La oss samtale om ulike sexuelle behov

[AnonymDiskusjon]

Hei.

Jeg har lyst til å samtale med dere andre her inne på forumet, og jeg ønsker at vi skal ha en seriøs og åpen samtale om menneskers ulike behov for sex, først og fremst hvor ofte, men også ulike behov og interesser.

Man kan sikkert si at menn generelt har mer behov for å onanere enn kvinner, de er ofte mer tent og har større sexuelt behov. Nå snakker jeg generelt, men vi kan tydelig observere ved å lese ulike plasser, at vi er flere kvinner som opplever at de har et større sexuelt behov enn mannen.

Jeg er et slikt unntak, jeg har et stort behov, og det er en enormt stor del av den jeg er, dessverre kan man vell si, for jeg skulle til tider ønske at behovet mitt var anderledes, selv om jeg nyter sex så utrolig mye!

Men jeg blir til tider meget frustrert over at partneren min ikke ønsker å ha sex like ofte som meg selv, jeg kunne gjort det flere ganger i uka, ihvertfall annenhver dag og oftere til tider. Jeg prøver på mange måter å få partneren gira, det går noen ganger, men mesteparten av gangene får jeg ikke napp.
Min kjære kommer ofte med unskyldninger som at det er så så mye stress på jobb, er ikke helt i form, mange tanker i hodet, sliten idag, ungene krever så mye, osv.

Jeg personlig får mer livsgnist, mere energi, blir i bedre humør, jeg kan glede meg hele dagen til vi skal ha sex, selv rett etter sex kan jeg glede meg og fantasere om neste gang, det er det kjekkeste jeg gjør, og jeg kommer ut i pluss energi.
Så når jeg hører partneren komme med de ulike unnskyldningene så kjenner jeg meg frustrert! Jeg lever det samme livet, med en stressende og travel jobb og hverdag, de samme ungene osv.

Jeg tror dessverre saken er det at vi er grunnleggende skrudd sammen på forskjellig måter, vi har et ulikt behov og et ulikt forhold til hva sex er. For mens min kjære ser på det som enda en ting å få tid til i hverdagen, en ting som må gjøres, ofte et ork, og at det virker som om det oftere er kjekkere for partneren å ligge som et kadaver å se på TV, fotball eller spille TV splill, enn å "slite" seg gjennom nok et "pliktligg" som et forhold krever.

Sex er for meg ikke en plikt eller enda en ting å måtte gjøre i løpet av en dag, for meg er det noe jeg nyter til det fulle, jeg får så mye ut av det, det er tross alt en av tingene jeg lever og ånder for. Jeg kunne også tenke meg å uforske nye ting som kan gjøre sexen enda bedre, men det er ikke så aktuelt, og da er det frustrerende, og jeg føler meg ofte alene om dette behovet i forholdet. Disse problemene er heller ikke noe som er nytt eller at det har blitt sånn etter alle årene vi har vært sammen, men det har vell egentlig vært sånn siden vi ble sammen.

Så jeg føler, og det har vell blitt uttalt om enn inndirekte, at partner de fleste ganger vi har sex, blir med på det pga. plikt, eller dårlig samvittighet, selv om jeg merker at nytelsen og opphisselsen hos han kan være stor når vi er igang. Når jeg merker at det ligger i luften at i kveld gjør han det fordi det er en "have to do thing", så mister jeg all form for lyst på sex, jeg blir rett og slett utrolig frustrert. Og jeg må innrømme at jeg i noen tilfeller kan forstå folk som til tider søker noen andre for å få tilfredsstilt sine ulike behov. Det er jeg helt ærlig om og det er ikke en fremmed tanke for mange av oss, fordi sex i ulike former er for oss mennesker et STORT grunnleggende behov! Det er ikke noe vi kan undertrykke, det blir som å nekte en fuglehund å springe etter fugler, en slik hund vil jo tilslutt bli gal av å ikke få gjort det den er født til. Om man velger å ta steget videre å faktisk være utro er en annen ting, og det er feil mener jeg, men jeg har forståelse for at det faktisk ikke er en så fremmed tanke for mange, og forstår at mange kan ta det feilsteget, uten at det betyr at de ikke elsker sin kjære.

