Hva lager de unger av nå for tiden?

[Noxhaven]

 

Har ikke sagt noe om det. 26 år gamle folk er fortsatt ikke barn/BARN.

26 år gamle menn (for det er som oftest menn) som hele tida trenger å "låne" (dvs aldri betale tilbake) penger, bor i kjelleren til mamma og pappa og spiser middag hos dem hver dag er fortsatt barn. Og dem er det mange av.

 

 

Barn er biologisk betegnet og omhandler mennesker mellom fødsel og puberteten.

Under puberteten er man ungdom og etter puberteten er man voksen.

 

At det finnes mange mindre kompetente voksne er det liten tvil om - men dette som du tar opp går på manglende selvstendighet, noe som du virker forveksle med begrepet "barn".

En manglende selvstendighet er nesten alltid et resultat av miljø - mer presist oppdragelsen.

[.berZerk]

Har noen av dere vært på sykehus i en lengre periode som barn? Det er helt jævlig sånn at dere er klar over det, en ting er at du ikke vet hva som skjer som oftest, blodprøver tre ganger daglig, MR, røntgen, behandling, operasjon, osv. I tillegg ufattelig mange besøk med leger der du gjerne ikke forstår situasjonen helt, du har gjerne også vanskelig for å svare riktig på spørsmålene deres, de har ikke tid til å forklare alt i detalj til alle pasienter. Samtidig som du gjerne er på rom med tre andre døgnet rundt i vidt forskjellige aldre. 

 

Det er en selvfølge at et barn på 13 kan ha mor eller far med seg på sykehuset når de skal være der en lengre periode. 

Endret 6. oktober 2017 av .berZerk

[Civilix]

Har noen av dere vært på sykehus i en lengre periode som barn? Det er helt jævlig sånn at dere er klar over det, en ting er at du ikke vet hva som skjer som oftest, blodprøver tre ganger daglig, MR, røntgen, behandling, operasjon, osv. I tillegg ufattelig mange besøk med leger der du gjerne ikke forstår situasjonen helt, du har gjerne også vanskelig for å svare riktig på spørsmålene deres, de har ikke tid til å forklare alt i detalj til alle pasienter. Samtidig som du gjerne er på rom med tre andre døgnet rundt i vidt forskjellige aldre. 

 

Det er en selvfølge at et barn på 13 kan ha mor eller far med seg på sykehuset når de skal være der en lengre periode. 

 

Hva spørsmål får et barn på et sykehus? Når jeg var barn hadde jeg opphold på sykehus ved 2 anledninger, og de eneste spørsmålene som kom til meg var av typen "går det bra", "hvordan føler du deg", etc. Og legen ga bare informasjon når foreldre var tilstede. Forstår ikke hvorfor dette skulle ha endret seg...

 

Eller så stille jeg meg også litt undrende til hvordan ett fall på bare 1,5meter skal gi ett beinbrudd som krever innleggelse på sykehus.

[Noxhaven]

Eller så stille jeg meg også litt undrende til hvordan ett fall på bare 1,5meter skal gi ett beinbrudd som krever innleggelse på sykehus.

 

Kalsium mangel/overvekt/kupert underlag, ikke dempe landingen med knærne etc.

Skal veldig lite til for å brekke et ben ved feil belastning.

[SeattleSlew]

Du har aldri vært hund.

Du har vært barn. Og hvis du ikke greier å oppføre deg som en voksen, så er du praktisk talt ett barn. Ett forvokst ett.

[Civilix]

Kalsium mangel/overvekt/kupert underlag, ikke dempe landingen med knærne etc.

Skal veldig lite til for å brekke et ben ved feil belastning.

 

Brekke ben ja, men det putter man vanligvis i gips og sender barnet hjem, for at man skal trenge sykehusopphold må de si at benet er så kvestet at det må opereres. 

[rubj]

Så jeg hørte på Ekko på P2 i går som inkluderte en reportasje om hvordan det er med foreldres tilgang til å besøke barn som er innlagt på sykehus i dag og "i gamle dager." Før var det tydeligvis harde bud; besøkstid var besøkstid og utenom det skulle man overlate krapylet til kvalifisert helsepersonell og fortsette sitt virke som produktive samfunnsborgere.

 

I dag har dette selvfølgelig endret seg en god del. Stort sett til det bedre, men jeg kan likevel ikke helt slå fra meg tanken på at det muligens har gått litt vel lang i den andre retningen i enkelte tilfeller.

