Nettet overbelastes, lamper blinker og sikringer ryker: Elbilen pekes ut som syndebukk

[0laf]

En gjennomsnittlig bil kjøres 35 km/dag. En elbil bruker rundt 7 kWh på 35 km. Med ett gjennomsnittlig forbruk er det da normalt å lade 3 timer på en 10A kurs, ikke ett halvt døgn.

 

Det er mulig man gjennomsnittlig kun kjører 3.5 mil hver dag, men det tallet trekkes vel ned av diverse årsaker, slik som at bilen står enkelte dager, kanskje i helger, eller at enkelte ikke bruker bilen noe særlig.

 

Man kommer jo ikke en gang fra Bærum til Oslo, og tilbake igjen, på 3.5 mil, og personlig kjører jeg omtrent så langt kun for å kjøre i butikken og tilbake.

Kjører man på motorveien i 100 km/t så har man kjørt hele den gjennomsnittlige kjørelengden på 20 minutter.

 

Kanskje flere bør få seg sykkel i stedet.

[OlaML]

 

 

Det er mulig man gjennomsnittlig kun kjører 3.5 mil hver dag, men det tallet trekkes vel ned av diverse årsaker, slik som at bilen står enkelte dager, kanskje i helger, eller at enkelte ikke bruker bilen noe særlig.

 

Man kommer jo ikke en gang fra Bærum til Oslo, og tilbake igjen, på 3.5 mil, og personlig kjører jeg omtrent så langt kun for å kjøre i butikken og tilbake.

Kjører man på motorveien i 100 km/t så har man kjørt hele den gjennomsnittlige kjørelengden på 20 minutter.

 

Kanskje flere bør få seg sykkel i stedet.

 

 

Hvis du typisk er ferdig med bilkjøringen kl 20 og begynner dagen kl 07, og kan lade 10A på parkeringsplassen, vil du få 145 km rekkevidde (175 Wh/km konsum, mange biler har mye mindre) over natten. Hvis du har lengre pendling enn det kan du jo montere ladestasjon og lade med 16A, da får du 230 km. Hvis du lader det hver natt kan du kjøre godt over 80 000 km i året uten noen gang å dra et sted for å fylle energi - det er luksus i forhold til bensin!

[0laf]

Hvis du typisk er ferdig med bilkjøringen kl 20 og begynner dagen kl 07

 

Vel, okay, la meg omformulere litt.

Dersom alle kommer hjem ved åttetiden, å plugger inn laderen til elbilen sin, så får man større samenlagring enn 25%.

 

Jeg forstår at man kan sette bilen til å lade senere, og at ikke alle nødvendigvis lader bilen akkurat klokken åtte, men de fleste lader i løpet av natten, og tiden det tar å lade, samt tidspunktet de aller fleste lader bilen på, gjør at jeg, og tydeligvis også NVE, tror at sammenlagringen vil ligge over 25%.

 

NVE har jo 25% som "best case" og 75% som "worst case" i sine scenarioer.

Endret 7. oktober 2017 av adeneo

[Sturle S]

En hytteeier på Hvaler måtte betale effektavgift en onsdag i oktober, da han var over for å vinterstenge hytta. Brukte 4-5000 watt på støvsuger og el-panel ovner da han ikke ikke ville bruke peisen (for å møkke til den også). Ente med å betale 6-700kr for 50kWt denne ene dagen (107kr pr kw/mnd) (bare å Google artikkelen). Midt i uka i oktober er neppe den perioden hvor Fredrikstad nettleverandør sliter med overbelastning. Det er denne urimeligheten som jeg og med tiden mange fler vil bli harmdirrende forbanna over.

Då er det vel verd å nemne at hytteeigaren klaga til NVE og fekk medhald? Det var urimeleg, og netteigaren fekk pålegg om å rette opp. Du kan trygt slappe av og passe blodtrykket.

