Klimaministeren bekymret for raskere forsuring i Norskehavet

[jannicken]

Klimaministeren bekymret for raskere forsuring i Norskehavet

[Sturle S]

Vi får ete olje i staden.

[aanundo]

En av mange signaler om at oljeaktiviteten må fases ut raskere enn det dagens regjering legger opp til.

Det kommer daglige rapporter om negative konsekvenser av den globale oppvarmingen, og da er tiden over for fine taler om miljøet og vi må handle.

Norge er i posisjon til bidra vesentlig mer enn vi gjør.

Kanskje vi burde bruke de 20 mrd. vi i dag subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med til å lage gode rammevilkår for mer fornybar energi og matproduksjon fra havet.

[libher]

En av mange signaler om at oljeaktiviteten må fases ut raskere enn det dagens regjering legger opp til.

Det kommer daglige rapporter om negative konsekvenser av den globale oppvarmingen, og da er tiden over for fine taler om miljøet og vi må handle.

Norge er i posisjon til bidra vesentlig mer enn vi gjør.

Kanskje vi burde bruke de 20 mrd. vi i dag subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med til å lage gode rammevilkår for mer fornybar energi og matproduksjon fra havet.

 

Du får adressere det til de store oljelandene.

[ingemar80]

 

Du får adressere det til de store oljelandene.

 

Du mener kanskje det er greit med nasking også da, siden det er andre som stjeler de store pengene?

[Snowleopard]

En av mange signaler om at oljeaktiviteten må fases ut raskere enn det dagens regjering legger opp til.

Det kommer daglige rapporter om negative konsekvenser av den globale oppvarmingen, og da er tiden over for fine taler om miljøet og vi må handle.

Norge er i posisjon til bidra vesentlig mer enn vi gjør.

Kanskje vi burde bruke de 20 mrd. vi i dag subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med til å lage gode rammevilkår for mer fornybar energi og matproduksjon fra havet.

Tror nok oljeutvinningen i Norge bare er brøkdelen av årsaken her. Er nok mer et resultat av at havet lenger sør er mer forurenset enn før, slik at dette ikke klarer å renses naturlig på sin vei nordover. Dette er tross alt midt i leia for gulfstrømmen.

 

Skal ikke bagatellisere vår egen medvirkning her, for vi klarer like godt som andre land å forsøple vår egen kyst. Men vi er nok ikke alene om dette ansvaret.

 

Edit: stavefeil

Endret 15. september 2017 av Snowleopard

[Börje Forssell]

Artikkelens ordbruk antyder at havvannet er surt. Det er det ikke, ph-verdien er over 8 !! I stedet for "surere" burde man derfor skrive " mindre basisk".

[Karl Johan Grimstad]

Deler av CO2en blir tat opp i havet og gjør havet surt ja. Gassen CO2 veksles med atmosfæren hvor det i hav og atmosfære er likevekt. Den del som kommer fra elver og surtregn forsyrrer ladningsbalansenph balansen bufferen ( kalkforbindelsene) som finnes oppløst ordner opp dette og retter opp ladningsbalansen igen havet blir ikke surere en naturlig svingning 8.4 til 8.1 alså ingen unormar tilstand.

[Sturle S]

Deler av CO2en blir tat opp i havet og gjør havet surt ja. Gassen CO2 veksles med atmosfæren hvor det i hav og atmosfære er likevekt. Den del som kommer fra elver og surtregn forsyrrer ladningsbalansenph balansen bufferen ( kalkforbindelsene) som finnes oppløst ordner opp dette og retter opp ladningsbalansen igen havet blir ikke surere en naturlig svingning 8.4 til 8.1 alså ingen unormar tilstand.

 

Gjennomnsnittleg overflate-pH i verdshava no er 8,069, som er under det du definerer som naturleg svingning. Før den industrielle revolusjonen starta, låg pH på 8,18. Ein reduksjon i pH på 0,1 vil seie at havvatnet har vorte 30% surare. (Eller mindre basisk, det er akkurat det same.)

 

Somme stader, som i Weddel-havet, har pH allereie falle under 8,00. Det er lågt nok til at somme krepsdyr ikkje lenger klarar å danne skal, og det er på ingen måte ein normal tilstand. Reduksjonen i pH skuldast ein CO2-konsentrasjon i atmosfæra som er heilt hinsides det som er normalt. Opptaket av CO2 i havet går veldig seint, so vi har berre sett byrjinga av forsuringa.

[Lars_123]

Kanskje vi burde bruke de 20 mrd. vi i dag subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med til å lage gode rammevilkår for mer fornybar energi og matproduksjon fra havet.

 

Vi subsidierer ikke leteaktivitet. Vi gir fradrag på skatten. Dette er en ordning Norge har tjent hundrevis av milliarder på.

