Stadig flere jobber vil bli automatisert?

[IntelAmdAti]

 

Og hva belønner borgerlønn? Uproduktivitet og å være en byrde for samfunnet? Ting man bør forhindre, ikke oppfordre?

 

På hvilken måte gjør det det?

Hvis du jobber tjener du mer oppå borgerlønnen => aka blir belønnet.

Hvis du ikke jobber tjener du mindre enn en som jobber.

 

Borgerlønn er et konsept hvor ALLE får dette grunnbeløpet uavhengig av om man jobber eller ikke. Ingen blir belønnet for å ikke jobbe. Dette er en helt annen ting enn dagens trygdesystem, hvor man blir belønnet for å kunne fremstille seg på en eller annen måte som "for syk til å kunne arbeide", mens alle som jobber ikke får dette beløpet.

 

 

 

Jeg ser for meg at de som mottar borgerlønn men ikke vil jobbe aldri vil slutte å klage over "urettferdigheten" i at de ikke har råd til det samme som arbeidende mennesker har.

 

Det blir en slippery slope, mye vil ha mer, til slutt så kan du få tilfredsstilt så mange behov på borgerlønnen at stadig færre velger å jobbe.

 

 

Jeg er enig med personen over, det er en stige - ikke en seng. Samfunnet kan gjerne lage stiger til folk men de må klatre de selv.

[Fibonacci]

Logoen til BIEN Norge, illustrerer egentlig godt hvordan fordelingen er tenkt (på en svært forenklet måte, selvsagt):

[IntelAmdAti]

Men er det ikke borgerlønn i Norge nå? Med Nav, sykepenger, trygd, stønader og alt mulig annet?


Er det snakk om å fjerne alle utbetalinger og byråkrati og erstatte med en flat borgerlønn?

Hva skjer isåfall om du har en godt betalt jobb og bidrar til samfunnet, men havner i en bilulykke og blir ufør etterpå? Må du selge hus, bil, hytte og båt som du ikke har råd til på borgerlønn?

Uføreforsikring tror jeg vi kan se vekk ifra hvis man må gjennom årevis med rettsaker og anker for å få utbetalt det man har krav på.

Endret 20. september 2017 av IntelAmdAti

[Fibonacci]

Jo, det er en form for borgerlønn i Norge i dag. Men den gjelder bare for de som ikke yter. Er ikke det litt urettferdig da?

Med ekte borgerlønn, kunne man kuttet drastisk ned på Nav-byråkratiet.

Går ut ifra det uansett blir et gradert system som vil ta hensyn til særtilfeller som f.eks. scenariet du beskriver over.

Endret 20. september 2017 av Fibonacci

[StormEagle]

Tja. Borgerlønn vil bli en nødvendighet en gang i fremtiden når automasjonen er kommet så langt at en stor andel ikke kan få jobb. Men det er ikke i dag. Og frem til det punktet vil en borgerlønn bare fjerne incentiver til å jobbe for mange, og det vil føre til økonomisk og teknologisk tilbakegang.

Så det er viktig å vente i det lengste før man eventuelt innfører en slik ordning. Jeg vil gjette at det vil ta minst 30 år før vi er der.

[IntelAmdAti]

Jo, det er en form for borgerlønn i Norge i dag. Men den gjelder bare for de som ikke yter. Er ikke det litt urettferdig da?

Med ekte borgerlønn, kunne man kuttet drastisk ned på Nav-byråkratiet.

Går ut ifra det uansett blir et gradert system som vil ta hensyn til særtilfeller som f.eks. scenariet du beskriver over.

 

Men da må de beholde byråkratiet likevel for særtilfellenel, spørs hvor mye de egentlig kunne ha kuttet det.

Hvis man jobbet i et lavtlønnet yrke kan jeg se at folk syntes det er urettferdig. Flinke navere får dekket kost og losji og har over 20 000kr i måneden i lommepenger. De er gjerne også syke og vil behøve behandling resten av livet.

 

Hvis du noen gang lurer på hvorfor det ikke er blitt asfaltert på en stund så finner du en stor del av forklaringen på nærmeste Nav-kontor.

 

 

Jeg tror det største problemet med borgerlønn er at du til slutt går tom for andre mennesker sine penger.

De rikeste 10% av befolkningen bidrar med 40% av skatteinntektene. De har i praksis ingenting å tjene på at borgerlønn innføres men vil måtte betale for hele festen.

Jeg er veldig sikker på at de rikeste ville flagget ut av landet svært fort dersom borgerlønn innføres.

Egentlig så tror jeg landet ville kollapset ubegripelig fort.

[BadCat]

[BadCat]

Logoen til BIEN Norge, illustrerer egentlig godt hvordan fordelingen er tenkt (på en svært forenklet måte, selvsagt):

Nei, logoen illustrerer fordelingen svært dårlig fordi det skal være 4 påler med flatt nivå tilsvarende 80% av befolkninga og en påle med små trappetrinn oppover tilsvarende de 20% rikeste.

