Hva lager de unger av nå for tiden?

[nebrewfoz]

Jeg har bare problemer med å se at dette skjer ved så lave fall.

 

Hvor høyt er man når man danser swing på terrassen? http://www.tv2.no/a/9282977/

[Civilix]

Jeg var veldig aktiv og har vært på sykehus en del ganger i løpet av barndommen. 

3 besøk hvor jeg måtte sy - kniv, pinne, stein.

2 besøk grunnet insektstikk - humlebol og vepsebol (15 og 22 stikk) 

1 besøk grunnet hjernerystelse. (aldri hatt det så kjedelig som jeg hadde det da)

1 besøk grunnet hoggorm bitt i hånd og arm.

4 besøk grunnet stuet/bristet bein - ankel x2, håndledd og en pil i leggen.

 

Men aldri knekt noe. \o/

 

Som fint viser hva jeg vil fram til, er det riktig av meg å tippe at du ved få av de anledningene var innlagt?

 

Med unntak av hjernerystelse har jeg hatt de andre tingene du lister der, jeg hadde en kammerat som fikk hjernerystelse når vi aket i veien der jeg bodde dog

 

Vi som er i 30-åra hadde en barndom som gjorde oss mer utsatt for skader, men noe sier meg at vi ikke hadde like mange sykehus døgn i de dager.

 

 

 

Hvor høyt er man når man danser swing på terrassen? http://www.tv2.no/a/9282977/

 

Hvis du faktisk leser artikkelen og ikke bare overskriften ser du at han tråkket over, ikke noe fall involvert. Foruten det tror jeg nok hans ben bærer preg av å ha en jobb hvor de ikke brukes veldig aktivt flesteparten av timene, og han er jo en mann på snart 50 så da sier det seg selv at han har ett dårligere utgangspunkt for å unngå skade.

Endret 10. oktober 2017 av Civilix

[traskas waits for alice]

Hvorfor er det så viktig og sammenligne og sette standarder på noe som omhandler oss mennesker? Kan ikke alle få lov til å velge sjøl uten at alle og enhver skal synse og pushe meningene sine over på andre?

Jeg er 37 og hadde mine uhell når jeg var mindre. Ble ikke innlagt på sykehus, men hadde en far som mente at alt gikk bra så lenge beinpipa ikke stakk ut av huden. Ble innlagt på sykehus da jeg var 15 år pga. brokk. Kan ikke si det var plagsomt å ligge alene selv om det var kjedelig, men var desto mer koselig når mamma og pappa kom og henta meg dagen etterpå og tok litt ekstra hensyn noen dager.

 

Alle barn er forskjellige, alle foreldre er forskjellige og alle forhold mellom barn og foreldre er forskjellige. Det å kalle voksne mennesker barn pga. situasjoner de er i, er som å kalle en slegge for massasjestav bare du bruker den riktig. 

At de i dag følger opp og tar bedre vare på barna sier sitt om at vi er et friskere og lengrelevende samfunn. Jeg husker flere tilfeller hvor skolekamerater omkom pga uforsiktighet, dårlig oppfølging eller rett og slett idioti. I dag er ikke det like utbredt. Positivt eller negativt? Jeg ser ingen barn jeg ønsker å unnvære bare fordi noen mener vi er for forsiktige og påpasselige.

[nebrewfoz]

 

Hvor høyt er man når man danser swing på terrassen? http://www.tv2.no/a/9282977/

 

Hvis du faktisk leser artikkelen og ikke bare overskriften ser du at han tråkket over, ikke noe fall involvert.

 

Han tråkket over og brakk foten - det står svart på hvitt. Ikke noe fall involvert, men likevel brekker Søviknes ankelen?

 

Legg til et fall fra 1,5m - er det da tenkelig at man kan brekke ankelen?  Radio-innslaget om 13-åringen gikk vel ikke nærmere inn på hva slags brudd det var snakk om av den enkle grunn at det medisinske ikke var tema for innslaget.

