[Løst] elektronikk oppgaver (hjelp!)

[danlud]

trenger hjelp med denne innleveringen, trenger en god forklaring på det meste, og er litt usikker på det som har blitt gjort, går høyere utdanning

innlevering.pdf

[BigJackW]

Prøv selv.

 

Vet du hvordan spoler og kondensatorer oppfører seg stasjonært?

[danlud]

Prøv selv.

 

Vet du hvordan spoler og kondensatorer oppfører seg stasjonært?

nei, det er derfor jeg har problemer, foreleseren er ikke så flink til å forklare eller svare på spørsmålene mine.

Endret 23. september 2017 av danlud

[Twinflower]

Strømmen gjennom en kondensator er en funksjon av kapasitansen og spenningsendringen;

Ic = C * dV/dt. Så når spenningen ikke endrer seg lenger så går det ikke strøm gjennom kondensatoren; Den blir å betrakte som et brudd.

 

Videre, en kondensator kan ikke endre spenning stegvis. Den *må* lades opp. Setter du 100V på en kondensator vil det gå fryktelig masse strøm, (dV/dt går mot uendelig), men spenningen over den vil gå gradvis opp. Det samme hvis man kobler en belastning til kondensatoren; Da oppfører den seg som et batteri og lader ut over lasten. Dette er gjerne ofte brukt på kupelys i biler som skal slukke sakte etter man har forlatt bilen eller startet motoren osv.

 

Energi i kondensatorer lagres som et elektrisk felt mellom platene.

 

 

En spole er mer eller mindre omvendt.

Der er det strømmen som ikke kan endre seg momentant. Den må lades opp med strøm. Årsaken er at det tar tid å sette opp magnetfeltet, omtrent som at det tar tid å øke turtallet på en veivaksel.

Her er det spenningen som er en funksjon til den deriverte: V_L = L*(di/dt), der L er induktansen.

 

En spole kan ikke holde på energi når den er frakoblet. Den holder på energi ved at det flyter strøm gjennom den. Hvis man prøver å bryte kretsen samtidig som det går strøm i den så ser du av formelen over at spenningen over den går mot uendelig. Det den prøver på er å opprettholde den strømmen som gikk der ved å sette opp spenningen. Dette gir ofte lysbuer over bryteren, så man skal helst ikke bryte slike kretser uten å ha en utladingskrets.

 

 

Dette hjelper deg kanskje ikke så mye i oppgaven, men kan gi deg en slags forståelse for hvordan disse komponentene virker.

 

Still gjerne oppfølgingsspørsmål .

[danlud]

Strømmen gjennom en kondensator er en funksjon av kapasitansen og spenningsendringen;

Ic = C * dV/dt. Så når spenningen ikke endrer seg lenger så går det ikke strøm gjennom kondensatoren; Den blir å betrakte som et brudd.

 

Videre, en kondensator kan ikke endre spenning stegvis. Den *må* lades opp. Setter du 100V på en kondensator vil det gå fryktelig masse strøm, (dV/dt går mot uendelig), men spenningen over den vil gå gradvis opp. Det samme hvis man kobler en belastning til kondensatoren; Da oppfører den seg som et batteri og lader ut over lasten. Dette er gjerne ofte brukt på kupelys i biler som skal slukke sakte etter man har forlatt bilen eller startet motoren osv.

 

Energi i kondensatorer lagres som et elektrisk felt mellom platene.

 

 

En spole er mer eller mindre omvendt.

Der er det strømmen som ikke kan endre seg momentant. Den må lades opp med strøm. Årsaken er at det tar tid å sette opp magnetfeltet, omtrent som at det tar tid å øke turtallet på en veivaksel.

Her er det spenningen som er en funksjon til den deriverte: V_L = L*(di/dt), der L er induktansen.

 

En spole kan ikke holde på energi når den er frakoblet. Den holder på energi ved at det flyter strøm gjennom den. Hvis man prøver å bryte kretsen samtidig som det går strøm i den så ser du av formelen over at spenningen over den går mot uendelig. Det den prøver på er å opprettholde den strømmen som gikk der ved å sette opp spenningen. Dette gir ofte lysbuer over bryteren, så man skal helst ikke bryte slike kretser uten å ha en utladingskrets.