 

De rike og inflytelsesrike ønsker selvsagt borgerlønn siden det da blir enklere å holde store folkemasser nede generasjon etter generasjon. Fattigdom og stillestand går i arv. Borgerlønn skaper fattigdom og mennesker som i liten grad er i stand til å forbedre livssituasjonen sin.

 

De færreste er villige til å stå på for å oppnå noe. Av tiden ligger det at folk krever og forventer umiddelbar belønning helst uten atr noen som helst form for innsats er påkrevd. Mange har ikke engang et mål i livet men lever på tilfeldige impulser dag fra dag. Selv dating er gått over til å bli et sveip over skjermen.

 

Et gammelt uttryk lyder. "What's on?" Har intet fore i dag, så hva er på TV? Når man ikke orker ikke få til noe selv, kan man heller se på TV at noen får det til.

Endret 21. september 2017 av BadCat

[BadCat]

Hvis borgerlønn er nok til å opverleve så er det ikke nok til å bygge seg opp midler til å komme seg over i en bedre tilværelse. Spesielt i et samfunn og/eller økonomi hvor man er overflødig på alle mulige måter enn hvis man greier å skape noe selv, noe som ofte krever en viss kapital for å etablere. En kapital man vanskelig kan bygge opp. Derfor er man fanget blant de mange. Hvis man aldri skal få til noe, men kjenne sin plass, da er man en slave av og for samfunnet.

 

Ei utfordring i Norge i dag er at selv om mange har det forholdsvis greit, så har de så lite midler over det som kreves for å opprettholde tilstanden at det ikke skal mer enn et par dårlige måneder til for å miste alt.

 

Det er absurd at man skal bruke store deler av livet i dag bare for å ha et sted å bo. Når skal man komme noe lenger enn å bare eksistere? Et par generasjoner tilbake kunne man realisere en bolig 10 ganger raskere enn i dag, dette i ei tid hvor det var vanlig at kun én i husstanden arbeidet utenfor hjemmet.

 

Det er for lett å si at vi har det godt i Norge fordi folk flest har det de behøver. De samme folkene har ikke nok midler til å skaffe seg ei bedre fremtid for seg eller neste generasjon. Folk trenger midler utover vanlig livsførsel for å stå rustet i et samfunn som kommer til å gjennomgå store endringer de neste tiårene.

 

Et stort problem i dag er det svært lave rentenivået. Det er lite attraktivt å spare i dag fordi man får så lite avkastning på innskuddene. Da jeg vokste opp kunne man få 11% rente på innskudd, noe som innebar at beløpet doblet seg på litt over 6 år. Med dagens innskuddsrente på ca 1.8% tar det knappe 39 år å doble beløpet, absurd mtp at ved normal inflasjon så halveres verdien til pengene i løpet av litt under 30 år, altså taper man på å spare.

 

Fordi vi har begrenset med råvarer og ressurser burde man stimulere til sparing og måtehold. Dette er gunstig for miljø og bærekraft. I stedet så ønskes stadig økt forbruk og minst mulig sparing. Det nærmeste enkelte folk kommer sparing er at de har hørt på "Luksusfellen" at man helst skal spare minst 500 kr per måned.

 

Fremtiden ser heller mørk ut for både dagens mennesker og kommende generasjoner.

Endret 21. september 2017 av BadCat

[Reg2000]

Det er for lett å si at vi har det godt i Norge fordi folk flest har det de behøver. De samme folkene har ikke nok midler til å skaffe seg ei bedre fremtid for seg eller neste generasjon. Folk trenger midler utover vanlig livsførsel for å stå rustet i et samfunn som kommer til å gjennomgå store endringer de neste tiårene.

 

 

 

Slik det er nå er utdanning måten å skaffe seg en bedre fremtid på. Siden utdanning er gratis i Norge har alle muligheten til å forbedre fremtiden sin om man er villig til å legge ned arbeidet som trengs for å skaffe seg det.

 

 

 

 

Fordi vi har begrenset med råvarer og ressurser burde man stimulere til sparing og måtehold. Dette er gunstig for miljø og bærekraft. I stedet så ønskes stadig økt forbruk og minst mulig sparing. 

 

Vi trenger penger i omløp for å skape arbeidsplasser. Hvis færre personer kjøper varer og tjenester er det færre som kan tjene penger på det. Uten denne etterspørselen etter varer og tjenester spiller det ikke så mye rolle om vi har noen få superrike investorer som kan starte en ny fabrikk.

 

Vi må ikke nødvendigvis redusere forbruket, men vi må endre måten vi produserer varene på slik at det blir gjort på en bærekraftig måte.

[IntelAmdAti]

Når den aller siste ansatte er sparket og erstattet med en robot - hvem skal kjøpe varene som produseres da?

 

Hvem vil ha råd til å kjøpe noe?

[ATWindsor]

Når den aller siste ansatte er sparket og erstattet med en robot - hvem skal kjøpe varene som produseres da?

 

Hvem vil ha råd til å kjøpe noe?

 

De som får borgerlønn?

 

Ta et enkelt eksempel da. Verden har 4 innbyggere, og 100 mål med hvete. Det er nok til å fore alle. Alle 4 må jobbe fulltid for å høste hveten. En da kommer robottreskeren, ingen trenger lengre å arbeide for å høste. Vil de da sulte?

