Hvordan man "styres" (psykologi) og psykopati

[AnonymDiskusjon]

Noen ganger kan det også være så enkelt at man bare er ynkelig eller stakkarslig, og derfor ikke velger å engang prøve å komme seg på beina selv.

 

 

Altså ikke psykopat, men ynkelig/stakkarslig?

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[AnonymDiskusjon]

 

 

Men du ønsker å kunne kalle deg "psykopat" slik at du kan bruke det som en unnskyldning for å si fra deg ansvar for deg selv. Slik at du kan anse deg selv som et offer.

 

Bunnlinja er uansett at valget er ditt: Du kan enten ta kontroll over ditt eget liv, eller du kan anse deg som et offer og la humla suse. I sistnevnte tilfelle vil utfallet bli at du graver deg dypere ned i sporet du har endt opp i frem til nå. Du vil bli mer og mer ensom og mer og mer innesluttet helt til du kanskje ikke gidder å leve lenger.

 

Om du ønsker en endring må du imidlertid gjøre en innsats for deg selv. Det blir vanskelig, og det vil kreve mye av deg.

 

Første steg er alltid å ta ansvar. Det gjør du ikke ved å anse deg selv som et offer.

Kan det ikke tenkes at jeg skriver dette uten å ha denne emosjonelle forståelsen? Men ja du har sikkert rett, og jeg må jobbe med meg selv... da er det bare å ta fatt, liksom. Jeg er jo helt på bånn når det kommer til sosiale evner. Verre enn de med asperger.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

Han har helt rett, det er deg det kommer an på. Det er mulig å opparbeide seg visse sosiale evner/antenner for å ha god samhandling med folk, men du må oppsøke slike situasjoner.

Fest?

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[Cipher Panda]

Ikke nødvendigvis, tenker generelt i dialog med folk.

[AnonymDiskusjon]

Ikke nødvendigvis, tenker generelt i dialog med folk.

 

Må prøve på det ja. Men jeg blir ikke likt, og det er kanskje fordi de merker at noe er "galt" (feks psykopati).

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[fo2re]

 

Noen ganger kan det også være så enkelt at man bare er ynkelig eller stakkarslig, og derfor ikke velger å engang prøve å komme seg på beina selv.

 

Altså ikke psykopat, men ynkelig/stakkarslig?

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

 

Kan være mye rart.

 

Men å sitte med selvdiagnose i en diskusjonsgruppe, hvor en viss andel er anonyme knehøner, høres ut som en høyst elendig ide.

 

Oppsøk fastlegen og be om en utredning istedet.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Noen ganger kan det også være så enkelt at man bare er ynkelig eller stakkarslig, og derfor ikke velger å engang prøve å komme seg på beina selv.

 

Altså ikke psykopat, men ynkelig/stakkarslig?

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

 

Kan være mye rart.

 

Men å sitte med selvdiagnose i en diskusjonsgruppe, hvor en viss andel er anonyme knehøner, høres ut som en høyst elendig ide.

 

Oppsøk fastlegen og be om en utredning istedet.

 

 

Jeg har blitt utredet i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke akkurat slik at jeg tar diagnosen for den absolutte og komplette sannhet, slik enkelte gjør. Man ser jo hvordan det var med ABB... der var det alt fra schizofreni og autisme til psykopati. Ja, kanskje det var OCD til og med, at mordene var et tvangsrituale, og at AUF var bakterier...... skulle ikke forundre meg om noen psykolog/psykiater kunne sagt dette. Beklager om jeg støter noen når jeg sier det slik, det er for å illustrere poenget.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[AnonymDiskusjon]

Hvordan finner man ut av dette? Går opp for meg hvordan det er, og har vært... alle har mistenkt dette, men noen har likevel vært hyggelige siden de har moral til å ikke dømme. Jeg tror folk er redd meg. Jeg er et kryp.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[Taurean]

Du må kartlegge din oppførsel overfor andre. Skrive ned hendelser etterhvert som du husker dem, skrive ned historikken.  Så kan du prate med terapeut eller psykolog om det her, og få svar fra dem hvor langt unna "normalen" du er. Hvis du virkelig er interessért i å få svar på det her, så er dette den éneste bærekraftige måten.

 

Du må også være klar over at det er alltid grunner til at vi gjør som vi gjør. Så ikke døm deg selv for hardt. Kun ved å kartlegge historien kan en få sinnsro. Det er en grunn til at ens foreldre/rollemodeller gjorde som de gjorde også. Ting går ofte i sirkler. Adferdsmønster og miljø har mye å si, det er lite som egentlig er tilfeldig. Hadde vi enda lært litt om det her i skolen, så hadde du kanskje ikke stilt disse spørsmålene nå, men hatt svarene allerede. Men vi skal holdes i mørket, for da er vi lettere å styre.

