Umulig arbeidsmarked for ledige ingeniører: Nesten to av tre er nå langtidsledige

[UMF9FR2A]

Når ble 36.9% av 4000 til 2400??????

[inaa]

Når ble 36.9% av 4000 til 2400??????

 

Hei,

Tallet er regnet ut fra alle arbeidsledige, ikke bare dem som er langtidsledige. Totalt er det nå 6524 innen ingeniør- og ikt-fag som er registrert som arbeidsledige hos Nav. 36,9 prosent av 6524 er 2407.

Mvh,

Ina Andersen, journalist

[Gjest Slettet+5132]

Nja.. man bør vel spørre seg om samfunnet taper mest på at ingeniører går 100% på NAV eller om de har en jobb på Rimi...

Vel, du har helt rett at det kan være bedre for samfunnet på kort sikt hvis alternativene er NAV eller Rimi. Nå er jeg ikke overbevist om at det er tilfellet. Som jeg skrev tidligere tror jeg ikke de arbeidsledige ingeniørene har en unyttig utdanning eller arbeidsbakgrunn, og de kunne nok gjort en nyttig jobb i flere bedrifter, betydelig mer nyttig enn hva de eventuelt ville gjort på Rema.

 

En ingeniør er ekstremt overkvalifisert for enten Rema eller hjelpevakt på psykiatrisk avdeling (eventuelt ekstremt underkvalifisert for det siste). Det vil være mange andre i samfunnet som kunne ta Rimi-jobben, men færre som kunne ta ingeniørjobben.

 

I tillegg har en utdannet ingeniør et godt fundament til å bygge på med etterutdanning, men siden reglene i NAV er så rigide, er det ingen enkel måte å ta kurs på universitetet og fortsatt få penger. Jeg er litt usikker på hvor mye som kan løses av atføring allerede (noen som vet?), men i prinsippet burde det være mulig for NAV å støtte etterutdanninger til ingeniører slik at de blir mer arbeidsrelevante. Så tiden ingeniøren brukte på Rema-jobben, kunne blitt brukt til en etterutdanning so gjorde ham nyttigere på sikt, og da er det ikke helt klart hva som er samfunnsnyttigst.

 

Og så må man ikke glemme det menneskelige oppi dette. En som har utdannet seg til ingeniør har gjort det av ønsket om å jobbe med disse tingene. Det er ikke helt så lett å si til et menneske at han skal gjøre noe helt annet enn det han ønsker å jobbe med -- spesielt ikke når det han ønsker å jobbe med er samfunnsnyttig og er etterspurt i samfunnet.

[siving38]

Problemet for mange av oss ledige ingeniører, er at kompetansen sjelden svarer 100% til det som etterspørres. Matcher du på 50% er det langt fra tilstrekkelig i praksis. Selv om du kan levere på alle punkter som listes, skal du ikke ha for tung/for mye kompetanse eller for lite kompetanse - men akkurat riktig.. Det nytter faktisk ikke "slå i bordet" med 15 års relevant erfaring dersom det er 5 år relevant erfaring som etterspørres.

Det er ellers slående hvor lite villig mange bedrifter er til å vurdere søknader fra kandidater med litt annen bakgrunn. Har man ikke 100% "spot on" er man nærmest utelukket (om man ikke har kontakter med reell innflytelse på innsiden). Mellomledere som ofte er involvert i rekrutteringsprosesser er ofte operativt orienterte og vant til å tenke "levering" fra uke til uke - og glemmer kansje at en ny medarbeider skal jobbe der 5-10 år.. Evt. medgått tid/kostnader til opplæring/omstilling den første tiden for en ny medarbeider, vil komme bak komma sett opp mot verdiskapningen akkumulert over et par år som en motivert og leveringsdykting medarbeider kan bidra med.

