- DNV GL-rapport fortoner seg som et bestillingsverk for sol-kraft- og vindkraftindustrien

[Redaksjonen.]

Ønsketenkning, mener bidragsyter Øystein Noreng.

- DNV GL-rapport fortoner seg som et bestillingsverk for sol-kraft- og vindkraftindustrien

[Nerowulf]

For de som ikke vet hvem Øystein Noreng er.

Artikkelforfatter er historisk veldig ensidig kritisk til fornybar energi og pro olje&gass. Han er professor i petroleumsøkonomi, har jobbet for Statoil  og utgitt en rekke bøker om olje&gass.

[ilpostino]

For de som ikke vet hvem Øystein Noreng er.

Artikkelforfatter er historisk veldig ensidig kritisk til fornybar energi og pro olje&gass. Han er professor i petroleumsøkonomi, har jobbet for Statoil  og utgitt en rekke bøker om olje&gass.

Det burde TU absolutt nevne på en eller annen måte ifm artikkelen.

[Odd Solberg]

Øystein Noreng ...er professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Professoratet er sponset av det franske oljeselskapet Total.

Kanske verd å pengtere i artikkelen at skribenten er kjøpt og betalt av oljeselskapet «Total»?

[uname -i]

Enig, TU burde nevnt at denne kritikken kom fra en som var meget kvalifisert til å fremføre den.

[ATWindsor]

Han kan jo skrive fornuftige ting, uavhengig av bakgrunn, bedre å se på det han tidligere har skrevet på TU.  (dvs, bedre for oss som lesere, artikkelforfatteren kommer ikke særlig heldig ut av det i mine øyne, tidligere analyser har ikke vært så treffende)

 

AtW

Endret 2. oktober 2017 av ATWindsor

[Sturle S]

Haha! Verdsbiletet til Øystein Noreng fell fullstendig i grus, men han tviheld på det. I det siste har han skrive innlegg om klimafornekting, ville konspirasjonsteoriar om at folk heller vil handle olje mot pengar garantert med metall, enn med likvid valuta osb. Det er trist å sjå ein gammal mann miste kontakten med verda rundt seg.

 

DONG, Danish Oil and Natural Gas, skiftar namn til Ørsted, fordi dei fasar både olje, gass og kol heilt ut. Fornybar energi er billigare. Ørsted tek med bioenergi, ei viktig fornybar energikjelde som Øysten Noreng er nøydd til å ignorere for at teorien hans skal gå opp: http://e24.no/boers-og-finans/olje/tar-navn-etter-avdoed-fysiker-dong-tar-en-tesla/24154144

 

Kvar meiner Øystein Noreng at grensa går for kor mykje fornybar energi ein kan integrere problemfritt? Faktum er at grensene vert flytta heile tida. 37,5% av kraftproduksjonen i Tyskland var fornybar i dei fyrste 9 månadane i 2017. Regulerbar biomasse og solenergi utgjer like store delar av produksjonen: https://www.energy-charts.de/energy_pie.htm?year=2017

 

Flerie land, som Island og Costa Rica, køyrer med 100% fornybar energi i kraftnettet.

 

Nei, ein treng ikkje meir offentleg inngripen med fornybar energi. Tvert imot. Flaskehalsane i nettet er der uansett korleis ein brukar til å generere straumen. Produksjonen må alltid tilpassast forbruket, og slik har det alltid vore. No er det Statnett som styrer dette i Noreg. I Tyskland og Nederland gjer Tennet forsøk med å inkludere vanlege forbrukarar med solcellepanel og husbatteri i dette, ved at dei kan kjøpe og selje produksjon og forbruk autonomt i gjennom eit blokkjedebasert system. Det er utvilsamt framtida, spesielt fordi dei tek med forbrukssida meir aktivt enn før, og det fjernar behovet for statleg inngripen fullstendig når alle produsentar og forbrukarar er med. Her i landet har vi allereie batteri i mange hus, ved at dei har elbil som kan ladast når det er god tilgang til straum.