[Sturle S]

Jeg forstår at man kan sette bilen til å lade senere, og at ikke alle nødvendigvis lader bilen akkurat klokken åtte, men de fleste lader i løpet av natten, og tiden det tar å lade, samt tidspunktet de aller fleste lader bilen på, gjør at jeg, og tydeligvis også NVE, tror at sammenlagringen vil ligge over 25%.

Om natta er anna forbruk typisk lågt. Då er plenty ledig kapasitet i nettet. Om alle ladar samstundes om natta, er ikkje noko problem.

 

NVE gjer ein feil, meiner eg, i å tru at folk startar lading tidleg på kvelden. For elbileigaren er det meir logisk å stille inn at ladinga skal starte seint, slik at bilen framleis ladar når han treng bilen om morgonen. Då er batteriet varmt når han skal på jobb. Med 50 km t/r jobb, og ikkje lading på jobb, vil det vere naturleg å starte lading på 8-10A (ca 2 kW) ein gong mellom 2 og 4 om natta for å ha bilen klår til 7. Det fell tilfeldigvis akkurat saman med tidsrommet då forbruket til ei gjennomsnittleg hushaldning er minst.

[N8591NB4]

 

En hytteeier på Hvaler måtte betale effektavgift en onsdag i oktober, da han var over for å vinterstenge hytta. Brukte 4-5000 watt på støvsuger og el-panel ovner da han ikke ikke ville bruke peisen (for å møkke til den også). Ente med å betale 6-700kr for 50kWt denne ene dagen (107kr pr kw/mnd) (bare å Google artikkelen). Midt i uka i oktober er neppe den perioden hvor Fredrikstad nettleverandør sliter med overbelastning. Det er denne urimeligheten som jeg og med tiden mange fler vil bli harmdirrende forbanna over.

Då er det vel verd å nemne at hytteeigaren klaga til NVE og fekk medhald? Det var urimeleg, og netteigaren fekk pålegg om å rette opp. Du kan trygt slappe av og passe blodtrykket.

Det er flott at det er tatt til etterretning. Altså det lønner seg å være kritisk og protestere på urimelige tariffer. Jeg håper alle tar deg som en god motivasjon for videre kamp mot urimelige effekt tariffer.

 

Det er mye mer enn "betale for effekten" som står på spill. Det jeg bekymrer meg for er at elforsyningen er en den viktigste komponentene i oppvarmingen av norske hushold i motsetning til Danmark og i stor utstrekning Sverige også. En pådriver for høyere ELforbruk er forbudet mot oljefyr med dertil høy takt i installasjon av energibrønner vann/vann vsrmrpumper. Disse krever mye strøm til tross for at de er svært energieffektive. Elbilen blir hengt ut som syndebukk, men vitterlig har vi nytt og berettiget forbruk fordi luftkvalitet bl.a er parolen for stenging av oljefyr. Er det ikke da rart at nettopp effektavgift er en kraftig pådriver for massiv økt luftforurensing??? Myndighetene er helt klart dårlig koordinerte med NVE og nettleverandørene her.

 

Du Sturle S er en effekt-avgift fanboy. Forklar for meg hvordan samfunnets behov for ren luft kan gå side om side med sterke incentiver på vedfyring (LES vedfyring den letteste og billigste tilgjengelige oppvarming gitt høy strømpris/straff for effekt) Luft-luft VP gir ikke tilgjengelig effekt ved de ekstra kalde vinterdagene.

[Kahuna]

 

 

Hvis du typisk er ferdig med bilkjøringen kl 20 og begynner dagen kl 07

 

Vel, okay, la meg omformulere litt.

Dersom alle kommer hjem ved åttetiden, å plugger inn laderen til elbilen sin, så får man større samenlagring enn 25%.

 

Jeg forstår at man kan sette bilen til å lade senere, og at ikke alle nødvendigvis lader bilen akkurat klokken åtte, men de fleste lader i løpet av natten, og tiden det tar å lade, samt tidspunktet de aller fleste lader bilen på, gjør at jeg, og tydeligvis også NVE, tror at sammenlagringen vil ligge over 25%.

