Slitsomme nabobarn - hvor går grensen?

[AnonymDiskusjon]

Vi har nabobarn og ingen barn selv.

I perioder er barna nede og besøker oss 2-4 ganger daglig. Har de besøk drar de med seg besøket sitt. Vi har ingen leker eller noe de benytter seg av men de liker dyra våre veldig godt. (De har dyr selv også) og de går generelt etter oss og prater med oss. Vi leker ikke sammen.

 

Med en gang de ser oss ute kommer de som regel på besøk. I starten hadde vi ingen problemer med dette men nå synes vi det går litt langt. Vi opplever også at de ikke "hører etter" skikkelig når vi feks ber dem slutte å leke med hundene. Vi må ofte si ifra mange ganger før de slutter. Hundende våre er trygge på barn, men jeg liker ikke at de ikke slutter å leke med hundene når vi ber dem om det. Jeg synes av og til de blir voldsomme.

 

Eiendommene våre er tydelig adskilt - selv for barn. Vi har også forklart dem hvor grensa går. likevel benytter de seg ofte av vår eiendom når de leker, særlig på vinterstid med akebrett ol siden vi har flere bakker på tomten.

I utgangspunktet ikke noe som plager oss rent bortsett fra at vi ofte finner søppel og leker som ligger igjen etter dem. På plenen og midt i vegen. Det har havnet noen leker i gressklipperen bla (ikke med vilje!!) og de formelig beiter av frukttrærne våre når de tror vi ikke ser.

Også slitsomt - da trærne bare er få år gamle og vi plantet dem fordi vi ville bruke frukten selv.

 

I sommer var vi borte noen uker og når vi kommer hjem ligger det mye søppel etter godteri rundt huset. (Pinne fra kjærlighet på pinne osv) det er ikke mange andre barn i umiddelbar nærhet og ihvertfall ingen som henger rundt huset.

Dette gjorde meg litt nervøs siden vi bla har fiskedam i hagen og jacuzzi. Jaquzzien er låst og sikret når vi er borte og dammen er også sikret etter lovverket mtp dens dybde, men ungene tar seg jo inn likevel.

Vi hadde folk som var oppom oss og så til dyra når vi var borte og det var ikke deres søppel.

(Søppel er jo bagateller men vi liker å ha det litt fint rundt oss)

 

En annen episode er at dama mi var på fjellet med begge hundene. Da hadde de med seg masse besøk ned til oss (inkl småbarn som knapt greide å gå som var på besøk!) og skulle klappe hundene. Dama ble borte hele dagen - noe jeg sa til dem og de kom ned 3-4 ganger mens hun var borte og spurte om hun hadde kommet hjem.

 

Når de er her har de også mast mye om å få komme inn og se i huset eller de sier de er sultne når jeg sier vi spiser middag (min mest brukte unnskyldning). (Jeg har jo sett dem spise mat så jeg regner med de ikke sulter!)

 

Jeg har begynt å sende dem hjem, sagt at jeg ikke orker besøk osv og det kan roe seg i noen uker, men så starter det igjen.

 

Er jeg urimelig her? Jeg vokste opp med strengere grenser enn disse barna. Jeg gikk ikke på besøk til naboene hver dag og jeg måtte alltid rydde opp etter meg.

 

Er jeg blitt en gammel grinebitter eller tar de seg for godt til rette?

Jeg vil ikke opplyse om alder her, men la oss bare si at de har vært på skolen i en del nå.

 

Jeg begynner å bli redd for at de kan finne på å åpne opp hønsegården, hundegården eller gjøre andre ting her uten at vi er klar over det.

 

Jeg opplever at foreldrene er litt vanskelige og "egne" og kvier meg virkelig for å snakke med dem. De slår meg som typene som tar barna i forsvar uansett hva.

 

 

Anonymous poster hash: fe3bc...f91

[Gavekort]

Jeg opplever at foreldrene er litt vanskelige og "egne" og kvier meg virkelig for å snakke med dem. De slår meg som typene som tar barna i forsvar uansett hva.

 

Har du i det hele tatt snakket med dem?

[Visum]

Du bør vurdere å varsle barnevernet!

[Kikert]

Du bør vurdere å varsle barnevernet!

 

Jobben til barnevernet er ikke å ta seg av slitsomme unger.

[Gavekort]

Basert på rene spekulasjoner om at foreldrene ikke har kontroll? Saklig.

 

90% av trådene her kan oppsummeres med et ord: Kommunikasjon. Snakk med de det dreier seg om, og eskaler saken til du går tom for muligheter. Etter det så kan du begynne å vurdere andre tvilsomme utveier, som å kontakte myndighetene.

[AnonymDiskusjon]

Ts her

 

Det er nok av dem som kontakter barnevernet pga av vage antagelser og irritasjon.

 

Den gruppen skal jeg ikke inn i! Barnevernet har nok å gjøre og jeg utsetter ikke denne familien for den etterforskningen de vil sette i gang uten at jeg er helt sikker på at det er grunn for det!!!

Barnevernet er for barn som ikke har det godt og det tror jeg disse barna har. De er bare ekstremt pågående...

 

Jeg har snakket mye med foreldrene. Vel og merke ikke mye om barna.

Vi er begge usikre på hvordan vi kan ta det opp på en grei måte uten å skape dårlig stemning.

