I Danmark kan nå sol og vind dekke hele strømforsyningen – i hvert fall om sommeren

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Les selv, les gjerne kommentarer og

https://ing.dk/artikel/sol-vind-kan-nu-koere-elsystemet-alene-hvert-fald-sommeren-205665

 

I Norge er fokus økt Dansk konkurransekraft, vi sprøyter milliarder inn i kabler og vindkraft, samt raserer fremtidens næring (turisme) for å gi våres danske venner billig bacup.

Det er jo Noreg som får billig backup! Tenk på all vindkrafta vi måtte byggje ut for å sikre vinterforsyninga i tørre år, om det ikkje hadde vore for Danmark! Er det alle desse vindturbinane du tenkjer at turistane skulle komme for å sjå? Kablane er sjølvsagt ikkje til hinder for å byggje eigne vindturbinar, men poenget er at vi kan sleppe.

 

Vind- og vasskraft er dei perfekte kompanjongar, sidan vi har mest vind i vinterhalvåret når tilsiget i magasina er minst. No er vindkrafta i Danmark, Sverige og Tyskland, og vasskrafta i Noreg, og det er heilt greitt.

 

"Tenk på all vindkrafta vi måtte byggje ut for å sikre vinterforsyninga i tørre år"

Tørre  (sjeldne)år er ingen  fare i Norge hvis vi ser på historien ( og nå er vi lovet våtere vær også på grunn av "klimakrisen"), og kjører riktig politikk i forhold til fyllingsgraden av dammene. - Og altså ikke kjører de tomme for å sende kraften, i vinterlandet Norge, ut for pengenes skyld.

 

Danmark, og alle andre land, er i stand til å produsere fornybar energi til eget forbruk ( industribruk bør være en egen sak.) Enten ved vannkraft/bølge,tidevann, alge vind eller sol.  Hver nasjon til sin pris ( forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbruksenergi skal prises likt fra nasjon til nasjon.

Endret 23. september 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Sturle S]

"Tenk på all vindkrafta vi måtte byggje ut for å sikre vinterforsyninga i tørre år"

Tørre  (sjeldne)år er ingen  fare i Norge hvis vi ser på historien ( og nå er vi lovet våtere vær også på grunn av "klimakrisen"), og kjører riktig politikk i forhold til fyllingsgraden av dammene. - Og altså ikke kjører de tomme for å sende kraften, i vinterlandet Norge, ut for pengenes skyld.

Du er ikkje gamle karen, forstår eg? Det forklarer naiiviteten rundt hydrogen og anna.

 

Sidan 2000 har 8 av åra – halvparten av dei – vore tørre år, der Noreg har vore nettoimportør av straum frå utlandet. Ja, du kan alltids setje din lit til at vi klarer å forsterke klimakrisa med hydrogensatsing og anna, men du må hugse at det er veldig dyrt å oppretthalde store nok reservar til å unngå straumrasjonering i tørre år, om vi ikkje kan selje overskotet til utlandet i våte år.

 

Både norsk industri og norske straumkundar kan glede seg over mykje lågare straumpris pga redundansen som utlandskablane gjev oss.

 

I tillegg kjem sesongvariasjonar i andre år, der vi har klart å bruke vasskraftverka meir effektivt ved å importere straum sjølv om det var vatn i magasina. Når magasinet er nesten tomt, er fallhøgda mindre og produksjonen pr m³ vert mindre. Den totale norske produksjonen hadde difor vore lågare om vi ikkje hadde importert billig vindkraft ved låg magasinfylling.

 

Danmark, og alle andre land, er i stand til å produsere fornybar energi til eget forbruk ( industribruk bør være en egen sak.)

Det er meininglaust å skilje mellom straum til privat forbruk og industri. Det er akkurat den same straumen.

 

Enten ved vannkraft/bølge,tidevann, alge vind eller sol.  Hver nasjon til sin pris ( forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbruksenergi skal prises likt fra nasjon til nasjon.

Det gjer han heller ikkje. Straumprisen i Danmark varierer sterkt mellom natt og dag. På dagen er prisen som regel dobbelt so høg som om natta. Dermed kan Noreg importere billig straum om natta og selje dyr straum om dagen. Det går mykje kraft gjennom dei kablane, men nettotransporten er veldig liten. Netto over ei typisk veke er berre ein brøkdel av kapasiteten til kablane. Overskotet av handelen går til å redusere nettleiga for norske kundar.