 

NVE har jo 25% som "best case" og 75% som "worst case" i sine scenarioer.

 

25% er det som best beskriver dagens situasjon. Hvorfor skal det endre seg vesentlig? Endret 7. oktober 2017 av Kahuna

[0laf]

25% er det som best beskriver dagens situasjon. Hvorfor skal det endre seg vesentlig?

 

Aner ikke, jeg kan ikke svare deg på hvorfor NVE har satt opp de scenariene de har, jeg går kun ut i fra deres rapport ?

 

Jeg vet ei heller hva som best beskriver dagens situasjon, ettersom jeg ikke har sett noe dokumentasjon på hva sammenlagringen ligger på i dag, men jeg tar gjerne i mot noen lenker som viser at det er 25% ?

[Sturle S]

Du Sturle S er en effekt-avgift fanboy. Forklar for meg hvordan samfunnets behov for ren luft kan gå side om side med sterke incentiver på vedfyring (LES vedfyring den letteste og billigste tilgjengelige oppvarming gitt høy strømpris/straff for effekt) Luft-luft VP gir ikke tilgjengelig effekt ved de ekstra kalde vinterdagene.

I byane bør ein byggje ut fjernvarme, og det vert gjort i mange byar over heile landet. Vedfyring i moderne reintbrennande vedomnnar i distrikta er ikkje eit miljøproblem. I distrikta er incitamentet til å fyre med ved sterkare, for der er det som regel enklare å få tak i billig ved. Olje er eit mykje større miljøproblem generelt. Gamle forureinande peisar i byane kan ein godt forby på lik linje med oljefyring, men det problemet må handterast lokalt.

 

Det er mange mogelege modellar for effektavgifter. Ein modell som mange nettselskap har lagt seg på, er at du betaler ei fast årleg avgift etter kor store inntakssikringane til huset ditt er. Med ein slik modell måtte du betalt nesten like mykje effektavgift for terrassa til husværet ditt, som eg gjer for heile huset mitt. Andre mogelege modellar er ei tidsdifferensiert avgift, eller avgift for den tida forbruket er over x kW. Den siste modellen var vanleg over heile landet fram til 70-talet. Uansett kva modell ein vel, er det ganske enkelt å tilpasse seg. Sjølv med elektrisk oppvarming.

[Kahuna]

 

25% er det som best beskriver dagens situasjon. Hvorfor skal det endre seg vesentlig?

 

Aner ikke, jeg kan ikke svare deg på hvorfor NVE har satt opp de scenariene de har, jeg går kun ut i fra deres rapport ?

 

Jeg vet ei heller hva som best beskriver dagens situasjon, ettersom jeg ikke har sett noe dokumentasjon på hva sammenlagringen ligger på i dag, men jeg tar gjerne i mot noen lenker som viser at det er 25% ?

 

Umm, det står faktisk i den rapporten du selv lenket til på forrige side.. kap6.1

 

På vanlige dager vil dette neppe endre seg. En gjennomsnittsbil vil typisk trenge 8kWh i døgnet og det eneste som kommer til å skje etter som batteriene blir større er at den enkelte bil lades sjeldnere men spredd utover mange biler vil det fortsatt være 8kWh/døgn. Unntakene kan være når 'alle' har vært på hytta og kommer hjem på søndag med nesten tomt batteri. Den enkleste måten å løse det tror jeg er å kreve automatikk i kraftige ladepunkt som kan senke ladeeffekten midlertidig når effektsituasjonen er anspent. Hva som skal defineres som 'kraftig' er jeg ikke sikker på, kanskje alt over 230V/16A? Med mulighet for lokale justeringer?

[G]

Kan man ikke lade EL-bilene trådløst da? 

http://www.electronicdesign.com/power/11-myths-about-wireless-power

 

(føler på meg at EL-overfølsomhetsgjengen ikke vil like trådløs energi)

[0laf]

Umm, det står faktisk i den rapporten du selv lenket til på forrige side.. kap6.1

 

Nja, det gjør jo egentlig det, det står at 

 

Ut fra resultatene fra Elbilforeningens undersøkelse kan det se ut til at sammenlagringsfaktoren er så lav som 25%.