 

Vi bor ikke i by og har hundre naboer så for oss er det litt viktig å ha ett godt forhold

 

Men dere er enige i at det går litt langt?

 

Anonymous poster hash: fe3bc...f91

[Hansien]

Jeg har snakket mye med foreldrene. Vel og merke ikke mye om barna.

Vi er begge usikre på hvordan vi kan ta det opp på en grei måte uten å skape dårlig stemning.

fe3bc...f91 [/i]

Være ærlig og direkte. Tenk kanskje litt over hva dere skal si i forkant om akkurat dette problemet slik at dere unngår uheldige ordvalg som kan tolkes i de værste veier.

 

 

Ellers vil jeg ikke påstå at dette har gått for langt siden dere enda ikke har tatt det opp med foreldrene dems.

Endret 14. september 2017 av Hansien

[BuffyAnneSummers]

Hadde dere satt dere i respekt hos ungene så hadde de kanskje ikke gjort som de vil mesteparten av tiden, som å faktisk si at det ikke passer ofte og konfrontere dem med søppel og sniktyveri av frukten dere vil ha for dere selv (ikke vær slem eller stygg i kjeften, noensinne mot ett barn, bare oppfør deg som en autoritær person, de responderer som regel veldig godt på det). Det virker for meg som om dere er redde for å irettesette barna på en måte når de fleste voksne ikke syns det er så negativt (jeg elsker det, er ofte det hjelper mer å høre ting fra fremmede enn gode gamle mor eller far). Dere har all rett til å fortelle ungene at det ikke passer seg at de er der på besøk (når det passer bestemmer DERE, er helt ok å sende folk hjem igjen) og at de kaster søppel rundt huset. 

[SeattleSlew]

Foreldre i dag blir ofte dritsure når fremmede irettesetter barna deres. Selv lærere får ikke si noe i dag...

Just sayin'.

Gå til foreldrene og si at de er for pågående.

Deres barn, deres ansvar.

[BuffyAnneSummers]

Foreldrene kan bli så sure de vil, hva skal de gjøre med at du sier til unga deres at de ikke får gjøre som de vil rundt ditt hus? Nekte dem å gå dit? Problem solved

Endret 14. september 2017 av BuffyAnneSummers

[Just2user]

Har lignende problem her, naboens unger er her i overkant mye.

De gjør som de vil og går inn og ut uten å spørre. Jeg møtte en av de i gangen min plutselig, som sa hun bare skulle låne doen.

Utenfor flyter sykler, leker og klær. Bærer det hjem til de jevnlig, men er kraftig lei nå.

 

-Skulle nok kjøpt litt mer frittliggende bolig ja.

[AnonymDiskusjon]

Ts her.

 

Bra det ikke bare er meg med sånne problemer!

Skjønner at foreldre blir litt blinde men for oss som ikke har barn og liker å ha det litt ryddig er det sååå irriterende med leker og klær sol flyter!!

Hadde vi hatt barn selv hadde jeg på en måte skjønt at de ville være her. Men vi har jo ikke det heller...

 

Skal si ifra neste gang de er her. De har ikke vært her de siste dagene faktisk.

Jeg skjønner at vi har ting her som gjør det spennende å være på besøk, men jeg føler at med en gang de går over tomtegrensa så er deres sikkerhet, ve og vel vårt ansvar og det er ett ansvar jeg ikke vil ha!

 

Anonymous poster hash: fe3bc...f91

[BuffyAnneSummers]

Det er noe du kan si til foreldrene hvis du velger å snakke med dem, for det er faktisk slik at foreldrene nesten bruker dere som gratis barnepass ved dette punktet. Ikke la dere bli brukt.

[ErlendRU]

Har et lignende problem med pågående barn på uteområdet. Vi bor dog i rekkehus, så skal ikke klage på tomtegrenser osv, men de er utrolig slitsomme og har hatt en tendens til å ta utelekene til våre barn etc. uten å spørre, for ikke snakke om å være frekke og stygge mot våre barn som er flere år mindre. Det store problemet vårt er at foreldrene bare slipper løs "flokken" og nærmest låser døra etter dem, og ikke har noen interesse i at barna oppfører seg ute.

 

Det vi har sett hjelper er å snakke til dem, som noen over her nevner, på en autoritær måte og være litt strenge med de. Trenger såklart ikke være rasshøl, men bestemt og streng er lov, spesielt når foreldra velger å gi faen. Driter egentlig i om de gjør ugang andre steder, jeg har absolutt null interesse av å oppdra andres barn, men når det går ut over våre ting og våre barn uten at det får noen konsekvenser fra deres hjem, så sier vi fra.

 

Det "morsomme" er at så fort det skjer dem noe i motsatt vei (er mange andre barn i nabolaget også) så løper barna gråtende inn (spiller gråtekortet usaklig fort) og foreldrene kommer ut og irettesetter de barna som evt. har gjort noe (og som ikke nødvendigvis alltid har gjort noe heller). 

 

Men ville snakket med både barna og foreldrene egentlig. Vær tydelig overfor barna at det begynner å bli slitsomt, og at det ikke er greit å buse inn på tomta etc. uten i det minste samtykke fra dere. Og ta en casual prat med foreldrene om hva dere tenker og synes at det til tider blir slitsomt og hadde satt pris på om barna lekte andre steder osv. Synd for dem om de vil ta det som et angrep elns spør du meg, så lenge man selv opptrer på en fair måte.