Hun vokste opp i en tid da folk var stolte over å jobbe i oljen. Nå endrer hun Statoil med fornybar energi

[uname -i]

 

Og legger man på eiendomsskatt og dokumentavgift så har vi overgått de 40 milliardene. Eksportinntekter og pairflyttepenger er tross alt de samme greiene.

Du flyttar målet. Det var snakk om inntekter til statskassa, ikkje eksportinntekter.

 

Landet eksporterer veldig mykje anna enn olje. Fisk og fornybar energi, til dømes. Vi har eksportert tørrfisk frå Lofoten i 1000 år.

 

Greit, beskatning da. Som noen andre har skrevet, 128 milliarder i 2016. Men selvfølgelig ikke noe i veien å ha flere ben å stå på. Hvordan går det med Tørrfiskfondet og Fornybar-Energi-fondet forresten? Begynner det å bli nok til å finansiere fremtidige pensjonsytelser?

 

Du får ingen premie av meg for å tømme ein ikkje-fornybar ressurs, og sende han ut av landet på 100 år.

Nå har oljen gitt oss verdens beste velferdsstat og 8000 milliarder på bok. Da er man litt kravstor om man mener man skal ha en premie i tillegg.

[Sturle S]

 

 

Og legger man på eiendomsskatt og dokumentavgift så har vi overgått de 40 milliardene. Eksportinntekter og pairflyttepenger er tross alt de samme greiene.

Du flyttar målet. Det var snakk om inntekter til statskassa, ikkje eksportinntekter.

 

Landet eksporterer veldig mykje anna enn olje. Fisk og fornybar energi, til dømes. Vi har eksportert tørrfisk frå Lofoten i 1000 år.

Greit, beskatning da. Som noen andre har skrevet, 128 milliarder i 2016.

Feil. Omlag 40 mrd i 2016. Sjekk sjølv. Resten er sal av olje frå SDØE, utbyte frå Statoil osb.

 

Men selvfølgelig ikke noe i veien å ha flere ben å stå på. Hvordan går det med Tørrfiskfondet og Fornybar-Energi-fondet forresten? Begynner det å bli nok til å finansiere fremtidige pensjonsytelser?

Fiksen i havet og fornybar energi er fond i seg sjølv, med kontinuerleg avkastning.

 

Når vi sel familieformua, oljen som har vore i slekta i uminnelege tider, er det fornuftig å setje inn pengane på eit fond. Det ville ikkje vere lurt å bruke opp alt på vanleg forbruk, og venne seg til eit høgt forbruk som vi veit må ta slutt når familieformua er oppbrukt. Faste inntekter som vi alltid vil ha so lenge det er fisk i havet, regn og vind, kan vi bruke etter kvart.

 

 

Du får ingen premie av meg for å tømme ein ikkje-fornybar ressurs, og sende han ut av landet på 100 år.

Nå har oljen gitt oss verdens beste velferdsstat og 8000 milliarder på bok. Da er man litt kravstor om man mener man skal ha en premie i tillegg.

Jepp. Det kan hende at det var lurt å selje arvesylvet då vi gjorde, eller kanskje ikkje. Det vil tida vise.

[uname -i]

 

Nå har oljen gitt oss verdens beste velferdsstat og 8000 milliarder på bok. Da er man litt kravstor om man mener man skal ha en premie i tillegg.

Jepp. Det kan hende at det var lurt å selje arvesylvet då vi gjorde, eller kanskje ikkje. Det vil tida vise.

 

Og svaret på det bør vel gi seg selv for en som er så skråsikker som deg på at oljen vil være verdiløs om veldig kort tid.

[MOPK27VD]

GJENNOMBRUDDET FOR HYDROGEN?

 

I TU 0817 snakker Rummelhoff fra Statoil engasjert og spennende om ny teknologi som muliggjør å nå våre klimamål. Det mest konkrete er dagens store utprøving av Hywinds flytende vindturbiner ved Dudgeon i Nordsjøen. Et stort sprang fremover fra Norsk Hydros modige pilotprosjekt utenfor Karmøy som er blitt videreført i Statoil.

 

Virkelig dimensjoner over perspektivene blir det imidlertid ved et industrielt fremtidsbilde av hydrogen som en storskala energibærer, skal vi tro Rummelhoff. Strategien bygger på bruk av teknologien for Steam Reforming. Teknologien er velkjent i industriell målestokk fra 50-tallet. Norsk Hydro bygget om hele sin ammoniakk (NH3) produksjon fra vannelektrolyse til Steam Reforming utover på 60-tallet. Dagens videreføring bygger på at teknologien muliggjør en ren utskillelse av CO2 på vei til ren hydrogen. Dette likner forslag fra 1998 da Norsk Hydro med brask og bram lanserte forslag om at selskapet skulle bygge «CO2 frie» hydrogengasskraftverk hvor CO 2 skulle lagres i Grane strukturen. Halvannet år senere kom et utsagn om at løsningen falt dyrere enn forventet.

 

Et nettsøk i dag peker i retning av at Methane Steam Reforming fører til at hydrogen blir 1,5 til 3 ganger mer kostbart enn naturgass målt pr energienhet. Men det er klart at CO2 utskillelsen i forbindelse med hydrogenproduksjon er teknisk langt enklere enn å utskille CO2 i siste trinn fra avgassen i et gasskraftverk som f.eks Mongstad. Det er jo til gangs illustrert gjennom det norske månelandingsprosjektet.

 

Statoil vil samarbeide med Vattenfall å forsyne hydrogen til deres gasskraftverk Magnum i Nederland også i samarbeid med gasselskapet Gasunie. I prinsippet kunne man gjort den samme konverteringen på gasskraftverket på Mongstad.

 

• Vil det bli billigere å bygge om et eksisterende gasskraftverk til hydrogen i Nederland enn på Mongstad? Eller vil man sikre at det er andre som tar investeringene med tilhørende risiko?

 

Regnestykket er ikke gjort opp før CO2 er deponert i et sikker geologisk struktur. Hvis CO2 kan brukes som trykkstøtte til økt olje eller gassproduksjon (EOR) vil det gi hel eller delvis kostnadsdekning. Alternativet er rene kostnader til transport og nedpumping i en trygg og stabil geologisk struktur.

 

• Skal CO2 fra Magnum verket deponeres innen EU eller i strukturer på norsk sokkel?

• Tenker man seg et nytt prinsipp hvor deponert CO2 godskrives med utslippsavgiftene (kvoteprisene)? Det er i området € 5-10 i EU og NOK 500/tonn CO2 på norsk sokkel.

 

Her er det mange spørsmål som jeg tror det vil være av almen interesse å få mer belyst fra Rummelhoff og Statoil.

 

Per-Christian Endsjø