Kommenterende tanker og psykopati

[AnonymDiskusjon]

Får hele tiden kommenterende tanker, dvs. slik "han er xxxxxxx". Det er stort sett kritikk. Når jeg var pasient hos DPS så fikk jeg inntrykk av at dette ikke hadde noe med psykopati å gjøre, men i ettertid så tenker jeg at det kanskje er det? Fordi det er hvis jeg gjør en ting eller tenker en ting, så kommer denne kommenterende tanken og irettesetter meg, eller styrer meg unna det å gjøre feil ting. Eller hvis jeg har gjort noe feil, så sørger tankene for at jeg ikke fortsetter med det. Så det blir kanskje det som psykopater bruker for å styre unna adferd som har negative konsekvenser, i stedet for den samvittigheten som normale har, dvs. at de føler noe er rett eller galt genuint. Hva tenker dere om dette? Etter at jeg sluttet på DPS så har jeg begynt å tenke annerledes enn hva de lærte meg opp til der (kognitiv terapi, dvs man skal tenke det som er hensiktsmessig i stedet for det som er virkelig). Jeg tror de har feilbehandlet meg, at de ikke har forstått hvem jeg egentlig er. Eller om de bare har jattet med på det jeg har sagt at jeg har problemer med, fordi man må ta pasienten på alvor.

Anonymous poster hash: d7d26...394

[Taurean]

Jeg er enig i det du skriver. Psykopater styrer andre via manipulasjon. Det kan være underbevisst eller bevisst. Har ingen formell bakgrunn, men man trenger ikke å ha 10 års utdanning og 30 års erfaring i psykologi for å bruke sunn fornuft.

 

Man skal dog være forsiktig med å stemple folk som psykopater og la det være med dét. Det er grunner til at folk blir psykopater. Traumatiserende hendelser, manglende inntrykk og lederskap av rollemodeller, kanskje medfødte feil også som ikke har blitt kartlagt, som leder til at de systematisk stenger følelser ute, og også utvikler behov for å se andre lide for å "ta hevn", eller dette er den eneste måten de får oppmerksomhet og selvbekreftelse på sin egen intelligens på. Det kan være mange grunner, men poenget er at de trenger hjelp, de også. Det betyr ikke at jeg mener man må ha dem i livet sitt, men man må kanskje ha dem litt på avstand, så man ikke blir så påvirket av dem. Det koster veldig mye krefter psykologisk å systematisk utestenge andres meninger fordi man føler man blir styrt, særlig når man ikke har blitt trent eller lært noe om dette. Å tvile på andres motiver og interesser. Vår naturlige reaksjon er å ville hjelpe og forstå, og psykopater lærer å bruke denne reaksjonen, eller instinktet, til sin egen vinnings hensikt, hva enn gevinsten er.

 

Så det finnes vel grader av slik betéende/oppførsel også. De fleste har meninger om hverandre, og det er jo vanlig å rendyrke sin identitet ved å "analysére" andre. Men ikke å kritisére, hele tiden. Å kartlegge om noen bruker det som et virkemiddel, krever mye jobb og er best overlatt til profesjonelle. Men hvis du føler det er veldig slitsomt, så burde du vurdére å distansére deg fra slike personer.

 

Det er trist å lese at du føler du ikke har blitt hørt, i et så virkningsfullt sted som DPS. Det virker som du ikke har fått noen tydelig forklaring på hvorfor de mente du ikke hadde rett, og dét skremmer meg. Virker som de bare har prøvd å hjernevaske deg.

 

Jeg mener du bør fortsette din egen personlige utviklingsprosess. Bygg videre på de sunne verdiene og tankene du alleréde har. Hvis du skal tilbake dit, så kan du jo spørre dem flere spørsmål. Kanskje du får mer tydelige svar.

 

Men det virker litt rart, du har intelligensen til å se disse tingene, og likevel er du på DPS? Mener ikke å stigmatisére, det kan jo så klart være mange grunner. Håper det er bedre med deg uansett hva det måtte være.

Endret 2. oktober 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Svarte du på det med kommenterende tanker nå... skjønner det ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

[AnonymDiskusjon]

Da er jeg psykopat da. Alt er reellt, ikke «feil» tankegang.

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

[henrikwl]

Å høre stemmer er mer knyttet til diverse former for schizofreni, ikke psykopati. Psykopater er ikke syke, de har en personlighetsforstyrrelse som gjør dem til en belastning for sine omgivelser. Psykopaten selv har det helt flott og fint.