Endret 10. oktober 2017 av nebrewfoz

[Dufen]

 

 

Har noen av dere vært på sykehus i en lengre periode som barn? Det er helt jævlig sånn at dere er klar over det, en ting er at du ikke vet hva som skjer som oftest, blodprøver tre ganger daglig, MR, røntgen, behandling, operasjon, osv. I tillegg ufattelig mange besøk med leger der du gjerne ikke forstår situasjonen helt, du har gjerne også vanskelig for å svare riktig på spørsmålene deres, de har ikke tid til å forklare alt i detalj til alle pasienter. Samtidig som du gjerne er på rom med tre andre døgnet rundt i vidt forskjellige aldre. 

 

Det er en selvfølge at et barn på 13 kan ha mor eller far med seg på sykehuset når de skal være der en lengre periode. 

Jeg var en måned på sykehus da jeg gikk i sjette klasse med kraftig lungebetennelse.

Jeg kunne nesten ikke vente til folk som var på besøk var dratt. TV3 med Airwolf, Chuck Norris,  dataspill og mye annet snacks.

 

Var veldig ok, jeg hadde det ihvertfall så bra som man kan ha det når man er syk.

 

Er det ikke herlig at mennesker er forskjellig?

 

I utgangspunktet er vi ikke det. Jeg har bare blitt mer herda enn andre.

 

 

[BuffyAnneSummers]

 

 

 

Så jeg hørte på Ekko på P2 i går som inkluderte en reportasje om hvordan det er med foreldres tilgang til å besøke barn som er innlagt på sykehus i dag og "i gamle dager." Før var det tydeligvis harde bud; besøkstid var besøkstid og utenom det skulle man overlate krapylet til kvalifisert helsepersonell og fortsette sitt virke som produktive samfunnsborgere.

 

I dag har dette selvfølgelig endret seg en god del. Stort sett til det bedre, men jeg kan likevel ikke helt slå fra meg tanken på at det muligens har gått litt vel lang i den andre retningen i enkelte tilfeller.

 

https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25019717/03-10-2017#t=30m35s

 

Her har altså poden prestert å brekke beinet fordi han skulle hoppe ned en halvannen meter høy kant. Flaue greier i seg selv. Så skal også mora hans ta fri fra jobben og flytte inn på sykehusrommet for å være der 24 timer i døgnet. Og sneipen er tretten år. Tretten! Er ikke det litt gammelt til å behandles som et spedbarn som jevnlig skal ha pupp og bleieskift? Kanskje på høy tid å vurdere og klippe den navlestrengen der? Er dette grunnen til at "generasjon prestasjon" får nervøst sammenbrudd hvis de ikke får seksere¹⁾ i alle fag f.o.m. første år i barnehagen?

 

 

1) Brukes tallkarakterer ennå? Jeg er tydeligvis gammel og senil og vet ikke bedre.

 

Da stesønnen min var 14, fikk jeg kjeft av tannlegen fordi jeg lot han dra alene på den årlige kontrollen av tannpussen...så dette er ganske reelt, og fullstendig tøvete...enig der.

 

Hvordan vi skal klare å oppdra ungene til selvstendige, tenkende mennesker aner ikke jeg, når samfunnet forventer at man skal holde de i lanken til de drar på universitetet og beyond....

 

Hvordan skal vi kunne være mer aksepterende og åpen som ett samfunn når dette er holdningene du holder liv i? Du sier jo regelrett at vi er for myke mot unger. Fair nok så er det jævla mange foreldre som syr puter under armene på barna sine og hindrer dem fra å utvikle seg, men på den andre siden så finnes det mennesker som ser all form for svakhet som en defekt og noe som man bare må takle på egenhånd. Vi har sett resultatet av latterliggjøring av menns emosjonelle behov og det er menn som er de største taperne da de faktisk tror på bullshittet folk kaster mot dem, at de skal manne seg opp og ikke oppføre seg som en bitch/baby. På tide å prøve noe helt annet enn å produsere emosjonelt avstumpede voksne menn.