 

https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25019717/03-10-2017#t=30m35s

 

Her har altså poden prestert å brekke beinet fordi han skulle hoppe ned en halvannen meter høy kant. Flaue greier i seg selv. Så skal også mora hans ta fri fra jobben og flytte inn på sykehusrommet for å være der 24 timer i døgnet. Og sneipen er tretten år. Tretten! Er ikke det litt gammelt til å behandles som et spedbarn som jevnlig skal ha pupp og bleieskift? Kanskje på høy tid å vurdere og klippe den navlestrengen der? Er dette grunnen til at "generasjon prestasjon" får nervøst sammenbrudd hvis de ikke får seksere¹⁾ i alle fag f.o.m. første år i barnehagen?

 

 

1) Brukes tallkarakterer ennå? Jeg er tydeligvis gammel og senil og vet ikke bedre.

 

Da stesønnen min var 14, fikk jeg kjeft av tannlegen fordi jeg lot han dra alene på den årlige kontrollen av tannpussen...så dette er ganske reelt, og fullstendig tøvete...enig der.

 

Hvordan vi skal klare å oppdra ungene til selvstendige, tenkende mennesker aner ikke jeg, når samfunnet forventer at man skal holde de i lanken til de drar på universitetet og beyond....

Endret 6. oktober 2017 av rubj

[Noxhaven]

 

Kalsium mangel/overvekt/kupert underlag, ikke dempe landingen med knærne etc.

Skal veldig lite til for å brekke et ben ved feil belastning.

 

 

Brekke ben ja, men det putter man vanligvis i gips og sender barnet hjem, for at man skal trenge sykehusopphold må de si at benet er så kvestet at det må opereres. 

 

 

 

Kommer an på bruddet, med belastningen som kan oppstå ved et hopp så er det ikke utenkelig at benet har gått helt av og flyttet seg selv om bruddet var lukket, da må det rettes opp, festes i korrekt stilling så gipses.

Det kan også ha blitt et åpent brudd eller sammentrykt brudd som også trenger inngrep før gipsingen.

[Kikert]

Du har aldri vært hund.

Du har vært barn. Og hvis du ikke greier å oppføre deg som en voksen, så er du praktisk talt ett barn. Ett forvokst ett.

 

Skal man bruke meningsløse definisjoner som det på hva et barn er så er alle barn. Vi har alle foreldre og er dermed noens barn. Så hva kaller man de som er ferdig med pubertet og ikke klarer å oppføre seg som voksne da? Alle er jo barn...

[Civilix]

Kommer an på bruddet, med belastningen som kan oppstå ved et hopp så er det ikke utenkelig at benet har gått helt av og flyttet seg selv om bruddet var lukket, da må det rettes opp, festes i korrekt stilling så gipses.

Det kan også ha blitt et åpent brudd eller sammentrykt brudd som også trenger inngrep før gipsingen.

 

Jeg har bare problemer med å se at dette skjer ved så lave fall.

[Kikert]

Man kan falle oppå noe eller med beinet i en rar stilling. Hele kroppsvekten oppå beinet er en del krefter. Det skal mye til å knekke noe samtidig som det skal lite til. Knakk selv beinet som liten når vi aket tog, beinet taklet ikke å ta imot vekten til brodern når han trynet over meg. Var ikke snakk om et fall engang

Endret 6. oktober 2017 av Soseks

[BuffyAnneSummers]

 

Så jeg hørte på Ekko på P2 i går som inkluderte en reportasje om hvordan det er med foreldres tilgang til å besøke barn som er innlagt på sykehus i dag og "i gamle dager." Før var det tydeligvis harde bud; besøkstid var besøkstid og utenom det skulle man overlate krapylet til kvalifisert helsepersonell og fortsette sitt virke som produktive samfunnsborgere.

 

I dag har dette selvfølgelig endret seg en god del. Stort sett til det bedre, men jeg kan likevel ikke helt slå fra meg tanken på at det muligens har gått litt vel lang i den andre retningen i enkelte tilfeller.

