Livvakt lot meg drukne som barn

[AnonymDiskusjon]

I natt kom jeg på noe jeg ikke har tenkt på, på lenge. Det var svømmetime på barneskolen. Jeg ville ut i det dype bassenget men fikk strengt beskjed av livvakten om å ikke hoppe ut i. Jeg trodde jeg var bedre å svømme enn det jeg var. Jeg hoppet uti det dype. Jeg mistet kontroll og begynte å spinne i vannet, slik barn gjør når de drukner. Jeg gispet etter luft hver gang hodet kom over vannet.

Jeg ropte etter hjelp så godt jeg kunne. Jeg fikk blikkontakt med livvakten. Han gjorde ikke noe. Han sto der i flere minutter uten å hjelpe. Han lot meg drukne. Han stod bare å så på at jeg druknet. Han lot meg ikke dø, han hentet meg ut, men han lot meg drukne.

Han hentet meg ikke før jeg lå livløs i vannet. Han slengte meg opp på land, og jeg hostet ut vann, kastet opp vann. Jeg spurte han hvorfor han bare sto å så på at jeg druknet, han stilte seg uforstående og sa at han hadde jo reddet livet mitt! Jeg prøvde å si ifra til andre voksne, men livvakten snakket det bare vekk. Jeg som ett lite barn klarte ikke å få frem de riktige ordene.

Han slapp unna med det. 

 

Hvilken grunn hadde han for å la meg drukne? Jeg var en unge som tøffet seg, var rappkjeftet og ofte frekk i tonen. Han likte meg nok ikke, og det var nok grunnen. Jeg blir provosert den dag i dag at han kom unna med det og at jeg ikke ble tatt seriøst.

Selv om ett barn har oppført seg frekt som fanden, skal man jo ikke la det drukne. Det er jo helt sykt?

 

Andre som har lignende historier på lager? Blir dere like provoserte som meg? Mister dere nattesøvnen pga. slike opplevelser?

Anonymous poster hash: e28a3...df2

[Christian Thork]

Er dette reelt?

 

Hørtes ut som en syk jævel.

 

Uansett hvor frekk et barn hadde vært med meg, så hadde jeg aldri risikert livet for å "bevise" noe overfor vedkommende, eller være sta..

[AnonymDiskusjon]

Er dette reelt?

 

Hørtes ut som en syk jævel.

 

Uansett hvor frekk et barn hadde vært med meg, så hadde jeg aldri risikert livet for å "bevise" noe overfor vedkommende, eller være sta..

 

Dette er helt sant. Jeg begynner også å lure på om han ville latt meg dø om det ikke hadde vert for konsekvensene for hans egen del. Skremmer meg at slike folk eksisterer og har slike viktige jobber.

 

Anonymous poster hash: e28a3...df2

[AnonymDiskusjon]

 

Uansett hvor frekk et barn hadde vært med meg, så hadde jeg aldri risikert livet for å "bevise" noe overfor vedkommende, eller være sta..

 

Nettopp!

 

Anonymous poster hash: e28a3...df2

[Hansien]

Du virker låst på tanken om at det var denne personen som gjorde feil her.

 

Kan det tenkes at han ikke hadde nødvendig kursing/utdanning for å kunne utføre jobben han ble satt til?

[AnonymDiskusjon]

Du virker låst på tanken om at det var denne personen som gjorde feil her.

 

Kan det tenkes at han ikke hadde nødvendig kursing/utdanning for å kunne utføre jobben han ble satt til?

 

Det kan jo tenkes at han ikke kunne jobben sin. Det vet jeg ikke.

Men når man står å ser på at noen roper etter hjelp og helt tydelig er i ferd i med å drukne i flere minutter er det vel ganske åpenbart at han har gjort en feil.

 

Jeg gjorde jo også feil, det innrømmer jeg klart, jeg hoppet i det dype vannet når jeg ikke kunne svømme skikkelig. Mulig jeg har provosert han med en spydighet i forkant også. Spesifikt hva jeg har sagt til han husker jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: e28a3...df2

[nomore]

Er det muligheter for at du kanskje ikke husker hele hendelsesforløpet her, evnt at det ikke er helt rett?