 

Apropos bilar – heile auken i det globale bilsalet frå 2016 til 1017 er elbilar. Frå 2018 eller 2019 ser det ut til at salet av bilar med eksosmotor vil starte fallet, samstundes som salet av batteribilar stig vidare. Då kjem vendepunktet for forbruket av bensin og autodiesel, og det kjem til å vere brutalt for den fossilbaserte økonomien. Spør Norske Skog om korleis det har vore å satse in ein fallande marknad.

 

Påstanden om at ein byggjer store kolkraftverk i mange land er tvilsam. Veldig mange planar om kolkraftverk er skrinlagde, fordi det er umogeleg å få finansiering til å byggje ut dyr energi når fortenesta på fornybar energi er mykje større. Nesten ingen planlagde kolkraftverk ender med å komme i drift, og det gjeld over heile verda. Kolforbruket i verda har gått nedover sidan 2014.

[aanundo]

"Dersom solkraft og vindkraft hadde kunnet gi en kontinuerlig tilførsel av elektrisitet til markedet, ville de trolig ha kunnet utkonkurrere nesten all annen kraftgenerering"

 

Ja, og i 2050 kan det godt hende vi har et kraftsystem som ligner på det Hydro eksperimenterte med på Utsira.

Statoil likte ikke dette forsøket og var raske med å avvikle når de kjøpte Hydro.

Når de fornybar energikildene produserer mer enn forbruket er det nærliggende å tro at en satser på produksjon av  hydrogen.

Har vi først hydrogen er veien kort til å bruke brenselceller i transportsektoren.

Hydrogen og brenselceller kan brukes for å produsere strøm når det ikke blåser, så det finnes muligheter uten bruk av kull eller olje.

Vi går nok en tid i møte hvor oljeindustrien engasjerer folk som Øystein Noreng, og at disse fungerer som bremseklosser i overgangen fra fossil til fornybar energi.

[uname -i]

Noreng har to poenger. Han tror ikke på noen eksponentsiell vekst i fornybar energi og at økonomien i dette er lite belyst,

 

I 2016 så gikk Tysklands produksjon av fornybar kraft ned sammenlignet med året før dvs. liten eksponentsiell vekst å spore

I 2016 så økte Tysklands installerte kapasitet langt mindre enn myndighetene forventet noe som tyder på at ytterligere utbygging ikke er økonomisk forsvarlig.

 

Når man ser på andel fornybar energi så bør den vektes med prisen man ta for strømmen. Man vet at prisene er lave, og i enkelte tilfeller negative, ved høy produksjon, Hvordan andelen fornybar hadde sett ut om man tok hensyn til pris, har jeg ikke funnet ut, men skulle ikke bli overrasket om man da fort er nede i "single digits".

[Sturle S]

Ja, og i 2050 kan det godt hende vi har et kraftsystem som ligner på det Hydro eksperimenterte med på Utsira.

Nei, det har vi heilt sikkert ikkje. Forsøket var fullstendig mislukka. Verknadsgrada frå straum til hydrogen til straum var berre 18%. Dei kunne klart seg med eit bitte lite batteri i staden.

 

Statoil likte ikke dette forsøket og var raske med å avvikle når de kjøpte Hydro.

Det stemmer heller ikkje. Forsøket gjekk over planlagd tid.

 

Når de fornybar energikildene produserer mer enn forbruket er det nærliggende å tro at en satser på produksjon av  hydrogen.

Neppe. I so fall går det hydrogenet til produksjon av ammoniakk til gjødselindustrien eller innblanding i naturgassnettet, ikkje til ei ny Utsira-fadese.

 

Har vi først hydrogen er veien kort til å bruke brenselceller i transportsektoren.

Absolutt ikkje. Både på grunn av den elendige verknadsgrada og at hydrogen er eit veldig upraktisk drivstoff utan fordelar over batteri, men òg fordi hydrogen er mykje meir verdifullt som råstoff i industrien.

 

Hydrogen og brenselceller kan brukes for å produsere strøm når det ikke blåser, så det finnes muligheter uten bruk av kull eller olje.

Vi går nok en tid i møte hvor oljeindustrien engasjerer folk som Øystein Noreng, og at disse fungerer som bremseklosser i overgangen fra fossil til fornybar energi.