Samtidig fremstår dette som en ganske lav sammenlagring og en skal ikke se bort i fra at dette tallet er høyere på enkelte tidspunkt på døgnet og gjennom året.

 

I deler av distribusjonsnettet der befolkningen er forholdsvis homogen, er det rimelig å anta at sammenlagringen er høyere.

Eksempler på dette kan være hyttefelt med stor andel elbileiere som kommer til hytta på skjærtorsdag, eller i boligfelt hvor folk kommer hjem søndag kveld fra vinterferie og ønsker å lade elbilen.

 

 

 

Man går altså ut i fra en spørreundersøkelse, med resultater som NVE ikke helt ser ut til å kjøpe.

 

Dersom du har rett, og en gjennomsnittsbil trenger 8kWh i døgnet for å lades, altså at den kjøres 3-4 mil hver dag, så trenger den vel et par timers lading.

Jeg ville tro at i og med at de fleste er på jobb på dagtid, så lader de fleste på natten eller kvelden.

At kun 25% av elbileiere lader på samme tidspunkt i løpet av kveld/natt virker noe usannsynlig, men kan godt være mulig.

 

Dersom det er naturlig å sette bilen til lading på natten, slik at den er klar til morgenen, slik det påstås tidligere i tråden, så vil vel de fleste gjøre det, ikke bare hver fjerde elbileier?

 

Uansett, poenget var at NVE ikke nødvendigvis kun sier at elforbruket vil øke med 3%, og at det er et lite tall, men også i den samme rapporten sier at selv en så liten økning kan føre til store problemer enkelte steder, og dersom økningen kommer i enkelte mønstre.

 

At slike ting kan løses er det liten tvil om, det er bare å oppgradere nettet, montere smartere løsninger, eller innføre nye avgifter, men det kan altså oppstå problemer i følge NVE.

Endret 7. oktober 2017 av adeneo

[N8591NB4]

 

Du Sturle S er en effekt-avgift fanboy. Forklar for meg hvordan samfunnets behov for ren luft kan gå side om side med sterke incentiver på vedfyring (LES vedfyring den letteste og billigste tilgjengelige oppvarming gitt høy strømpris/straff for effekt) Luft-luft VP gir ikke tilgjengelig effekt ved de ekstra kalde vinterdagene.

I byane bør ein byggje ut fjernvarme, og det vert gjort i mange byar over heile landet. Vedfyring i moderne reintbrennande vedomnnar i distrikta er ikkje eit miljøproblem. I distrikta er incitamentet til å fyre med ved sterkare, for der er det som regel enklare å få tak i billig ved. Olje er eit mykje større miljøproblem generelt. Gamle forureinande peisar i byane kan ein godt forby på lik linje med oljefyring, men det problemet må handterast lokalt.

 

Det er mange mogelege modellar for effektavgifter. Ein modell som mange nettselskap har lagt seg på, er at du betaler ei fast årleg avgift etter kor store inntakssikringane til huset ditt er. Med ein slik modell måtte du betalt nesten like mykje effektavgift for terrassa til husværet ditt, som eg gjer for heile huset mitt. Andre mogelege modellar er ei tidsdifferensiert avgift, eller avgift for den tida forbruket er over x kW. Den siste modellen var vanleg over heile landet fram til 70-talet. Uansett kva modell ein vel, er det ganske enkelt å tilpasse seg. Sjølv med elektrisk oppvarming.

