Oljedirektoratet etter Excel-blemmen: – Vi er veldig lei oss for at en sånn dum feil kan ødelegge omdømmet vårt

[Lars Taraldsen]

Mener fortsatt konsekvensutredningen står støtt. <br>

Oljedirektoratet etter Excel-blemmen: – Vi er veldig lei oss for at en sånn dum feil kan ødelegge omdømmet vårt

[Løs skrue]

Feil skjer. Og denne feilen er noe en ingeniør liker; avviket er så stort at det er lett å stille spørsmål. Vanskelig at en slik feil sniker seg under radaren og faktisk kan ha en påvirkning på prosesser.

[aanundo]

Feil eller ikke feil.
Det hadde vært interessant med en analyse av oljeletingen i Barentshavet i lys av utviklingen i transportsektoren.
Dersom Norge fortsetter å bruke 20 mrd. /år av offentlige penger til oljeleting i årene som kommer, og oljeprisen faller til 30$ fatet, vil da samfunnet få igjen pengene?
Det virker som de fleste bilfabrikkene satser på elektriske biler i årene som kommer, og når vi kommer til 2050 er kanskje over halve bilparken elektrisk.
Hvor stor er da sannsynligheten for at vi faktisk får oljepriser under 30 $ pr. fat?

Endret 12. september 2017 av aanundo

[Kikert]

Slenger vi inn litt inflasjon og slike godsaker så blir oljeprisen sikkert 100$+++ pr. fat i 2050.

[Sturle S]

Slenger vi inn litt inflasjon og slike godsaker så blir oljeprisen sikkert 100$+++ pr. fat i 2050.

Med nok inflasjon er oljeprisen sikkert mange tusen millionar dollar desiliteren, men det gjer ikkje prosjektet meir lønsamt..

[Proton1]

Alle med et minimum av innsikt vil forstå at å lage politisk bråk omkring mulige inntekter fra et område som ikke er boret er i beste fall meningsløs synsing. Den viktige delen av konsekvensutredningen er å påpeke mulige effekter på miljø, fiskerier, infrastruktur, avklare med naboer etc. Det står i konsekvensutredningen at "Det geologiske datagrunnlaget i utredningsområdet er svært begrenset. I dag finnes det ikke et ressursestimat for området. Scenarioene som er utviklet, er derfor basert på mulige ressursutfall vurdert ut fra kunnskapen om geologien i området på det tidspunktet

scenarioene ble laget". Uten et ressursestimat er et meningsfylt, økonomisk regnestykke umulig. Så glem denne "bommerten" - den betyr absolutt ingen ting. Våre politikere må ha viktigere ting å diskutere enn luftige saker basert på ren synsing.

[Per Magus]

Det er imidlertid et forhold som jeg finner interessant – nå går lederne i offentlige etater på kurs for å lære seg å beklage (og legge seg flate) når de har gjort noe feil. Det er naturligvis for mye forlangt at de skulle gå på kurs i å gjøre tingene riktig første gang, men jeg etterlyser sterkt kurs i å lære av sine feil. Et slikt kurs ville vært mye mer samfunnsnyttig enn kurset i å legge seg flat for kritikk.

 

http://verdenogvi.blogspot.no/2013/02/problemer.html

 

Erfaring fra de siste tiårene viser jo at byråkratier (både offentlige og private) er fullstendig ute av stand til å lære av sine erfaringer – det kan bare enkeltpersoner. Byråkratiske systemer fortsetter helt uavhengig av personer og erfaringer, og vi opplever at nye ledere har perfeksjonert kunsten å legge seg flate og be om unnskyldning, men ingenting skjer. Systemet fortsetter akkurat som tidligere, dette er trist, men det er muligens en naturlov.

[Lars_123]

Feil eller ikke feil.

Det hadde vært interessant med en analyse av oljeletingen i Barentshavet i lys av utviklingen i transportsektoren.

