AnonymDiskusjon Skrevet 2. oktober 2017 Del Skrevet 2. oktober 2017 Hei, Saken gjelder forfalt lån. Jeg opptrer som prosessfullmektig for en venn (er ikke jurist selv). Sendte faktura, inkassovarsel og betalingsoppfordring med varsel om utleggsforetning. Gikk til namsfogden. Resultatet ble intet til utlegg. Kreditor har hatt noe dialog med skyldner men han påstår han ikke skylder det beløpet som er krevd. Vi har god dokumentasjon på lånet så det er jeg ikke redd for. Neste skritt er nå å få det sammlede beløpet stadfestet i en dom. Kravet er på nesten 4000 kroner. Dette inkluderer: hovedstol, renter og saksomkostninger hos namsfogden (gebyr for behandling av saken). Så har jeg noen spørsmål på det jeg ikke er så stødig på. 1. Når det gjelder saksomkostninger har jeg forstått at jeg kan kreve inntil 4 ganger rettsgebyret for å bistå kreditor med rettshjelp og utarbeidelse av forliksklagen. Er dette riktig forstått? Så har jeg på den annen side lest at saksomkostninger som kan påløpe er maks 20% av total tvisteverdi? Altså maks 800 kroner?. Hva gjelder her? Kreditor trenger hjelp og kan ingenting. 800 kr er ingenting og det er tidkrevende med brevskriving i saken. Finnes det unntak eller er det noe jeg ikke har forstått? 2. Jeg kan også kreve selve gebyret forliksrådet tar for å behandle saken som endel av sakskomkostningene. Begrenses dette også av 20% av tvisteverdien? 3. Så dersom debitor tar til motmæle og jeg faktisk må møte opp i forliksrådet. Har jeg fått med meg at jeg kan kreve for å møte og for reise og opphold (jeg bor ikke i byen som debitor holder til). Kan disse utgiftene også begrenses av maksimalt 20% av tvistesummen? Når det gjelder hva jeg faktis kan kreve når jeg må møte. Kan jeg kreve salær for i det hele tatt møte i forliksrådet? I så fall hvor mye?. Utover dette, kan jeg kreve fly, hotell og mat? 4. Når det gjelder møte i forliksrådet, har jeg lest noe om at de med personlig møteplikt må møte uansett (altså kreditor). Betyr det at jeg (som prosessfullmektig) ikke kan møte debitor alene i forliksrådet? Kreditor må være med? Eller kan han slippe? På forhånd, takk. Anonymous poster hash: cf590...ab0 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 2. oktober 2017 Del Skrevet 2. oktober 2017 Du bør skille mellom hva du kan kreve selv og hva du kan kreve på vegne av din part. - "Dine krav" følger av hva slags avtale du har med parten. Her er det rimelighetens grenser som avgjør. - Din parts krav mot motparten, som du fremmer på partens vegne, reguleres av tvistelovens bestemmelser om saksomkostninger. Ofte avtaler man at man bare tar seg betalt av motparten i den utstrekning man får tilkjent saksomkostninger ("no cost no pay"-vilkår). I så fall vil strekpunkt 1 og strekpunkt 2 smelte mye sammen, men det er viktig å ha skillet i mente, fordi du som prosessfullmektig aldri fremmer dine krav mot saksøkte. Du representerer parten, ikke deg selv. Du bør også lese tvisteloven kapittel 6. Mange av spørsmålene dine er rimelig rett frem besvart i bestemmelsene der. 1) For forliksrådet kan man kreve inntil fire ganger rettsgebyret (pluss merverdiavgift hvis tjenesteyter er avgiftspliktig og man ikke har fradragsrett selv) i den utstrekning man selv har hatt utgifter til rettshjelp, se tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav d og e. For at man skal kunne kreve slik erstatning er det et vilkår at du tar betalt. For advokater og rettshjelpere er det alminnelig antatt at vi tar betalt, for andre vil forliksrådet kunne stille krav om at det fremlegges avtale, oppdragsbekreftelse, fakturaer, eller lignende. Vær oppmerksom på at å drive rettshjelp under rettergang krever bevilling eller tillatelse fra retten/forliksrådet. Regelen om 20 % av tvisteverdien gjelder småkravsprosess for tingretten og er ikke relevant for forliksrådet, se tvisteloven § 10-5. Legg merke til at hvis parten har krevd inkassogebyrer dekket som en del av kravet er kostnadsbegrensningen i utgangspunktet bare 1R, se tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav d. 2) Gebyret for forliksrådet kommer i tillegg til salær. Se tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav a. 3) Hvis din part ikke har personlig møteplikt kan du møte i forliksrådet på hans/hennes vegne, se tvisteloven § 6-6 annet ledd. Legg imidlertid særlig merke til reglene om prosessfullmektiger i tvisteloven § 6-7 tredje ledd, som forbyr en person som "driver ... ervervsmessig rettshjelpsvirksomhet" (dvs: tjener penger på å yte rettshjelp) å være prosessfullmektig hvis vedkommende ikke omfattes av første eller annet ledd. Hvis du lovlig kan være prosessfullmektig og møter på vegne av en part som ikke har personlig møteplikt kan parten kreve inntil 0,5R i møtegebyr (pluss mva hvis dette er aktuelt) dekket av motparten. Salær og utgifter over 4R eks.mva. for rettslig bistand og 0,5R eks.mva. for møtet i forliksrådet kan ikke kreves som saksomkostninger, og må eventuelt kreves på erstatningsrettslig grunnlag. Overstiger dine utgifter dette må du enten engasjere lokal bistand (f.eks. en fast møtefullmektig) eller avklare hvem som dekker dette med parten. 