[AnonymDiskusjon]

Jeg hører ikke stemmer...

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

[Kakofoni]

Kan det være at du forveksler begrepet psykose med psykopati? Å høre kommenterende stemmer er et vanlig symptom hos de som opplever psykose, selv om det alene ikke er nok til å si at man har psykose. At man styrer unna negative konsekvenser betyr ikke at man er psykopat.

Endret 3. oktober 2017 av Kakofoni

[AnonymDiskusjon]

Jeg hører ingen unormale tanker. Det er kommenterende tanker som dukker opp, det er tanker, ikke noe jeg hører. Jeg forveksler ikke psykose og psykopati, det er folk som sier / mener at jeg ikke er psykotisk og kan jobbe. Jeg vet ikke hvorfor de sier dette, man behøver vel ikke være psykotisk for å ha medisinske årsaker til at man ikke jobber. Det har kanskje vært en misforståelse, kanskje fastlegen har sagt jeg er det (misforstått det dps har sagt), eller at de tror man må være psykotisk for å ha nytte av antipsykotika.

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

[Kakofoni]

Ok, kanskje jeg sliter litt med å forstå hva du mener da. Er det slik at du tenker du er psykopat fordi det eneste som forhindrer deg i å utnytte andre er at det kommer tanker som irettesetter deg? Er ikke dette samvittigheten din?

[Børt-Erik]

Jeg hører ingen unormale tanker. Det er kommenterende tanker som dukker opp, det er tanker, ikke noe jeg hører. 

Anonymous poster hash: d7d26...394

 

Vel, kommenterende tanker, det er ensbetydende med stemmer i mine øyne.

[AnonymDiskusjon]

Ok, kanskje jeg sliter litt med å forstå hva du mener da. Er det slik at du tenker du er psykopat fordi det eneste som forhindrer deg i å utnytte andre er at det kommer tanker som irettesetter deg? Er ikke dette samvittigheten din?

Nei, det er taktikkeri. Under andre forhold blir det nok en annen moral.

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg hører ingen unormale tanker. Det er kommenterende tanker som dukker opp, det er tanker, ikke noe jeg hører.

Anonymous poster hash: d7d26...394

Vel, kommenterende tanker, det er ensbetydende med stemmer i mine øyne.

Stemmer er noe man hører vel?

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

[Børt-Erik]

Stemmer er noe man hører vel?

Anonymous poster hash: d7d26...394

 

Om disse kommentarene kommer i form av tanker eller stemmer tenker jeg går ut på det samme.  Iallefall har du en "kommentator" der.

[Løgn]

Får hele tiden kommenterende tanker, dvs. slik "han er xxxxxxx". Det er stort sett kritikk. Når jeg var pasient hos DPS så fikk jeg inntrykk av at dette ikke hadde noe med psykopati å gjøre, men i ettertid så tenker jeg at det kanskje er det? Fordi det er hvis jeg gjør en ting eller tenker en ting, så kommer denne kommenterende tanken og irettesetter meg, eller styrer meg unna det å gjøre feil ting. Eller hvis jeg har gjort noe feil, så sørger tankene for at jeg ikke fortsetter med det. Så det blir kanskje det som psykopater bruker for å styre unna adferd som har negative konsekvenser, i stedet for den samvittigheten som normale har, dvs. at de føler noe er rett eller galt genuint. Hva tenker dere om dette? Etter at jeg sluttet på DPS så har jeg begynt å tenke annerledes enn hva de lærte meg opp til der (kognitiv terapi, dvs man skal tenke det som er hensiktsmessig i stedet for det som er virkelig). Jeg tror de har feilbehandlet meg, at de ikke har forstått hvem jeg egentlig er. Eller om de bare har jattet med på det jeg har sagt at jeg har problemer med, fordi man må ta pasienten på alvor.

Anonymous poster hash: d7d26...394

 

Du har allerede laget en tråd om dette. Fikk du ikke svaret du ville ha der?

 

Da er jeg psykopat da. Alt er reellt, ikke «feil» tankegang.

 

Anonymous poster hash: d7d26...394

 

Eller har du allerede en markant forutinntatt holdning til denne saken?

 

Jeg synes ikke du høres ut som en psykopat i det hele tatt. Du høres mer ut som en autist.

