Kjøpe bolig sammen med ukjente i samme situasjon

[Taurean]

Bare flytt tråden hvis feilplassért.

 

Har vært inne på tanken selv. Vi bor 5 stk her jeg bor, i forskjellige leiligheter. Vi har ganske god kontakt, vi er på hils, og praten går lett. Jeg er dog ikke under noen illusjon over at alle har sine mørke sider. Men jeg luftet tanken en gang, om at hvis vi slo sammen alle inntektene våre, og betalte dét vi betaler her i husleie, så ville jo det blitt ca (noen har litt annerledes husleie) 6000 x 5 = 30 000 i måneden! Flere var positive, men var også klar over at det ville blitt et tiltak

 

Det ville jo vært nok til å betale et boliglån og alle utgifter, til en ganske stor og fin bolig. Så hvis vi satt oss ned og bestemte oss, så kunne vi jo fått kjøpt et skikkelig fint hus, délt det opp med 5 soverom, levd strukturért, og når vi hadde fått betalt ned huset, så kunne vi kanskje leid det ut, kjøpt nytt, så var ballen i gang. Man kunne délt fortjénesten, og alle ville til slutt fått nok egenkapital til å kjøpe sitt eget hus eller leilighet.

Alle hjelper til med litt oppussing når det trengs, dette skrives i kontrakten, og vi tar det så klart på godviljen også. Alle gjør det de kan, og ingen strekker seg for langt, så det blir uvennskap. Alle skriver ned sin livsplan, sånn at alle er klar over hverandres motiver, så det ikke blir noen uvilje og krangling.

 

Man hadde jo måtte skrevet kontrakter, som bandt alle lovlig til avtaler og plikter.

 

1) Hvordan skulle man gjort det lovmessig vanntett, hvis man skulle gjort noe slikt som dette?

 

2) Har noen erfaring med det her?

 

3) Hvilke feller kan man gå i (lovmessig)?

 

4) Kan plutselig én av "medlemmene" gå rettens vei for å ta over huset på en måte?

Endret 21. september 2017 av Taurean

[newman221]

Hva skjer den dagen en av de fem beboerne får kjæreste som smelles på kjukken? Trenger større plass, barnerom, barnegråt, plass til barnevogn osv. Kanskje en unge nr to litt senere. Skal alle måtte tvinges til å selge fordi den ene har startet familie? 

Det er vanskelig nok for TO personer å få en husholdning til å fungere, hvordan skal fem relativt ukjente klare det? 

Hva hvis én av beboerne surrer til økonomien? Eller får sparken? Skal de andre betale for den ene, eller skal andelen da legges ut for salg? 

[Dapp47]

Jeg ville heller gått sammen med EN god bekjent og kjøpt en leilighet, enn 5 for å kjøpe et hus. Vær også klar over at hvis hvis en vil selge, må dere resterende kjøpe han ut/selge selv.

[Taurean]

Beklager nekro-revival. Men føler jeg burde respektere svarene med svar. Og det ble relevant med tanke på at jeg nettopp har flyttet.

 

 

Hva skjer den dagen en av de fem beboerne får kjæreste som smelles på kjukken? Trenger større plass, barnerom, barnegråt, plass til barnevogn osv. Kanskje en unge nr to litt senere. Skal alle måtte tvinges til å selge fordi den ene har startet familie? 

Det er vanskelig nok for TO personer å få en husholdning til å fungere, hvordan skal fem relativt ukjente klare det? 

Hva hvis én av beboerne surrer til økonomien? Eller får sparken? Skal de andre betale for den ene, eller skal andelen da legges ut for salg? 

 

Dette er naturligvis ting man er klar over og er tilnærmet 100% sikker på at ikke blir tilfelle under den avtalte leieperioden. Man skriver under på en avtale og holder tett dialog så lenge det er nødvendig. Jobber ut løsninger når det blir problemer. Jeg tror mange ville sett belønningen for å leve disiplinert i 5-10-15-20 år som verdt anstrengelsen, når man legger frem alternativet, at man mest sannsynlig er tvunget til å leie resten av livet, ingen egne verdier, ingenting å etterlate barn når man dør, eller noe trygt og solid å fostre frem en familie i.

 

 

Jeg ville heller gått sammen med EN god bekjent og kjøpt en leilighet, enn 5 for å kjøpe et hus. Vær også klar over at hvis hvis en vil selge, må dere resterende kjøpe han ut/selge selv.

 

Dette er igjen noe som skrives nøye i avtalen. Hvis noen vil ut, så ser jeg tre nært forestående løsninger:

 

1) Man har noen på venteliste som er klare for å hoppe inn i avtalen og ta over delen av lånet.