 

https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25019717/03-10-2017#t=30m35s

 

Her har altså poden prestert å brekke beinet fordi han skulle hoppe ned en halvannen meter høy kant. Flaue greier i seg selv. Så skal også mora hans ta fri fra jobben og flytte inn på sykehusrommet for å være der 24 timer i døgnet. Og sneipen er tretten år. Tretten! Er ikke det litt gammelt til å behandles som et spedbarn som jevnlig skal ha pupp og bleieskift? Kanskje på høy tid å vurdere og klippe den navlestrengen der? Er dette grunnen til at "generasjon prestasjon" får nervøst sammenbrudd hvis de ikke får seksere¹⁾ i alle fag f.o.m. første år i barnehagen?

 

 

1) Brukes tallkarakterer ennå? Jeg er tydeligvis gammel og senil og vet ikke bedre.

 

Da stesønnen min var 14, fikk jeg kjeft av tannlegen fordi jeg lot han dra alene på den årlige kontrollen av tannpussen...så dette er ganske reelt, og fullstendig tøvete...enig der.

 

Hvordan vi skal klare å oppdra ungene til selvstendige, tenkende mennesker aner ikke jeg, når samfunnet forventer at man skal holde de i lanken til de drar på universitetet og beyond....

 

Hvordan skal vi kunne være mer aksepterende og åpen som ett samfunn når dette er holdningene du holder liv i? Du sier jo regelrett at vi er for myke mot unger. Fair nok så er det jævla mange foreldre som syr puter under armene på barna sine og hindrer dem fra å utvikle seg, men på den andre siden så finnes det mennesker som ser all form for svakhet som en defekt og noe som man bare må takle på egenhånd. Vi har sett resultatet av latterliggjøring av menns emosjonelle behov og det er menn som er de største taperne da de faktisk tror på bullshittet folk kaster mot dem, at de skal manne seg opp og ikke oppføre seg som en bitch/baby. På tide å prøve noe helt annet enn å produsere emosjonelt avstumpede voksne menn.

[.berZerk]

 

Har noen av dere vært på sykehus i en lengre periode som barn? Det er helt jævlig sånn at dere er klar over det, en ting er at du ikke vet hva som skjer som oftest, blodprøver tre ganger daglig, MR, røntgen, behandling, operasjon, osv. I tillegg ufattelig mange besøk med leger der du gjerne ikke forstår situasjonen helt, du har gjerne også vanskelig for å svare riktig på spørsmålene deres, de har ikke tid til å forklare alt i detalj til alle pasienter. Samtidig som du gjerne er på rom med tre andre døgnet rundt i vidt forskjellige aldre. 

 

Det er en selvfølge at et barn på 13 kan ha mor eller far med seg på sykehuset når de skal være der en lengre periode. 

 

Hva spørsmål får et barn på et sykehus? Når jeg var barn hadde jeg opphold på sykehus ved 2 anledninger, og de eneste spørsmålene som kom til meg var av typen "går det bra", "hvordan føler du deg", etc. Og legen ga bare informasjon når foreldre var tilstede. Forstår ikke hvorfor dette skulle ha endret seg...

 

Som regel samme spørsmål som voksne får, forklart på en "lettere måte". Derimot om foreldre ikke er der, så tar leger valg uten å forhøre seg med barnet, og det er ikke nødvendigvis at det er det beste. Samtidig "hvordan føler du deg" spørsmålet er et reelt problem der barn og unge ikke forklarer tilstrekkelig med informasjon der foreldre kan hjelpe stort til å få frem bivirkninger av medisin, plager, ønsket behandling osv. Et barn blir ikke mer selvstendig av å ligge mutters alene på sykehus i uker, om noe blir h*n deprimert.

 

"Legen ga bare informasjon når foreldre var tilstedet", og om da foreldrene er på jobb så blir ikke den informasjonen gitt. Var nylig på medisinsk avdeling, var ikke en lege å se etter 4-5, samtalene foregikk i 10 tiden og utover ettermiddagen. 

 

Kan forsåvidt nevne at jeg har godt over 50 sykehusbesøk fra alder 6 til 18, så akkurat der har jeg mye erfaring.

Endret 7. oktober 2017 av .berZerk

[Emancipate]

Forskjellen mellom nå og før, er at helsepersonell har mye dårligere tid nå.

[Corp Por]

Tja...

Barn har forskjellige toleranser.

Som barn var jeg mye på helsestasjonen og sykehus ettersom jeg var et aktivt barn som skulle klatre og herje med alt mulig og tror jeg har brekt alle bein i kroppen på forskjellige tidspunkt.