Kjenner dette er et tema som for meg er trist og tøfft å kjenne på, skulle vært foruten dette store behovet, men  man må vell bare akseptere det, og prøve igjen og igjen, være kreativ, prøve å vekke lyst hos partner, men det hjelper nok dessverre ikke i lengden, siden jeg tror dette henger sammen med så grunnleggende deler av menneskers personlighet. Til tross for dette elsker jeg min kjære mann!

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

[AnonymDiskusjon]

Dette med at menn har så mye større sexdrift enn kvinner er vel en myte det bør begynne å gå hull på snart. Som du selv sier og har opplevd, det er langt større variasjon mellom individer enn det er mellom kjønnene.

 

Det sagt, så kan det jo være medisinske årsaker til at din mann ikke er så veldig interessert. Hvis han er enig i at hans manglende lyst er et problem og har lyst til å finne løsninger, kan jo et besøk til legen være et bra sted å begynne. Om ikke annet, så for å få eliminert noe medisinsk galt (og nei, Viagra funker ikke hvis man ikke har lyst, det funker bare hvis man har lyst men ikke får det til).

 

Eller så kan det jo være som du sier at han rett og slett bare har forskjellig behov. Da blir det jo en øvelse i å finne ut hvor lite du kan leve med, og hvor mye han kan leve med? En sexolog kan gjerne hjelpe til her, så det kan jo tenkes at det kunne vært en idé.

 

Selv er jeg mann (og er ganske lik din mann, tror jeg), selv om det for min del nok svinger litt mer. I perioder kan jeg ha mer lyst på sex, mens i andre (som nå) er det i stor grad uinteressant. Selv det å ta seg en håndjager bærer preg av en slags pliktfølelse; det er mer en vanesak og irriterende kløe som aldri forsvinner og som jeg er nødt til å håndtere enn noe jeg gjør fordi det er det jeg har aller mest lyst til i hele verden på akkurat det tidspunktet.   Kanskje dette endrer seg igjen med tiden, kanskje ikke.

 

Uansett må du og din partner finne ut av en løsning som fungerer for dere. Å være utro er selvsagt aldri en løsning, men det er ikke umulig å få utløp for dine behov hos andre på en måte som gjør at alle involverte partner er informerte og samtykkende. Sjekk ut PolyNorge for info om alternative samlivsformer.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: ed2ab...067

[Gjest Bruker-95147]

 

Hei.

 

Jeg har lyst til å samtale med dere andre her inne på forumet, og jeg ønsker at vi skal ha en seriøs og åpen samtale om menneskers ulike behov for sex, først og fremst hvor ofte, men også ulike behov og interesser.

Man kan sikkert si at menn generelt har mer behov for å onanere enn kvinner, de er ofte mer tent og har større sexuelt behov. Nå snakker jeg generelt, men vi kan tydelig observere ved å lese ulike plasser, at vi er flere kvinner som opplever at de har et større sexuelt behov enn mannen.

 

Jeg er et slikt unntak, jeg har et stort behov, og det er en enormt stor del av den jeg er, dessverre kan man vell si, for jeg skulle til tider ønske at behovet mitt var anderledes, selv om jeg nyter sex så utrolig mye!

 

Men jeg blir til tider meget frustrert over at partneren min ikke ønsker å ha sex like ofte som meg selv, jeg kunne gjort det flere ganger i uka, ihvertfall annenhver dag og oftere til tider. Jeg prøver på mange måter å få partneren gira, det går noen ganger, men mesteparten av gangene får jeg ikke napp.

Min kjære kommer ofte med unskyldninger som at det er så så mye stress på jobb, er ikke helt i form, mange tanker i hodet, sliten idag, ungene krever så mye, osv.