 

 

Du må gjerne forklare hvordan en 14 år gammel gutt blir til en emosjonelt avstumpet mann av å dra elene til tannlegen for å få sjekket tannpussen sin. Slike overeaksjoner som din er en av grunnen til at ungene nå vokser opp i et overbeskyttende tantevelde.

 

Nå prøver du å sammenligne epler og appelsiner. Funker dessverre ikke å bagatellisere det, det er fælt å være innlagt på sykehuset uansett hvor gammel du er og er ikke sammenlignbart med det latterlige eksemplet ditt. 

[gulpetter]

Men ikkje so fælt at du absolutt må ha mora di ved sida av deg 24/7. Ikkje som tenåring.

[BuffyAnneSummers]

Har du vært innlagt på sykehuset over lengre tid som tenåring selv?

Edit: Jeg har. Det var ikke mye kos skal jeg si deg. Ett av lyspunktene var at moren min var villig til å ta vare på meg istedenfor å la totalt fremmede ta på meg hele tiden. 

Endret 11. oktober 2017 av BuffyAnneSummers

[Civilix]

Har du vært innlagt på sykehuset over lengre tid som tenåring selv?

 

Edit: Jeg har. Det var ikke mye kos skal jeg si deg. Ett av lyspunktene var at moren min var villig til å ta vare på meg istedenfor å la totalt fremmede ta på meg hele tiden. 

 

Hva får deg til å tro at din opplevelse var representativ for flertallet? Vi kan ikke argumentere for at du ikke opplevde hva du gjorde, men det er vanskelig å tro at dette er en normal opplevelse.

[timeshift]

At gutter skal måtte være «barske» og ikke få lov til å uttrykke følelser hører heldigvis til fortiden. Sykehusene gjør en kjempeinnsats for å gjøre barns sykeopphold mindre skremmende, men et sykehus hverken er eller blir noen fornøyelsespark. Herlig av sykehuset å tillate et familiemedlem å ligge over!

Endret 11. oktober 2017 av timeshift

[Kikert]

Gutter skal være barske, jenter også. Å uttrykke følelser gjør ikke en person mindre barsk, om noe så gjør det en person mer barsk. Det er ikke vits å lære opp folk til å bli pyser, det hører ikke fremtiden til, desverre så hører det visst nåtiden til.

[timeshift]

> Å uttrykke følelser gjør ikke en person mindre barsk

 

Akkurat det har du helt rett i, jeg burde ha brukt anførselstegn for ordet barske. Endret.

[BuffyAnneSummers]

 

Har du vært innlagt på sykehuset over lengre tid som tenåring selv?

 

Edit: Jeg har. Det var ikke mye kos skal jeg si deg. Ett av lyspunktene var at moren min var villig til å ta vare på meg istedenfor å la totalt fremmede ta på meg hele tiden. 

 

Hva får deg til å tro at din opplevelse var representativ for flertallet? Vi kan ikke argumentere for at du ikke opplevde hva du gjorde, men det er vanskelig å tro at dette er en normal opplevelse.

 

Beklager, men du vet veldig fint at det du driver med nå er å ro og prøve å bagatellisere igjen. Ellers takk du.

[Civilix]

Beklager, men du vet veldig fint at det du driver med nå er å ro og prøve å bagatellisere igjen. Ellers takk du.

 

Beklager at du synes jeg bagatelliserer når jeg er enig i det du sier, men jeg håper du har selvinnsikt nok til å forstå at alle dine opplevelser ikke er representative for hva man kan forvente av en vanlig person.

[rubj]

 

 

 

 

Så jeg hørte på Ekko på P2 i går som inkluderte en reportasje om hvordan det er med foreldres tilgang til å besøke barn som er innlagt på sykehus i dag og "i gamle dager." Før var det tydeligvis harde bud; besøkstid var besøkstid og utenom det skulle man overlate krapylet til kvalifisert helsepersonell og fortsette sitt virke som produktive samfunnsborgere.