 

 

Dette hjelper deg kanskje ikke så mye i oppgaven, men kan gi deg en slags forståelse for hvordan disse komponentene virker.

 

Still gjerne oppfølgingsspørsmål .

det gir mer en større forståelse på hvordan alt fungerer, men har egentlig ikke så mye tid til og studere hvordan alt fungerer før etter innleveringen min. trenger hjelp med selve oppgavene, men du er flinkere en foreleseren min

[Twinflower]

Oppgave 1a:

 

Ved t=0 så er kondensatoren som en kortslutning å regne (dV/dt går mot uendelig).

Da har man kun ohms lov igjen: U = R * I, eller I = U/R.

 

10 V / 2kohm = .,..

[Twinflower]

Oppgave 1b;

 

Siden du har en resistans og en kondensator i kretsen så kalles dette en RC-krets.

Oppladningen av kondensatoren er gitt av en ekspotensialkurve med en tidskonstant, kalt tau (gresk bokstav(.

Denne tidskonstanten er gitt R*C.

 

 

Spenningsfallet over C etter tiden t er gitt av:

 

V_C = Vs * (1-e^-(t/(RC))). Der Vs er supplyspenningen (ti volt).

 

Sett inn t = 3,8ms så har du spenningsfallet over C.

 

For å finne strømmen så bruker du ohms lov igjen, men U = (Vs - Vc)

Endret 23. september 2017 av Twinflower

[Twinflower]

Oppgave 1d:

 

Ved utladning av kondensator så må man først vite at den alltid lader seg opp til kildespenningen. Her 10 V .

Når den er ladet helt opp vil strømmen i kretsen gå mot null og da er spenningsfallet over R også lik 0.

 

Spenningen Vc over kondensatoren etter t tid er gitt ved:

 

Vc = Vs* e^-(t/RC)

[danlud]

Oppgave 1d:

 

Ved utladning av kondensator så må man først vite at den alltid lader seg opp til kildespenningen. Her 10 V .

Når den er ladet helt opp vil strømmen i kretsen gå mot null og da er spenningsfallet over R også lik 0.

 

Spenningen Vc over kondensatoren etter t tid er gitt ved:

 

Vc = Vs* e^-(t/RC)

tusen takk for hjelpen, lurer på 1 ting, kan du hjelpe meg med resten av oppgavene?

Endret 24. september 2017 av danlud

[Twinflower]

Nei, bruk pensum og still spørsmål med ting du ikke forstår. Så skal jeg gi deg hint videre.

 

Har du ingen andre i klassen du kan alliere deg med?

[danlud]

Nei, bruk pensum og still spørsmål med ting du ikke forstår. Så skal jeg gi deg hint videre.

 

Har du ingen andre i klassen du kan alliere deg med?

jeg driver og jobber med oppgaver nå og klarer meg med det du har hjulpet meg med så langt, jeg mener ikke at du skal fortelle meg hvordan alt skal gjøres og vil ha tips og råd til det jeg ikke får til underveis, akkurat nå trenger jeg det ikke til oppgaven jeg gjør nå, men senere kan det hende jeg trenger hjelp

[Woods]

Det ligger mange filmer på youtube som omhandler mye av det som blir tatt opp i oppgaven du har fått. 

 

Still heller noen gode spørsmål, så lærer du noe selv også. 

[danlud]

akkurat nå trenger jeg hjelp med oppgave 8 og 9 (løst)

Endret 24. september 2017 av danlud

[danlud]

Strømmen gjennom en kondensator er en funksjon av kapasitansen og spenningsendringen;

Ic = C * dV/dt. Så når spenningen ikke endrer seg lenger så går det ikke strøm gjennom kondensatoren; Den blir å betrakte som et brudd.