 

I din andre tråd viser du også tydelig at du synes synd på deg selv. En psykopat ville for eksempel aldri ha sagt dette:

  

Bryr meg ikke noe som helst om årsaker, og grubling over fortiden. Jeg vil bare få et bedre liv, herfra og utover. Men om jeg er psykopat så skjer nok ikke det, man blir ikke kvitt det, og uansett om det brenner mer og mer ut er man likevel så far gone sosialt og emosjonelt at det bare ikke nytter. Skjønner ikke hvorfor jeg har fortjent dette.

 

 

En psykopat går ikke rundt og synes synd på seg selv fordi man er psykopat. En psykopat føler seg bedre enn alle de andre naive sauene, og er godt fornøyd med å kunne utnytte enhver person som er "dum nok til å stole på dem". En psykopat ser ned på, og forakter andre mennesker, og ønsker overhodet ikke å være en del av dem. Glem hva Hollywood forteller deg. Dexter-psykopaten eksisterer ikke.

 

Om du virkelig ønsker deg et bedre liv, så vær klar over at å feilaktig identifisere seg med menneskehetens mest destruktive personligheter, samtidig som du attpåtil går rundt å synes synd på deg selv nettopp fordi du anser deg for å være psykopat (hvilket er et paradoks), vil ta deg lengre og lengre bort fra livet du ønsker deg.

Endret 3. oktober 2017 av Løgn

[Børt-Erik]

Kanskje du har Asperger syndrom?

[AnonymDiskusjon]

Om disse kommentarene kommer i form av tanker eller stemmer tenker jeg går ut på det samme.  Iallefall har du en "kommentator" der.

Har ikke alle en "kommentator"? Det jeg tenker på var om det i mitt tilfelle er det eneste som styrer min adferd.

 

Uansett, stemmehøring ved schizofreni. Det er noe helt annet. Det er nok et mareritt det.

 

Du har allerede laget en tråd om dette. Fikk du ikke svaret du ville ha der?

Fant ikke ut av det der... vil vel bare komme frem en konklusjon.

 

Eller har du allerede en markant forutinntatt holdning til denne saken?

 

Jeg synes ikke du høres ut som en psykopat i det hele tatt. Du høres mer ut som en autist.

 

I din andre tråd viser du også tydelig at du synes synd på deg selv. En psykopat ville for eksempel aldri ha sagt dette:

Mulig andre mener jeg er psykopat, og da lurer jeg på om det er noe i det.

 

En psykopat går ikke rundt og synes synd på seg selv fordi man er psykopat. En psykopat føler seg bedre enn alle de andre naive sauene, og er godt fornøyd med å kunne utnytte enhver person som er "dum nok til å stole på dem". En psykopat ser ned på, og forakter andre mennesker, og ønsker overhodet ikke å være en del av dem. Glem hva Hollywood forteller deg. Dexter-psykopaten eksisterer ikke.

 

Om du virkelig ønsker deg et bedre liv, så vær klar over at å feilaktig identifisere seg med menneskehetens mest destruktive personligheter, samtidig som du attpåtil går rundt å synes synd på deg selv nettopp fordi du anser deg for å være psykopat (hvilket er et paradoks), vil ta deg lengre og lengre bort fra livet du ønsker deg.

Var en periode hvor jeg snakket mye om "lammene". Det var fordi jeg trodde jeg var "geni". Jeg utnyttet andre og, virkelig brukte de emosjonelt, og det er kanskje derfor andre mener jeg er psykopat.

 

Jeg tenker ikke at "Dexter-psykopaten" finnes, men jeg tror det er noe med hva slags insentiver en har for å ikke gjøre feil ting. Det er noe annet å la være å stjele fra gamle koner fordi man vet sjansene for å bli straffet er høy, og det å føle sympati (altruisme), eller at man "handler etter den maksime en vil skal være hele loven". I første instans kan "moralen" forandres om "omgivelsene" forandrer seg. Såklart alle kan forandre seg om omgivelsene forandrer seg, det er bevist mange ganger i eksperimenter hvordan visse "miljø" kan gjøre vanlige folk til psykopater. Men jeg tenker det kanskje skal mindre til for meg å begynne å gjøre psykopatiske ting.

 

Men ja jeg ser hva du mener med det siste der, men det er egentlig ikke slik at jeg identifiserer meg med psykopater, jeg har bare ganske vekslende humør og tankegang.

 

Og det er ikke alltid jeg syns synd på meg selv. Nå føler jeg meg ganske greit.

 

Kanskje du har Asperger syndrom?