 

Jeg personlig får mer livsgnist, mere energi, blir i bedre humør, jeg kan glede meg hele dagen til vi skal ha sex, selv rett etter sex kan jeg glede meg og fantasere om neste gang, det er det kjekkeste jeg gjør, og jeg kommer ut i pluss energi.

Så når jeg hører partneren komme med de ulike unnskyldningene så kjenner jeg meg frustrert! Jeg lever det samme livet, med en stressende og travel jobb og hverdag, de samme ungene osv.

 

Jeg tror dessverre saken er det at vi er grunnleggende skrudd sammen på forskjellig måter, vi har et ulikt behov og et ulikt forhold til hva sex er. For mens min kjære ser på det som enda en ting å få tid til i hverdagen, en ting som må gjøres, ofte et ork, og at det virker som om det oftere er kjekkere for partneren å ligge som et kadaver å se på TV, fotball eller spille TV splill, enn å "slite" seg gjennom nok et "pliktligg" som et forhold krever.

 

Sex er for meg ikke en plikt eller enda en ting å måtte gjøre i løpet av en dag, for meg er det noe jeg nyter til det fulle, jeg får så mye ut av det, det er tross alt en av tingene jeg lever og ånder for. Jeg kunne også tenke meg å uforske nye ting som kan gjøre sexen enda bedre, men det er ikke så aktuelt, og da er det frustrerende, og jeg føler meg ofte alene om dette behovet i forholdet. Disse problemene er heller ikke noe som er nytt eller at det har blitt sånn etter alle årene vi har vært sammen, men det har vell egentlig vært sånn siden vi ble sammen.

 

Så jeg føler, og det har vell blitt uttalt om enn inndirekte, at partner de fleste ganger vi har sex, blir med på det pga. plikt, eller dårlig samvittighet, selv om jeg merker at nytelsen og opphisselsen hos han kan være stor når vi er igang. Når jeg merker at det ligger i luften at i kveld gjør han det fordi det er en "have to do thing", så mister jeg all form for lyst på sex, jeg blir rett og slett utrolig frustrert. Og jeg må innrømme at jeg i noen tilfeller kan forstå folk som til tider søker noen andre for å få tilfredsstilt sine ulike behov. Det er jeg helt ærlig om og det er ikke en fremmed tanke for mange av oss, fordi sex i ulike former er for oss mennesker et STORT grunnleggende behov! Det er ikke noe vi kan undertrykke, det blir som å nekte en fuglehund å springe etter fugler, en slik hund vil jo tilslutt bli gal av å ikke få gjort det den er født til. Om man velger å ta steget videre å faktisk være utro er en annen ting, og det er feil mener jeg, men jeg har forståelse for at det faktisk ikke er en så fremmed tanke for mange, og forstår at mange kan ta det feilsteget, uten at det betyr at de ikke elsker sin kjære.

 

Kjenner dette er et tema som for meg er trist og tøfft å kjenne på, skulle vært foruten dette store behovet, men  man må vell bare akseptere det, og prøve igjen og igjen, være kreativ, prøve å vekke lyst hos partner, men det hjelper nok dessverre ikke i lengden, siden jeg tror dette henger sammen med så grunnleggende deler av menneskers personlighet. Til tross for dette elsker jeg min kjære mann!

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

 

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

 

 

Bytt ut ordet sex med ordet min grådighet, så tror jeg det gir mer korrekt mening .. 

 

Sex er greit nok, men ikke mer enn det det er, og ser man nøye på "griseriet" .. så er det jaggu ikke mye å like spess ..

 

Men hver sin smak

[Corp Por]

Jeg er av samme type som deg, TS.

 

Jeg har høy drift og jeg kommuniserer mye i et samliv gjennom sex. Ideelt sett vil jeg ha sex hver dag i varierende grad men det virker ikke til å være mange av oss som har et så stort behov.

 

Et tilfredsstillende sexliv gir meg en god og lykkelig følelse og intensiverer følelsene jeg har for min partner men det er jo også mange andre faktorer som spiller inn.

