Gå til innhold

Opphopning av CO2 i havet kan sette i gang en ny masseutryddelse allerede om 100 år


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sluttet å bry meg, egentlig. Så lenge planeten klarer seg til syvende sist er ikke mennesket et stort tap. Er ikke mye klokskap i hodene vårenår vi velger å ødelegge det eneste stedet (i alle fall til nå) i universet som kan livnære oss. Det er faktisk helt utrolig hvordan vi holder på. Dessverre fikk vi en uheldig tankegang gående når kapitalismen ble født.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Sluttet å bry meg, egentlig. Så lenge planeten klarer seg til syvende sist er ikke mennesket et stort tap. Er ikke mye klokskap i hodene vårenår vi velger å ødelegge det eneste stedet (i alle fall til nå) i universet som kan livnære oss. Det er faktisk helt utrolig hvordan vi holder på. Dessverre fikk vi en uheldig tankegang gående når kapitalismen ble født.

 

Det er ingen rettferdighet her. De som ikke bryr seg er de som overlever. De som kommer til å lide mest er de i fattige land, som også har lavest utslipp. Det gjør det litt vanskelig å være apatisk for min del.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Er ikke mye klokskap i hodene vårenår vi velger å ødelegge det eneste stedet (i alle fall til nå) i universet som kan livnære oss. Det er faktisk helt utrolig hvordan vi holder på. Dessverre fikk vi en uheldig tankegang gående når kapitalismen ble født.

Dei kapitalistiske landa er dei som gjer mest for å redusere utslepp og oppretthalde balansen i økosystema. I motsett ende av skalaen finn du kommunistland, som Kina, og korrupte og autoritære regime, som Russland og mange land i Midt-Austen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Fullstendig pølsevev.
 
Om hundre år er altså "grenseverdiene", nådd, slik at de neste 10 000 årene kan være noe usikre.
 
Dette er basert på 31 hendelser som skjedde millioner av år siden, når karboninnholdet muligens ble for høyt, og nå setter man altså dette i samband med  menneskeskapte klimaendringer og utslipp av CO2.
 
Det mest korrekte som står skrevet i den artikkelen er
 

Men det er naturligvis greit å være klar over at andre forskere er skeptiske overfor Rothmans hypotese.
Selv Rothman er en smule forsiktig i den vitenskapelige artikkelen sin


Forsiktig er bare fornavnet, Rothman sin relativt korte rapport er kun en hypotese, med nærmest 100% usikkerhet

 

http://advances.sciencemag.org/content/3/9/e1700906.full

Endret av adeneo
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Dette er høyst sannsynlig bare tull. Vi ser tvert i mot at det blir mer liv i kystnære områder når CO2-nivået øker. Dette fordi CO2 er gjødsel for planteplankton som er nederst i næringskjeden. Det er heller ikke observert surere vann nær kystene, dette fordi plankton absorberer CO2.

 

Langt til havs blir vannet surere, men her er det ikke like mye liv som langs kysten.

Lenke til kommentar

Dette er høyst sannsynlig bare tull. Vi ser tvert i mot at det blir mer liv i kystnære områder når CO2-nivået øker. Dette fordi CO2 er gjødsel for planteplankton som er nederst i næringskjeden. Det er heller ikke observert surere vann nær kystene, dette fordi plankton absorberer CO2.

Pølsevev. Det ikkje observert nokon samaheng mellom nærleik til kysten og reduksjon i pH-nivå. Tvert imot har pH-verdien gått mest ned i kystnære strok i Nord-Atlanteren, og minst ned midt i Stillehavet.

 

I arktiske strok om vinteren er vatnet allereie so surt at pteropoda slit med å danne skal. Pteropoda er viktig mat for m.a. krill og unglaks i Nord-Atlanteren. Om vinteren er det sjølvsagt heller ikkje lyst nok til at planteplankton kan drive fotosyntese og bruke CO2.

