er her i tråden kan dra til helvete med de bastante meningene deres. Om dere ikke har hatt bruk for foreldre under legebesøk, OK, flott for dere. Det er faen ikke sånn at det er slik for alle andre.

Anonymous poster hash: 4b6b0...9df

[AnonymDiskusjon]

sigmoidoskopi*

Anonymous poster hash: 4b6b0...9df

[BuffyAnneSummers]

Nei, den graden av kroppshysteri du beskriver her er nok temmelig hinsides det jeg og - går jeg ut ifra - de fleste andre gutter på den alderen/utviklingstrinnet ville kjent oss igjen i. Men jeg husker godt at jentene på den tiden plutselig fikk intimsfærer som strakte seg sånn ca til kommunegrensa, så dette er nok et område hvor det rett og slett er stor forskjell mellom kjønnene. Ikke fordi vi hadde likt å måtte få snoppen vasket av sykepleiere, (OK, noen hadde sikkert satt mer pris på det enn andre. Pervoene.) men jeg - og som sagt, antakeligvis de fleste andre - ville i alle fall ha syntes det var mye verre om moder'n skulle tatt jobben i stedet for en profesjonell helsearbeider i embetets medfør!

Det er ikke kroppshysteri å respektere folks intime grenser. Du kan spare deg for å prøve å bagatellisere traumer til de grader at du heller vil skylde på hysteri enn at vi bare rett og slett burde respektere at barn også har en intimgrense. 

[Olethros]

Kroppshysteri var muligens ikke helt riktige uttrykk å bruke, men poenget var at nettopp intimgrenser er veldig forskjellige mellom folk og likeså reaksjonsmønsteret når disse av forskjellige grunner må tøyes.

 

Og nå var ikke debatten opprinnelig om hvorvidt foreldre skal kunne være tilstede når avgjørelser om behandlingen skal tas eller inngrep skal utføres - dette burde de fleste oppegående mennesker betrakte som en selvfølge - men om det faktisk er innafor at en mor bokstavelig talt skal legges inn på sykehus for å være sammen med en tenåringssønn 24 timer i døgnet. Nå er det etter hvert deprimerende lenge siden jeg selv var 13, men jeg tviler ikke et sekund på et dette ville vært ekstremt krenkende i forhold til min intimgrense. "Gi meg laptopen/Playstationen/XBoxen og kom deg på jobb, gærne kvinnemenneske!" ville jeg vel sagt.

[BuffyAnneSummers]

Jeg kjenner en del folk og er en kompis jeg har pratet med som har innrømmet ovenfor meg at han skulle ha ønsket han ble seksuelt misbrukt som barn, men fremdeles ser det gale i å la alle barn gå gjennom noe sånt bare for at han skulle få oppfylt en seksuell fantasi han har. Noe som kan virke helt OK for en person er ikke nødvendigvis det for andre, og det syns jeg nesten vi burde tenke når det gjelder slike ting også. Hva er det verste som skjer hvis vi bryr oss ekstra til ungdommen jager oss ut rommet? At de vet at foreldrene bryr seg om dem?

[Emancipate]

Og nå var ikke debatten opprinnelig om hvorvidt foreldre skal kunne være tilstede når avgjørelser om behandlingen skal tas eller inngrep skal utføres - dette burde de fleste oppegående mennesker betrakte som en selvfølge

Men slike avgjørelser tas kontinuerlig.

[.berZerk]

Og nå var ikke debatten opprinnelig om hvorvidt foreldre skal kunne være tilstede når avgjørelser om behandlingen skal tas eller inngrep skal utføres - dette burde de fleste oppegående mennesker betrakte som en selvfølge - 

Forventer du at avdelinger tilpasser alle avgjørelser til besøkstiden for foreldrene? Kan jeg si at dette er ønsketenkning på høyeste nivå?

[Civilix]

Jeg kjenner en del folk og er en kompis jeg har pratet med som har innrømmet ovenfor meg at han skulle ha ønsket han ble seksuelt misbrukt som barn, men fremdeles ser det gale i å la alle barn gå gjennom noe sånt bare for at han skulle få oppfylt en seksuell fantasi han har. Noe som kan virke helt OK for en person er ikke nødvendigvis det for andre, og det syns jeg nesten vi burde tenke når det gjelder slike ting også. Hva er det verste som skjer hvis vi bryr oss ekstra til ungdommen jager oss ut rommet? At de vet at foreldrene bryr seg om dem?

 

Her viser vennen din selvinnsikt ved å innse at hans erfaringer ikke passer overens med resten av samfunnet, det var den samme konklusjonen jeg hadde ønsket at du kunne komme til.