 

Makro-tall i Norge synes nå bedre, kanskje særlig som følge av "boomen" innen bygg- og anlegg. Men problemet her er at man får ikke jobb her med bakgrunn som f.eks. innen seismikk, maskin, prosess eller petroleumsteknologi. Selv "overførbar" kompetanse er særdeles vanskelig å "overføre" til en annen bransje i praksis. Eksempelvis kjenner jeg høyest oppegående folk med særdeles god kompetanse innen QA og HSE med erfaring fra oljebransjen. Men det er henimot umulig for disse å få jobb innen f.eks. bygg/anlegg eller landbasert industri fordi man ikke har "bransjeerfaring".

 

Min observasjon etter å ha gått ledig en stund, og kjennskap til høyest oppegående folk som går ledig, er ikke at den enkelte ikke er villig til omstilling innen ingeniøryrket. Det ligger antagelig mer på bedriftenes vilje til å akseptere at ingeniører omstiller seg. Skal de gjøre det må bedriftene i praksis seriøst vurderer folk med litt annen bakgrunn (bransje og t.d fag) enn den de selv opererer i.

[Anders Vikøren]

NAV bør ha noko betre oversiktslister for arbeidsgivarar. Det er litt arbeidskrevande å skulle klikka inn på kvar einast CV.

[roflol]

 

Nja.. man bør vel spørre seg om samfunnet taper mest på at ingeniører går 100% på NAV eller om de har en jobb på Rimi...

Vel, du har helt rett at det kan være bedre for samfunnet på kort sikt hvis alternativene er NAV eller Rimi. Nå er jeg ikke overbevist om at det er tilfellet. Som jeg skrev tidligere tror jeg ikke de arbeidsledige ingeniørene har en unyttig utdanning eller arbeidsbakgrunn, og de kunne nok gjort en nyttig jobb i flere bedrifter, betydelig mer nyttig enn hva de eventuelt ville gjort på Rema.

 

En ingeniør er ekstremt overkvalifisert for enten Rema eller hjelpevakt på psykiatrisk avdeling (eventuelt ekstremt underkvalifisert for det siste). Det vil være mange andre i samfunnet som kunne ta Rimi-jobben, men færre som kunne ta ingeniørjobben.

 

I tillegg har en utdannet ingeniør et godt fundament til å bygge på med etterutdanning, men siden reglene i NAV er så rigide, er det ingen enkel måte å ta kurs på universitetet og fortsatt få penger. Jeg er litt usikker på hvor mye som kan løses av atføring allerede (noen som vet?), men i prinsippet burde det være mulig for NAV å støtte etterutdanninger til ingeniører slik at de blir mer arbeidsrelevante. Så tiden ingeniøren brukte på Rema-jobben, kunne blitt brukt til en etterutdanning so gjorde ham nyttigere på sikt, og da er det ikke helt klart hva som er samfunnsnyttigst.

 

Og så må man ikke glemme det menneskelige oppi dette. En som har utdannet seg til ingeniør har gjort det av ønsket om å jobbe med disse tingene. Det er ikke helt så lett å si til et menneske at han skal gjøre noe helt annet enn det han ønsker å jobbe med -- spesielt ikke når det han ønsker å jobbe med er samfunnsnyttig og er etterspurt i samfunnet.

 

synes dissa ingeniør bør vurder og grave grøfter, køyer anleggs biler eller hjelpe tømmerene, er jobber som er fryktelig lett og få nå om man visser man vil jobbe til bemanningsbyrå.

[linux-fan]

Er det noe lurt og lovlig man kan gjøre mht. opplæring mens man har ledighetstrygd?
Selv- og/eller fjern-studier?
Sertifiseringer?
Ta eksamener som privatist etter 2 år (eller kan man gjøre det uten å miste trygd)?
IT: Lage programmer/apper som man lanserer når man mister trygd?
IT: Opparbeide kjennskap og cred med fri software?
PS! samtidig med ledigheten har man mange i Norge fra India for ulike firma, er det helt naturlig man skal gi arbeidstillatelser i Norge?

Endret 28. september 2017 av linux-fan

[YGOI36G6]

Det påpekes at det er en oppgang for langtidsledige over 60 år. I et slikt marked er kanskje ikke det så rart?