 

Hydrogenbløffen er ein bremsekloss i overgangen frå fossil til fornybar industri. Kvifor vil du til dømes sløse vekk hydrogen i transportsektoren, med elendig verknadsgrad, når hydrogenfabrikken til Yara på Herøya stod for det fjerde største norske utsleppet av CO2 i 2015? Berre slått av Mongstad og to gassprosesseringsanlegg. Vi treng hydrogen til gjødselproduksjon. Transport går billigare og meir effktivt på batteri. Det er du[/i], Ikkje Øystein Noreng, som er ein bremsekloss i overgangen frå fossil til fornybar energi.

[aanundo]

 

Ja, og i 2050 kan det godt hende vi har et kraftsystem som ligner på det Hydro eksperimenterte med på Utsira.

Nei, det har vi heilt sikkert ikkje. Forsøket var fullstendig mislukka. Verknadsgrada frå straum til hydrogen til straum var berre 18%. Dei kunne klart seg med eit bitte lite batteri i staden.

 

Statoil likte ikke dette forsøket og var raske med å avvikle når de kjøpte Hydro.

Det stemmer heller ikkje. Forsøket gjekk over planlagd tid.

 

Når de fornybar energikildene produserer mer enn forbruket er det nærliggende å tro at en satser på produksjon av  hydrogen.

Neppe. I so fall går det hydrogenet til produksjon av ammoniakk til gjødselindustrien eller innblanding i naturgassnettet, ikkje til ei ny Utsira-fadese.

 

Har vi først hydrogen er veien kort til å bruke brenselceller i transportsektoren.

Absolutt ikkje. Både på grunn av den elendige verknadsgrada og at hydrogen er eit veldig upraktisk drivstoff utan fordelar over batteri, men òg fordi hydrogen er mykje meir verdifullt som råstoff i industrien.

 

Hydrogen og brenselceller kan brukes for å produsere strøm når det ikke blåser, så det finnes muligheter uten bruk av kull eller olje.

Vi går nok en tid i møte hvor oljeindustrien engasjerer folk som Øystein Noreng, og at disse fungerer som bremseklosser i overgangen fra fossil til fornybar energi.

Hydrogenbløffen er ein bremsekloss i overgangen frå fossil til fornybar industri. Kvifor vil du til dømes sløse vekk hydrogen i transportsektoren, med elendig verknadsgrad, når hydrogenfabrikken til Yara på Herøya stod for det fjerde største norske utsleppet av CO2 i 2015? Berre slått av Mongstad og to gassprosesseringsanlegg. Vi treng hydrogen til gjødselproduksjon. Transport går billigare og meir effktivt på batteri. Det er du[/i], Ikkje Øystein Noreng, som er ein bremsekloss i overgangen frå fossil til fornybar energi.

 

 

Det er vel slik at hverken jeg eller du vet hvordan energisystemet ser ut når vi kommer til 2050, og det blir en form for synsing ut fra de fakta vi har pr. dato.

Jeg har problemer med å forstå motstanden din mot hydrogen, og en kunstig motsetning mellom batteri og hydrogen.

Sannsynligheten er stor for at vi ser hybrider av batteri og brenselceller når vi kommer til 2050.

Virkningsgrad er egentlig irrelevant når vi bruker vind, sol og bølger.

Dette er jo energi fra solen, som vi i svært liten grad har utnyttet, og slik sett 100% sløsing frem til nå.

Klarer vi å utnytte 18% er jo det fantastisk.

Det er prisen på energien som bestemmer om den blir brukt eller ikke, og tar vi verdenshavene i bruk for å produsere energi og mat vil nok dagens olje og gass bli utkonkurrert ganske fort.

[Sturle S]

Noreng har to poenger. Han tror ikke på noen eksponentsiell vekst i fornybar energi og at økonomien i dette er lite belyst,

Det er synd, for det er eksponensiell vekst i fornybar energi på verdsbasis, og har vore det lenge. Dessverre har mange av innlegga til Noreng i det siste vore prega av tru i staden for fakta. Produksjonen av kolkraft går nedover. Motsett av kva Noreng prøver å framstille det som med påstanden om at kolkraft er billigast og at det er mange store kolkraftverk er under bygging. Frå 2015 til 2016 sank kolforbruket i verda med 1,7%, og halverte dermed veksten dei siste 10 åra. Held tendensen fram i år, er heile auken i kolforbruk i verda sidan 2005 radert ut. Det går bratt nedover når det snur. Ingen vituge menneske satsar pengane sine på ein industri som har passert toppen.