 

Jeg er veldig glad i min samboer og kjæreste, men hun deler ikke min sexdrive og det føles da av og til påtatt, uekte eller tvungent fra hennes side når vi da har sex ofte. Dette fører da også til at vi sammen ikke søker den samme spenningen jeg skulle ønske.

 

Jeg skulle veldig gjerne hatt muligheten til å få utløp for deler av mitt behov med noen andre med samme innstilling og jeg kunne lett ha levd i et åpent forhold begge veier ettersom jeg også klarer å skille sex med og uten kjærlighet. Jeg er ikke usikker og sjalu så for meg ville dette vært en god løsning men så er man jo da i samme problemstilling - mennesker med lav sexlyst har ikke forståelse for et slikt behov og de blir da usikre og sjalu og misforstår behovet med at du ikke er glad i dem.

 

Så for meg blir løsningen å undertrykke mitt behov for å respektere hennes syn.

Samtidig snakker vi om dette og våre forskjellige måter å kommunisere på og prøver å møtes på midten med rollespill og sexleker. Jeg elsker jo jenta så jeg får bare håpe at hun en dag ser min side av saken eller at hormonene hennes plutselig endrer seg

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for gode og reflekterte svar! Kjenner meg veldig igjen i det som skrives. Jeg kjenner jeg blir skremt av å tenke på hvordan det blir å leve et helt liv sammen når man har så ulike behov. Jeg har tatt temaet opp, og får ingen klare svar på at ting skal bli sykt bra. Men så er det jo ikke kjekt å vite at det blir halvveis fra den andres side selv om han tar seg selv i nakken og prøver å bli bedre.

 

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Tenker fortsatt mye på dette, og jeg sliter med å slå meg til ro med tanken på at vi har så lite sex når det er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å ha oftere. Når jeg går tur er det dette jeg tenker på og jeg blir trist ved å tenke på det og føler det er håpløst!

Det går skikkelig inn på meg og jeg kjenner at jeg til tider kan tenke ting som at han er en drittfyr, og kjenne på en slags bitterhet. Jeg har giftet meg med denne personen og personen kan ikke tilfredsstille et av mine største behov... Føler meg frastjelt en stor og viktig del av livet mitt!

 

Vi har litt under snittet antall ganger sex, men jeg merker at dette er kjempeviktig for meg, så hva snittet er betyr ikke noe i denne saken.

 

Hvor mye kan man forvente? Kan man f. Eks kreve at den andre prøver å bli mer interessert i sex, eller å prøve komme i en tilstand hvor man ønsker å ha sex?

Tenker at dette er litt som andre store problemer som kan dukke opp i forhold, man ønsker at partneren skal endre seg for å få forholdet til å funke. Er det en for stor ting må forandring skje for at forholdet skal overleve, men med sex er det en litt annen ting også, det må føles litt ekte og ønskelig fra den andre. Men sex er en så stor ting at jeg vet ikke om jeg klarer å holde ut slik som det er i 30 år. Og statistikken sier at det ofte blir verre med årene...

 

 

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

[Corp Por]

Behovet ditt er like gyldig som ethvert annet behov så det absolutt lov å sette ned et krav her.

 

Tross alt krever slike at vi lever monogamt og da må de være i stand til å levere. Dersom motparten ikke vil ha sex med den andre - hva er da poenget med å aktivt hindre den andre fra å ha sex?

 

 

 

Jeg er som deg; jeg får veldig negative tanker hvis jeg går en lengre periode uten tilfredsstillende sex. Jeg kan være irritert på henne og jeg kan underholde tanker som at jeg hadde det mye bedre før vi ble sammen osv. Det blir liksom en sånn sur og stille sirkel som er viktig å bryte.