 

I dag har dette selvfølgelig endret seg en god del. Stort sett til det bedre, men jeg kan likevel ikke helt slå fra meg tanken på at det muligens har gått litt vel lang i den andre retningen i enkelte tilfeller.

 

https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25019717/03-10-2017#t=30m35s

 

Her har altså poden prestert å brekke beinet fordi han skulle hoppe ned en halvannen meter høy kant. Flaue greier i seg selv. Så skal også mora hans ta fri fra jobben og flytte inn på sykehusrommet for å være der 24 timer i døgnet. Og sneipen er tretten år. Tretten! Er ikke det litt gammelt til å behandles som et spedbarn som jevnlig skal ha pupp og bleieskift? Kanskje på høy tid å vurdere og klippe den navlestrengen der? Er dette grunnen til at "generasjon prestasjon" får nervøst sammenbrudd hvis de ikke får seksere¹⁾ i alle fag f.o.m. første år i barnehagen?

 

 

1) Brukes tallkarakterer ennå? Jeg er tydeligvis gammel og senil og vet ikke bedre.

 

Da stesønnen min var 14, fikk jeg kjeft av tannlegen fordi jeg lot han dra alene på den årlige kontrollen av tannpussen...så dette er ganske reelt, og fullstendig tøvete...enig der.

 

Hvordan vi skal klare å oppdra ungene til selvstendige, tenkende mennesker aner ikke jeg, når samfunnet forventer at man skal holde de i lanken til de drar på universitetet og beyond....

 

Hvordan skal vi kunne være mer aksepterende og åpen som ett samfunn når dette er holdningene du holder liv i? Du sier jo regelrett at vi er for myke mot unger. Fair nok så er det jævla mange foreldre som syr puter under armene på barna sine og hindrer dem fra å utvikle seg, men på den andre siden så finnes det mennesker som ser all form for svakhet som en defekt og noe som man bare må takle på egenhånd. Vi har sett resultatet av latterliggjøring av menns emosjonelle behov og det er menn som er de største taperne da de faktisk tror på bullshittet folk kaster mot dem, at de skal manne seg opp og ikke oppføre seg som en bitch/baby. På tide å prøve noe helt annet enn å produsere emosjonelt avstumpede voksne menn.

 

 

Du må gjerne forklare hvordan en 14 år gammel gutt blir til en emosjonelt avstumpet mann av å dra elene til tannlegen for å få sjekket tannpussen sin. Slike overeaksjoner som din er en av grunnen til at ungene nå vokser opp i et overbeskyttende tantevelde.

 

Nå prøver du å sammenligne epler og appelsiner. Funker dessverre ikke å bagatellisere det, det er fælt å være innlagt på sykehuset uansett hvor gammel du er og er ikke sammenlignbart med det latterlige eksemplet ditt. 

 

 

Mei, jeg har siden jeg entret diskusjoinen snakket om min 14 tannlegebesøk. At du ikke er is tand til å lese forandrer ikke på det.

[BuffyAnneSummers]

 

Beklager, men du vet veldig fint at det du driver med nå er å ro og prøve å bagatellisere igjen. Ellers takk du.

 

Beklager at du synes jeg bagatelliserer når jeg er enig i det du sier, men jeg håper du har selvinnsikt nok til å forstå at alle dine opplevelser ikke er representative for hva man kan forvente av en vanlig person.

 

Liker tankegangen din på av hvis jeg sier A så MÅ JEG mene B også, sorry mac sånn er det ikke. Du vet veldig godt at jeg bare deler min erfaring, fordi du sitter der og prater om hvordan det er unødvendig og ikke trengs, og det vet du ærlig talt ikke da du ikke har måtte gå gjennom det selv. Du vet også veldig godt at det jeg prøver å si er ikke at min erfaring er represantiv for alle, den er represantiv for ungdommen som setter pris på å ha sine foreldre nære når de befinner seg i en noe traumatisk situasjon. 