Vår løsning er å fyre opp pelletskjelen tilkoblet sentralfyret i bygget vårt. Mange tonn pellets vil bli fyrt opp istedenfor i elkjelen. Dette er ikke en velsignelse for lokal luftkvalitet for å si det mildt uansett, hvor rentbrennende eller "miljøvennlig" den pelletskjelen er. Økt innbrenning av Pellets på Haraldseid ble nedstemt i Miljødirektoratet 2014 da det ville økt NoX utslippet med 42%. Samt sot og svovel med mer. Dette fra piper som er 80 meter høye. Nå vil massiv økt vedfyring fra lave eneboliger vil medføre? Ett forbud er uønsket bl.a i forhold til nødvendig sekundær oppvarming med brudd på elforsyningen (hvilket er mer og mer sannsynlig) samt at et forbud er ett betydelig inngrep i individets frihet. På slutten av 1800 tallet var Oslos luftkvalitet helt fordervet av kullfyring. Dengang var løsningen innføring av strøm og billig elfyring, slik det også var på 70 tallet. Billig strøm var ett nasjonalt gode "for alltid" men det vil altså blårussen forandre på. Med moderne varmepumper etc er vi ikke avhengig av bolig strøm, men vi er avhengig av effekt ved behov. Vi behøver ikke å gjenta gamle feil.

[fo2re]

Ikke klag på det man dytter inn i stikkontakten, hvis man har ett bedritent strømnett i huset.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ja, ja.

Hvorfor klage på høye bensinpriser?  Folk kunne vel bare fylle på tirsdager (?) når bensinprisen er lav, det holder jo fint til en gjennomsnittskjørelengde gjennom året.

Og elbilister kan jo lade om sommeren når elprisene er lave.

Hydrogen er det ihvertfall ikke noe behov for, det er bortkastet energi og resurser, for jeg har kjøpt meg Leaf. Jeg har vært på ferie til Italia med elbil -for på ferie skal man jo ha god tid. Det er dessuten hyggelig å stoppe underveis å spørre om å få lade hos noen som bor ved veikanten. Folk er som regel hyggelige og det er fint å bli kjent med nye folk.Og hytta mi ligger ikke mer enn en times kjøring unna, og jeg spiser alltid middag underveis. Jeg skjønner ikke all problematiseringen.

 

 

[Sturle S]

Ja, ja.

Hvorfor klage på høye bensinpriser?  Folk kunne vel bare fylle på tirsdager (?) når bensinprisen er lav, det holder jo fint til en gjennomsnittskjørelengde gjennom året.

Og elbilister kan jo lade om sommeren når elprisene er lave.

Elprisane er meir enn låge nok heile året til å danke ut alle andre drivstoff på pris. Du må opp i ca 7-10 kroner /kWh for å komme på same nivå som bensin.

 

Hydrogen er det ihvertfall ikke noe behov for, det er bortkastet energi og resurser, for jeg har kjøpt meg Leaf. Jeg har vært på ferie til Italia med elbil -for på ferie skal man jo ha god tid. Det er dessuten hyggelig å stoppe underveis å spørre om å få lade hos noen som bor ved veikanten. Folk er som regel hyggelige og det er fint å bli kjent med nye folk.Og hytta mi ligger ikke mer enn en times kjøring unna, og jeg spiser alltid middag underveis. Jeg skjønner ikke all problematiseringen.

Du får vel minst 3 Leaf for prisen av ein hydrogenbil, og ein Leaf til kvart 5. år på drivstoffet du sparer på å køyre elektrisk. Ein hydrogenbil kostar like mykje pr km som ein dieselbil, om ikkje meir, og du hadde vorte ståande fast i Italia med mindre du har tenkt å feriere i Alpane. Den einaste offentleg tilgjengelege hydrogenstasjonen i Italia er i Bolzano. I Sveits er det ingen. I Austerrike er du heldig med at ein av to hydrogenstasjonar er i Insbruck, slik at du kjem deg fram til Bolzano. Du må skunde deg før desse òg vert nedlagde, slik som dei fleste andre hydrogenstasjonar i Europa.

 

Du kan få ein Tesla med drivstoffet for langturane inkludert til ca same pris som ein hydrogenbil. Då slepp du rekkjeviddeangsten òg. Over tid vert Teslaen mykje billigare, pga sparte drivstoffutgifter.