 

Da er det viktig at jeg gir beskjed om at nå har jeg behov for noe spesielt og vi finner på noe kinky som varer en stund og jeg får utløp. Har du noen fetisjer/spesielle lyster som dere kan gjøre sammen? En raskt knull er for meg omtrent det samme som å runke - det letter bare litt på ventilen og roer trykket akutt men jeg blir fort like kåt og frustrert igjen. Men hvis vi gjør noe spesielt som rollespill eller bondage etter massasje og gjerne porno sammen hvor man rekker å bli ordentlig kåt slik at man virkelig brenner kalorier og får tømt seg flere ganger på en kveld så er jeg fornøyd i flere dager. Vi spiller også inn amatørporno som jeg synes er veldig spennende og når jeg redigerer disse så får jeg noen ekstraomganger for meg selv senere

 

Har dere snakket sammen om slikt og prøvd å finne en slik aktivitet som kan fungere og tror du det kan fungere for deg?

Hvordan er formen hans fysisk?

Hvis man ikke er i form og ikke føler seg særlig attraktiv så går jo det kraftig utover sexlysten.

[AnonymDiskusjon]

Det blir mindre og mindre spennende og driften er deretter. Synes det er deilig å slippe dette maset og jakten etter en partner hele tiden.

 

En håndjager er best!

Anonymous poster hash: 93d18...cf6

[OddZen]

Kan være vanskelig. Det er mange i din situasjon. Prøv å tenk på andre ting, og fokuser på andre bra ting i forholdet.

Men husk at gresset er sjelden grønnere på andre siden!

Endret 2. oktober 2017 av OddZen

[AnonymDiskusjon]

Er i din situasjon..bare andre veien

 

Her i hus er hun som nærmest ikke orker det what so ever, når vi først ender opp med sex får hun en ekstrem orgasme som visstnok metter henne for en laaaaang tid, 

I starten følte jeg meg beæret over å ha fått en kvinne som kan slappe av og nyte alt ved sexen og at vi holder på i godt over 2 timer av gangen, med gjentatte omganger for begge, 

 

Men..så kom barnet og da gikk det fra 2 uker mellom øktene til 2 mnd og nå er er det 3 mnd siden sist 

 

I starten tok jeg på meg så å si all jobb..vasket huset - Tok hånd om babyen (flaskebarn) - lagde mat etc etc

 

dette pga jeg tok til hjelp fra nettet da også. om at  " bla bla damer har mye å gjøre bla bla "

Så tok på meg pappahjelmen og holdt på i 1 år! Dette gjorde jo bare at hun ble sløvere ... og nå gjør så å si alt, mens sex lysten er på sitt topp, og dama på bånn

 

Har resultert i at jeg søker meg på treff forumer og chatter med damer som er i samme situasjon og vi holder hverandre gående på den måten ihvertfall... ikke direkte utroskap, men etter n'te gang med kommunikasjon som ikke går noen vei så gir det meg litt fred en sjelden gang, 

 

Er redd jeg gjør noe mor aktivt senere hvis det fortsetter :/ har vært ilag 4 år 

 

 

Anonymous poster hash: 4ecc9...b2e

[Knoyken]

 

Er i din situasjon..bare andre veien

 

Her i hus er hun som nærmest ikke orker det what so ever, når vi først ender opp med sex får hun en ekstrem orgasme som visstnok metter henne for en laaaaang tid,

I starten følte jeg meg beæret over å ha fått en kvinne som kan slappe av og nyte alt ved sexen og at vi holder på i godt over 2 timer av gangen, med gjentatte omganger for begge,

 

Men..så kom barnet og da gikk det fra 2 uker mellom øktene til 2 mnd og nå er er det 3 mnd siden sist

 

I starten tok jeg på meg så å si all jobb..vasket huset - Tok hånd om babyen (flaskebarn) - lagde mat etc etc

 

dette pga jeg tok til hjelp fra nettet da også. om at " bla bla damer har mye å gjøre bla bla "

Så tok på meg pappahjelmen og holdt på i 1 år! Dette gjorde jo bare at hun ble sløvere ... og nå gjør så å si alt, mens sex lysten er på sitt topp, og dama på bånn

 

Har resultert i at jeg søker meg på treff forumer og chatter med damer som er i samme situasjon og vi holder hverandre gående på den måten ihvertfall... ikke direkte utroskap, men etter n'te gang med kommunikasjon som ikke går noen vei så gir det meg litt fred en sjelden gang,

 

Er redd jeg gjør noe mor aktivt senere hvis det fortsetter :/ har vært ilag 4 år

 

 

 

Anonymous poster hash: 4ecc9...b2e

Ikke noe kjekt at du opplever dette. Har dere snakket om at hu kansje har problemer med seg selv nedentil etter fødselen? Er mange som får problemer med å vise seg frem etter en fødsel. De tror de er anderledes eller "slapp/vid" i vagina.