Dersom Norge fortsetter å bruke 20 mrd. /år av offentlige penger til oljeleting i årene som kommer, og oljeprisen faller til 30$ fatet, vil da samfunnet få igjen pengene?

Det virker som de fleste bilfabrikkene satser på elektriske biler i årene som kommer, og når vi kommer til 2050 er kanskje over halve bilparken elektrisk.

Hvor stor er da sannsynligheten for at vi faktisk får oljepriser under 30 $ pr. fat?

 

Norge bruker ikke 20 milliarder av offentlige penger til oljeleting. Dette er fradrag oljeselskapene får, på samme måte som alle andre bransjer får fradrag for sine utgifter. For de oljeselskap som ikke er i skatteposisjon (dvs ikke produserer og tjener penger) så vil de kunne få utbetalt skatteveriden. Men dette utgjør lite av fradragene.

 

Selv med dagens relativt lave oljepris tjener Norge 80 milliarder i skatt på oljen pr år. I tillegg til sysselsettingsverdien.

 

Ca 2/3 av oljen brukes til transport og av det ca ½ på biler. Dvs at biler forbruker 1/3 av oljen. Selv om elektriske biler blir stadig vanligere så vil det selges mange vanlige biler framover og de byttes ikke ut selv om enkelte land forbyr nysalg. Det estimeres at det vil være dobbelt så mange biler i 2040 som i 2016. Dvs at selv om halvparten av dem er elektriske vil det være like mange bensin/diesel-biler som i dag.

[Sturle S]

Norge bruker ikke 20 milliarder av offentlige penger til oljeleting. Dette er fradrag oljeselskapene får, på samme måte som alle andre bransjer får fradrag for sine utgifter.

Nei, det er ikkje sant. Berre 20 av oljeselskapa på norsk sokkel betaler skatt. 39 selskap får pengar utbetalt frå staten. Somme av dei får fleire milliardar kroner i direkte utbetalingar frå staten, utan å betale ei krone i skatt.

 

Ingen andre bransjar får det du kallar "frådrag for sine utgifter" på den måten at staten betaler utgiftene til selskapa direkte gjennom subsidiar. Då hadde landet gått konk for lenge sidan!

 

For de oljeselskap som ikke er i skatteposisjon (dvs ikke produserer og tjener penger) så vil de kunne få utbetalt skatteveriden. Men dette utgjør lite av fradragene.

 

Det er det som er 20 milliardar. Kva som kjem i tillegg i form av frådrag på skatten, det veit berre Skatteetaten.

 

Selv med dagens relativt lave oljepris tjener Norge 80 milliarder i skatt på oljen pr år. I tillegg til sysselsettingsverdien.

42 milliardar, som er ca det dobbelte av kva staten får inn i alkohol- og tobakksavgifter kvart år. So kan du samanlikne investeringane i olje med investeringane i alkohol og tobakk.

 

Ca 2/3 av oljen brukes til transport og av det ca ½ på biler. Dvs at biler forbruker 1/3 av oljen.

Personbilar ja, men det er ikkje berre personbilar som vert elektrifisert i transportsektoren. Tog, bussar og lastebilar er òg i ferd med å gjennomgå ei modernisering.

 

Selv om elektriske biler blir stadig vanligere så vil det selges mange vanlige biler framover og de byttes ikke ut selv om enkelte land forbyr nysalg. Det estimeres at det vil være dobbelt så mange biler i 2040 som i 2016. Dvs at selv om halvparten av dem er elektriske vil det være like mange bensin/diesel-biler som i dag.

Frå ca 2022-2025 (ekspertane er ikkje samde) vil elektriske bilar vere billigare enn eksosbilar i innkjøp. I drift er dei allereie billigare. Bilprodusentane må selje veldig mange eksosbilar i 2022, dersom det skal vere like mange eksosbilar på vegen i 2040 som i dag. Mesteparten av den veksten kjem nok i form av elbilar.