 

AtW

[Gjest Slettet+3124]

Moderatormelding

Flere innlegg har blitt slettet i fra tråden. Vennligst hold dere til sak og ikke person. Å ta mannen og ikke ballen, blir ikke belønnet. Reaksjoner på moderatorhandlinger tas med undertegnede på PM eller i vårt tilbakemeldingsforum, og ikke i denne tråden!

[BadCat]

Slik det er nå er utdanning måten å skaffe seg en bedre fremtid på. Siden utdanning er gratis i Norge har alle muligheten til å forbedre fremtiden sin om man er villig til å legge ned arbeidet som trengs for å skaffe seg det.

Utdanning koster, i tilleg så taper man inntekt i perioden. Innen man er utdannet kan man være utdater i faget. Man konkurerer mot andre med tilsvarende utdanning og kommer bak flinkere folk, folk med mer papirer og folk med bedre trynefaktor/kontakter. Med mindre man har potensiale til å bli blant de fremste i sitt fag og det ikke er noe som vanskelig kan erstattes eller et fag som er modulerbart så er det svært uklokt å ta utdanning utover 12 år. Det er enklere å leie inn en mann som er flinkeste i sitt fag når man trenger en slik enn å strebe etter å bli flink selv. Man har ingen garanti for at man blir flink eller nyttig og det koster tid og penger. I starten forsøkte jeg å gjøre mest mulig selv, men etter hvert så skjønte jeg at det var både mer effektivt og gav bedre resultat å leie inn folk som var flinkere og mer effektive. Da kan man også få utført flere oppgaver samtidig ved at man kan iverksette flere oppgaver samtidig i stedet fir å bruke all sin tid på å gjøre noe selv på en måte som ikke er optimal. I verste fall ender man opp med selvforakt i det man presser seg til å yte bedre enn man makter.

 

Vi trenger penger i omløp for å skape arbeidsplasser. Hvis færre personer kjøper varer og tjenester er det færre som kan tjene penger på det. Uten denne etterspørselen etter varer og tjenester spiller det ikke så mye rolle om vi har noen få superrike investorer som kan starte en ny fabrikk.

 

Vi må ikke nødvendigvis redusere forbruket, men vi må endre måten vi produserer varene på slik at det blir gjort på en bærekraftig måte.

Vi har ikke uendelig med ressurser og energi. Målet nør være at folk skal ha det best mulig med minst mulig bruk av ressurser og energi. Det kommer ikke noe godt ut av å forbruke ressurser og skape arbeidsplasser for syns skyld.

 

Man kan feks kjøpe ny mobil hver gang det kommer en ny modell og fylle opp ei skuff full av mobiltelefoner som ikke lenger er i bruk, men det har ingen annen hensikt utover det å stimulere vekst. Det fornuftige er å avstå fra å kjøpe en ny telefon til den telefonen man har ikke lenger duger til å utføre oppgavene som er nødvendige å få utført.

Endret 21. september 2017 av BadCat

[BadCat]

Arbeidsmarkedet er på mange måter blitt som spilling online. Før internett så trengte man kun være best i gata, best på skolen, best i byen for å hevde seg og føle mestring. Nå derimot så skal man konkurrere mot resten av verden. For å hevde seg i et spill må¨man være blant de 500 beste av 10-20-3-40-50 millioner spillere. Det sier seg selv at de fleste faller utenfor og samme hvor mye tid de legger i å trene på å bli best mulig så er det stadig for mange som er bedre.

 

Mange jobber og oppgaver kan i dag outsources til folk verden rundt og det skal svært mye til for at man bli god nok i en stadig hardere konkurranse mtp kvalitet og pris. Folk flest vil da påstå at konkurranse er sunt og på noen måter er det slik, men konkurranse skaper langt flere tapere enn vinnere.

 

Hvordan kan det være klokt å ta utdannelse når det skaper flere tapere enn vinnere? Jo flere som tar en bestemt utannelse, desto mer innflasjon går det i den utdannelsen. Det som er klokt er å bruke tid og midler på noe man har en størst mulig sjanse til å få noe igjen for. Hva skal man med årevis med utdanning og hundretusener i studielån hvis man kan ende opp med å være ubrukelig og verdiløs innenfor faget og mtp arbeidsmarkedet? Når er det man velger utdannelse? Jo, når man er 15/16 år gammel og ikke nædvendigvis vet hva man vil i livet, skjønner de store sammenhengene eller har evne eller forståelse/livserfaring til å tenke langsiktig. Ei heller i den perioden folk velger høyere utdanning. Først når folk er ca 25 år er hjernen ferdig utviklet og bitene begynner å falle på plass slik at man ser en større sammenheng.

 

Det er ikke så gøy å leke stoldansen på ekte.

Endret 21. september 2017 av BadCat

[Gavekort]

Likevel er det de høyt utdannede som har høyest arbeidssikkerhet, både mtp. automasjon og generelt sett. Outsourcing er heller ikke et stort problem i de fleste industrier.