 

Videre, en kondensator kan ikke endre spenning stegvis. Den *må* lades opp. Setter du 100V på en kondensator vil det gå fryktelig masse strøm, (dV/dt går mot uendelig), men spenningen over den vil gå gradvis opp. Det samme hvis man kobler en belastning til kondensatoren; Da oppfører den seg som et batteri og lader ut over lasten. Dette er gjerne ofte brukt på kupelys i biler som skal slukke sakte etter man har forlatt bilen eller startet motoren osv.

 

Energi i kondensatorer lagres som et elektrisk felt mellom platene.

 

 

En spole er mer eller mindre omvendt.

Der er det strømmen som ikke kan endre seg momentant. Den må lades opp med strøm. Årsaken er at det tar tid å sette opp magnetfeltet, omtrent som at det tar tid å øke turtallet på en veivaksel.

Her er det spenningen som er en funksjon til den deriverte: V_L = L*(di/dt), der L er induktansen.

 

En spole kan ikke holde på energi når den er frakoblet. Den holder på energi ved at det flyter strøm gjennom den. Hvis man prøver å bryte kretsen samtidig som det går strøm i den så ser du av formelen over at spenningen over den går mot uendelig. Det den prøver på er å opprettholde den strømmen som gikk der ved å sette opp spenningen. Dette gir ofte lysbuer over bryteren, så man skal helst ikke bryte slike kretser uten å ha en utladingskrets.

 

 

Dette hjelper deg kanskje ikke så mye i oppgaven, men kan gi deg en slags forståelse for hvordan disse komponentene virker.

 

Still gjerne oppfølgingsspørsmål .

trenger hjelp med 5c, hvordan regner man ut toppspenning fra effektivspenning

[Twinflower]

 

Strømmen gjennom en kondensator er en funksjon av kapasitansen og spenningsendringen;

Ic = C * dV/dt. Så når spenningen ikke endrer seg lenger så går det ikke strøm gjennom kondensatoren; Den blir å betrakte som et brudd.

Videre, en kondensator kan ikke endre spenning stegvis. Den *må* lades opp. Setter du 100V på en kondensator vil det gå fryktelig masse strøm, (dV/dt går mot uendelig), men spenningen over den vil gå gradvis opp. Det samme hvis man kobler en belastning til kondensatoren; Da oppfører den seg som et batteri og lader ut over lasten. Dette er gjerne ofte brukt på kupelys i biler som skal slukke sakte etter man har forlatt bilen eller startet motoren osv.

Energi i kondensatorer lagres som et elektrisk felt mellom platene.

En spole er mer eller mindre omvendt.

Der er det strømmen som ikke kan endre seg momentant. Den må lades opp med strøm. Årsaken er at det tar tid å sette opp magnetfeltet, omtrent som at det tar tid å øke turtallet på en veivaksel.

Her er det spenningen som er en funksjon til den deriverte: V_L = L*(di/dt), der L er induktansen.

En spole kan ikke holde på energi når den er frakoblet. Den holder på energi ved at det flyter strøm gjennom den. Hvis man prøver å bryte kretsen samtidig som det går strøm i den så ser du av formelen over at spenningen over den går mot uendelig. Det den prøver på er å opprettholde den strømmen som gikk der ved å sette opp spenningen. Dette gir ofte lysbuer over bryteren, så man skal helst ikke bryte slike kretser uten å ha en utladingskrets.

Dette hjelper deg kanskje ikke så mye i oppgaven, men kan gi deg en slags forståelse for hvordan disse komponentene virker.

Still gjerne oppfølgingsspørsmål .

 

trenger hjelp med 5c, hvordan regner man ut toppspenning fra effektivspenning

Forholdet mellom peakspenning (Û eller U_peak osv) og effektivverdi (U_RMS) er kvadratroten av to. Dette gjelder KUN ved sinusfunksjoner. Ved andre funksjoner så må man regne det ut ved hjelp av den tradisjonelle metoden.

 

Hvis RMS er 230 V er toppverdien 230*sqrt(2).

 

Hvis Toppverdien er 10 V, så er effektivverdien 10/sqrt(2)

[danlud]

har litt problemer med matten på oppgave 3b, er det noen som kan hjelpe meg?