 

Når dyra i havet dannar mindre skal, går òg utfellinga av CaCO3 på havbotnen tregare. Det gjev ein sjølvforsterkande effekt der det karbonet planktonet tek opp ikkje ender på havbotnen gjennom den vanlege næringskjeden, men i staden rotnar og slepp ut ny CO2.

 

Langt til havs blir vannet surere, men her er det ikke like mye liv som langs kysten.

 

Det er svært mykje liv langt til havs òg, men det er som sagt ikkje langt til havs at effekten er størst. Den einaste staden du kan sjå ein slik effekt er i Sydishavet, der aukande mengder smeltevatn frå Sydpolen med naturleg lågt CO2-innhald held pH-verdien oppe. Du skal likevel ikkje langt ut frå kysten, der det tidlegare var ein eventyrleg kvalfangst, før du ser ein kraftig reduksjon i pH som nesten er på nivå med Nord-Atlanteren.
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Fullstendig pølsevev.

Ja, tenk at nokon kan tru at det har konsekvensar å senke pH-verdien i havet med 0,3 til 0,4! Vi fell i koma om pH-verien i blodet går ned med 0,2, men vi er jo menneske. Sjødyr og kjemiske prosessar bryr seg heilt sikkert ikkje om slike bagatellar.

 

La oss heller starte ein atomkrig! Eg har høyrt noko tull om ein atomvinter, men det er pølsevev og 100% usikkert. Vi veit ikkje før vi har prøvd og gjort nokre kontrollforsøk.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Dette er høyst sannsynlig bare tull. Vi ser tvert i mot at det blir mer liv i kystnære områder når CO2-nivået øker. Dette fordi CO2 er gjødsel for planteplankton som er nederst i næringskjeden. Det er heller ikke observert surere vann nær kystene, dette fordi plankton absorberer CO2.

Pølsevev. Det ikkje observert nokon samaheng mellom nærleik til kysten og reduksjon i pH-nivå. Tvert imot har pH-verdien gått mest ned i kystnære strok i Nord-Atlanteren, og minst ned midt i Stillehavet.

 

I arktiske strok om vinteren er vatnet allereie so surt at pteropoda slit med å danne skal. Pteropoda er viktig mat for m.a. krill og unglaks i Nord-Atlanteren. Om vinteren er det sjølvsagt heller ikkje lyst nok til at planteplankton kan drive fotosyntese og bruke CO2.

 

Når dyra i havet dannar mindre skal, går òg utfellinga av CaCO3 på havbotnen tregare. Det gjev ein sjølvforsterkande effekt der det karbonet planktonet tek opp ikkje ender på havbotnen gjennom den vanlege næringskjeden, men i staden rotnar og slepp ut ny CO2.

 

Langt til havs blir vannet surere, men her er det ikke like mye liv som langs kysten.

 

Det er svært mykje liv langt til havs òg, men det er som sagt ikkje langt til havs at effekten er størst. Den einaste staden du kan sjå ein slik effekt er i Sydishavet, der aukande mengder smeltevatn frå Sydpolen med naturleg lågt CO2-innhald held pH-verdien oppe. Du skal likevel ikkje langt ut frå kysten, der det tidlegare var ein eventyrleg kvalfangst, før du ser ein kraftig reduksjon i pH som nesten er på nivå med Nord-Atlanteren.

Jeg tror ikke vi noengang kommer til å bli enig om noe som helst Sturle S. Jeg linker derfor en artikkel fra miljøstatus, som viser at det er vanskelig å måle pH i havområder med mye tang, tare og plankton fordi sesongvariasjonene er svært store. I disse områdene er det heller ikke mangel på karbonat.