[Sturle S]

Vår løsning er å fyre opp pelletskjelen tilkoblet sentralfyret i bygget vårt. Mange tonn pellets vil bli fyrt opp istedenfor i elkjelen. Dette er ikke en velsignelse for lokal luftkvalitet for å si det mildt uansett, hvor rentbrennende eller "miljøvennlig" den pelletskjelen er.

Neiveil? Kva er dei konkrete utsleppa. Kvifor valde de ikkje til dømes jordvarme dersom du er uroa for utsleppa?

 

Økt innbrenning av Pellets på Haraldseid ble nedstemt i Miljødirektoratet 2014 da det ville økt NoX utslippet med 42%. Samt sot og svovel med mer. Dette fra piper som er 80 meter høye. Nå vil massiv økt vedfyring fra lave eneboliger vil medføre? Ett forbud er uønsket bl.a i forhold til nødvendig sekundær oppvarming med brudd på elforsyningen (hvilket er mer og mer sannsynlig) samt at et forbud er ett betydelig inngrep i individets frihet.

Eit forbod mot å fyre i gamle peisar utan etterbrenning er eit mindre inngrep i personleg fridom enn til dømes røykelova, og du finn ikkje mange som vil avskaffe den. Forbod som betrar luftkvaliteten er fullt akseptert. Sot og partiklar kan nesten eliminerast frå ein sentralfyr med ein enkel syklon.

 

På slutten av 1800 tallet var Oslos luftkvalitet helt fordervet av kullfyring. Dengang var løsningen innføring av strøm og billig elfyring, slik det også var på 70 tallet.

No er løysinga fjernvarme, for å sleppe ei veldig dyr utbygging av heile sentralnettet. Oslo har eit velutbygd fjernvarmenett, som stadig vert utvida.

 

Billig strøm var ett nasjonalt gode "for alltid" men det vil altså blårussen forandre på. Med moderne varmepumper etc er vi ikke avhengig av bolig strøm, men vi er avhengig av effekt ved behov. Vi behøver ikke å gjenta gamle feil.

 

Det er ikkje blårussen som gjer straumen dyr, det er naturlovene. Energi oppstår ikkje av seg sjølv, og han krev dyr infrastruktur for transport. Hugs at på den tida billig straum var eit nasjonalt gode, var det berre forbruk opp til 3 kW som var billig. Overforbruk over 3 kW var veldig dyrt. Vi hadde ei saftig effektavgift, ein slags toppskatt, for å halde forbrukstoppane nede, og for å subsidiere den billige straumen. Å fjerne effektavgifta, og dermed incitamentet for å halde effektforbruket nede, var ein stor tabbe. Han har ført til dårlegare disiplin og høgare nettleige for alle, ikkje berre for dei som brukar mest. Ungdommen notildags tenkjer ikkje over kostnaden dei påfører samfunnet når dei brukar alt det elektriske utstyret samstundes. Det måtte vi før.

[Mr_Spock]

 

Det er ikkje blårussen som gjer straumen dyr, det er naturlovene. Energi oppstår ikkje av seg sjølv, og han krev dyr infrastruktur for transport. Hugs at på den tida billig straum var eit nasjonalt gode, var det berre forbruk opp til 3 kW som var billig. Overforbruk over 3 kW var veldig dyrt. Vi hadde ei saftig effektavgift, ein slags toppskatt, for å halde forbrukstoppane nede, og for å subsidiere den billige straumen. Å fjerne effektavgifta, og dermed incitamentet for å halde effektforbruket nede, var ein stor tabbe. Han har ført til dårlegare disiplin og høgare nettleige for alle, ikkje berre for dei som brukar mest. Ungdommen notildags tenkjer ikkje over kostnaden dei påfører samfunnet når dei brukar alt det elektriske utstyret samstundes. Det måtte vi før.

 

 

Aah, nostalgisk, den gangen alle hadde en kW-måler på kjøkkenet med en rød strek på - som man siktet seg inn på når middagen skulle lages. Reguleringsbryter på varmvannstank til å justere på for å holde seg under den magiske grensen

[KalleKanin]

Neiveil? Kva er dei konkrete utsleppa. Kvifor valde de ikkje til dømes jordvarme dersom du er uroa for utsleppa?