 

I 2016 så gikk Tysklands produksjon av fornybar kraft ned sammenlignet med året før dvs. liten eksponentsiell vekst å spore

I 2016 så økte Tysklands installerte kapasitet langt mindre enn myndighetene forventet noe som tyder på at ytterligere utbygging ikke er økonomisk forsvarlig.

Produksjonen av fossil kraft i Tyskland sank meir enn fornybar produksjon i 2016. Nedgangen i fornybar energiproduksjon skuldast mindre vind i nord enn i 2015, og færre soldagar i sør. Produksjonen av både vasskraft og bioenergi steig, og tok opp det meste av fallet i sol- og vindkraft. Sol og vind set nye rekordar i år.

 

I 2016 var overføringsnettet den viktigaste flaskehalsen som hindra større utbygging, men no byggjer dei nett for harde livet og vindkraft til havs. Krafta frå ein havvindpark kjem til land gjennom ein kabel, som er enklare å føre fram til eksisterande knutepunkt i det gamle overføringsnettet, som er basert på sentralisert produksjon. Berre fram til 2020 skal Tyskland kople 3 GW med havvind til nettet. Mykje av vindkrafta til hafs vert bygd utan subsidiar.

 

Når man ser på andel fornybar energi så bør den vektes med prisen man ta for strømmen. Man vet at prisene er lave, og i enkelte tilfeller negative, ved høy produksjon, Hvordan andelen fornybar hadde sett ut om man tok hensyn til pris, har jeg ikke funnet ut, men skulle ikke bli overrasket om man da fort er nede i "single digits".

Danmark gjort mykje dei siste par åra for å løyse problemet med negative prisar. TU skreiv om det for nokre dagar sidan. Gjennomsnittsprisen i juni steig frå 15 øre til 20 øre/kWh frå 2015 til 2017, fordi dei no kan unngå å køyre fossile kraftverk i reserve som systemstøtte. Når varmen ikkje lenger trengst for systemstøtte, er det meir lønsamt for kraftvarmeverka å bruke straum til å lage fjernvarme når straumen er billig. Danmark kan sjølvsagt eksportere mykje av overskotet sitt til Noreg og Sverige og snart Nederland (2019) og Storbritannia (2022). NORD.LINK mellom Noreg og Tyskland står ferdig i 2020, og gjer plass til 2800 MW ny produksjonskapasitet i Tyskland.

 

Problemet med regulering er ikkje nytt. Tyskland trengde akkurat det same med kjernekraftverk og gamle kolkraftverk, men då var problemet motsett. Dei kraftverka produserer kontinuerleg, og er minimalt regulerbare på kort sikt. Difor brukte dei pumpekraftverk til å regulere kraftfforsyninga. No vert mange av pumpekraftverka nedlagde. Dei er gjort overflødige av solkraftverk, som dekkjer toppane midt på dagen. På solrike dagar er prisen normalt høgare, fordi ein treng meir straum til kjøling, so eg kjøper ikkje den med at fornybar energi automatisk får lågare pris. Same med biomasse og magasinert vasskraft, som kan regulerast minst like godt som fossil kraftproduksjon. Vindkraft er eit unnatak, men her òg skjer det mykje. Statoil har til dømes installert ein batteribank knytt til sin vindpark utanfor Peterhead i Skottland.

Endret 2. oktober 2017 av Sturle S

[Sturle S]

Det er vel slik at hverken jeg eller du vet hvordan energisystemet ser ut når vi kommer til 2050, og det blir en form for synsing ut fra de fakta vi har pr. dato.

Jeg har problemer med å forstå motstanden din mot hydrogen, og en kunstig motsetning mellom batteri og hydrogen.

Det er ganske utruleg, for eg har forklart bakgrunnen veldig mange gonger. Du svarer alltid som om du ikkje forstår kor elendig verknadsgrada er.

 

Sannsynligheten er stor for at vi ser hybrider av batteri og brenselceller når vi kommer til 2050.