Endret 1. oktober 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Syns ikke det var noe klokt å få ut av de i psykiatrien keg har snakket med. Var liksom bare nei det er bare noe du føler. Så det funker ikke.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[AnonymDiskusjon]

Bryr meg ikke noe som helst om årsaker, og grubling over fortiden. Jeg vil bare få et bedre liv, herfra og utover. Men om jeg er psykopat så skjer nok ikke det, man blir ikke kvitt det, og uansett om det brenner mer og mer ut er man likevel så far gone sosialt og emosjonelt at det bare ikke nytter. Skjønner ikke hvorfor jeg har fortjent dette.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[henrikwl]

Hvorfor er det så viktig for deg å kalle deg selv psykopat?

[Taurean]

Syns ikke det var noe klokt å få ut av de i psykiatrien keg har snakket med. Var liksom bare nei det er bare noe du føler. Så det funker ikke.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

De mente det nok i beste hensikt, og det er mye mulig de har hørt på alt du har hatt å si, men det er trist å høre at du har fått så grunne råd.

 

 

Bryr meg ikke noe som helst om årsaker, og grubling over fortiden. Jeg vil bare få et bedre liv, herfra og utover. Men om jeg er psykopat så skjer nok ikke det, man blir ikke kvitt det, og uansett om det brenner mer og mer ut er man likevel så far gone sosialt og emosjonelt at det bare ikke nytter. Skjønner ikke hvorfor jeg har fortjent dette.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

Vi mennesker er belønningsorientért. Hvis belønningen overgår risikoen, så gjør vi det. Alle har en "pris", ikke bare i penger, det kan være knyttet til alt mulig. Noen er nærmest avhengige av å ha folk rundt seg, får de ikke dét, så blir de overnervøse og deprimerte fort. Andre -må- ha tid aleine for å sortére ut tanker og følelser. Det kan være knyttet til trening, intellektuelle mål, mat, mestring av en hobby eller jobb. Makt er også en belønning, å føle at man har makt over andre.

 

Du skriver du vil få et bedre liv, herfra og utover. Hva innebærer det? Mener du å ha mennesker rundt deg som bryr seg? I så fall så er det kun å begynne å trene som hjelper, sosial trening. Begynne å bevege seg ute blant folk. Sette seg på en benk i parken og nyte sola, gå en runde rundt byen, ta bussen til nabobyen og se seg omkring. I disse settingene er det naturlig å møte på folk, så får man trening.

 

Å møte mennesker er både en ytre og indre prosess. Hvis du ikke har særlig trening fra før, så er det lurt å begynn pent, og deretter tenke over følelsene som oppstod rundt omgangen av de andre menneskene etterpå, for å kartlegge hva som gjør en usikker og hva som føltes belønnende.

 

Sosial berikelse mener jeg kommer av å berike andres liv, ikke å prøve å berike ens eget mest mulig. Dette er en kunst og treningssak, som alt annet. En psykopat, for meg, er noen som har blitt nektet å lære denne kunsten av autoritets/rollemodeller. Miljø- og adferdsmønter går i arv, men denne sirkelen kan brytes, ved som nevnt trening. Bare dét å bli bevisst denne kunnskapen, er en berikelse i seg selv, og du bør belønne deg selv for å ha tatt grep ved å rekke ut en hånd. Alle forandringer begynner med små steg, dét er helt naturlig. Man kaster ingen ut på dypt vann før de har lært å svømme på grunna først. Men det er mange som mener det er det riktige, noe som er trist. Bærekraftig personlig vekst tar tid, det finnes ingen vei rundt. Men når man har kommet i gang, da går det likevel fort. Hvis man kutter hjørner (ruser seg og kaster seg ut blant folk), så tar man risiko, da kan det gå hvilken vei som helst.

 

Det er egentlig urettferdig å ilegge andre slike bemerkelser, og særlig seg selv. Det er media som liker å skape slike stigmatiséringer i samfunnet, for det er lettere å styre folk som er redde og usikre på hverandre. Så du skal være forsiktig med å kalle deg selv ting som kanskje ikke er sant.

 

Med tanke på overskriften din, så er det interessant, og jeg mener det her er ting vi burde lære om fra barneskolen av. Det er trist at mange mister trua på seg sjøl bare fordi de ikke har lært litt om det her. Nok en gang tenker jeg det er stat og regjering som ikke vil lære barn om det her, for vi skal være lettere å styre. Men det er bare min personlige mening.

Endret 2. oktober 2017 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er det så viktig for deg å kalle deg selv psykopat?

 

Det går nok rykter om at jeg er det.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[AnonymDiskusjon]

 

Syns ikke det var noe klokt å få ut av de i psykiatrien keg har snakket med. Var liksom bare nei det er bare noe du føler. Så det funker ikke.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

De mente det nok i beste hensikt, og det er mye mulig de har hørt på alt du har hatt å si, men det er trist å høre at du har fått så grunne råd.

 

 

Bryr meg ikke noe som helst om årsaker, og grubling over fortiden. Jeg vil bare få et bedre liv, herfra og utover. Men om jeg er psykopat så skjer nok ikke det, man blir ikke kvitt det, og uansett om det brenner mer og mer ut er man likevel så far gone sosialt og emosjonelt at det bare ikke nytter. Skjønner ikke hvorfor jeg har fortjent dette.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

Vi mennesker er belønningsorientért. Hvis belønningen overgår risikoen, så gjør vi det. Alle har en "pris", ikke bare i penger, det kan være knyttet til alt mulig. Noen er nærmest avhengige av å ha folk rundt seg, får de ikke dét, så blir de overnervøse og deprimerte fort. Andre -må- ha tid aleine for å sortére ut tanker og følelser. Det kan være knyttet til trening, intellektuelle mål, mat, mestring av en hobby eller jobb. Makt er også en belønning, å føle at man har makt over andre.