[Sturle S]

Det koster heller ikke mer å produsere vannkraft om vinteren enn om sommeren.

Jau, det gjer det. Om sommaren produserer vi mest frå smeltevatn som renn i elver med kraftverk utan reguleringskapasitet. Litt kjem òg frå regulerte kraftverk med dammar som står i fare for å renne over under snøsmeltinga. Om vinteren produserer vi frå store høgtliggjande magasin i fjellet, som har samla opp smeltevatn frå våren og hausten. Desse er mykje dyrare å byggje, men har fordelen av at dei kan vente med å produsere til straumprisen er høg nok. Då løner dei seg likevel.

 

Dei regulerte kraftverka, som kan produsere med høg effekt frå magasinert vatn som renn gejnnom lange tunnelar til turbinar som er bygd inn i fjellet, er mykje dyrare å byggje enn typiske elvekraftverk, som leier vekk mesteparten av vatnet frå ei elv og produserer kraft når det er vatn i elva.

[Sturle S]

Ikke helt, for dersom vi dropper vindkrafta og supplementer med atomkraft, som kan bygges inn i fjellhaller om du vil, så er det ingen som ser noe annet enn ren norsk uberørt natur for all fremtid. Det hadde vel vert flott det! både med og uten kabler også tilogmed sann! Og på sikt kan man også unngå å panikk-tappe den rene vannkraftens mange dammer og spare enda mer natur! Det er vel det man kaller vinn vinn det.

Med eit par tap tap, som minst 5 gonger dyrare straum, og slutten på norsk kraftkrevjande industri. Kvar vil du lagre avfallet, forresten? Det har ikkje vore heilt problemfritt på Kjeller, som er ein bitte liten reaktor.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Les selv, les gjerne kommentarer og

https://ing.dk/artikel/sol-vind-kan-nu-koere-elsystemet-alene-hvert-fald-sommeren-205665

 

I Norge er fokus økt Dansk konkurransekraft, vi sprøyter milliarder inn i kabler og vindkraft, samt raserer fremtidens næring (turisme) for å gi våres danske venner billig bacup.

Klarer vi å holde markedsprisen på strøm rundt 30 øre/kWh burde vi strømkunder glede oss over billig strøm, og ikke være misunnelige på dansker og tyskere fordi de også nyter godt av norsk vannkraft.

Tidligere avtaler med Danmark om å binde Norge til å lever "Balansekraft" betydde dobbel markedspris for denne strømmen, så Norge kan få ekstra inntekter dersom danskene finner ut at de vil stenge ned kullkraftverkene i lengre perioder enn i dag.

Det er også slik at overskuddet på utenlandskablene skal brukes til å redusere nettleien her hjemme, og redusert nettleie regner jeg med alle ønsker.

Utenlandskablene er også en sikkerhet mot mangel på strøm og ekstra høye priser dersom nedbøren skulle utebli.

I 2009 sendte markedet strømprisen over 10 kr/kWh i Midt Norge. Grunnen var rett nok vedlikehold på de svenske kjernekraftverkene, men vi er ikke garantert strømpriser rundt 30 øre/kWh dersom noen tror det.

Det ligger også store muligheter for Norge i strømmarkedet ved at vi kan doble den fornybare energiproduksjonen om vi vil, ved å ta vinden og bølgene langs kysten i bruk.

EU har analysert "Havrommet" og kommet til at en ny industri på havet som produserer energi og mat kan sysselsette 5,4 mil mennesker og ha en verdiskapning på 500 mrd. euro.

Bruk søkerordene final report summary h2ocean på Google og kanskje vi burde fokusere på mulighetene og ikke problemene når tiden med store oljeinntekter ser ut til å være over.

 

"og redusert nettleie regner jeg med alle ønsker."

 

- Men får en nettleie å, delvis pga. kablene som norske strømkunder betaler, som nå er nesten like stor som strømprisen.

 

"I 2009 sendte markedet strømprisen over 10 kr/kWh i Midt Norge."

Det var ikke markedet ("") dvs. norske strømkunder som sendte prisen opp. Men strømselskaper og avgiftspåslag staten  ( dvs. godseieren) som gjorde dette på vinteren i vinterlandet Norge. Skammelig. Produksjonsprisen på norsk  er Kr. 0,20  både sommer og vinter.