 

Hvis en ungdom ikke vet at foreldrene bryr seg før de flytter inn på sykehuset med dem vil jeg stille meg veldig spørrende til hvor mye foreldrene faktisk bryr seg, og jeg mener definitivt at barn burde læres opp til å vite at helsearbeidere bare gjør ting som er for deres best når de er på jobb.

 

Forventer du at avdelinger tilpasser alle avgjørelser til besøkstiden for foreldrene? Kan jeg si at dette er ønsketenkning på høyeste nivå?

Hvis det er ett faktisk valg som det er noen grunn til at foreldrene får noe å si på ser jeg ikke noen grunn til at det ikke kan vente til besøkstiden, men nå vil jo de fleste avgjørelser være av helsefaglig natur og hvorfor trenger foresatte å gi innspill på dette? Spesielle ting ved pasienten kan gis ved start av innleggelse og vil da være der i journalen for alt helsepersonell som trenger informasjonen.

Endret 19. oktober 2017 av Civilix

[Emancipate]

 

Forventer du at avdelinger tilpasser alle avgjørelser til besøkstiden for foreldrene? Kan jeg si at dette er ønsketenkning på høyeste nivå?

Hvis det er ett faktisk valg som det er noen grunn til at foreldrene får noe å si på ser jeg ikke noen grunn til at det ikke kan vente til besøkstiden, men nå vil jo de fleste avgjørelser være av helsefaglig natur og hvorfor trenger foresatte å gi innspill på dette? Spesielle ting ved pasienten kan gis ved start av innleggelse og vil da være der i journalen for alt helsepersonell som trenger informasjonen.

 

Ønsketenkning.

 

Edit: I forhold til mer komplekse tilstander enn benbrudd.

Endret 19. oktober 2017 av Emancipate

[Civilix]

Ønsketenkning.

Edit: I forhold til mer komplekse tilstander enn benbrudd.

Kan du gi ett eksempel på en situasjon hvor det er ønsketenkning at foreldre blir spurt hvis de ikke er tilstede, så jeg kan kvalitet sikre antagelsen mot rutinene de har? 

[BuffyAnneSummers]

 

Jeg kjenner en del folk og er en kompis jeg har pratet med som har innrømmet ovenfor meg at han skulle ha ønsket han ble seksuelt misbrukt som barn, men fremdeles ser det gale i å la alle barn gå gjennom noe sånt bare for at han skulle få oppfylt en seksuell fantasi han har. Noe som kan virke helt OK for en person er ikke nødvendigvis det for andre, og det syns jeg nesten vi burde tenke når det gjelder slike ting også. Hva er det verste som skjer hvis vi bryr oss ekstra til ungdommen jager oss ut rommet? At de vet at foreldrene bryr seg om dem?

 

Her viser vennen din selvinnsikt ved å innse at hans erfaringer ikke passer overens med resten av samfunnet, det var den samme konklusjonen jeg hadde ønsket at du kunne komme til.

 

Hvis en ungdom ikke vet at foreldrene bryr seg før de flytter inn på sykehuset med dem vil jeg stille meg veldig spørrende til hvor mye foreldrene faktisk bryr seg, og jeg mener definitivt at barn burde læres opp til å vite at helsearbeidere bare gjør ting som er for deres best når de er på jobb.

 

Forventer du at avdelinger tilpasser alle avgjørelser til besøkstiden for foreldrene? Kan jeg si at dette er ønsketenkning på høyeste nivå?

Hvis det er ett faktisk valg som det er noen grunn til at foreldrene får noe å si på ser jeg ikke noen grunn til at det ikke kan vente til besøkstiden, men nå vil jo de fleste avgjørelser være av helsefaglig natur og hvorfor trenger foresatte å gi innspill på dette? Spesielle ting ved pasienten kan gis ved start av innleggelse og vil da være der i journalen for alt helsepersonell som trenger informasjonen.

 

Jeg syns ikke at intime grenser burde vike vei for at folk bare skal gjøre jobben sin. Igjen; er ikke interessert i å diskutere dette med deg da du har for vane å bagatellisere ting som er vanskelig for andre. Er ingen vits i å diskutere dette med noen som ikke forstår seg på intime grenser. 

[fo2re]

Sippetryne fordi du ikke har lyst til at mannlige fremmede skal vaske fitta og rumpa di når du er i en usikker, jævlig tid i livet hvor du utvikler deg. Du har ikke mye mellom øra skjønner jeg. 

Du skjønner jo ikke så mye bak den trolle profilen din. Før i tiden så var ikke folk så jævla usikre på alt, for det fantes ikke sosiale medier som gjorde at man måtte analysere alt man gjorde siden andre kunne finne på å måte mene noe om alt.