 

Vel, det er ikke rart i det hele tatt! Dersom du er 62 og blir presset til å gå av med AFP i en nedbemanningsprosess, så kan du fortsatt få med deg 2 års dagpenger ved å melde deg arbeidsledig (selv om du i realiteten ikke er interessert i ny jobb, med mindre drømmejobben skulle dumpe i fanget på deg...)

[BjartmarO]

Omskoler dere til leger... dere har jo mer enn vanskelig nok matte, men kanskje ikke bra nok snitt?

 

De har nok (for det meste) mer enn bra nok snitt til å kunne fungere som leger. Jeg tror ikke legeyrket er spesielt mye mer krevende eller vanskelig enn ingeniøryrket. Om noe, så er vel trolig ingeniøryrket mer intellektuelt krevende, tror jeg...

 

Å komme inn på selve studiet er jo en annen sak, det er vel kanskje det du sikter mest til her, tipper jeg.

[PYT73GL1]

 

er selv arbeidsledig nå siden mai 2015. Det begynner å nærme seg snart to år.Har søkt på alt som er i hele landet uten å lande en jobb. Er 35år og utdannet automasjonsingeniør.Det virker som at om man ikke har erfaring med akkurat det bedriften holder på med så er man verdiløs.

De som igjen begynner å snakke om "ingeniørmangel" burde få seg en på tygga, makan til løgn skal man lete lenge etter.

Norge vasser i ingeniører.........

 

Man er ikke verdiløs, men det er ofte flere søkere, og når en av de andre har akkurat riktig erfaring....

 

AtW

 

 

Ja, det virker som de heller vil ansette en unge med fagbrev en en høgskoleingeniør med erfaring. Stillingen er en ingeniørstilling står det i annonsen. Jeg kan ihvertfall si at som automasjonsingeniør er du totalt verdiløs uten fagbrev. I Norge er fagbrev mere verdt en en mastergrad. 

Det virker som om at har du fagbrev så har du blitt velsignet av en teknisk gud ovenfra også kan du alt. 

Vi andre , som har vært idioter og skaffet oss ingeniørutdanning med den verdiløse allmennfag videregående skolen er verdiløse. 

Hadde jeg fått sjangsen så hadde jeg opplyst dagens unge om dette. Å gå på allmenfaglig videregående var noe av det dummeste jeg har gjort i livet mitt. Skaffet meg "studiekompetanse" for å gå på en høgskole som norske bedrifter egentlig ser ned på. 

Her er forøvrig nok et avslag jeg fikk senest idag på nok en jobbsøknad:

 

 

Jeg vil informere deg om at jeg fortsatt jobber med selekteringsprosessen til jobben med annonsetittel Junior Commissioning Engineer til Hymatek Controls!.

 

I første omgang prioriterer vi å gå videre med søkere som har fagbrev Gr L. og viser tydelig til dette i sin CV/Søknad ettersom dette er et ønske fra Hymatek Controls. Det betyr imidlertid ikke at du ikke er aktuell, men du er da ikke en av de prioriterte søkerne nå i denne runden. Du kan forvente et svar på din søknad fredag 06/10. 

Har du spørsmål knyttet til selekteringen er du velkommen til å ta kontakt med meg på [email protected]. 

 

Med vennlig hilsen

Anniken Grorud

Academic Work

[PYT73GL1]

Min erfaring fra forrige store arbeidsledighetsbølge var at det dessverre er en "tapermentalitet" blant bedrifter: Hvis du har mistet jobben er du en taper og tapere vil vi ikke ha på vårt lag. Det er jo selvfølgelig aldri uttalt, men kommer fram mellom linjene hvis man kommer i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Denne mentaliteten er like drepene for Norsk næringsliv som forholdet til eldre arbeidstakere. Vi må nok gå dypt i folkesjela for å løse disse problemene i stedet for å prøve å analysere oss ihjel på problemet.

Det er helt RIKTIG!