 

Regner med at kostnad, og hva som er mulighetene spiller en rolle?

Problemet er vel at fyring med ved og pellets fort kan bli det foretrukne økonomiske alternativet hvis man setter opp prisene ved å bruke elektrisitet for mye.

Dette må man unngå i byer, grunnet den lokale forurensingen.

En pelletsovn vil fort redusere utslippene til under 1/10, men for de lokale utslippene er det enda bedre om man går over til elektrisitet eller fjernvarme.

 

Eit forbod mot å fyre i gamle peisar utan etterbrenning er eit mindre inngrep i personleg fridom enn til dømes røykelova, og du finn ikkje mange som vil avskaffe den. Forbod som betrar luftkvaliteten er fullt akseptert. Sot og partiklar kan nesten eliminerast frå ein sentralfyr med ein enkel syklon.

 

Helt enig. Det finnes gode alternativer til å fyre med ved. Elektrisitet er også mye enklere å bruke og å styre på en god måte. De gangene jeg fyrer i peisen "overfyrer" jeg stort sett, som man unngår ved elektrisk styrte ovner med termostat.

 

Når man ser hvor mye privatbilister blir kjeppjaget for tross avt små utslipp sammenlignet med vedfyring, er det merkelig at man ikke starter med å forby fyring i gamle (Og helst også nye) vedovner.

 

Man trenger ikke forby selve ovnen. I et beredskapsperspektiv kan det være fint at man har muligheten til å bruke en ovn. Men da kan man evt. i forskriften si at det er lov å fyre i peis ved bortfall av strøm og/eller fjernvarme.

 

 

No er løysinga fjernvarme, for å sleppe ei veldig dyr utbygging av heile sentralnettet. Oslo har eit velutbygd fjernvarmenett, som stadig vert utvida.

 

Fjernvarmer er for så vidt en god løsning på papiret, men Oslo må klare å bli MYE bedre på å unngå utfall. Hadde fjernvarme frem til for et halvt år siden, og det var 1-2 utfall hvert år pga feil eller utbedringer i nettet.... Har aldri hatt bortfall ved å bruke elektrisk strøm til oppvarming i mer enn noen få planlagte timer, og da alltid i arbeidstid.

Kunne jeg velge helt selv, ville jeg personlig valgt elektrisitet fremfor fjernvarme grunnet forsyningsstabilitet og fleksibilitet.

 

 

Det er ikkje blårussen som gjer straumen dyr, det er naturlovene. Energi oppstår ikkje av seg sjølv, og han krev dyr infrastruktur for transport. Hugs at på den tida billig straum var eit nasjonalt gode, var det berre forbruk opp til 3 kW som var billig. Overforbruk over 3 kW var veldig dyrt. Vi hadde ei saftig effektavgift, ein slags toppskatt, for å halde forbrukstoppane nede, og for å subsidiere den billige straumen. Å fjerne effektavgifta, og dermed incitamentet for å halde effektforbruket nede, var ein stor tabbe. Han har ført til dårlegare disiplin og høgare nettleige for alle, ikkje berre for dei som brukar mest. Ungdommen notildags tenkjer ikkje over kostnaden dei påfører samfunnet når dei brukar alt det elektriske utstyret samstundes. Det måtte vi før.

 

Isolert sett har du nok rett, men hadde man sett litt fremover, hadde man mye tidligere innsett at strømforbruket vil øke, og at strøm er den mest miljøvennlige måten å bringe energi ut til husholdningen på. (Fjernvarme kan ikke erstatte alt strømforbruk)

Hadde man planlagt en utvidelse av strømnettet, og vært litt i forkant, hadde ikke dette vært noe problem.

Dette er vel så mye et politisk problem, som ikke legger føringer for dette.