[Providence]

 

Hei.

 

Jeg har lyst til å samtale med dere andre her inne på forumet, og jeg ønsker at vi skal ha en seriøs og åpen samtale om menneskers ulike behov for sex, først og fremst hvor ofte, men også ulike behov og interesser.

Man kan sikkert si at menn generelt har mer behov for å onanere enn kvinner, de er ofte mer tent og har større sexuelt behov. Nå snakker jeg generelt, men vi kan tydelig observere ved å lese ulike plasser, at vi er flere kvinner som opplever at de har et større sexuelt behov enn mannen.

 

Jeg er et slikt unntak, jeg har et stort behov, og det er en enormt stor del av den jeg er, dessverre kan man vell si, for jeg skulle til tider ønske at behovet mitt var anderledes, selv om jeg nyter sex så utrolig mye!

 

Men jeg blir til tider meget frustrert over at partneren min ikke ønsker å ha sex like ofte som meg selv, jeg kunne gjort det flere ganger i uka, ihvertfall annenhver dag og oftere til tider. Jeg prøver på mange måter å få partneren gira, det går noen ganger, men mesteparten av gangene får jeg ikke napp.

Min kjære kommer ofte med unskyldninger som at det er så så mye stress på jobb, er ikke helt i form, mange tanker i hodet, sliten idag, ungene krever så mye, osv.

 

Jeg personlig får mer livsgnist, mere energi, blir i bedre humør, jeg kan glede meg hele dagen til vi skal ha sex, selv rett etter sex kan jeg glede meg og fantasere om neste gang, det er det kjekkeste jeg gjør, og jeg kommer ut i pluss energi.

Så når jeg hører partneren komme med de ulike unnskyldningene så kjenner jeg meg frustrert! Jeg lever det samme livet, med en stressende og travel jobb og hverdag, de samme ungene osv.

 

Jeg tror dessverre saken er det at vi er grunnleggende skrudd sammen på forskjellig måter, vi har et ulikt behov og et ulikt forhold til hva sex er. For mens min kjære ser på det som enda en ting å få tid til i hverdagen, en ting som må gjøres, ofte et ork, og at det virker som om det oftere er kjekkere for partneren å ligge som et kadaver å se på TV, fotball eller spille TV splill, enn å "slite" seg gjennom nok et "pliktligg" som et forhold krever.

 

Sex er for meg ikke en plikt eller enda en ting å måtte gjøre i løpet av en dag, for meg er det noe jeg nyter til det fulle, jeg får så mye ut av det, det er tross alt en av tingene jeg lever og ånder for. Jeg kunne også tenke meg å uforske nye ting som kan gjøre sexen enda bedre, men det er ikke så aktuelt, og da er det frustrerende, og jeg føler meg ofte alene om dette behovet i forholdet. Disse problemene er heller ikke noe som er nytt eller at det har blitt sånn etter alle årene vi har vært sammen, men det har vell egentlig vært sånn siden vi ble sammen.