Tror ikke det, jeg får nok med meg mye av det som skjer rundt meg. Ikke-verbale signaler og andres følelser og slikt. Jeg tror det er en her som sier jeg er "sleip som en ål", men det kan hende det bare er kommenterende tanke og ikke reellt. Anonymous poster hash: d7d26...394

[Løgn]

Var en periode hvor jeg snakket mye om "lammene". Det var fordi jeg trodde jeg var "geni". Jeg utnyttet andre og, virkelig brukte de emosjonelt, og det er kanskje derfor andre mener jeg er psykopat.

Kan du eksemplifisere noe av dette? Jeg synes det høres ut som du bare prøver å tikke av boksene for å oppfylle psykopat-status, og du overbeviser meg ikke. Ingenting av det du hittil har fortalt om deg selv eller hvordan du tenker peker i retning av psykopati. Og misforstå ikke, det er ikke "om å gjøre" å være psykopat. Men jeg lurer spesifikt på hvorfor du har kommet til den konklusjonen. At "andre sier" eller "andre tror" det betyr ingenting for noen på dette forumet så lenge du selv hverken forklarer hvorfor, eller i det hele tatt beskriver deg selv som en psykopat.

 

Og om du må lære å fremstille deg som en psykopat, så er du naturligvis ikke noen psykopat.

 

Jeg tenker ikke at "Dexter-psykopaten" finnes, men jeg tror det er noe med hva slags insentiver en har for å ikke gjøre feil ting. Det er noe annet å la være å stjele fra gamle koner fordi man vet sjansene for å bli straffet er høy, og det å føle sympati (altruisme), eller at man "handler etter den maksime en vil skal være hele loven".

Normale mennskers atferd influeres av en kombinasjon av emosjonell intuisjon og konsekvensanalyse. Å utelukkende handle på bakgrunn av emosjonelle responser er galskap. Å bry seg mindre om "gamle koner" enn mennesker du kjenner og liker er også ganske normalt. Jeg tror imidlertid at siden du er ensom og ikke har nær emosjonell kontakt med noen, har du også vanskelig for å differensiere emosjonelt mellom menneskene i livet ditt. Hvis ingen står deg nært, kan de lettere sammenlignes med konseptuelle personer, som disse konene. Du kan derfor kanskje ikke tenke deg at du ville fått dårligere samvittighet av å stjele fra en tilfeldig gammel dame enn du ville fått av å stjele fra den personen du har oftest kontakt med utenfor familien.

 

I første instans kan "moralen" forandres om "omgivelsene" forandrer seg. Såklart alle kan forandre seg om omgivelsene forandrer seg, det er bevist mange ganger i eksperimenter hvordan visse "miljø" kan gjøre vanlige folk til psykopater. Men jeg tenker det kanskje skal mindre til for meg å begynne å gjøre psykopatiske ting.

Det er fordi du mangler nære relasjoner til andre mennsker.

Og det er ikke alltid jeg syns synd på meg selv. Nå føler jeg meg ganske greit.

Og dette er fordi du er depremert. På grunn av ensomhet.

 

Du sier også at du har vært pasient hos DPS. Hva led du av?

 

Fikk du medisiner?

[Poor Leno]

Hvis du tror det er noen der du sitter som forteller at du er "sleip som en ål" er det vel god sannsynlighet for at du hører noe som ikke et reelt.

[AnonymDiskusjon]

Kan du eksemplifisere noe av dette? Jeg synes det høres ut som du bare prøver å tikke av boksene for å oppfylle psykopat-status, og du overbeviser meg ikke. Ingenting av det du hittil har fortalt om deg selv eller hvordan du tenker peker i retning av psykopati. Og misforstå ikke, det er ikke "om å gjøre" å være psykopat. Men jeg lurer spesifikt på hvorfor du har kommet til den konklusjonen. At "andre sier" eller "andre tror" det betyr ingenting for noen på dette forumet så lenge du selv hverken forklarer hvorfor, eller i det hele tatt beskriver deg selv som en psykopat.

 

Og om du må lære å fremstille deg som en psykopat, så er du naturligvis ikke noen psykopat.

Jeg trodde det var skjulte budskap i det autoriteter sa og skrev som tilsa at jeg var genial. Jeg skulle bli "headhuntet". Andre var "undermålere".

 

Før det sa jeg negative/krenkende ting til andre, også de jeg regnet for å være venner. Jeg tenkte ikke noe over hvordan andre følte det og hvordan jeg ble oppfattet.