 

Jeg var derfor komfortabel med helsepersonell og på sykehuset.

 

Jeg kan allikevel godt forstå andre som kanskje f.eks har sitt første møte med sykehuset i en større alder og at det kan være skummelt.

 

Husker godt en kveld jeg lå på sykehuset på samme rom som en jevnaldrende som sikkert var rundt den alderen. Han hadde et komplisert beinbrudd og hadde fått slike metallgreier rundt og inni foten.

Såvidt jeg husker var han alene på kvelden når de dro for forhenget mellom oss og de skulle bytte noe greier på foten hans.

 

Jeg kan iallefall huske hylene hans veldig godt da det sikkert var både smertefullt og skremmende mens pleierne gjorde så godt de kunne for å trøste ham og legen gjorde sitt.

 

Barn kan få traumer av rare ting.

 

Jeg hadde en slik intravenøs sak i armen etter en operasjon og de spurte om jeg ville ta den ut selv når jeg skulle hjem. Jeg ville ikke men legen ordla seg på en slik måte at jeg følte jeg var en pyse om jeg ikke turte det. Jeg trodde det bare var en liten nål som gikk inn i armen så jeg fikk helt sjokk når slangen fulgte med ut og jeg husker at jeg trodde det var blodåren min jeg vrengte ut.

 

Den dag i dag takler jeg ikke sånn intravenøs sak og krangler med legen for å slippe. Jeg har ingen problemer med nåler eller blod og vet det ikke er farlig men jeg takler det bare ikke og det kommer helt sikkert av den ene gangen jeg var liten og fikk en så kraftig støkk.

 

Jeg tror foreldre ofte kjenner sine barns toleranser best.

 

Min far har også overnattet på mitt soverom på sykehuset da jeg var rundt den alderen og da jeg våknet fra narkosen hadde jeg visst vært ganske fra meg og jeg har blitt fortalt at jeg roet meg når han satte seg med meg.

[rubj]

 

 

Så jeg hørte på Ekko på P2 i går som inkluderte en reportasje om hvordan det er med foreldres tilgang til å besøke barn som er innlagt på sykehus i dag og "i gamle dager." Før var det tydeligvis harde bud; besøkstid var besøkstid og utenom det skulle man overlate krapylet til kvalifisert helsepersonell og fortsette sitt virke som produktive samfunnsborgere.

 

I dag har dette selvfølgelig endret seg en god del. Stort sett til det bedre, men jeg kan likevel ikke helt slå fra meg tanken på at det muligens har gått litt vel lang i den andre retningen i enkelte tilfeller.

 

https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25019717/03-10-2017#t=30m35s

 

Her har altså poden prestert å brekke beinet fordi han skulle hoppe ned en halvannen meter høy kant. Flaue greier i seg selv. Så skal også mora hans ta fri fra jobben og flytte inn på sykehusrommet for å være der 24 timer i døgnet. Og sneipen er tretten år. Tretten! Er ikke det litt gammelt til å behandles som et spedbarn som jevnlig skal ha pupp og bleieskift? Kanskje på høy tid å vurdere og klippe den navlestrengen der? Er dette grunnen til at "generasjon prestasjon" får nervøst sammenbrudd hvis de ikke får seksere¹⁾ i alle fag f.o.m. første år i barnehagen?

 

 

1) Brukes tallkarakterer ennå? Jeg er tydeligvis gammel og senil og vet ikke bedre.

 

Da stesønnen min var 14, fikk jeg kjeft av tannlegen fordi jeg lot han dra alene på den årlige kontrollen av tannpussen...så dette er ganske reelt, og fullstendig tøvete...enig der.

 

Hvordan vi skal klare å oppdra ungene til selvstendige, tenkende mennesker aner ikke jeg, når samfunnet forventer at man skal holde de i lanken til de drar på universitetet og beyond....

 

Hvordan skal vi kunne være mer aksepterende og åpen som ett samfunn når dette er holdningene du holder liv i? Du sier jo regelrett at vi er for myke mot unger. Fair nok så er det jævla mange foreldre som syr puter under armene på barna sine og hindrer dem fra å utvikle seg, men på den andre siden så finnes det mennesker som ser all form for svakhet som en defekt og noe som man bare må takle på egenhånd. Vi har sett resultatet av latterliggjøring av menns emosjonelle behov og det er menn som er de største taperne da de faktisk tror på bullshittet folk kaster mot dem, at de skal manne seg opp og ikke oppføre seg som en bitch/baby. På tide å prøve noe helt annet enn å produsere emosjonelt avstumpede voksne menn.