 

Så jeg føler, og det har vell blitt uttalt om enn inndirekte, at partner de fleste ganger vi har sex, blir med på det pga. plikt, eller dårlig samvittighet, selv om jeg merker at nytelsen og opphisselsen hos han kan være stor når vi er igang. Når jeg merker at det ligger i luften at i kveld gjør han det fordi det er en "have to do thing", så mister jeg all form for lyst på sex, jeg blir rett og slett utrolig frustrert. Og jeg må innrømme at jeg i noen tilfeller kan forstå folk som til tider søker noen andre for å få tilfredsstilt sine ulike behov. Det er jeg helt ærlig om og det er ikke en fremmed tanke for mange av oss, fordi sex i ulike former er for oss mennesker et STORT grunnleggende behov! Det er ikke noe vi kan undertrykke, det blir som å nekte en fuglehund å springe etter fugler, en slik hund vil jo tilslutt bli gal av å ikke få gjort det den er født til. Om man velger å ta steget videre å faktisk være utro er en annen ting, og det er feil mener jeg, men jeg har forståelse for at det faktisk ikke er en så fremmed tanke for mange, og forstår at mange kan ta det feilsteget, uten at det betyr at de ikke elsker sin kjære.

 

Kjenner dette er et tema som for meg er trist og tøfft å kjenne på, skulle vært foruten dette store behovet, men  man må vell bare akseptere det, og prøve igjen og igjen, være kreativ, prøve å vekke lyst hos partner, men det hjelper nok dessverre ikke i lengden, siden jeg tror dette henger sammen med så grunnleggende deler av menneskers personlighet. Til tross for dette elsker jeg min kjære mann!

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

 

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

 

Tusen takk for at du startet tråden den gangen. Jeg kan bokstavelig talt kopiere teksten og sende den til gubben i tilfellet han ikke har forstått alt jeg har følt i de årene vi har vært sammen. Han er verdens beste venn og far men desverre har vi forskjellige behov, noe som gjør meg frustert noen ganger i året :/ Har du kommet noe videre med dette? hvordan klarer du å takle avvisningen? Jeg er deppa nå...

[Tor H. Hammer]

Hva med en trekant? Han og deg, og en venninne, eller en kompis i stedenfor venninne? Mange muligheter.

For noen funker det, for andre ikke.

 

Uansett, så tror jeg du har såpass mye sex-energi at du må bare prøve det du vil, og ikke la moralen stoppe deg?

Kanskje du får med gubben også når du først i er i gang

[AnonymDiskusjon]

Vi var i samme båt. Bare jeg ( mannen ) hadde større behov.

 

Gikk ofte 2-3 uker mellom hver gang, Og det resulterte i kjapp utløsning etter man går dagen lang å tenker på sin sexy samboer.

 

Dette er i tillegg til en håndjager hver kveld, men det blir som nevnt andre steder her. Bare en kjapp slipp på frustrasjonen før man er tilbake igjen

 

Jeg ble rett å slett helt matt av å ikke ha sex. Vi har venne-par som i sus og dus har sex hver dag etter x antall år sammen, mens her sitter vi og såvidt tar på hverandre.

 

Min partner er av typen som ikke kan ha noen som klenger eller vil kose på kvelden, mens jeg er mer slik. samtidig som vi ikke har mye kontakt i senga pga jeg er glovarm mens hun trenger kulde til å sove.

 

Så det endte faktisk med at vi var på en fest engang.

Annet par som var der fortalte om sitt sexliv og de var i samme båt som oss.. bare motsatt! Så jeg "tullet" forsiktig med å si at jeg og da denne damen burde vært sammen på "siden"

Etter noen fester sammen så fant vi jo tonen og tok det faktisk opp flere ganger.. Om hvor frustrerte vi var i forholdet og det tærer litt på noen ganger.. Så vi bestemte egentlig for å prøve.. sjekke hva partnerne våre ville si. Og jeg kan si med engang at det ikke ble mottatt godt!

 

Men etterhvert så ble det egentlig som en " Ja greit..prøv da..se om det hjelper deg "

 

Og vi møttes og hadde oss vi.. sjekket kjemien og om alt klaffet og det gjorde det.

Vi har fortsatt sex fra tid til annen med partnerne våre som før.. Som bare blir bedre med tiden fordi jeg får prøvd nye ting med partner nr2. Og kan da ta med dette i hjemmet som fruen oftest setter pris på.

