Gå til innhold

Nå er strøm fra britiske havvind-møller billigere enn strøm fra nytt kjernekraftverk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Her ligger støttenivået på 97 øre per kilowattime i 35 år – og man forventer at verket kan være i drift i 60 år, mens havvindmøllene støttes med 48 øre per kilowattime i 15 år, og har en levetid på 25 år."

 

Ja, slik er utviklingen og ser vi på norske forhold burde politikerne gå noen runder for å oppdatere seg.

Hverken kjernekraft eller gasskraft kan konkurrere på energimarkedet i dag, og likevel mener politikken her hjemme at gasskraft skal brukes i en overgangsperiode når kull skal fases ut.

Vi støtter leteaktiviteten etter olje og gass med ca 20 mrd./år, som også er subsidier, og vi er ikke garantert å få pengene igjen dersom oljeprisen faller til under 30$ pr. fat.

Vi er på full fart inn i en fornybar fremtid og det er på tide at politikerne våkner, slik at vi også får vår del av arbeidsplassene på dette området.

Det er en formidabel jobb som skal gjøres når kull, olje og gass skal erstattes av fornybar energi.

De store energimengdene finner vi på havet og da burde Norge lære av Tyskland, som subsidierer sol- og vindenergi i 15 år, med det resultat at de sitter igjen med over 300 000 arbeidsplasser, som Tyskland kanskje har i 100 år.

Vi burde også lære av vår egen vannkrafthistorie, hvor vannkraftverkene er nedbetalt i dag og kan levere strøm til under 10 øre pr. kWh og likevel tjene penger.

Slik er det med all fornybar energi, hvor tiden før og etter kapitalkost er som natt og dag.

Tar vi bare 10 øre/kWh fra vannkraften har vi det som skal til for å skape en fornybar fremtid på havet for oss i Norge, og i tillegg er dette anlegg som egner seg utmerket til både fiskeoppdrett og algeproduksjon.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

En av vinnerne i denne auksjonsrunden var Triton Knoll, felles eid av Statkraft og Innogy. Gjennom et tidlig initiert samarbeid med turbinleverandøren kan dette prosjektet levere energi ett år før de øvrige, og oppnår derved høyere pris. Dessverre tok eieren (Staten) ut deler av Statkrafts egenkapital, slik at Statkraft nå går ut av havvindbransjen. Så har vi fått den situasjonen i Norge at Statoil som er fundert på olje/gass starter produksjon av elektrisk energi, og Statkraft som er basert på produksjon av elektrisk energi nå går inn i "olje" på Tofte i Hurum.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå kan man altså bygge vindkraft langt til sjøs, uten  ledninger til land, og produsere Hydrogen for å Hydrogen-elektrisifisere all skips-transport på alle verdens hav. - Uten å bruke fossilt lagret energi i det hele tatt.

Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt. Om ein på død og liv skal produsere hydrogen til havs, so kan ein i det minste bruke hydrogenet til noko nyttig der ute. Lage ammoinakk til gjødselproduksjon, til dømes. Det er mykje enklare å frakte, so kan skipa gå på vind- og bølgjekraft og straum direkte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Nå kan man altså bygge vindkraft langt til sjøs, uten  ledninger til land, og produsere Hydrogen for å Hydrogen-elektrisifisere all skips-transport på alle verdens hav. - Uten å bruke fossilt lagret energi i det hele tatt.

Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt. Om ein på død og liv skal produsere hydrogen til havs, so kan ein i det minste bruke hydrogenet til noko nyttig der ute. Lage ammoinakk til gjødselproduksjon, til dømes. Det er mykje enklare å frakte, so kan skipa gå på vind- og bølgjekraft og straum direkte.

 

"Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt."

 

Sukk!

Lenke til kommentar

 

 

Nå kan man altså bygge vindkraft langt til sjøs, uten  ledninger til land, og produsere Hydrogen for å Hydrogen-elektrisifisere all skips-transport på alle verdens hav. - Uten å bruke fossilt lagret energi i det hele tatt.

Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt. Om ein på død og liv skal produsere hydrogen til havs, so kan ein i det minste bruke hydrogenet til noko nyttig der ute. Lage ammoinakk til gjødselproduksjon, til dømes. Det er mykje enklare å frakte, so kan skipa gå på vind- og bølgjekraft og straum direkte.

 

"Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt."

 

Sukk!

Er "sukk" ditt beste motargument?
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Nå kan man altså bygge vindkraft langt til sjøs, uten  ledninger til land, og produsere Hydrogen for å Hydrogen-elektrisifisere all skips-transport på alle verdens hav. - Uten å bruke fossilt lagret energi i det hele tatt.

Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt. Om ein på død og liv skal produsere hydrogen til havs, so kan ein i det minste bruke hydrogenet til noko nyttig der ute. Lage ammoinakk til gjødselproduksjon, til dømes. Det er mykje enklare å frakte, so kan skipa gå på vind- og bølgjekraft og straum direkte.