4) Hvis saksøker/klager/kreditor bor i kommunen eller en nabokommune er han forpliktet til å møte personlig. De praktiske unntakene er personer under vergemål (som kan møte v/vergen) og personer som er i konflikt vedr. næringsvirksomhet (som kan møte ved en av sine ansatte). Har saksøker personlig møteplikt kan du ikke møte alene som prosessfullmektig. 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 3. oktober 2017 Forfatter Del Skrevet 3. oktober 2017 Hei. Takk for ditt svar, du skriver alltid så utfyllende og forståelig Siden jeg må ha alt inn med t-skje, tillatter jeg meg å stille noen oppfølgingsspørsmål. 1. Slik jeg forstår det, må jeg da ha samtykke fra forliksrådet for å bistå kreditor? Er dette noe jeg må be om samtidig som jeg sender forliksklagen for kreditor? Går det å sende forliksklagen påvegne av kreditor uten å være godkjent på forhånd (tenker det fort kan være aktuelt at det kun blir fraværsdom, og det ikke blir noe møte)? Å at jeg først kan bli vurdert godkjent dersom det blir faktisk møte i forliksrådet.? Når det gjelder disse unntakene som kan skvise meg ut: (3) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan ikke brukes en person som a) utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd. Jeg jobber ikke og har heller ikke ververv i forliksrådet. Hva gjelder b, så driver jeg ikke stadig rettshjelpsvirksomhet. Dette er første gangen på mange år. Rammes jeg av b da? 2. Jeg kan si at avstanden mellom kreditor og debitor er tilsvarende stor som to av norges største byer, så det er mye mer en to kommuner mellom kreditor og debitor. Dersom vi omorganiserer oss og kreditor er sin egen proessfullmektig i saken. Går det at jeg "driller" kreditor i forkant av saken og gir kreditor rettshjelp i forkant og tar betalt for det som endel av saksomkostniger - eller må jeg være prosessfullmektig fullt ut for å kreve det? (inntil disse 4 ganger rettsgebyret i rettshjelp)? Også.. kan i så fall kreditor ved møter debitor i forliksrådet, få reiseutgifter dekket? Ser i §6-13 b at det står reiseutgifter for parter med personlig møteplikt. Kan kreditor likevel få reiseutgiftene dekket, selv om det er mer en enn komune mellom han og debitor? Altså mister kreditor "tittelen" som personlig møtepliktig selv om avstanden er større en en kommune og kreditor møter istede for å sende prosessfullmektig. Det er hverken min eller kreditor sin feil at debitor bor langt unna oss. Kronglete forklart.. Også, dersom han er sin egen prosessfullmektig, kan jeg sitte ved siden av han som støttespiller, uten å være prosessfullmektig på papire. Eller må jeg sitte på tilskuerbenken. Greit å få avklart disse tingene på forhånd, slik vi vet hva vi går inn i. På forhånd, takk for hjelpen :) Anonymous poster hash: cf590...ab0 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 4. oktober 2017 Del Skrevet 4. oktober 2017 1) I praksis ber man om forliksrådets samtykke til å være prosessfullmektig i selve forliksklagen (gjerne innledningsvis), ikke på forhånd, men det er ikke uvanlig at man dropper det og lar forliksrådet ta det opp hvis forliksrådet mener det er et problem. Samtykke trenger ikke være eksplisitt. Samtykkekravet gjelder både det å opptre som prosessfullmektig og det å møte som prosessfullmektig, dvs. både å inngi forliksklage og skrive korrespondanse på vegne av parten og det å fysisk møte på vegne av parten. Det er et vilkår for fraværsdom at forliksklagen er inngitt av parten selv eller en lovlig prosessfullmektig. Du kan rammes av b hvis du driver "ervervsmessig" eller "stadig" rettshjelpsvirksomhet. Det første alternativet tar sikte på den som tar sikte på å tjene penger på det, det andre på den som driver med det over tid uten å tjene penger på det. Det å bare ta et enkeltstående oppdrag, selv om man tar seg betalt, vil som regel falle utenfor. 2) Saksomkostninger til rettshjelp kan kreves dekket selv om den som yter hjelpen ikke opptrer som prosessfullmektig, men det må være snakk om omkostninger til rettshjelp, og det må være snakk om omkostninger som gjelder den saken forliksrådet skal behandle. En saksøker som ikke har personlig møteplikt får kun dekket inntil 0,5R i reisekostnader. Det er kun parter med personlig møteplikt som ikke har beløpsbegrensning for reisekostnader. Utgangspunktet er at det kun er aktørene i saken som skal sitte rundt bordet, alle andre er henvist til tilskuerplass. Aktørene i saken er forliksrådets medlemmer, partene, prosessfullmektigene, og eventuelle rettslige medhjelpere. Skal du bistå saksøker i et møte hvor saksøker møter selv må du være prosessfullmektig (dvs. den som taler hans sak) eller rettslig medhjelper (den som bistår ham mens han taler sin egen sak). Dette er veldig kort og veldig upresist om skillet mellom prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå