Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan gå videre fra familien?


Anbefalte innlegg

Hei.

Har foreldre som jeg har havnet på kant hos. Det er mange måneder siden alt skjedde, og det som konstant går igjen er at det er jeg som har skylda for styret, og om alt skal bli bra igjen så må jeg lære meg å respektere de. (Deres ord)

De kom ikke i bryllupet mitt, har heller ikke gitt oss bryllupsgave og kommer heller ikke til å gi det til oss før jeg/vi har innfridd deres krav.

Jeg foreslo at vi kunne bruke familieterapeut men dette "burde vi klare å fikse selv". 
Det viser bare at de ikke er interessert i å fikse dette og/eller at de er redde for en uavhengig tredjepart.

Så da lurer jeg: Hvordan kan jeg med enklest måte gå videre?
Dette gjelder foreldrene mine, og noen av søskene mine.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan du utdype litt mer? Hva gjelder disse "kravene"?

 

Stusser veldig på at ingen kom til bryllupet, det viser liten respekt/forakt for dere --- hva har du gjort som forårsaket dette?

Kravene gjelder absolutt respekt for foreldrene. Og når de føler at alt er i orden, så får vi bryllupsgaven. 

 

Det jeg har gjort er å stå opp for min svigersøster, som ble baksnakket til de grader av min mor og hennes søstre. 

Vi møttes etter dette for å prøve å ordne opp, men stemningen var ikke god i det hele tatt. 

 

Lenke til kommentar

Det er mange som går rundt og tror at siden det er familie, så vil det alltid ordne seg. Dét er i min erfáring ikke en selvfølgelighet. Det er mange foreldre som går rundt og tror at de har rett til å både si og gjøre, ta seg friheter til, omtrent hva som helst overfor sine barn, og barna -skal- respektere de uansett hva.

 

Det er bare dét at respekt er en gjensidig greie, det er to-veis. De som vil ha respekt, må gi respekt.

 

Et annet ordtak mange ofte bruker for å indoktrinére barn og unge er at "Foreldrene har satt deg til verden, så du må respektére de". Men jeg synes det er urettferdig. Bare fordi man er satt til verden, så må man spise ut av henda deres? Dét er psykopatisk tankegang. Så har jeg funnet ut et annet ordtak som veier opp for det første ordtaket: "Hvis jeg ble satt til verden bare for å være en slave, så kunne de like ha latt være". Man setter jo barn til verden for å gjøre de selvstendige, ikke for at de skal være ens slave!

 

Man kan jo -håpe- at barna tar etter ens egne verdier, men dét er ingen selvfølge. Et barn må få lov til å utvikle seg selvstendig, så kan det heller komme til foreldre for råd hvis det føler for det.

 

Nå skriver du at du har "stått opp for din svigersøster, som ble baksnakket til de grader av min mor og hennes søstre." Det virker ikke for meg som at det ligger noe galt i det her. Det éneste jeg kan sé, som kan ha blitt tolket galt, er at du kanskje -over-reagerte litt. Kanskje hun overhodet ikke forventet en så kraftig reaksjon. Kanskje hun er vant til denne typen prat med sine søstre, og tok din reaksjon som svært nedverdigende og offensivt, også i nærvær av sine søstre, at dette ble ekstra sårbart for "æren" hennes.

 

Jeg oppfordrer alltid til å prøve å forhandle frem fred. Så siden dere enda i det minste ér på talefot, så kanskje du kan ta det på denne måten, som beskerevet. Kanskje du tråkket over linja litt, men også være tydelig på at du ikke setter pris på baksnakk og intriger. Du tenker bare på familiens beste, at alle skal komme overens. Så kanskje det kan bli en vinn-vinn-situasjon, at du gikk litt over streken, og at de (hun) slutter å, i det aller minste i ditt nærvær, snakke nedsettende om familie (og helst noen andre) i fremtiden. Eller i det minste at begge parter gjør et forsøk.

 

Hvis du ikke når fram med en så forsiktig fremtoning, så er jeg redd for at du bare må innføre sanksjoner, ergo at du må distansére deg. Så må du bare fokusére på deg og ditt, og være et bedre forbilde for dine barn. Du tar aktive valg, du står opp for de du bryr deg om, du utviser solid lederskap.

 

Du kan jo også spørre deg selv: Hvis du hadde hatt barn og de oppførte seg på nøyaktig samme måte, i samme alder, i samme situasjon - ville du reagért som foreldrene dine ville gjort? Det kan sies å være et litt irrelevant spørsmål, siden dine foreldre og du har forskjellige personligheter og oppvekst - men situasjonen er jo den samme.

 

Har mye erfaring med det her. Og du må ikke gå hele livet ditt og la de dominére deg. Men du skal heller ikke bli sint og blåse det opp til noe altfor stort... for da blir det dobbelt så vanskelig å gå tilbake etterpå. Forhold deg kald og rolig, men vennlig.

 

Hvis de ikke er villige til å høre på det du sier, så sier du at det er -deres- valg at de ikke vil høre på fornuft. Du stod opp for noen du brydde deg om, og tror heller på fremsnakk enn baksnakk. Hvis du "baksnakker" noen, så søker du kun råd, og ikke sier noe nedsettende. Derfor har du ditt på det tørre. Da kan du si at det er -deres- valg at de ikke vil fortsette å ha kontakt. Du setter ikke ultimatum, det er det faktisk -de- som gjør her. Og du driver ikke med (emosjonelle) utpressingsmetoder, særlig ikke med egen familie. Det skaper mye psykisk stress og last hos de man bryr seg om.

 

Men til sist må jeg skrive at, det er ikke foreldrenes skyld, oftest. De fleste prøver bare å gjøre så godt de kan. Grunnen til alle friksjonene er at vi ikke lærer noe om lederskap i skolen. Da blir det som det blir.

Endret av Taurean
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Glem "blod er tykkere enn vann" - det er gjensidig kjærlighet som er tykt, ikke blodtype eller gener.

Hva betyr absolutt respekt? At du aldri skal si dem imot, de har alltid rett?

 

Drit i bryllupsgaven, gi dem beskjed om at du ikke vil høre fra dem før de er klare til å be deg om unnskyldning for måten de har behandlet deg på. 

Negative mennesker er negative mennesker, familie eller ei - og negative mennesker trenger du ikke i livet ditt.

De prøver å tvinge deg til å respektere dem med trusler, men du kan minne dem på at respekt er noe man fortjener - og det kommer gjerne av gjensidig respekt. Hvis de ikke respekterer deg og din rett til å ha dine egne meninger, så fortjener de ikke respekt fra deg.

 

Disclaimer: Det over forutsetter naturligvis at din side av historien stemmer.

Lenke til kommentar

Hei.

 

Har foreldre som jeg har havnet på kant hos. Det er mange måneder siden alt skjedde, og det som konstant går igjen er at det er jeg som har skylda for styret, og om alt skal bli bra igjen så må jeg lære meg å respektere de. (Deres ord)

 

De kom ikke i bryllupet mitt, har heller ikke gitt oss bryllupsgave og kommer heller ikke til å gi det til oss før jeg/vi har innfridd deres krav.

 

Jeg foreslo at vi kunne bruke familieterapeut men dette "burde vi klare å fikse selv". 

Det viser bare at de ikke er interessert i å fikse dette og/eller at de er redde for en uavhengig tredjepart.

 

Så da lurer jeg: Hvordan kan jeg med enklest måte gå videre?

Dette gjelder foreldrene mine, og noen av søskene mine.

 

 

Gjør som de vil, si det de vil høre. Hvis de vil du skal legge deg flat, så gjør du det.

 

Deretter kan du begynne å reparere forholdet.

 

Hvis det er for vanskelig kan du gå videre og skylde på at de er teit.

Endret av IntelAmdAti
Lenke til kommentar

 

 

Gjør som de vil, si det de vil høre. Hvis de vil du skal legge deg flat, så gjør du det.

 

Deretter kan du begynne å reparere forholdet.

 

 

For å sitere Kopperud - Dette er noe av det dummeste du kan gjøre. 

 

Begynner du først å legge deg flat i situasjoner hvor du ikke har grunn til det, vil det forventes i fremtiden også. Hvis TS fremstilling stemmer, har han ingenting å legge seg flat for, og bør heller stå med rak rygg og la det bli opp til dem om de respekterer det. Ingenting godt(for seg selv) kommer av å konstant innrømme feil man ikke har begått.

Lenke til kommentar

 

 

Gjør som de vil, si det de vil høre. Hvis de vil du skal legge deg flat, så gjør du det.

 

Deretter kan du begynne å reparere forholdet.

 

 

For å sitere Kopperud - Dette er noe av det dummeste du kan gjøre.

 

Begynner du først å legge deg flat i situasjoner hvor du ikke har grunn til det, vil det forventes i fremtiden også. Hvis TS fremstilling stemmer, har han ingenting å legge seg flat for, og bør heller stå med rak rygg og la det bli opp til dem om de respekterer det. Ingenting godt(for seg selv) kommer av å konstant innrømme feil man ikke har begått.

 

Her har familien fått nok, den siste dråpen har fylt begeret og de gidder ikke mer.

 

Trådstarter ønsker å gjøre uttak fra relasjonskontoen til familien, det han ikke forstår er at han har tømt denne kontoen, og må fylle den på for å komme noen vei der :)

 

 

Alle relasjoner tar slutt om du bare krever og ikke bidrar.