 

Normale mennskers atferd influeres av en kombinasjon av emosjonell intuisjon og konsekvensanalyse. Å utelukkende handle på bakgrunn av emosjonelle responser er galskap. Å bry seg mindre om "gamle koner" enn mennesker du kjenner og liker er også ganske normalt. Jeg tror imidlertid at siden du er ensom og ikke har nær emosjonell kontakt med noen, har du også vanskelig for å differensiere emosjonelt mellom menneskene i livet ditt. Hvis ingen står deg nært, kan de lettere sammenlignes med konseptuelle personer, som disse konene. Du kan derfor kanskje ikke tenke deg at du ville fått dårligere samvittighet av å stjele fra en tilfeldig gammel dame enn du ville fått av å stjele fra den personen du har oftest kontakt med utenfor familien.

Må ikke ta det med "gammel kone" så bokstavelig da. Jeg bare tenker på det å gjøre umoralske ting ovenfor andre, som f.eks. å rane gamle damer.

 

Men det du sa med å "differensiere emosjonelt mellom mennesker" følte jeg stemte bra, fordi jeg føler på en måte at jeg er glad i (noen) fremmede (og motsatt ovenfor andre fremmede). Det er sikkert pga. ensomhet ja. Det passer.

 

Det er fordi du mangler nære relasjoner til andre mennsker.

Hvis det er nære relasjoner det går på, handler det ikke da bare om "emosjonell intuisjon"? Og det var "galskap" sa du?

 

Og dette er fordi du er depremert. På grunn av ensomhet.

 

Du sier også at du har vært pasient hos DPS. Hva led du av?

 

Fikk du medisiner?

Ja tror jeg ofte er deprimert, men det kan jo være fordi jeg er psykopat som ikke får leve ut mine lyster. At det blir som å sitte i fengsel, med tanke på kriminalitet og aggresjon og vold.

 

Var snakk om litt forskjellig, men han som utredet meg satte schizotyp lidelse og moderat depresjon. Men jeg har ikke troen.

 

Ja, bruker medisiner.

 

Hvis du tror det er noen der du sitter som forteller at du er "sleip som en ål" er det vel god sannsynlighet for at du hører noe som ikke et reelt.

Nei, jeg syns han sa det til han andre. Men hørte ikke helt hva det var. Anonymous poster hash: d7d26...394

[Løgn]

Jeg trodde det var skjulte budskap i det autoriteter sa og skrev som tilsa at jeg var genial. Jeg skulle bli "headhuntet". Andre var "undermålere".

 

Før det sa jeg negative/krenkende ting til andre, også de jeg regnet for å være venner. Jeg tenkte ikke noe over hvordan andre følte det og hvordan jeg ble oppfattet.

Jeg synes fremdeles ikke dette høres ut som en psykopat. Det høres derimot ut som du har dårlige sosiale ferdigheter. Sannsynligvis fordi du ikke har lært å utvikle dem gjennom oppveksten. Hvilket igjen peker mot ensomhet både i fortiden og i fremtiden.

 

Hvis det er nære relasjoner det går på, handler det ikke da bare om "emosjonell intuisjon"? Og det var "galskap" sa du?

Det handler om en sunn balanse. Jo mer ekstreme personlighetstrekk du har, desto mindre balansert er du. Å kun handle på impuls er galskap. Men å aldri registrere sine egne følelser vil gjøre at du mister din egen selvfølelse og identitet.

 

Som sagt tidligere, du må trene deg opp emosjonelt. Og det kan du bare gjøre i relasjon med andre mennesker. Du bør finne deg ei dame som du kan få deg til å åpne deg opp til, og være ærlig med. Det blir vanskelig fordi du kommer til å ha problemer med å sette ord på det du forsøker å formidle, både fordi du selv ikke forstår dine egne følelser, og fordi du ikke vet hvordan du skal konseptualisere det slik at andre vet hva du prater om. Men det er viktig at du lærer å konseptualisere følelsene slik at du får en bedre forståelse av deg selv. Pass på at du ikke bare lirer av deg klisjeer som egentlig ikke reflekterer hva du føler. Prøv og vær sann til deg selv. Om du ikke finner ordene, så vent til de kommer til deg. Bruk analogier, og la henne fortelle deg med egne ord hvordan hun oppfatter det du forsøker å si.

 

Var snakk om litt forskjellig, men han som utredet meg satte schizotyp lidelse og moderat depresjon. Men jeg har ikke troen.

Det passer. Hva er det du ikke aksepterer i den diagnosen? Hvor mange schizotypiske personlighetstrekk kjenner du deg igjen i, i forhold til dem du ikke kjenner deg igjen i?