Men jeg er helt enig i at vi burde bruke mye mer på å skape nye arbeidsplasser.

[aanundo]

 

Kanskje vi burde bruke de 20 mrd. vi i dag subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med til å lage gode rammevilkår for mer fornybar energi og matproduksjon fra havet.

Vi subsidierer ikke leteaktivitet. Vi gir fradrag på skatten. Dette er en ordning Norge har tjent hundrevis av milliarder på.

Men jeg er helt enig i at vi burde bruke mye mer på å skape nye arbeidsplasser.

 

Har jeg forstått dette rett så får alle selskapene som leter etter olje refundert mellom 80 og 90% av utgiftene, og det er mange som ikke er i posisjon til å betale skatt da de ikke har funnet olje så langt.

Oljeselskapene som har produksjon betaler 78% skatt av overskuddet, men de kan trekke fra utbyggingskostnader også, så her er mye mer enn bare leteaktiviteten fradragsberettiget.

Vi har tjent enormt mye penger ja, og da oljeprisen var over 100 $ pr. fat var det snakk om bruttoinntekter rundt 700 mrd. pr. år.

I 2015 var dette falt til 300 mrd. og ingen vet om det blir god butikk for Norge dersom oljeprisen kommer under 30 $ pr. fat.

Når bilparken blir elektrisk om 10-20 år kan det hende oljeaktiviteten er en stor utgiftspost, og det er disse utsiktene som gjør at vi blir flere og flere som mener Norge bør skifte fokus fra oljeaktivitet til fornybar energi og mat fra havet. 

[Bengt Who]

Deler av CO2en blir tat opp i havet og gjør havet surt ja. Gassen CO2 veksles med atmosfæren hvor det i hav og atmosfære er likevekt.

 

Det blir litt søkt å snakke om likevekt når partialtrykket med CO2 har økt 30-40% alt etter hvilken periode en ser på. Menneskelige utslipp siste 30 år er vel beregnet til å være minst 20 ganger den økningen en har sett i atmosfæren, de 19 resterende gangene er i høy grad tatt opp av havet.

[Bengt Who]

Artikkelens ordbruk antyder at havvannet er surt. Det er det ikke, ph-verdien er over 8 !! I stedet for "surere" burde man derfor skrive " mindre basisk".

 

Nei, artikkelens ordbruk antyder på ingen måte at havvannet er surt. Forsuring er akkurat det samme som at det blir mindre basisk. Sikker på at det ikke er du som er sur?

[Jan Kjetil Andersen]

Menneskelige utslipp siste 30 år er vel beregnet til å være minst 20 ganger den økningen en har sett i atmosfæren, de 19 resterende gangene er i høy grad tatt opp av havet.

Der tar du nok feil. Menneskelige utslipp er dessverre kun rundt det dobbelte av økningen i atmosfæren. Den andre halvparten går til jord, planter og hav.

 

Jeg sier dessverre fordi dette betyr at co2 har relativt lang levetid i atmosfæren. Hvis co2 hadde forsvunnet så fort fra atmosfæren som du hevder ville vi ikke hatt et langvarig co2 problem etter at de menneskeskapte co2 utslippene en gang reduseres.

[Vannlinjen]

Mennesket driter i sin egen hage. Er jo festlig å ødelegge sine egne matkilder. Begynner jo å lure på om mennesket egentlig burde ha livets rett.

[Bengt Who]

Jeg sier dessverre fordi dette betyr at co2 har relativt lang levetid i atmosfæren. Hvis co2 hadde forsvunnet så fort fra atmosfæren som du hevder ville vi ikke hatt et langvarig co2 problem etter at de menneskeskapte co2 utslippene en gang reduseres.

 

Din påstand om levetid i atmosfæren er irrelevant. Du kan tenke på hvordan en kullsyremaskin virker. Den øker trykket med CO2 over og i vannet. Det fører til at vannet tvinges til å ta opp CO2. På samme måte har vi nå økt trykket med CO2 i atmosfæren og det tvinger havene til å ta opp mye CO2. Nå vet jeg ikke hvilken periode du ser på eller hvilket begrenset utvalg av menneskelig aktivitet du tenker på, men du mangler en faktor på 10 i anslaget ditt.

Mange tror jo også at det er økt temperatur i havet som fører til økt mengde CO2 i atmosfæren, men regner en på det vil temperaturen gi omtrent 5% senking av CO2 i havene mens økningen i partialtrykket har gitt opp mot 30% økning. Effekten av temperaturøkning er altså motvirket flerfoldig.

[Sturle S]

 

Kanskje vi burde bruke de 20 mrd. vi i dag subsidierer leteaktiviteten etter olje og gass med til å lage gode rammevilkår for mer fornybar energi og matproduksjon fra havet.