Endret av IntelAmdAti
Lenke til kommentar

@IntelAmdAti

Det jeg har gjort er å stå opp for min svigersøster, som ble baksnakket til de grader av min mor og hennes søstre.

 

Å stå opp for noen bør ikke være et "uttak". At familien slenger dritt er ikke nødvendig, det går an å være konstruktiv. Jeg har fått mer enn nok dritt slengt etter meg fra familie og det er ikke greit. Skal man få respekt så må man vise respekt og ikke oppføre seg som en dritt.

 

Dette forutsetter selvfølgelig at dette er det eneste som har skjedd, noe vi ikke vet noe om, men man må alikevel stole på TS'er hvis ikke så blir det for dumt å svare.

Lenke til kommentar

Hvorfor skal du stole på trådstarter? Det syntes jeg blir veldig naivt.

 

Forholdet til foreldrene tipper jeg har vært dårlig i en årrekke, og det som skjedde for noen måneder siden var ikke begynnelsen på problemene men siste dråpen.

 

Foreldrene virker ikke å angre på valget, kanskje lurer de på hvorfor de ikke bare kuttet båndene for lenge siden.

 

 

Noe av det vanskeligste og mest krevende i slike situasjoner er å innrømme egne feil, spesielt om motpart også har gjort noe åpenbart klanderverdig.

 

Det er håp for trådstarter sin familierelasjon men jeg tror det krever mer selvinnsikt enn de fleste har :)

Lenke til kommentar

 

 

Gjør som de vil, si det de vil høre. Hvis de vil du skal legge deg flat, så gjør du det.

 

Deretter kan du begynne å reparere forholdet.

 

For å sitere Kopperud - Dette er noe av det dummeste du kan gjøre.

 

Begynner du først å legge deg flat i situasjoner hvor du ikke har grunn til det, vil det forventes i fremtiden også. Hvis TS fremstilling stemmer, har han ingenting å legge seg flat for, og bør heller stå med rak rygg og la det bli opp til dem om de respekterer det. Ingenting godt(for seg selv) kommer av å konstant innrømme feil man ikke har begått.

 

Her har familien fått nok, den siste dråpen har fylt begeret og de gidder ikke mer.

 

Trådstarter ønsker å gjøre uttak fra relasjonskontoen til familien, det han ikke forstår er at han har tømt denne kontoen, og må fylle den på for å komme noen vei der :)

 

 

Alle relasjoner tar slutt om du bare krever og ikke bidrar.

 

Eh.. Hva foregår i topplokket ditt? Vi har bare en side av historien, og da forholder vi oss selvsagt til den - mens du velger å fritt dikte opp den andre siden av historien uten noe form for belegg. Hvordan i alle dager kom du til at det var en god ide?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Hvorfor skal du stole på trådstarter? Det syntes jeg blir veldig naivt.

Trådstarter spør om råd til en spesifikk situasjon, da kan du kommentere situasjonen slik den blir fremstilt eller holde det for deg selv. Noe annet er faktisk off topic, og ikke så rent lite kjipt. Ikke anta en hel masse ting du ikke kan vite noe om. Alle svarer med forbehold om at trådstarter snakker sant, men det sier seg selv.

Endret av Isbilen
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

 

Gjør som de vil, si det de vil høre. Hvis de vil du skal legge deg flat, så gjør du det.

 

Deretter kan du begynne å reparere forholdet.

 

For å sitere Kopperud - Dette er noe av det dummeste du kan gjøre.

 

Begynner du først å legge deg flat i situasjoner hvor du ikke har grunn til det, vil det forventes i fremtiden også. Hvis TS fremstilling stemmer, har han ingenting å legge seg flat for, og bør heller stå med rak rygg og la det bli opp til dem om de respekterer det. Ingenting godt(for seg selv) kommer av å konstant innrømme feil man ikke har begått.

 

Her har familien fått nok, den siste dråpen har fylt begeret og de gidder ikke mer.

 

Trådstarter ønsker å gjøre uttak fra relasjonskontoen til familien, det han ikke forstår er at han har tømt denne kontoen, og må fylle den på for å komme noen vei der :)

 

 

Alle relasjoner tar slutt om du bare krever og ikke bidrar.

 

Eh.. Hva foregår i topplokket ditt? Vi har bare en side av historien, og da forholder vi oss selvsagt til den - mens du velger å fritt dikte opp den andre siden av historien uten noe form for belegg. Hvordan i alle dager kom du til at det var en god ide?

 

 

Du tror vel ikke at de har hatt en normal relasjon sammen og så plutselig klikker det for foreldrene og de vil ikke ha noe med han å gjøre?

 

Nårtid har noe slikt noengang skjedd?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...