Man blir betegnet som en taper og som udugelig om man blir tatt i nedbemanningsprosessen

Endret 29. september 2017 av PYT73GL1

[PYT73GL1]

 

er selv arbeidsledig nå siden mai 2015. Det begynner å nærme seg snart to år.Har søkt på alt som er i hele landet uten å lande en jobb. Er 35år og utdannet automasjonsingeniør.Det virker som at om man ikke har erfaring med akkurat det bedriften holder på med så er man verdiløs.

De som igjen begynner å snakke om "ingeniørmangel" burde få seg en på tygga, makan til løgn skal man lete lenge etter.

Norge vasser i ingeniører.........

Jeg kjenner ikke det markedet spesielt godt, men vet du hvem som får stillingene du har søkt på (med tanke på kompetanse)? Vet du om alle stillingene blir besatt (utlyses de på nytt)? Det kan være at du blir utkonkurrert, eller så kan det være noe med din søknad som ikke fenger. Jeg er en dårlig selger og kunne neppe solgt vann i Sahara engang så jeg husker hvor forbannet vanskelig det var å søke jobber.

 

Jeg vet ikke hva du gjør og hva du ikke gjør, men etter to år har du sikkert prøvd det meste så jeg skal ikke kommer med nedlatende "råd". Jeg ønsker deg lykke til videre med søknadene dine, og håper du snart får napp.

 

 

Det jeg mangler er fagbrev, det er det som er showstopperen virker det som. Det er nå slik i riket Norge at norske bedrifter tror at selv om man kan fatte diffligninger, programmering og annen avansert matematikk, så blir det umulig å fatte hvordan man skal koble to ledninger. 

Det å være Gruppe L elektriker i Norge er en beskyttet tittel som ingen skal kunne kalle seg, men ingeniør det kan alle kalle seg. Ingeniør er nemlig ingen beskyttet tittel her i landet.

I Tyskland feks har jeg hørt at de har sertifisering "Ingenieur" som beskytter tittelen og jobbene, slik at ikke enhver gjøk skal kunne søke på jobber som er tiltenkt en med ingeniørgrad. 

Det er vel derfor Tyskland er en industrimakt , mens Norge stort sett importerer alt utenom olje&gass og muligens fisk.

Endret 29. september 2017 av PYT73GL1

[Mr_Spock]

Kanskje du burde utforske mulighetene for å skaffe deg gruppe L sertifikat?

 

Etter egen erfaring er kombinasjonen elektrisk fagbrev og ingeniørskole en veldig god kombinasjon for skaffe jobb. Selv fikk jeg gruppe L først og tok skolen etterpå, men kjenner flere som gjorde omvendt.

[linux-fan]

Hvordan er arbeidsledighet fordelt:

- mht. IKT/olje/IKT for oljeindustri?

- utdannelse, 2 årig ingeniørskole (eldre), 3 årig ingeniørskole, sivilingeniør/master, distriktshøyskole etc. ?

 

Spesielt for yngre ingeniører med 3 årig ingeniørskole kan videreutdanning til sivilingeniør være en mulighet, kombinert med noe skifte av spesialisering, fra olje, (men på samme linje), men da må man nok akseptere å miste ledighetstrygd.

(Er man veldig heldig er man kvalifisert for stilling hvor man samtidig ta doktorgrad, men da er man sannsynligvis heller ikke langtidsledig.)

 

Er man arbeidsledig innen IKT så kan antagelig oppfrisking av ulike programmeringsspråk og plattformer være en ide, selvstudie, hvis man har lært dem tidligere, men ikke brukt dem aktivt i arbeidslivet de siste årene.

En del jobbintervjuer har kodeoppgaver.

[Tesla1856]

Kanskje du burde utforske mulighetene for å skaffe deg gruppe L sertifikat?

 

Etter egen erfaring er kombinasjonen elektrisk fagbrev og ingeniørskole en veldig god kombinasjon for skaffe jobb. Selv fikk jeg gruppe L først og tok skolen etterpå, men kjenner flere som gjorde omvendt.