 

2) Jeg som bedriftseier betaler på lånet til jeg finner en ny beboer.

 

3) De andre beboerne betaler mer på sine lån i eventuell periode til det kommer ny beboer, med tilsvarende økning i prosentandél når huset selges for profitt senere.

 

Jeg tror at med grundig lederskap og planlegging, er dette noe mange ville vært interessert i. Det skulle så klart gjøres juridisk vanntett, etter boka, med gjennomgang av advokater og hele sulamitten. Men dette tror jeg er noe som virkelig kunne blitt stort.

[Dapp47]

Beklager nekro-revival. Men føler jeg burde respektere svarene med svar. Og det ble relevant med tanke på at jeg nettopp har flyttet.

 

 

 

Dette er naturligvis ting man er klar over og er tilnærmet 100% sikker på at ikke blir tilfelle under den avtalte leieperioden. Man skriver under på en avtale og holder tett dialog så lenge det er nødvendig. Jobber ut løsninger når det blir problemer. Jeg tror mange ville sett belønningen for å leve disiplinert i 5-10-15-20 år som verdt anstrengelsen, når man legger frem alternativet, at man mest sannsynlig er tvunget til å leie resten av livet, ingen egne verdier, ingenting å etterlate barn når man dør, eller noe trygt og solid å fostre frem en familie i.

 

 

 

Dette er igjen noe som skrives nøye i avtalen. Hvis noen vil ut, så ser jeg tre nært forestående løsninger:

 

1) Man har noen på venteliste som er klare for å hoppe inn i avtalen og ta over delen av lånet.

 

2) Jeg som bedriftseier betaler på lånet til jeg finner en ny beboer.

 

3) De andre beboerne betaler mer på sine lån i eventuell periode til det kommer ny beboer, med tilsvarende økning i prosentandél når huset selges for profitt senere.

 

Jeg tror at med grundig lederskap og planlegging, er dette noe mange ville vært interessert i. Det skulle så klart gjøres juridisk vanntett, etter boka, med gjennomgang av advokater og hele sulamitten. Men dette tror jeg er noe som virkelig kunne blitt stort.

 

 

Hvis 1/5 vil selge kan personen kreve at hele boligen går ut på det åpne markedet. Vær OBS på dette. 

[Taurean]

Hvis 1/5 vil selge kan personen kreve at hele boligen går ut på det åpne markedet. Vær OBS på dette. 

 

Er det ikke avtalefrihet her i Norge? Hvis alle er innbefattet med innholdet i kontrakten, og jeg gjør alle 100% oppmerksom på slike punkter, så bør det vel være juridisk vanntett? Jeg er ikke ute etter å lure noen, så jeg forventer at jeg ikke blir lurt eller dobblecrosset heller. Vil gjøre det lettest mulig for alle.

Endret 11. oktober 2018 av Taurean

[MKap]

Det ville jo vært nok til å betale et boliglån og alle utgifter, til en ganske stor og fin bolig. Så hvis vi satt oss ned og bestemte oss, så kunne vi jo fått kjøpt et skikkelig fint hus, délt det opp med 5 soverom, levd strukturért, og når vi hadde fått betalt ned huset, så kunne vi kanskje leid det ut, kjøpt nytt, så var ballen i gang. Man kunne délt fortjénesten, og alle ville til slutt fått nok egenkapital til å kjøpe sitt eget hus eller leilighet.

 

Kor gammal har du tenkt å bli? Det tar antakeleg minst 20 år å betala ned det fyrste huset. Skal dokker gjera dette heilt fram til alle får råd til eigen bustad er nok mange klare til å flytta inn på pleieheim når den dagen kjem.

 

Som alternativ til å halda ut med diverse hushaiar er det sikkert ikkje så dumt, men klarar alle å skaffa sin del av eigenkapitalen?

[ilpostino]

Så lenge man lager en avtale som dekker alle eventueliteter før man gjennomfører dette bør det kunne funke.

[nirolo]

Er det ikke avtalefrihet her i Norge? Hvis alle er innbefattet med innholdet i kontrakten, og jeg gjør alle 100% oppmerksom på slike punkter, så bør det vel være juridisk vanntett? Jeg er ikke ute etter å lure noen, så jeg forventer at jeg ikke blir lurt eller dobblecrosset heller. Vil gjøre det lettest mulig for alle.

Du kan ikke avtale noe som går mot ufravikelig lov. Hvorvidt en slik avtale gjør det vet jeg ikke.