 

Du skriver du vil få et bedre liv, herfra og utover. Hva innebærer det? Mener du å ha mennesker rundt deg som bryr seg? I så fall så er det kun å begynne å trene som hjelper, sosial trening. Begynne å bevege seg ute blant folk. Sette seg på en benk i parken og nyte sola, gå en runde rundt byen, ta bussen til nabobyen og se seg omkring. I disse settingene er det naturlig å møte på folk, så får man trening.

 

Å møte mennesker er både en ytre og indre prosess. Hvis du ikke har særlig trening fra før, så er det lurt å begynn pent, og deretter tenke over følelsene som oppstod rundt omgangen av de andre menneskene etterpå, for å kartlegge hva som gjør en usikker og hva som føltes belønnende.

 

Sosial berikelse mener jeg kommer av å berike andres liv, ikke å prøve å berike ens eget mest mulig. Dette er en kunst og treningssak, som alt annet. En psykopat, for meg, er noen som har blitt nektet å lære denne kunsten av autoritets/rollemodeller. Miljø- og adferdsmønter går i arv, men denne sirkelen kan brytes, ved som nevnt trening. Bare dét å bli bevisst denne kunnskapen, er en berikelse i seg selv, og du bør belønne deg selv for å ha tatt grep ved å rekke ut en hånd. Alle forandringer begynner med små steg, dét er helt naturlig. Man kaster ingen ut på dypt vann før de har lært å svømme på grunna først. Men det er mange som mener det er det riktige, noe som er trist. Bærekraftig personlig vekst tar tid, det finnes ingen vei rundt. Men når man har kommet i gang, da går det likevel fort. Hvis man kutter hjørner (ruser seg og kaster seg ut blant folk), så tar man risiko, da kan det gå hvilken vei som helst.

 

Det er egentlig urettferdig å ilegge andre slike bemerkelser, og særlig seg selv. Det er media som liker å skape slike stigmatiséringer i samfunnet, for det er lettere å styre folk som er redde og usikre på hverandre. Så du skal være forsiktig med å kalle deg selv ting som kanskje ikke er sant.

 

Med tanke på overskriften din, så er det interessant, og jeg mener det her er ting vi burde lære om fra barneskolen av. Det er trist at mange mister trua på seg sjøl bare fordi de ikke har lært litt om det her. Nok en gang tenker jeg det er stat og regjering som ikke vil lære barn om det her, for vi skal være lettere å styre. Men det er bare min personlige mening.

 

 

Ja, jeg forsøker ofte å trene på dette. Men hvis andre mener så mye negativt om meg, så fungerer ikke det.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[henrikwl]

Det går nok rykter om at jeg er det.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

 

 

 

Hadde du vært psykopat, hadde du ikke brydd deg om rykter om deg selv. Så, da har vi fått etablert at du ikke er psykopat.

 

Hva er det egentlig som foregår her?

[AnonymDiskusjon]

 

Det går nok rykter om at jeg er det.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

 

 

 

Hadde du vært psykopat, hadde du ikke brydd deg om rykter om deg selv. Så, da har vi fått etablert at du ikke er psykopat.

 

Hva er det egentlig som foregår her?

 

 

Jeg vet ikke om jeg er psykopat, men det er egentlig hva andre mener som plager meg. Det er en ensom tilværelse.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[Taurean]

Hvem er disse "andre" du nevner, og i hvilken situasjon mener du de mener negativt om deg? Hvis det er mye gamle livssituasjoner som henger igjen, så er det bare å styre unna de som minner deg på fortiden. Ikke prat med dem, styr unna dem. Dét er ikke psykopatisk oppførsel, det er å ta avstand fra nettopp dét.

[AnonymDiskusjon]

Hvem er disse "andre" du nevner, og i hvilken situasjon mener du de mener negativt om deg? Hvis det er mye gamle livssituasjoner som henger igjen, så er det bare å styre unna de som minner deg på fortiden. Ikke prat med dem, styr unna dem. Dét er ikke psykopatisk oppførsel, det er å ta avstand fra nettopp dét.

Jeg er bare sliten og deprimert. Beklager, og takk for hjelpen dere gir gratis. Syns hele greia er helt tragisk, men mange har det ikke bra.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345

[AnonymDiskusjon]

Hvem er disse "andre" du nevner, og i hvilken situasjon mener du de mener negativt om deg? Hvis det er mye gamle livssituasjoner som henger igjen, så er det bare å styre unna de som minner deg på fortiden. Ikke prat med dem, styr unna dem. Dét er ikke psykopatisk oppførsel, det er å ta avstand fra nettopp dét.

 

Jeg tror alle vet om meg. Enkelte spytter når de ser meg, uten at jeg vet hvem de er.

 

Anonymous poster hash: f9a75...345