Kanskje vanskelig å skaffe seg lærlingsplass som en voksen fyr hvis man i tillegg har ingeniørgrad i bunn?

Hvilke firmaer går med på det ?

Endret 29. september 2017 av Tesla1856

[Gjest Slettet+5132]

Hvordan er arbeidsledighet fordelt:

- mht. IKT/olje/IKT for oljeindustri?

- utdannelse, 2 årig ingeniørskole (eldre), 3 årig ingeniørskole, sivilingeniør/master, distriktshøyskole etc. ?

 

Spesielt for yngre ingeniører med 3 årig ingeniørskole kan videreutdanning til sivilingeniør være en mulighet, kombinert med noe skifte av spesialisering, fra olje, (men på samme linje), men da må man nok akseptere å miste ledighetstrygd.

(Er man veldig heldig er man kvalifisert for stilling hvor man samtidig ta doktorgrad, men da er man sannsynligvis heller ikke langtidsledig.)

 

Er man arbeidsledig innen IKT så kan antagelig oppfrisking av ulike programmeringsspråk og plattformer være en ide, selvstudie, hvis man har lært dem tidligere, men ikke brukt dem aktivt i arbeidslivet de siste årene.

En del jobbintervjuer har kodeoppgaver.

Jeg har mine tvil om at det er mange IT-ingeniører som er langtidsarbeidsledige. Det måtte i såfall være noen som kun vil jobbe på landet, eller kanskje noen som har kjørt seg fast i veldig gammel teknologi uten vilje til å fornye seg. Kan være jeg tar feil dog?

[Mr_Spock]

 

Kanskje du burde utforske mulighetene for å skaffe deg gruppe L sertifikat?

 

Etter egen erfaring er kombinasjonen elektrisk fagbrev og ingeniørskole en veldig god kombinasjon for skaffe jobb. Selv fikk jeg gruppe L først og tok skolen etterpå, men kjenner flere som gjorde omvendt.

Kanskje vanskelig å skaffe seg lærlingsplass som en voksen fyr hvis man i tillegg har ingeniørgrad i bunn?

Hvilke firmaer går med på det ?

 

 

Husker ikke helt hvordan det foregikk og det kanskje er annerledes i dag, men disse med ingeniørskole jobbet ikke som lærling. Ble vel kalt hjelpemann, hovedsaken var å få praksis.

 

Uansett så kan det være verdt å kontakte aktuelt opplæringskontor, presentere hva du har av faglig teori og praksis og forhåpentligvis få beskjed om at du ikke trenger alt for lang praksis - før du kan gå opp til en eventuell prøve.

Endret 29. september 2017 av Mr_Spock

[Tesla1856]

 

 

Kanskje du burde utforske mulighetene for å skaffe deg gruppe L sertifikat?

 

Etter egen erfaring er kombinasjonen elektrisk fagbrev og ingeniørskole en veldig god kombinasjon for skaffe jobb. Selv fikk jeg gruppe L først og tok skolen etterpå, men kjenner flere som gjorde omvendt.

Kanskje vanskelig å skaffe seg lærlingsplass som en voksen fyr hvis man i tillegg har ingeniørgrad i bunn?

Hvilke firmaer går med på det ?

 

 

Husker ikke helt hvordan det foregikk og det kanskje er annerledes i dag, men disse med ingeniørskole jobbet ikke som lærling. Ble vel kalt hjelpemann, hovedsaken var å få praksis.

 

Uansett så kan det være verdt å kontakte aktuelt opplæringskontor, presentere hva du har av faglig teori og praksis og forhåpentligvis få beskjed om at du ikke trenger alt for lang praksis - før du kan gå opp til en eventuell prøve.

 

 

Mr Spock, det kalles vel praksiskandidatprøven. De krever sinnsyke 5år som hjelpearbeider før en kan ta fagprøva. 