 

Vi subsidierer ikke leteaktivitet. Vi gir fradrag på skatten.

Løgn. Av alle oljeselskapa som dreiv leiting på norsk sokkel i 2015, var det 20 som fekk frådrag på skatten og 39 som fekk direkte utbetalt pengar, utan å betale ei krone i skatt. Somme av dei fekk fleire millardar kroner utbetalt frå staten.

 

Dette er en ordning Norge har tjent hundrevis av milliarder på.

Det er heller ikkje sant. Nesten ikkje eit einaste felt som har vorte funne sidan leitesubsidiane vart innført, har komme i drift. Fleire av dei som er vedtek utbygd, kjem aldri til å gå med overskot. Noreg kan ha tapt hundrevis av milliardar på leitesubsidiane.

[Steinar Jakobsen]

 

Deler av CO2en blir tat opp i havet og gjør havet surt ja. Gassen CO2 veksles med atmosfæren hvor det i hav og atmosfære er likevekt. Den del som kommer fra elver og surtregn forsyrrer ladningsbalansenph balansen bufferen ( kalkforbindelsene) som finnes oppløst ordner opp dette og retter opp ladningsbalansen igen havet blir ikke surere en naturlig svingning 8.4 til 8.1 alså ingen unormar tilstand.

 

Gjennomnsnittleg overflate-pH i verdshava no er 8,069, som er under det du definerer som naturleg svingning. Før den industrielle revolusjonen starta, låg pH på 8,18. Ein reduksjon i pH på 0,1 vil seie at havvatnet har vorte 30% surare. (Eller mindre basisk, det er akkurat det same.)

 

Somme stader, som i Weddel-havet, har pH allereie falle under 8,00. Det er lågt nok til at somme krepsdyr ikkje lenger klarar å danne skal, og det er på ingen måte ein normal tilstand. Reduksjonen i pH skuldast ein CO2-konsentrasjon i atmosfæra som er heilt hinsides det som er normalt. Opptaket av CO2 i havet går veldig seint, so vi har berre sett byrjinga av forsuringa.

Her var det flere påstander som ikke er mulig å verifisere. Sikre, representatiive pH-målinger av havet har ikke vært utført verken i førindustriell tid eller nå. Scripps havforskningsinstitutt har imidlertid utført en del stikkprøver flere forskjellige steder, og det visre naturlige variasjoner som er mye større enn det som hevdes her: http://joannenova.com.au/2012/01/scripps-blockbuster-ocean-acidification-happens-all-the-time-naturally/#more-19763

[Jan Kjetil Andersen]

 

Jeg sier dessverre fordi dette betyr at co2 har relativt lang levetid i atmosfæren. Hvis co2 hadde forsvunnet så fort fra atmosfæren som du hevder ville vi ikke hatt et langvarig co2 problem etter at de menneskeskapte co2 utslippene en gang reduseres.

 

Din påstand om levetid i atmosfæren er irrelevant. Du kan tenke på hvordan en kullsyremaskin virker. Den øker trykket med CO2 over og i vannet. Det fører til at vannet tvinges til å ta opp CO2. På samme måte har vi nå økt trykket med CO2 i atmosfæren og det tvinger havene til å ta opp mye CO2. Nå vet jeg ikke hvilken periode du ser på eller hvilket begrenset utvalg av menneskelig aktivitet du tenker på, men du mangler en faktor på 10 i anslaget ditt.

Mange tror jo også at det er økt temperatur i havet som fører til økt mengde CO2 i atmosfæren, men regner en på det vil temperaturen gi omtrent 5% senking av CO2 i havene mens økningen i partialtrykket har gitt opp mot 30% økning. Effekten av temperaturøkning er altså motvirket flerfoldig.

Du gir deg ikke nei.

 

Saken er at vi vet ganske presist hvor mye CO2 som slippes ut i atmosfæren fra menneskelig aktivitet.

 

IPCC anslår dette til ca. 10 gigatonn karbon per år. Se IPCC technical summary som du kan google.

 

Vi vet også ganske presist hvor mye CO2 innholdet i atmosfæren øker hvert år. Hver ppm tilsvarer 2,1 gigatonn karbon. Bare å google i vei.

 

CO2 innholdet øker med litt i overkant av 2 ppm ppm årlig som altså tilsvarer 5 gigatonn, det vil si at rundt halvparten av de menneskeskapte utslippene forblir i atmosfæren.

[AndersWestlund]

Saken er at vi vet ganske presist hvor mye CO2 som slippes ut i atmosfæren fra menneskelig aktivitet.

 

IPCC anslår dette til ca. 10 gigatonn karbon per år.

 

Ca. 10 gigatonn karbon per år - det hørtes jammen ganske presist ut ...