 

Så vi hadde et halvveis åpent forhold med et annet par som fungerte i 2 år. Men da måtte de flytte på andre siden av Norge.. Såå da ble det tilbake i gamle vaner igjen.

 

MEN hvis du får til noe slik oppsett så skal det ikke mye til for at det kan hjelpe dere. Det gjelder bare å være åpen for det og forklare enkelt

 

For noen så er faktisk muligheten for "casual" sex en perfekt måte å utløp på. Man vil jo aldri fortsette dersom det ikke funker for en av partene

 

Utroskap lå i tankene mine ofte, men heldigvis slapp jeg å gå videre på de tankene.

 

Var forøvrig på et "kurs" i Oslo for sex-avhengige. Det kan hjelpe å høre på andre som har litt annerledes syn på sex og hvordan deres liv har påvirket dem. Tror veien for de som har stor sexlyst ikke nødvendigvis er så liten til punktet der man blir sexavhengig

 

 

Lykke til og håper det ordner seg for deg

 

 

Anonymous poster hash: 4ecc9...b2e

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Dette gnager fortsatt på meg, litt bedre i ferien, men med en gang det er tiobake til hverdagen, så er det stopp igjen!

Blir så sliten av det psykisk, skulle ønske jeg kunne skru av sexlysten for godt! Det er bare en plage og distraksjon å bruke så mye av hjernekapasiteten på noe som skjer så sjeldent og som jeg føler for det meste er ensidig. Føler egentlig at jeg drar lasset og har alltid gjort det når det kommer til vårt forhold som "kjærester".

Skal på kurs snart, hvis noen slenger seg etter meg kan det bli vanskelig å stå imot kjenner jeg, men jeg håper at jeg klarer det!

 

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

[Corp Por]

Har du vært utro mot noen før?

[gulpetter]

Vi som er single berre runker dersom vi ikkje får nok sex. Har du vurdert det?

[AnonymDiskusjon]

Vi som er single berre runker dersom vi ikkje får nok sex. Har du vurdert det?

Det er ikke kun orgasmen som er målet, men jeg det er på den måten jeg blir sett, føler meg elsket, og føler at jeg kan dele noe viktig i forholdet med partneren.

Ligge inntil en varm kropp, nyte hverandre og vite at jeg blir begjært.

Det er noe helt annet når jeg føler det er noe partneren ikke er så gira på og gjør det bare for å få bedre samvittighet. Da blir det nesten avsky til tider.

 

Anonymous poster hash: 2d92b...db0

[Corp Por]

Vi som er single berre runker dersom vi ikkje får nok sex. Har du vurdert det?

Det handler om kommunikasjon og å føle seg elsket.

 

Men til ts; hvis du ikke har vært utro før så er det ikke å anbefale. Med stor sannsynlighet så vil det bare ende med at enten du går rundt ned dårlig samvittighet, eller du vil innse at forholdet er dødt.

 

Jeg kan forstå nødvendigheten dersom din partner overhodet ikke er villig til å imøtekomme dine behov, men vil det ikke da være bedre å skilles? Både du og din partner vil med tiden få bedre livskvalitet dersom deres forhold er destruktivt og barna vil jo synes det er trist den første tiden, men de vil venne seg til det og etterhvert vil de bli komfortable med at mamma og pappa bor på hver sin kant med hver sin kjæreste. Det er ikke akkurat uvanlig i disse tider og det får jo fint for de fleste. Bare planlegg godt og snakk med partner.

 

Et brudd etter utroskap vil bare gjøre det langt vanskeligere for alle involverte inkludert barna - og det er du som vil blinden stygge ulven uansett hvordan man vrenger på det. Folk har ikke forståelse foe om den andre parten ikke var villig til å fikse forholdet, hun vil uansett bli sett på som offeret.

[AnonymDiskusjon]

Det handler om kommunikasjon og å føle seg elsket.

 

Og plutselig gikk det opp et lys for meg angående hvorfor jeg for det aller meste foretrekker å fikse biffen på egen hånd.

 

Anonymous poster hash: b55bf...ed6