En master på NTNU tar jo 5år. Helt vilt jo!! De 5åra som hjelpemann mottar man også antageligvis en slavelønn for å gå rundt å  gjøre antagelig mye dritt arbeid. Man kan jo bli satt til å montere kabelkanaler på et stort bygg i mange måneder har jeg hørt uten å se eller være borti noe som har me strøm og elektrisitet å gjøre.

 

Hva man eventuelt kan få godskrevet av tid hvis man har jobbet som ingeniør er uvisst, antagelig ikke mye.

Hvorfor man som en ingeniør skulle måtte gå hele 5år som hjelpearbeider for å få tatt det fagbrevet er meg uvisst.

Man kunne vel lært mye på et år bare.

 

Forøvrig så står det mer her:

 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/voksenopplaring/dokumentasjon-for-praksiskandidater/

[The Walking Dead]

Så lenge regering/stat godtar "ikke nødvendig arbeidskraft" (sosial dumping) så blir det ikke plass til alle reelle arbeidstakere.

Hadde fornuften seiret og vi hadde vært litt nasjonalistisk så hadde alle hatt en jobb å gå til,

[Mr_Spock]

 

 

 

Kanskje du burde utforske mulighetene for å skaffe deg gruppe L sertifikat?

 

Etter egen erfaring er kombinasjonen elektrisk fagbrev og ingeniørskole en veldig god kombinasjon for skaffe jobb. Selv fikk jeg gruppe L først og tok skolen etterpå, men kjenner flere som gjorde omvendt.

Kanskje vanskelig å skaffe seg lærlingsplass som en voksen fyr hvis man i tillegg har ingeniørgrad i bunn?

Hvilke firmaer går med på det ?

 

 

Husker ikke helt hvordan det foregikk og det kanskje er annerledes i dag, men disse med ingeniørskole jobbet ikke som lærling. Ble vel kalt hjelpemann, hovedsaken var å få praksis.

 

Uansett så kan det være verdt å kontakte aktuelt opplæringskontor, presentere hva du har av faglig teori og praksis og forhåpentligvis få beskjed om at du ikke trenger alt for lang praksis - før du kan gå opp til en eventuell prøve.

 

 

Mr Spock, det kalles vel praksiskandidatprøven. De krever sinnsyke 5år som hjelpearbeider før en kan ta fagprøva. 

En master på NTNU tar jo 5år. Helt vilt jo!! De 5åra som hjelpemann mottar man også antageligvis en slavelønn for å gå rundt å  gjøre antagelig mye dritt arbeid. Man kan jo bli satt til å montere kabelkanaler på et stort bygg i mange måneder har jeg hørt uten å se eller være borti noe som har me strøm og elektrisitet å gjøre.

 

Hva man eventuelt kan få godskrevet av tid hvis man har jobbet som ingeniør er uvisst, antagelig ikke mye.

Hvorfor man som en ingeniør skulle måtte gå hele 5år som hjelpearbeider for å få tatt det fagbrevet er meg uvisst.

Man kunne vel lært mye på et år bare.

 

Forøvrig så står det mer her:

 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/voksenopplaring/dokumentasjon-for-praksiskandidater/

 

 

Hehe, nei det høres jo ikke så bra ut. Men etter det jeg husker tjente de ikke så ille, en god del mer enn en lærling.

 

Installatøren som ansetter deg vil nok også sette pris på projekteringserfaringen en ingeniør kanskje har og tilby både interessante jobber og brukbar lønn for litt spisskompetanse.

 

Men det er klart at 5 år kanskje ikke er verdt det for alle. Man må være bra motivert!

 

For egen del har sertifikatet og erfaringen gitt meg veldig mye, utrolig givende å designe prosjekter og delta i monteringen av de senere - noen arbeidsplasser har gitt mulighet for det. Samtidig får man en genuin respekt av fagarbeidere ute på byggeplass - noe som betyr mye.

 

Sitte på kontor foran pcen og delta i endeløse møter er noe jeg misliker, ute i feltet og delta i å skape/fikse noe er det som er interessant.