[gravypressure]

 

Jeg ropte etter hjelp så godt jeg kunne. Jeg fikk blikkontakt med livvakten. Han gjorde ikke noe. Han sto der i flere minutter uten å hjelpe. Han lot meg drukne. Han stod bare å så på at jeg druknet.

 

 

Og tidsperioden er du sikkert på? Det høres nesten for utrolig ut til å være sant. De fleste svømmehaller har flere kameraer til videoovervåkning, både under og over vann. Hvis dette var tilfelle burde det vært synlig på video.

 

I en slik stresset panikksituasjon blir du full av adrenalin og tiden oppfattes annerledes. Har selv vært i trafikkulykke hvor alt føles som om det går i slow-motion, og dette en en ganske vanlig konsekvens i en panikk-/krisesituasjon.

 

Kan det tenkes at de bare opplevde det som flere minutter? At han faktisk handlet ganske raskt, men opplevelsen din fikk tiden til å oppleves saktere og du trodde det gikk flere minutter?

 

Hvor gammel var du, og hvor lenge siden er dette? Hukommelsen kan manipuleres og spille oss puss og gi oss falske minner. Det er fullt mulig at på grunn av omstendighetene og dramatikken har greid å "manipulere" din egen hukommelse til å huske ting annerledes...

[Isbilen]

Hukommelsen er noe av det minst pålitelige vi har, og kombinert med sterkt varierende oppfattelse av tid er grunnlaget lagt. Tipper livvakten badevakten ble litt fjetret og nølte i et par øyeblikk, som for deg naturlig nok virket som en halv evighet. Legg også til at du har en mistanke om at han gjorde dette for å gi deg en lærepenge, og situasjonen har bare vokst seg større og større.

Endret 13. september 2017 av Isbilen

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg ropte etter hjelp så godt jeg kunne. Jeg fikk blikkontakt med livvakten. Han gjorde ikke noe. Han sto der i flere minutter uten å hjelpe. Han lot meg drukne. Han stod bare å så på at jeg druknet.

 

 

Og tidsperioden er du sikkert på? Det høres nesten for utrolig ut til å være sant. De fleste svømmehaller har flere kameraer til videoovervåkning, både under og over vann. Hvis dette var tilfelle burde det vært synlig på video.

 

I en slik stresset panikksituasjon blir du full av adrenalin og tiden oppfattes annerledes. Har selv vært i trafikkulykke hvor alt føles som om det går i slow-motion, og dette en en ganske vanlig konsekvens i en panikk-/krisesituasjon.

 

Kan det tenkes at de bare opplevde det som flere minutter? At han faktisk handlet ganske raskt, men opplevelsen din fikk tiden til å oppleves saktere og du trodde det gikk flere minutter?

 

Hvor gammel var du, og hvor lenge siden er dette? Hukommelsen kan manipuleres og spille oss puss og gi oss falske minner. Det er fullt mulig at på grunn av omstendighetene og dramatikken har greid å "manipulere" din egen hukommelse til å huske ting annerledes...

 

 

Tidsperioden er jeg rimelig sikker på. Jeg husker at jeg spant og spant helt til jeg ikke hadde flere krefter. Det tar lang tid for å bli såpass utmattet. Jeg er usikker på årstallet. Tipper 2001/02. 11/12 år gammel. Om det var kameraer vet jeg ikke. Uansett hadde jeg ikke kunnskap nok til å be de sjekke opptaket. Slik jeg oppfattet det ble han trodd og jeg ikke.

 

Jeg kjenner til "slow motion" effekten du nevner. Og jeg tipper at det nok kjentes ut som lengre enn det egentlig var. Men jeg holdt på helt til jeg var helt tappet og lå der livløs. Og det tar jo tid?

 

Jeg vet det høres utrolig ut dette her. Også litt av grunnen til at jeg ikke ble trodd den gangen.

Det blir for sykt.

 

 

Anonymous poster hash: e28a3...df2

[Dubious]

Hvorfor tar du opp dette så mange år senere?

[nomore]

Nei det tar ikke nødvendigvis så lang tid.