 

"Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt."

 

Sukk!

Er "sukk" ditt beste motargument?

 

Ja, for uansett om Hydrogen landet i en klump foran deg, ville du si at "Hydrogen er for dyrt & sløsing".

Batteri er mer effektivt. Men Hydrogen er en god rekkeviddeforlenger når batterier ikke fungerer  godt nok. Og vi har større muligheter til å fange, og lagre, energi ved også å ta i bruk forurensningsfri, fornybar Hydrogen som energibærer. Det er  ikke alltid batteri er den beste energibæreren.

Og når forbrenning av olje til havtransport kan erstattes av vinden og bølgenes energi, spiller det vel en rolle at Hydrogen er mer effektivt enn olje  og stopper forurensningen til havs.( Og energien ikke kan overføres så lett til skip med elektrisitet fanget på batteri)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

 

 

 

 

Nå kan man altså bygge vindkraft langt til sjøs, uten ledninger til land, og produsere Hydrogen for å Hydrogen-elektrisifisere all skips-transport på alle verdens hav. - Uten å bruke fossilt lagret energi i det hele tatt.

Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt. Om ein på død og liv skal produsere hydrogen til havs, so kan ein i det minste bruke hydrogenet til noko nyttig der ute. Lage ammoinakk til gjødselproduksjon, til dømes. Det er mykje enklare å frakte, so kan skipa gå på vind- og bølgjekraft og straum direkte.

"Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt."

 

Sukk!

Er "sukk" ditt beste motargument?

Ja, for uansett om Hydrogen landet i en klump foran deg, ville du si at "Hydrogen er for dyrt & sløsing".

Batteri er mer effektivt. Men Hydrogen er en god rekkeviddeforlenger når batterier ikke fungerer godt nok. Og vi har større muligheter til å fange, og lagre, energi ved også å ta i bruk forurensningsfri, fornybar Hydrogen som energibærer. Det er ikke alltid batteri er den beste energibæreren.

Og når forbrenning av olje til havtransport kan erstattes av vinden og bølgenes energi, spiller det vel en rolle at Hydrogen er mer effektivt enn olje og stopper forurensningen til havs.( Og energien ikke kan overføres så lett til skip med elektrisitet fanget på batteri)

Vet du hvordan hydrolyse fungerer og virkningsgraden den har? Videre, vet du hvor mye av dagens hydrogen er produsert ved hydrolyse?

Lenke til kommentar

 

 

"Det ville vere meiningslaus sløsing med energi, og alt for dyrt."

Sukk!

Er "sukk" ditt beste motargument?

Ja, for uansett om Hydrogen landet i en klump foran deg, ville du si at "Hydrogen er for dyrt & sløsing".
Neidå, hydrogen er eit viktig råstoff til mange prosessar. So mange gonger som eg har presisert det, skal du vere vanvittig tett for å ikkje ha fått det med deg. Vi har bruk for enormt mykje hydrogen til gjødselproduksjon og andre kjemiske prosessar, og hydrogen kan blandast i naturgass for brenning, om du finn hydrogen utan CO2-utslepp.

 

Er poenget å lage straum, finst det derimot veldig mange mykje betre måtar å gjere det på, enn å gå via hydrogen.

 

Batteri er mer effektivt. Men Hydrogen er en god rekkeviddeforlenger når batterier ikke fungerer  godt nok.

Det er ikkje sant, og det har alle forsøk vist at ikkje er sant, so kvifor påstår du det?

 

Skal du ha hydrogenleamikk i tillegg til batteri, tek det mykje meir plass og veg mykje meir enn eit større batteri. Det er dyrt å vedlikehalde og veldig dyrt i drift, fordi det er ineffektivt. Hydrogen har ingen fordelar som rekkjeviddeforlengar. Du kan påstå at du kan tanke fortare, men med eit større batteri kan du like godt lade fortare. Når batteriet er tomt er sannsynlegvis lading det einaste som nyttar uansett, med mindre du overdimensjonerer brenselcella i tillegg. Tilsvarande BMW i3 med bensinaggregat. Går du tom for bensin, kjem du deg fortare vidare med hurtiglading enn med fylling av bensintanken.

 

Og vi har større muligheter til å fange, og lagre, energi ved også å ta i bruk forurensningsfri, fornybar Hydrogen som energibærer. Det er  ikke alltid batteri er den beste energibæreren.

Eg har til gode å sjå eit einaste praktisk døme på at hydrogen er ein betre energibærar enn batteri, når energien du vil bruke er straum. Kan du syne meg eitt einaste døme som faktisk er bygd og testa?

 

På kvart einaste område der hydrogenentusiastane har sagt at hydrogen må vere framtida, har batteri berre gått inn og teke over heile marknaden. Fordi batteri berre fungerer betre på alle måtar.