 

http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/forsuring-av-havet/

 

(Miljøstatus er myndighetenes informasjonskanal for tilstanden til miljøet, og er politisk nøytral)

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/forskere-tror-klimaendringer-gir-groennere-jord/a/10104431/

 

Utdrag fra linket artikkel:

 

Vanskelig å måle menneskeskapt forsuring

Det er mange naturlige prosesser som påvirker pH i havet. Overvåking av norske havområder viser en klar sesongvariasjon i pH i de øverste 100 meterne. Denne variasjonen henger i stor grad sammen med den biologiske aktiviteten i havet, og er naturlig. Om våren/sommeren vokser algene og tar opp CO2 - og havet blir mindre surt. Når algene brytes ned om høsten/vinteren frigjøres CO2 - og havet blir surere. Det er kan derfor være vanskelig å finne ut hvor stor del av havforsuringen som skyldes menneskelige CO2 utslipp.

 

Data fra Nordsjøen viser også at det er store variasjoner i pH fra år til år – tilnærmet like store som sesongvariasjonene.

 

Resultater fra overvåkingen i 2016 avdekker at man for første gang ser en forsuringstrend i Skagerrak. Dette betyr ikke nødvendigvis at forsuring ikke har pågått der før, men at menneskeskapt forsuring er vanskeligere å oppdage her. Siden vi har overvåket havforsuring i Skagerrak gjennom flere år, har vi nå et godt datamateriale for å kunne vise at havforsuringen skyldes menneskelig aktivitet og ikke bare er en del av naturlig variasjon.

 

I Norskehavet og Barentshavet har forskerne klart å vise at pH-verdiene er på vei ned. Det har de kommet fram til ved å sammenlikne dagens overvåkningsdata med resultater fra forskningstokt på 1980- og 90-tallet. I deler av Norskehavet har pH-verdien sunket med 0,11 enheter i havoverflaten de siste 30 årene. Dette betyr at vannet har blitt omtrent 30 prosent surere.

Lenke til kommentar

Dette er høyst sannsynlig bare tull. Vi ser tvert i mot at det blir mer liv i kystnære områder når CO2-nivået øker. Dette fordi CO2 er gjødsel for planteplankton som er nederst i næringskjeden. Det er heller ikke observert surere vann nær kystene, dette fordi plankton absorberer CO2.

 

Langt til havs blir vannet surere, men her er det ikke like mye liv som langs kysten.

Det som er tull er propagandaen din.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Fullstendig pølsevev.

 

Ja, tenk at nokon kan tru at det har konsekvensar å senke pH-verdien i havet med 0,3 til 0,4! 

 

Nå er det jo ikke Rothmans forskning jeg kaller pølsevev, det er skremselspropagandaen til TU.

 

Rothman sier jo selv i sin rapport at dette er høyst usikre hypoteser.

Han skriver til og med rett ut at dette ikke vil føre til noen umiddelbar krise, men dersom visse tall overstiges innen dette århundre, så vil vi være i "usikkert farvann" i forhold til karbonsyklusen i fremtiden, med dertil usikre konsekvenser.

Det Rothman sier, er at det i verste fall kan føre til masseutryddelse innen de neste ti tusen år, ettersom lignende forhøyede verdier har vært observert under tidligere masseutryddelser, men at ingen egentlig vet hva konsekvensene er.

 

Det er jo ikke dermed sagt at selv om CO2 nivåene har vært høye ved tidligere masseutryddelser, så er det de forhøyede verdier som har forårsaket utryddelse. Det kan helt fint være motsatt. Det er ingen som helst bevis for kausalitet.

 

Rothman har riktignok begge beina på jorda, å sier rett ut at han ikke aner hva som vil skje, eller om hans hypotese om karbonsyklusen og disse grenseverdiene stemmer, eller i det hele tatt er reell.

 

Hevder du, at du som selvoppnevnt gjøk og miljøekspert, vet bedre enn mannen som har skrevet forskningsrapporten vi diskuterer, så anbefaler jeg at du tar kontakt med NASA og MIT som har sponset denne rapporten, slik at du kan gi de sikrere tall enn det de har for øyeblikket.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...