Nei. Sjansen for det er mikroskopisk. Eg kan ikkje tenkje meg eit einaste vitugt bruksområde for ein slik hybrid. Kvifor hydrogen, og ikkje eit redoks-batteri som kan ladast like fort ved å skifte elektrolytt, og som har fleire gonger betre verknadsgrad?

 

Virkningsgrad er egentlig irrelevant når vi bruker vind, sol og bølger.

Berre dersom du har uendeleg mange pengar. Har du det? Det vonar eg, for med ei slik innstilling kan eg love deg at du kjem til å tape pengane dine veldig fort, og heller ikkje kjem til å få ei krone av ein investor. Sjølv utnytting av vind, sol og bølgjer har ein pris, både i installasjon, drift og vedlikehald. Når du reduserer energiutbytet til ein femdel, og samstundes aukar investerings-, drift- og vedlikehaldskostnadane kraftig, skal det utruleg mykje til å skape noko som helst lønsemd ut av eit slikt prosjekt.

 

Dette er jo energi fra solen, som vi i svært liten grad har utnyttet, og slik sett 100% sløsing frem til nå.

Klarer vi å utnytte 18% er jo det fantastisk.

Like fantastisk som om alle fiskar hadde kvar sin sykkel.

 

Du kokar saman ei merkeleg røre her. Det er mange TW solenergi utbygd i verda i dag. Eit moderne solcellepanel lagar straum av ca 22% av det innkommande sollyset. Du argumenterer for å redusere energiutbytet til 4%. Det er heilt elendig. Nei, det vil ikkje løne seg å installere solcellepanel med verknadsgrad på 4% på taket. Eg har rekna på det, for slike kan du få gratis brukt på til dømes secondsol.de. Berre transporten og installasjonen på taket vil koste meir enn eg kan tene på den straumen panela vil produsere i mi levetid. Tenk deg so at desse skal koste like mykje som eit vanleg solcellepanel med 22% verknadsgrad. Det er ikkje mogeleg å tene inn ei slik investering. Solcellepanel med normal verknadsgrad tener seg derimot inn att på få år.

 

Ville du fyrt i ein vedomn med 18% verknadsgrad, dersom du fekk veden gratis? Neppe, for berre arbeidet med å få veden inn i huset gjer at det ikkje er verd det. Då kjøper du heller ein ny vedomn med 90% verknadsgrad, og sparer 4 av 5 runder med vedbæring. Det ville i alle fall eg gjort. Uansett kor billig du får det, har slik unødig sløsing ein kostnad.

 

Det er prisen på energien som bestemmer om den blir brukt eller ikke, og tar vi verdenshavene i bruk for å produsere energi og mat vil nok dagens olje og gass bli utkonkurrert ganske fort.

Heilt sikkert, men då må du nok slutte å fantasere om hydrogen. Når du reduserer verknadsgrada til 1/5 med vilje, er det ingen fare for at noko slikt utkonkurrerer olje og gass før det er tomt for olje og gass.

[Kjetil Kjernsmo]

Noreng har to poenger. Han tror ikke på noen eksponentsiell vekst i fornybar energi og at økonomien i dette er lite belyst,

 

I 2016 så gikk Tysklands produksjon av fornybar kraft ned sammenlignet med året før dvs. liten eksponentsiell vekst å spore

 

 

Har du offisiell statistikk for den påstanden?

 

Den offisielle statistikken er nemlig her: http://www.erneuerbare-energien.de/EE/Navigation/DE/Service/Erneuerbare_Energien_in_Zahlen

 

Den viser tydelig eksponentiell vekst siden slutten av nittitallet, kanskje før. 2016 viser vekst i strøm, men mye lavere enn tidligere år. Annen energi enn strøm ser ikke ut til å være klar i den offisielle statistikken pt.

 

Ja, norsk energipolitikk er et veddemål på at veksten vil stanse. Du kan godt sette pengene dine på det, men vennligst ikke sett pengene mine på det veddemålet.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Sannsynligheten er stor for at vi ser hybrider av batteri og brenselceller når vi kommer til 2050.

