Mor/Farmor som føler seg tilside satt

[AnonymDiskusjon]

Hei!
 

Vi hadde dåp på lørdag, og moren min påpeker at hun føler seg tilside satt, fordi hun må spørre om å få holde datteren vår. Dette sier hun gråtende når hun forlater dåpsfesten/etterfesten og ønsker ikke å komme tilbake fra bilen for å holde sitt barnebarn.

 

Er det noen andre som har hatt en mor som følger seg tilside satt? Vi bor veldig nærme min svigerfamilie, hvor både mor og bror til min dame bor innenfor noen KM. Mens min mor bor ca 90 minutter unna. Og med jobb og hverdag, så får ikke hun vært her hver dag, slik som svigerfamilie ofte er. 

 

Og hva mener folk? Er det normalt om å be om å få holde en baby, eller skal mor/far til barn spørre om folk ønsker å holde barnet..? 

Anonymous poster hash: 67980...0d0

[Kikert]

Tja, si det. Jeg er en person som glemmer å spørre og familien min forstår det, men det er jo ikke akkurat en ting som er bra. Det er veldig hyggelig å bli spurt innimellom istedenfor å være den som spør hele tiden. Det er tross alt bestemor, ikke en tilfeldig person eller bekjent.

 

Spør henne om hun vil holde babyen!

[Taurean]

Det er vanskelig å si konkrét om den reaksjonen fra din mor var ærlig eller overdramatisering for å bevise et poeng, men siden det virker som at det ikke har skjedd før, så virker det som at det var en ærlig reaksjon. Siden hun heller ikke ville returnére fra bilen viser at hun tydelig ble såret. Men det er vanskelig å si sikkert. Du kjenner situasjonen best.

 

Det beste å gjøre her er å ta en prat om det. Du var ikke sikker på hva "normen" var ved dåp, at du var den som skulle "by bort barnet til holding", at det ikke var intensjonen, og at hvis hun vil fortsette å mistro deg, så får det blir hennes valg.

 

Det er alltid grunner til at slike følelser oppstår. Mødre kan være ganske sensitive rundt slike ting. Men man kan jo ikke skylde på sønn eller datter for å ikke vite hva "normene" er rundt slike seremonielle situasjoner.

 

Har erfaring med det, ja. Dét som er viktig er å være veldig tydelig på at det ikke er noen grunn til å føle seg tilsidesatt, at du bryr deg like mye om ho enten ho har tid til å besøke deg 2 ganger i måneden eller 3 dager i uka. Du får ikke gjort noe mér enn det. Jeg synes 3 dager i uka høres mye ut, dog ^^ Men dynamikken er jo forskjellig i alle familier og samfunnslag. Og når man har barn, så er det jo en bra ting å få litt hjelp, og mødre synes oftest det er en morsom ting å følge opp barnet.

 

Hvis hun fortsetter med å vise den holdningen over tid, så kan du jo også si til ho at det er kun hun selv som ødelegger for seg selv, ved å ilegge dere meninger dere ikke har. Og bare være åpen om at det bare er å besøke når enn det passer (så sant det passer for dere, så klart).

[BuffyAnneSummers]

Det er din mor. Hun elsker dere mye og nå føler hun seg tilsidesatt og ikke inkludert nok, vil du virkelig krangle på hvem som burde gjøre hva nå? Vis henne at du har hørt henne og bryr deg og ønsker ikke at hun skal føle seg sånn ved å bare spørre henne innimellom om hun vil holde barnet. Prøv å gjøre det til en vane at du gir fra deg babyen til henne hvis hun er i rommet og du skulle legge ned babyen uansett?

[AnonymDiskusjon]

Forsøker jo å spørre henne om hun vil holde babyen, og hun sier jo alltid ja, og hun får alltid holde jenta våres når hun spør, så lenge det ikke er tid for amming/soving/skifte bleie w/e.. Har forsøkt å forklare til henne at vi på ingen måter forsøker å sette henne til side eller noe, men får ikke en gangsvar på meldinger. 

 

Både jeg og dama har forsøkt å sende meldinger, men dama får kun meldinger tilbake som ikke svarer på det vi spør og sier, men bare er det samme som hun har sagt før. 

 

Det skal sies at hun spurte om å få holde barnet, noe dama sa ja til, men hun måtte amme først, og det førte til med at når hun var ferdig med å amme 40 min senere, at hun hadde glemt at moren min spurte om det.. Og like etter skulle hun og broren min dra, og det var da hun kom med at hun følte seg tilside satt, og dro uten å holde jenta vår. 

Anonymous poster hash: 67980...0d0

[Taurean]

Hvis dere ikke når igjennom med budskapet, så er den éneste måten å få en ordning, å be om en samtale hvor dere prater ut. Hold en vennlig tone gjennom samtalen. Det er vanlig at det blir mer og mer vanskelig å ta opp en samtale jo lenger slike ting fester seg. Men det best er å ta en prat om det, over en kopp te eller kaffe.

 

Hvis dere absolutt ikke når igjennom eller får et tydelig svar over tid, og dere opplever at hun bruker dette som et utpressingsmiddel, så er det på sin plass å si at det begynner å bli slitsomt at dere ikke får noe svar, at dere er nødt til å begynne å distansére dere litt fordi hun ikke vil være åpen og ærlig med dere. Dere er jo bare vanlig opptatt med jobb og lignende, og hun bor lenger unna, det er ikke så mye mer å få gjort med dét. Og det virker som dere er svært gjestfrie og åpne med tanke på besøk.

 

Men én ting er sikkert; Det er en grunn til holdningen. Jeg tenker nok at det er oppriktig, men at hun har vanskelig for å få sagt det på en skikkelig måte. Tviler på at hun bruker det som et slags følelsesmessig utpressingsmiddel. Skal være forsiktig med å ilegge folk meninger og holdninger de kanskje ikke har.

 

Dette er noe man finner ut over tid, hvis hun viser en tydelig motvilje til å snakke ut om problemet og godta deres rasjonelle begrunnelser. Da er det riktig å innsette sanksjoner, så lenge man er tydelig på -hvorfor- man gjør det.

[SeattleSlew]

Synes det virker som hun overdramatiserer.

 

Forventer hun at dere skal beine bort til henne med kidden med en gang dere ser henne?

Og i dåp og andre seremonier er det alltid slik at babyer går fra fang til fang. Det er mange som vil holde!

 

Hun kunne virkelig valgt en annen dag og ta opp dette på...

Tror heller hun har mye følelser i sving fordi hun har blitt farmor og trengte noe å skylde på.