 

Før en person holder på å drukne slik vi ser på TV vil personen allerede ha jobbet en god del med kroppen for å holde seg flytende/kunne puste. Dette tar veldig mye energi. Først når da panikken tar tak, typisk når en innser at en ikke klarer å holde seg flytende, da begynner du å synke og svelge vann - og du bruker enda mer energi.

 

For de på land så vil ikke den første perioden være så lett å oppdage. En skal ha litt trening og opplæring før en kjenner igjen tegn på at en person sliter i vannet. For utrente trenger en ikke å legge merke til noe som helst. Det er da først når du går under at du ser at folk flest reagerer og redder den som holder på å drukne.

 

[AnonymDiskusjon]

Denne posten var ikke for å krangle om det skjedde eller ikke. Jeg vet selv hva jeg opplevde, vage minner eller ei.

Om dere tror på det får være opp til dere. Men til deg som postet videoen over kan jeg slenge denne videoen tilbake.

 

https://www.youtube.com/watch?v=JVSOMgPjn1k

 

Man ser gutten spinne rundt og rundt, og prøver å få hodet over vann. Veldig likt det som skjedde meg.

 

"Før en person holder på å drukne slik vi ser på TV vil personen allerede ha jobbet en god del med kroppen for å holde seg flytende/kunne puste. Dette tar veldig mye energi."

Klart det! Og dette stod livvakten og så på. Og gjorde ingenting.

 

Målet med tråden var virkelig ikke for å finne ut om dette faktisk skjedde med meg eller ikke.

Det var en traumatisk opplevelse og jeg lurte på om andre kunne relatere til en grad.

 

Anonymous poster hash: e28a3...df2

[nomore]

Problemet er at uten erfaring/kjennskap til det så er det IKKE lett å se om noen drukner - før de går under med hodet og synker. Altså livvakten din trenger ikke å ha skjønt at noe skjedde før du gikk under, det er poenget.

 

Så du kan godt ha opplevd det slik du opplevde det, men minner har en tendens til å være upålitelige og etter 12 år er det de mest traumatiske delene som har festet seg hos deg, og alt det andre er glemt.

[Kikert]

Jeg kan relatere til den såkalte livvakten. Det er rimelig kaotisk når et barn som ikke kan svømme skikkelig svømmer. Det er lite til ingen forskjell på et barn som bare vimser og holder på å drukne til et barn som akkurat har lært å holde hodet over vann lengre enn noen sekunder.

 

Å påstå at livvakten lot deg drukne litt fordi han syntes det var gøy eller som hevn er litt slemt egentlig.

 

Edit; Mener selvfølgelig ikke at du lyver eller noe slik, men hva man selv oppfatter og hva andre oppfatter er to forskjellige ting. Jeg har selv vært i situasjoner jeg har oppfattet anerledes (sett fra den andre siden) når jeg har tenkt meg om et par ganger og prøvd å se ting fra en ny vinkel.

Endret 13. september 2017 av Soseks

[aklla]

Husker noe lignende skjedde meg når jeg var liten, jeg kom for lang ut og kunne jo heller ikke svømme. Jeg nådde ikke mer ned enn at jeg klarte å så vidt holde meg over vannet med munnen, jeg gikk under noen ganger når det kom bølger.

 

Jeg opplevde det jo som at jeg holdt på å drukne og at livvakten ikke hadde sett meg. Foreldrene tok kontakt med skolen senere, som sjekket det ut. Livvakten hadde sett meg og så hva som holdt på å skje, men så også at det så ut som om jeg kom til å klare meg selv, noe jeg også gjorde. Han ville altså vente til jeg var i skikkelig trøbbel før han brøt inn, i ettertid syntes jeg egentlig ikke det var en dårlig avgjørelse fra hans side.

Kan det ha vært noe lignende hos deg, bare at du faktisk ikke klarte deg selv?

 

 

Uansett er det lite å bry seg om så mange år etter.

Lærte du forresten at det var lurt å ikke hoppe ut i for dypt vann etter det?

[Emancipate]

Kan det ha vært noe lignende hos deg, bare at du faktisk ikke klarte deg selv?