 

Sjå til dømes det hydrogen-demonstrasjonsgreiene som Hydro bygde på Utsira. Dei klarde 18% verknadsgrad frå straum -> hydrogen -> straum. Hadde dei brukt batteri i staden, hadde dei fått fem gonger meir energi ut av systemet. Pga den låge verknadsgrada, var det ikkje mykje straum dei klarde å lagre som hydrogen heller.

 

Hydrogen kan derimot vere ein god hydrogenbærar der målet er varme. Til dømes til innblanding i naturgass eller bruk til fyring i fjernvarmeverk. Då vert ikkje verknadsgrada like elendig.

 

Og når forbrenning av olje til havtransport kan erstattes av vinden og bølgenes energi, spiller det vel en rolle at Hydrogen er mer effektivt enn olje  og stopper forurensningen til havs.( Og energien ikke kan overføres så lett til skip med elektrisitet fanget på batteri)

Dette er berre vås. Det gjev ikkje meining. Båtar har brukt vindkraft direkte i tusenar av år. Små forskningsfarty brukar både sol, vind og bølgjer til framdrift, og ladar overskytande energi på batteri til bruk i vindstille netter. Ingen skip går på hydrogen, og på grunn av den dårlege verknadsgrada vil heller ikkje noko skip komme til å gå på hydrogen som reelt kjem frå fornybare kjelder. Dette vind-bølgje-greiene som liksom skal produsere hydrogen til skip på stasjonære installasjonar til havs, er eit av dei mest latterlege fantasiprosjekta eg har høyrt om. Har du råd til å byggje noko slikt til havs, vil ein kabel til land utgjere ein svært liten del av kostnaden. Det gjev ikkje meining å kaste vekk 3/4 av energien for å kunne fylle hydrogen på eit fantasi-skip som kanskje kjem forbi ein gong i framtida, når du kan 4-doble energiutbytet med ei kabel til land.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Sjå til dømes det hydrogen-demonstrasjonsgreiene som Hydro bygde på Utsira. Dei klarde 18% verknadsgrad frå straum -> hydrogen -> straum. Hadde dei brukt batteri i staden, hadde dei fått fem gonger meir energi ut av systemet. Pga den låge verknadsgrada, var det ikkje mykje straum dei klarde å lagre som hydrogen heller.

 

 

 

 

Trist at Statoil slukte Hydro, slik at dette eksperimentet ikke ble videreført.

Du har liten tro på at vi i fremtiden henter mye av energien vår fra havet, noe du er i din fulle rett til å mene, men tenker du deg Utsira-prosjektet inn i en større sammenheng er det kanskje slik barnebarna våre får fornybar energi.

Selv 18% virkningsgrad er egentlig OK dersom denne type energiterminaler ligger på den Sydlige Halvkule.

Her er mye energi  i form av vind og bølger, og avstandene til land er for lange til å bruke kabler.

Hybride terminaler produserer hydrogen og da dette er konstruksjoner på størrelse med dagens oljetankskip kan også fiskeoppdrett og algeproduksjon være integrert.

Når hydrogenlagrene er fulle kommer det skip og losser og frakter hydrogenet til Europa, Kina eller USA.

Da har vi hydrogen, slik vi i dag har olje, og det er nærliggende å tro at en kombinasjon av batterier og brenselceller er naturlig i bilene.

Forstår egentlig ikke hvorfor du rakker ned i hydrogen, da samspillet mellom batteri og hydrogen kanskje er det som egner seg best i fremtidens biler.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

 

Dette er berre vås. Det gjev ikkje meining. Båtar har brukt vindkraft direkte i tusenar av år. Små forskningsfarty brukar både sol, vind og bølgjer til framdrift, og ladar overskytande energi på batteri til bruk i vindstille netter. Ingen skip går på hydrogen, og på grunn av den dårlege verknadsgrada vil heller ikkje noko skip komme til å gå på hydrogen som reelt kjem frå fornybare kjelder. Dette vind-bølgje-greiene som liksom skal produsere hydrogen til skip på stasjonære installasjonar til havs, er eit av dei mest latterlege fantasiprosjekta eg har høyrt om. Har du råd til å byggje noko slikt til havs, vil ein kabel til land utgjere ein svært liten del av kostnaden. Det gjev ikkje meining å kaste vekk 3/4 av energien for å kunne fylle hydrogen på eit fantasi-skip som kanskje kjem forbi ein gong i framtida, når du kan 4-doble energiutbytet med ei kabel til land.

 

«– Hvis de klarer det, og i tillegg får opprettet et distribusjonsnettverk, så kan det gjøre at mange flere skip kan ta i bruk hydrogen som drivstoff. Da er vi på full vei mot en nullutslipps shippingindustri. «

 

http://e24.no/naeringsliv/cruiseskip/norskeid-rederi-vil-bygge-verdens-foerste-utslippsfrie-cruiseskip/24153100

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...