 

rubj: que?

[toth]

Har du vært innlagt på sykehuset over lengre tid som tenåring selv?

 

Edit: Jeg har. Det var ikke mye kos skal jeg si deg. Ett av lyspunktene var at moren min var villig til å ta vare på meg istedenfor å la totalt fremmede ta på meg hele tiden. 

Jeg tror dette avhenger sterkt av årsaken til innleggelse(og forhold til foreldrene selvsagt) - jeg var innlagt en uke utenbys(for utredning og prøver, så ingen smerter) når jeg var 15ish, og synes det var helt greit å være alene - var som en liten (dårlig) ferie hjemmefra. Jeg leste bøker og gikk i kafeen eller så på TV i fellesstua, og hadde definitivt ikke foretrukket å ha mor der hele uka. Et besøk eller to var selvsagt koselig, men på den alderen hadde jeg absolutt ikke lyst å være oppå mamma hele døgnet.

 

Nå i voksen alder er jeg innlagt en gang i året eller så for en liten uke, og det er ikke fælt - litt kjedelig, men jeg har med meg PC å jobbe/se på, de ansatte er kjempehyggelige og jeg får maten og kaffen jeg trenger servert. Det er litt som et 3-stjerners hotell i mine øyne.

Endret 17. oktober 2017 av toth

[BuffyAnneSummers]

 

Har du vært innlagt på sykehuset over lengre tid som tenåring selv?

 

Edit: Jeg har. Det var ikke mye kos skal jeg si deg. Ett av lyspunktene var at moren min var villig til å ta vare på meg istedenfor å la totalt fremmede ta på meg hele tiden. 

Jeg tror dette avhenger sterkt av årsaken til innleggelse(og forhold til foreldrene selvsagt) - jeg var innlagt en uke utenbys(for utredning og prøver, så ingen smerter) når jeg var 15ish, og synes det var helt greit å være alene - var som en liten (dårlig) ferie hjemmefra. Jeg leste bøker og gikk i kafeen eller så på TV i fellesstua, og hadde definitivt ikke foretrukket å ha mor der hele uka. Et besøk eller to var selvsagt koselig, men på den alderen hadde jeg absolutt ikke lyst å være oppå mamma hele døgnet.

 

Nå i voksen alder er jeg innlagt en gang i året eller så for en liten uke, og det er ikke fælt - litt kjedelig, men jeg har med meg PC å jobbe/se på, de ansatte er kjempehyggelige og jeg får maten og kaffen jeg trenger servert. Det er litt som et 3-stjerners hotell i mine øyne.

 

Dette var en operasjon. Jeg måtte ligge i minst en måned og bli totalt tatt vare på av andre, var helt for jævlig for en unge som var veldig aktiv og vandt til å løpe rundt, ta vare på meg selv og gjøre som jeg vil (så mye som en eldre unge klarer såklart). Hadde nok vært mye verre hvis jeg måtte vaskes sånt av fremmede hele tiden.. ugh. Syns ungen i segmentet er en heldig unge som har en mor som bryr seg veldig.

 

Har mye erfaring med sykepleiere og leger, det er ikke at de ikke er gode nok, det er bare at ett barn trenger så mye mer hvis de må være på sykehuset over lengre tid. Sykepleiere og leger har ikke tid til å henge med deg noe særlig heller, så du blir overlatt mye til deg selv. Kan the eminem show omtrent by heart fordi selv om moren min var der så var det ekstremt mye dødtid. Aner ikke hva jeg hadde gjort uten en god mor som var med meg konstant og en familie som kom på besøk så ofte som mulig. 

[djgudleif]

Patetisk og svakt, dette er en mislykket familie

[Civilix]

(...)Aner ikke hva jeg hadde gjort uten en god mor som var med meg konstant og en familie som kom på besøk så ofte som mulig. 

 

Mest sannsynlig hadde du klart deg helt fint.