 

Politikerne våre er dessverre veldig opptatt av å bygge nye boliger, men driter i alt av infrastruktur rundt, alt fra veier og barnehager til strøm og avløp. Hadde man pålagt alle utbyggere å ta sin del av kostnaden, hadde man ikke hatt noe stort problem. Vi har lenge hatt veldig billig strøm i Norge, og det hadde ikke vært noe problem om man hadde brukt noe mer på å forberede nettet.

 

Og en del av politikerne våre blir nok primært styrt av "blårussens" krav om kortsiktig inntjening og glemmer å høre på "ingeniørene" om at vi også må utvide og vedlikeholde infrastrukturen i byen vår. 

Hvis man planlegger godt er ikke infrastrukturen for strøm SÅ dyr. Det koster jo seriøse summer å grave opp gater for å legge fjernvarme også.

 

(Det er jo f.eks. også et enormt etterslep på vannforsyningene i Oslo.)

Endret 12. oktober 2017 av KalleKanin

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Ja, ja.

Hvorfor klage på høye bensinpriser?  Folk kunne vel bare fylle på tirsdager (?) når bensinprisen er lav, det holder jo fint til en gjennomsnittskjørelengde gjennom året.

Og elbilister kan jo lade om sommeren når elprisene er lave.

Elprisane er meir enn låge nok heile året til å danke ut alle andre drivstoff på pris. Du må opp i ca 7-10 kroner /kWh for å komme på same nivå som bensin.

 

Hydrogen er det ihvertfall ikke noe behov for, det er bortkastet energi og resurser, for jeg har kjøpt meg Leaf. Jeg har vært på ferie til Italia med elbil -for på ferie skal man jo ha god tid. Det er dessuten hyggelig å stoppe underveis å spørre om å få lade hos noen som bor ved veikanten. Folk er som regel hyggelige og det er fint å bli kjent med nye folk.Og hytta mi ligger ikke mer enn en times kjøring unna, og jeg spiser alltid middag underveis. Jeg skjønner ikke all problematiseringen.

Du får vel minst 3 Leaf for prisen av ein hydrogenbil, og ein Leaf til kvart 5. år på drivstoffet du sparer på å køyre elektrisk. Ein hydrogenbil kostar like mykje pr km som ein dieselbil, om ikkje meir, og du hadde vorte ståande fast i Italia med mindre du har tenkt å feriere i Alpane. Den einaste offentleg tilgjengelege hydrogenstasjonen i Italia er i Bolzano. I Sveits er det ingen. I Austerrike er du heldig med at ein av to hydrogenstasjonar er i Insbruck, slik at du kjem deg fram til Bolzano. Du må skunde deg før desse òg vert nedlagde, slik som dei fleste andre hydrogenstasjonar i Europa.

 

Du kan få ein Tesla med drivstoffet for langturane inkludert til ca same pris som ein hydrogenbil. Då slepp du rekkjeviddeangsten òg. Over tid vert Teslaen mykje billigare, pga sparte drivstoffutgifter.

 

Perler for svin er jo ikke-anbefalt allerede for noen tusen år siden, men:

 

"Problemet med EV er et enkelt spørsmål om kjemi - vi vil ikke kunne få ladetidene nede," forklarer Williamsen. "Jeg har jobbet med batterier nok til å vite at rask lading av et batteri handler om det nest verste du kan gjøre med det. Det er to måter å misbruke et batteri: overopphete det eller raskt lade det opp.

 

Med Tesla Superchargers, publiserer de ikke det, men hvis du overbelaster en Tesla, tar en superladning 20 ladninger på slutten av batteriet. To superladninger tar 40 kostnader. Det er enkel kjemi; Du kan ikke tvinge ioner gjennom batteriet så fort uten å forårsake skade.

 

I stedet er Lexus og morselskapet Toyota trygg på at hydrogendrevne kjøretøy er den ekte neste generasjons fremdriftsteknologi..."

 

De vet nok litt om batterier disse japanerne: https://lexusenthusiast.com/2017/10/11/lexus-committed-to-hydrogen-technology-for-future-vehicles/