Nei. Sjansen for det er mikroskopisk. Eg kan ikkje tenkje meg eit einaste vitugt bruksområde for ein slik hybrid. Kvifor hydrogen, og ikkje eit redoks-batteri som kan ladast like fort ved å skifte elektrolytt, og som har fleire gonger betre verknadsgrad?

 

 

 

Ville du fyrt i ein vedomn med 18% verknadsgrad, dersom du fekk veden gratis? Neppe, for berre arbeidet med å få veden inn i huset gjer at det ikkje er verd det. Då kjøper du heller ein ny vedomn med 90% verknadsgrad, og sparer 4 av 5 runder med vedbæring. Det ville i alle fall eg gjort. Uansett kor billig du får det, har slik unødig sløsing ein kostnad.

 

Det er prisen på energien som bestemmer om den blir brukt eller ikke, og tar vi verdenshavene i bruk for å produsere energi og mat vil nok dagens olje og gass bli utkonkurrert ganske fort.

Heilt sikkert, men då må du nok slutte å fantasere om hydrogen. Når du reduserer verknadsgrada til 1/5 med vilje, er det ingen fare for at noko slikt utkonkurrerer olje og gass før det er tomt for olje og gass.

 

 

Sturle, du virker en smule enøyet.

Batteri er mest effektivt som energibærer.  Sturle har rett, opp på skulderen og bli hyllet. ( Vi ser bort fra ladetid og vekt.) Hydrogen er mer effektivt enn olje.

Det å fyre i  en ovn med høyere virkningsgrad er jo mer effektivt. Men det mest effektive er jo å ta på seg et par gensere og bedrive lett aktivitet i stua, i stedet for å sette seg i sofaen. Alt annet er sløseri og bakstreversk.

Men vil folk dette? 

Eller hvem skal bestemme hva som er god velferd, så lenge folk betaler/henter veden selv?

- Og så lenge det reduserer det som har vært et problem i tiår etter tiår, lokal forurensning.

 

"For knappe veker sidan var NCE-miljøet på Stord sentrale då verdas første ferje som lada seg trådlaus lading vart sett i drift i ferjesambandet frå Jektevik. «

http://www.stord24.no/nce-med-spenstig-hydrogensatsing-skal-utvikle-neste-generasjons-hurtigbat/

Endret 3. oktober 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Sturle S]

Batteri er mest effektivt som energibærer.  Sturle har rett, opp på skulderen og bli hyllet. ( Vi ser bort fra ladetid og vekt.)

Vi treng ikkje sjå vekk frå ladetid og vekt. Eg brukar mindre av mi tid gjennom året på å lade elbilen min enn eg brukte på å tanke den gamle eksosbilen. Ein hydrogenbil må tankast mykje oftare enn ein eksosbil, og ein må som regel køyre ein omveg med hydrogenbilen for å finne ein hydrogenstasjon. Ergo brukar du endå meir tid på å tanke ein hydrogenbil. Elbilen kan du berre kople til når du parkerer og frå når du køyrer, og det held til nesten all køyring. I tillegg er det mange løysingar for induktiv lading, slik at du heller ikkje må plugge inn bilen. Vi ventar berre på at produsentane skal verte samde om ein standard. Induktiv lading kan ha like god verknadsgrad som hurtiglading med kabel.

 

Vektmessig har heller ikkje hydrogen ein fordel. All den ekstra leamikken ein hydrogenbil treng, gjer han like tung som ein tilsvarande elbil. Det er lett å berre sjå på batteri vs hydrogen, men då ignorerer du både at batteriet fyller fleire oppgåver i ein elbil, som oppstiving av heile strukturen, og at hydrogenbilen treng både brenselcelle, tankar, pumper, vifter, batteri, spenningsomformarar osb.

 

Hydrogen er mer effektivt enn olje.

Ein meiningslaus påstand. Hydrogen er for det meste produsert av olje. Det er difor Yara er på utsleppstoppen av CO2 i Noreg. Ein hydrogenbil som går på hydrogen produsert av olje, er ikkje meir effektiv enn ein dieselbil som går på diesel produsert av olje.

 

Det å fyre i  en ovn med høyere virkningsgrad er jo mer effektivt. Men det mest effektive er jo å ta på seg et par gensere og bedrive lett aktivitet i stua, i stedet for å sette seg i sofaen. Alt annet er sløseri og bakstreversk.