Vi er et langsomt folkeferd, og tydeligvis også uvitende om hva som foregår.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Det koster heller ikke mer å produsere vannkraft om vinteren enn om sommeren.

Jau, det gjer det. Om sommaren produserer vi mest frå smeltevatn som renn i elver med kraftverk utan reguleringskapasitet. Litt kjem òg frå regulerte kraftverk med dammar som står i fare for å renne over under snøsmeltinga. Om vinteren produserer vi frå store høgtliggjande magasin i fjellet, som har samla opp smeltevatn frå våren og hausten. Desse er mykje dyrare å byggje, men har fordelen av at dei kan vente med å produsere til straumprisen er høg nok. Då løner dei seg likevel.

 

Dei regulerte kraftverka, som kan produsere med høg effekt frå magasinert vatn som renn gejnnom lange tunnelar til turbinar som er bygd inn i fjellet, er mykje dyrare å byggje enn typiske elvekraftverk, som leier vekk mesteparten av vatnet frå ei elv og produserer kraft når det er vatn i elva.

 

Produksjonsprisen på vannkraft i Norge er i sum Kr. 0,20 pr. kWh.

[aanundo]

 

 

Les selv, les gjerne kommentarer og

https://ing.dk/artikel/sol-vind-kan-nu-koere-elsystemet-alene-hvert-fald-sommeren-205665

 

I Norge er fokus økt Dansk konkurransekraft, vi sprøyter milliarder inn i kabler og vindkraft, samt raserer fremtidens næring (turisme) for å gi våres danske venner billig bacup.

Klarer vi å holde markedsprisen på strøm rundt 30 øre/kWh burde vi strømkunder glede oss over billig strøm, og ikke være misunnelige på dansker og tyskere fordi de også nyter godt av norsk vannkraft.

Tidligere avtaler med Danmark om å binde Norge til å lever "Balansekraft" betydde dobbel markedspris for denne strømmen, så Norge kan få ekstra inntekter dersom danskene finner ut at de vil stenge ned kullkraftverkene i lengre perioder enn i dag.

Det er også slik at overskuddet på utenlandskablene skal brukes til å redusere nettleien her hjemme, og redusert nettleie regner jeg med alle ønsker.

Utenlandskablene er også en sikkerhet mot mangel på strøm og ekstra høye priser dersom nedbøren skulle utebli.

I 2009 sendte markedet strømprisen over 10 kr/kWh i Midt Norge. Grunnen var rett nok vedlikehold på de svenske kjernekraftverkene, men vi er ikke garantert strømpriser rundt 30 øre/kWh dersom noen tror det.

Det ligger også store muligheter for Norge i strømmarkedet ved at vi kan doble den fornybare energiproduksjonen om vi vil, ved å ta vinden og bølgene langs kysten i bruk.

EU har analysert "Havrommet" og kommet til at en ny industri på havet som produserer energi og mat kan sysselsette 5,4 mil mennesker og ha en verdiskapning på 500 mrd. euro.

Bruk søkerordene final report summary h2ocean på Google og kanskje vi burde fokusere på mulighetene og ikke problemene når tiden med store oljeinntekter ser ut til å være over.

 

"og redusert nettleie regner jeg med alle ønsker."

 

- Men får en nettleie å, delvis pga. kablene som norske strømkunder betaler, som nå er nesten like stor som strømprisen.

 

"I 2009 sendte markedet strømprisen over 10 kr/kWh i Midt Norge."

Det var ikke markedet ("") dvs. norske strømkunder som sendte prisen opp. Men strømselskaper og avgiftspåslag staten  ( dvs. godseieren) som gjorde dette på vinteren i vinterlandet Norge. Skammelig. Produksjonsprisen på norsk  er Kr. 0,20  både sommer og vinter.

Vi er et langsomt folkeferd, og tydeligvis også uvitende om hva som foregår.

 

 

"Det var ikke markedet ("") dvs. norske strømkunder som sendte prisen opp."

 

Jo, det er strømkundene som sender prisen opp!

Når det er lite strøm konkurrerer vi kunder, og den som betaler mest får strømmen.

Alternativet er at staten lager et kontor hvor det sitter mennesker som bestemmer hvem som skal få strøm til fast pris(30 øre/kWh).

I et slikt system ville nok flokken rundt statsministeren få strømmen, og de som var nederst på rangstigen fikk ingen ting.

Ekstrem kommunisme, og noe som ikke tiltaler folk flest.