 

 

Du må gjerne forklare hvordan en 14 år gammel gutt blir til en emosjonelt avstumpet mann av å dra elene til tannlegen for å få sjekket tannpussen sin. Slike overeaksjoner som din er en av grunnen til at ungene nå vokser opp i et overbeskyttende tantevelde.

[Dufen]

Har noen av dere vært på sykehus i en lengre periode som barn? Det er helt jævlig sånn at dere er klar over det, en ting er at du ikke vet hva som skjer som oftest, blodprøver tre ganger daglig, MR, røntgen, behandling, operasjon, osv. I tillegg ufattelig mange besøk med leger der du gjerne ikke forstår situasjonen helt, du har gjerne også vanskelig for å svare riktig på spørsmålene deres, de har ikke tid til å forklare alt i detalj til alle pasienter. Samtidig som du gjerne er på rom med tre andre døgnet rundt i vidt forskjellige aldre. 

 

Det er en selvfølge at et barn på 13 kan ha mor eller far med seg på sykehuset når de skal være der en lengre periode. 

Jeg var en måned på sykehus da jeg gikk i sjette klasse med kraftig lungebetennelse.

Jeg kunne nesten ikke vente til folk som var på besøk var dratt. TV3 med Airwolf, Chuck Norris,  dataspill og mye annet snacks.

 

Var veldig ok, jeg hadde det ihvertfall så bra som man kan ha det når man er syk.

[.berZerk]

 

Har noen av dere vært på sykehus i en lengre periode som barn? Det er helt jævlig sånn at dere er klar over det, en ting er at du ikke vet hva som skjer som oftest, blodprøver tre ganger daglig, MR, røntgen, behandling, operasjon, osv. I tillegg ufattelig mange besøk med leger der du gjerne ikke forstår situasjonen helt, du har gjerne også vanskelig for å svare riktig på spørsmålene deres, de har ikke tid til å forklare alt i detalj til alle pasienter. Samtidig som du gjerne er på rom med tre andre døgnet rundt i vidt forskjellige aldre. 

 

Det er en selvfølge at et barn på 13 kan ha mor eller far med seg på sykehuset når de skal være der en lengre periode. 

Jeg var en måned på sykehus da jeg gikk i sjette klasse med kraftig lungebetennelse.

Jeg kunne nesten ikke vente til folk som var på besøk var dratt. TV3 med Airwolf, Chuck Norris,  dataspill og mye annet snacks.

 

Var veldig ok, jeg hadde det ihvertfall så bra som man kan ha det når man er syk.

 

Er det ikke herlig at mennesker er forskjellig?

[Civilix]

Det er fint med forskjeller, men det er også fint med en basislinje på hva man kan forvente av noen av en viss alder.

 

Noen poster tilbake i tråden her påstod en at han var mye på helsestasjon/sykehus fordi han var aktiv og klatret over alt, når jeg var ung var aldri de aktive barna på sykehus på grunn av at de var aktive, barn lærer seg fort å ta ett fall hvis de får muligheten.

Endret 10. oktober 2017 av Civilix

[Noxhaven]

Det er fint med forskjeller, men det er også fint med en basislinje på hva man kan forvente av noen av en viss alder.

 

Noen poster tilbake i tråden her påstod en at han var mye på helsestasjon/sykehus fordi han var aktiv og klatret over alt, når jeg var ung var aldri de aktive barna på sykehus på grunn av at de var aktive, barn lærer seg fort å ta ett fall hvis de får muligheten.

 

Jeg var veldig aktiv og har vært på sykehus en del ganger i løpet av barndommen. 

3 besøk hvor jeg måtte sy - kniv, pinne, stein.

2 besøk grunnet insektstikk - humlebol og vepsebol (15 og 22 stikk) 

1 besøk grunnet hjernerystelse. (aldri hatt det så kjedelig som jeg hadde det da)

1 besøk grunnet hoggorm bitt i hånd og arm.

4 besøk grunnet stuet/bristet bein - ankel x2, håndledd og en pil i leggen.

 

Men aldri knekt noe. \o/