Eg har hus av ein grunn, og det er ikkje for å fryse. Aktivitet hindrar heller ikkje vatnet mitt i å fryse i røyra om vinteren, men du har kanskje ikkje innlagt vatn?

 

"For knappe veker sidan var NCE-miljøet på Stord sentrale då verdas første ferje som lada seg trådlaus lading vart sett i drift i ferjesambandet frå Jektevik. «

http://www.stord24.no/nce-med-spenstig-hydrogensatsing-skal-utvikle-neste-generasjons-hurtigbat/

 

Eg anar ikkje kvifor du tok med dette, men det er nok eit døme på at framtida er elektrisk, ikkje hydrogendriven.

[Ketill Jacobsen]

For en gangs skyld har Noreng klart å skrive en artikkel som er sammenhengende og noenlunde logisk. På slutten roter han det til igjen og fekter i alle retninger uten overhodet å overbevise. I den første delen (den bra delen) er poenget mangelen på samtidighet i produksjon (vind og sol) av strøm og forbruk. Det merkelige er at Danmark med 42% strømproduksjonen fra vind i 2015, er landet i verden med sikrest strømforsyning! Allikevel er balansen mellom produksjon og forbruk en stor utfordring, som jeg tror etter hvert vil løses (til stor ergrelse for Øystein Noreng og hans bakspillere).

 

Noreng skriver: "Tyskland er et nærliggende eksempel, med et virvar av støtteordninger, reguleringer og avgifter. Resultatet er skyhøye kraftpriser, en svekket konkurranseevne for industrien, og en strømprising som tar fra de fattige og gir til de rike". I Tyskland har man en avgift på ca 50 øre per kWh for å finansiere vind og sol og denne avgiften vil etter hvert fases ut. I tillegg har de en energiavgift på ca kr 1 (en krone) per kWh (som de har også i Danmark) og det er hovedgrunnen til den "skyhøye" prisen på strøm i Tyskland (og Danmark). Dersom diesel og bensin ble avgiftsbelagt like hardt som strøm i Tyskland (og Danmark) måtte det avkreves 10 kroner bare i energiavgift i tillegg til moms per liter (en liter diesel er ca 10 kWh)! Den høye strømprisen i Danmark og Tyskland (basisprisen på strøm er ca den samme som i Norge) er noe av forklaringen på manglende gjennombrudd for elbiler i det to landene. Noreng og hans bakspillere er nok henrykte over dette!

 

Tyskland har gjort en kjempeinnsats for fornybar energi med sitt Energiwende og sine langsiktige mål om å være ca fossilfrie i 2050. Dette irriterer oljeindustrien (og Øystein Noreng) enormt og de er livredde for at andre land skal følge etter Tyskland. For de aller fleste land ser vind og sol ut til å bli løsningen på behovet for stadig mer energi. Noreng kjemper i intens motbakke!

[Börje Forssell]

Bildeteksten i innledningen er "Et industriområde med vindturbiner ved kysten av det Baltiske hav". Den i TU som har oversatt teksten fra engelsk har tydeligvis aldri hørt om Østersjøen !

[Börje Forssell]

Noreng skriver bl.a.: "En første merknad er at én enkelt stor modell for å fange opp hele verdens energisystem nødvendigvis må inneholde et høyt antall ligninger og et like høyt antall forutsetninger, og derfor et høyt antall potensielle feilkilder."

Han kunne ha tilføyet at denne svakheten også er tilstede i globale klimamodeller.

[Sturle S]

For de aller fleste land ser vind og sol ut til å bli løsningen på behovet for stadig mer energi. Noreng kjemper i intens motbakke!

Ikkje gløym bioenergi! Å byggje om eit kolkraftverk til å gå på biomasse, eller ei blanding av kol og biomasse, er ei enkel og billig oppgradering. Produksjonen er like regulerbar som kolkraft. Tyskland er 2/3 dekt av skog, og produserer like mykje straum frå bioenergi som frå sol. DONG Energy i Danmark skal erstatte alt kol med biomasse innan 2023, og dei er på god veg. Frå 2006 til 2016 reduserte dei kolforbruket frå 6,2 til 1,7 millionar tonn i året.