Gå til innhold

Ta alt overskuddet i lønn for å unngå selskapsskatt, er det lov?


Anbefalte innlegg

Dersom en eier også er en ansatt i et aksjeselskap, har man lov til å ta ut alt av overskuddet i lønn, for så å overføre det tilbake til aksjeselskapet igjen iform av aksjekapital etter en kort periode?

 

Dette medfører til at man unngår selskapsskatt, og jeg tviler på at det er lov. Men jeg finner ingenting om det?

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Okei, da har jeg tydeligvis misforstått noe. 

 

Forklar meg hvorfor man betaler mer skatt ved å ta ut lønn?

 

Jeg skisserer to scenarioer nede: 

 

Scenario 1 (beholder overskuddet i selskapet i løpet av året, og så ta det ut i lønn):
Det gir selskapsskatt, så inntektsskatt. 2x Skatt med andre ord.

 

Scenario 2 (tar ut alt av overskuddet i lønn)

Det gir kun inntektsskatt

 

Med andre ord, jeg sitter med mer penger på scenario 2 enn scenario 1 pga. dobbel beskatning i scenario 1.

 

Hvor tenker jeg feil?

Endret av lesles
Lenke til kommentar

Okei, da har jeg tydeligvis misforstått noe. 

 

Forklar meg hvorfor man betaler mer skatt ved å ta ut lønn?

 

Jeg skisserer to scenarioer nede: 

 

Scenario 1 (beholder overskuddet i selskapet i løpet av året, og så ta det ut i lønn):

Det gir selskapsskatt, så inntektsskatt. 2x Skatt med andre ord.

 

Scenario 2 (tar ut alt av overskuddet i lønn)

Det gir kun inntektsskatt

 

Med andre ord, jeg sitter med mer penger på scenario 2 enn scenario 1 pga. dobbel beskatning i scenario 1.

 

Hvor tenker jeg feil?

 

Kort fortalt lønner det seg å gi seg selv vanlig lønn ca opptil 560-600.000 kr, deretter ta ut overskudd som utbytte (kun hvis du har behov for de, ellers bør du beholde de i firma) . Dette fordi du som person må betale toppskatt, og det derfor lønner seg å ta utbytte fremfor lønn over de nivåene. Du må betale ikke bare betale inntektsskatt når du tar ut lønn, men også arbeidsgiveravgift på 14,1%. Se eksempel.

 

Det du snakker om i første tråd er å overføre lønnen du har skattet av tilbake til selskapet, og det er jo helt idiotisk da du må beskatte en runde til når du skal ta pengene ut igjen.

Endret av MrL
Lenke til kommentar

 

Okei, da har jeg tydeligvis misforstått noe. 

 

Forklar meg hvorfor man betaler mer skatt ved å ta ut lønn?

 

Jeg skisserer to scenarioer nede: 

 

Scenario 1 (beholder overskuddet i selskapet i løpet av året, og så ta det ut i lønn):

Det gir selskapsskatt, så inntektsskatt. 2x Skatt med andre ord.

 

Scenario 2 (tar ut alt av overskuddet i lønn)

Det gir kun inntektsskatt

 

Med andre ord, jeg sitter med mer penger på scenario 2 enn scenario 1 pga. dobbel beskatning i scenario 1.

 

Hvor tenker jeg feil?

 

 

Det du snakker om i første tråd er å overføre lønnen du har skattet av tilbake til selskapet, og det er jo helt idiotisk da du må beskatte en runde til når du skal ta pengene ut igjen.

 

 

Overføringen tilbake til selskapet er forhøyelse av aksjekapital (innskudd fra eier).

Og tilbakebetaling av tidligere innskudd kan gjøres kan gjennomføres skattefritt. (Kapitalnedsettelse).

 

Evt. ved avvikling av selskapet, blir gevinst/tap realisert. Og det er ingen gevinst på innskudd kapital her. Med andre ord: ingen skatt.

Endret av lesles
Lenke til kommentar

Okei, da har jeg tydeligvis misforstått noe. 

 

Forklar meg hvorfor man betaler mer skatt ved å ta ut lønn?

 

Jeg skisserer to scenarioer nede: 

 

Scenario 1 (beholder overskuddet i selskapet i løpet av året, og så ta det ut i lønn):

Det gir selskapsskatt, så inntektsskatt. 2x Skatt med andre ord.

 

Scenario 2 (tar ut alt av overskuddet i lønn)

Det gir kun inntektsskatt

 

Med andre ord, jeg sitter med mer penger på scenario 2 enn scenario 1 pga. dobbel beskatning i scenario 1.

 

Hvor tenker jeg feil?

Selv om du blir beskattet av overskuddet i år 1, får du tilsvarende negativ inntekt i år 2 fordi lønn er fradragsberettiget. Forutsatt at den alminnelige skattesats er identisk nuller disse hverandre ut (med et visst forbehold om likviditet - du må betale inn positiv selskapsskatt, men du får ikke utbetalt det tilsvarende hvis du går med underskudd, så hvis år 2 er et underskuddsår får du en likviditetsmessig ulempe).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

Okei, da har jeg tydeligvis misforstått noe. 

 

Forklar meg hvorfor man betaler mer skatt ved å ta ut lønn?

 

Jeg skisserer to scenarioer nede: 

 

Scenario 1 (beholder overskuddet i selskapet i løpet av året, og så ta det ut i lønn):

Det gir selskapsskatt, så inntektsskatt. 2x Skatt med andre ord.

 

Scenario 2 (tar ut alt av overskuddet i lønn)

Det gir kun inntektsskatt

 

Med andre ord, jeg sitter med mer penger på scenario 2 enn scenario 1 pga. dobbel beskatning i scenario 1.

 

Hvor tenker jeg feil?

Selv om du blir beskattet av overskuddet i år 1, får du tilsvarende negativ inntekt i år 2 fordi lønn er fradragsberettiget. Forutsatt at den alminnelige skattesats er identisk nuller disse hverandre ut (med et visst forbehold om likviditet - du må betale inn positiv selskapsskatt, men du får ikke utbetalt det tilsvarende hvis du går med underskudd, så hvis år 2 er et underskuddsår får du en likviditetsmessig ulempe).

 

 

Dette forsto jeg ikke helt. 

Lenke til kommentar

 

 

Scenario 1 (beholder overskuddet i selskapet i løpet av året, og så ta det ut i lønn):

Det gir selskapsskatt, så inntektsskatt. 2x Skatt med andre ord.

 

Scenario 2 (tar ut alt av overskuddet i lønn)

Det gir kun inntektsskatt

 

Med andre ord, jeg sitter med mer penger på scenario 2 enn scenario 1 pga. dobbel beskatning i scenario 1.

 

Hvor tenker jeg feil?

Selv om du blir beskattet av overskuddet i år 1, får du tilsvarende negativ inntekt i år 2 fordi lønn er fradragsberettiget.

Dette forsto jeg ikke helt. 

Tenkt situasjon: Selskapet har 300.000 i overskudd år 1, og betaler skatt av dette overskuddet. Selskapet betaler 300.000 i lønn og arbeidsgiveravgift (begge deler fradragsberettigede utgifter) år 2, og får da 300.000 mindre overskudd å skatte av (og sparer dermed tilsvarende beløp i skatt som ble betalt i år 1, så lenge skattesatsen ikke har endret seg) i år 2.

 

(om man tenker seg at lønn og arbeidsgiveravgift betales 31/12 i år 1, så blir hele tankerekka mye enklere...)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...