I så fall var det en dårlig avgjørelse av livvakten. Han må kunne se at en person holder på å drukne. Og redde ham før det er for sent. Er han i tvil, får han gripe inn. Endret 13. september 2017 av Emancipate

[Taurean]

Lite å bry seg om? Dette kan være ting som rokker ved tillitsfundamentet til autoritære personer i voksen alder. Jeg har også efaringer med slike ting, aturoitetspersoner som svikter når man føler det gjelder som mest. Og særlig når det gjelder slike situasjoner som kan oppleves som, og som jo fort kan bli, en fin linje mellom liv og død, eller kanskje hjerneskader.
 

At han faktisk lot det gå så langt at TS måtte ligge og spy opp vann, er for meg et tegn på sterk depresjon og kanskje psykopatiske trekk hos badevakten.

 

Jeg ser -ett- snev av ... forståelse, for badevakten. Det kan være at TS kanskje, som han jo skriver selv, VAR et "viltert" individ, og kanskje var litt ... slitsom, for voksne å forholde seg til (mener ikke noe ufordelaktig for TS, bare dét han selv beskrév). I så måte, kan jo badevakten ha hatt en veldig slitsom dag. Alle har sine grenser. Kanskje han også hadde hatt sine personlige problemer, og var ansatt via en spesiell kontrakt eller noe. Hvem vet. Det kan være ting vi ikke vet.

 

Men likevel mener jeg dette er noe du bør ta opp, hvis du føler det er noe som plager deg på et dypere nivå. Slike opplevelser og tilfeller kan virke som et virus, som påvirker oss i voksen alder. Det er best å jobbe med det, prøve å forstå situasjonen 100%, og få lagt det bak seg med økt innsikt i menneskesinnet.

 

Det blir bare to løsninger som er mulig å få til:

1) Du må tilgi både badevakten for at han gjorde et feil valg, OG deg selv, for at du satte deg selv i den situasjonen. Det andre punktet er ofte mye vanskeligere enn det første, men hvis du klarer dét, så vokser du som person. "Hvordan skal jeg kunne tilgi meg selv når jeg var et barn, uten livserfaring eller forståelse?" Se på deg selv som dét barnet i den situasjonen fremdeles, og deretter tilgi deg selv for at du utsatte deg selv for den situasjonen. Deretter lov deg selv at du aldri skal gjøre dét igjen. Så får du gå videre i livet med en holdning om at du har lagt dette bak deg, og at hvis du skulle møte denne personen igjen, så må du bestemme deg for hvilken holdning du vil utvise resten av livet, så du slipper å bruke mér energi på det.

Å tilgi seg selv, og å inngi løfter til seg selv på denne måten, er svært virkningsfullt, særlig ved sånne "fundamentale" hendelser.

 

2) Oppsøke den respektive personen og snakke ut om det. Du skal ikke be om unnskyldning fordi du var et "viltert" individ, men du kan jo håpe at han kanskje har angret på dette i ettertid, og dermed kanskje dere kan forsones rundt denne situasjonen. Det er mye å håpe på, og risikoen er jo der for at han ikke har forandret seg noe. Men da har du gjort dét du kan ha fått gjort, i hvert fall på denne måten.

[AnonymDiskusjon]

Ikke i fjellhallen på Gjøvik for 14 års tid siden?

 

Var en livvakt der som gjorde noe av det samme, jeg og en kompis hoppet uti vannet, og var på leker som holdt oss flytende, jeg kunne svømme, men ikke godt nok. Havnet i vannet, og klarte å svømme ca 30 cm på 3 minutter i tillegg å drikke sikkert 2 liter med klorvann. Kødden av en livvakt bare dro meg opp når jeg hadde vært i vannet og forsøkt å komme meg inn etter sikkert 3-4 minutter, og spurte om jeg hadde lært leksa mi da. Joa, gjorde det, men var jo redd for å lære å svømme ordentlig takket være han kødden. 

Anonymous poster hash: a700c...3c8

[Red Frostraven]

Hva hadde skjedd om badevakten ikke var der i det hele tatt, eller fulgte med på en jente som svømte med mini-bikini..?