Utvikler mener at 57 kodelinjer og et åpen kildekode langt på vei kan erstatte et millionprosjekt

[2J37JHPB]

 

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før.

 

Helt enig, det lønner seg ikke å være for flink og effektiv, da tjener firmaet mindre, så alt skal helst være så komplisert og stort som mulig, helst med eksterne leverantører fordi man "mangler kompetanse" og kan fraskrive ansvaret etterpå.

Du beskrev akkurat den viktigste faktoren bak samtlige "konsulentyrker". Folk kjøper ikke så mye kompetanse som de kjøper ansvarsfraskrivelse. Hvis man har leid en konsulent, gjerne så dyrt som mulig, så kan man peke på vedkommende hvis noe går til helvete.

 

Dette eliminerer praktisk talt muligheten til at den beste får jobben, og resulterer i at en eller annen idiot kan gjøre jobben, utelukkende fordi noen ikke ønsker å sitte med svarteper hvis noe tipper.

 

Det planlegges for å feile ...!!

[aanundo]

 

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før.

Helt enig, det lønner seg ikke å være for flink og effektiv, da tjener firmaet mindre, så alt skal helst være så komplisert og stort som mulig, helst med eksterne leverantører fordi man "mangler kompetanse" og kan fraskrive ansvaret etterpå.

 

Kostnadeffektiv drift/produksjon innføres ofte ved lave marginer, ikke for å redusere sluttprisen.

 

Det enkle er ofte det beste, men veien dit er så vanskelig å forstå.

 

Apropos badpussing, jeg gir meg helt over av at et simpelt plastsluk verdt noen kroner koster 150-200kr, og er helt elendig og blir lett tett. Slik er kapitalismen i et nøtteskall.

 

Ja, vårt kapitalistiske system har både negative og positive sider.

Den negative siden er at fabrikkene selger ofte utstyr billig, men tar mye av det tapte igjen når ting går i stykker.

Mitt eksempel er et lager til en tørketrommel for noen år siden.

Forretningen skulle ha mellom 4-500 kr for lageret, da det måtte bestilles fra Tyskland.

Jeg tok mål med skyvelære og fikk et SKF-lager til kr 30 hos en lokal forhandler av skipsutstyr.

Samtidig er det ganske utrolig at en hel boremaskin kan kjøpes for kr 2-300,- hos f. eks. Biltema.

I disse valg-tider er det viktig å finne ut hvordan samfunnet tilpasser seg kapitalismen.

Ved å subsidiere letingen etter olje og gass med 20 mrd. pr. år får vi inn 300 mrd. i statkassen, men blir det slik dersom oljeprisen faller til under 30$ pr. fat?

Lager en regneark og ser hvor viktig arbeidsplassene er for velferden i et land hvor 60% av lønnen havner tilbake i statskassen, så burde vi subsidiere utbyggingen av fornybar energi med mer enn 3 øre/kWh, og ikke ta subsidiene bort slik signalene fra regjeringen er.  

[knutinh]

 

 

For å ta rørleggereksemplet så er det mange rørleggere som insisterer på å bruke produkter de selv leverer, ofte med uttalt begrunnelse i kjent kvalitet og effektivt arbeide når de selv kjenner produktet.

Hvis jeg begynte som entrepenør som solgte det kunden trengte og ikke mer (en slags rent-a-wreck, rema1000, el. lign), hvor mye billigere kunne jeg ha vært og fremdeles tjent penger (antar lovlig drift).-k

Disse spørsmålene er vanskelige å svare, jeg merker ofte at det er vanskelig å finne det optimale skjæringspunktet mellom pris og kvalitet, og bedrifter gjør alt de kan for å tåkelegge dette punktet.(clarity/transparency)

For å fortsette med analogien min: Rema selger Røra syltetøy. Jeg antar at Røra bruker av ledig kapasitet til å lage First Price/Eldorado/... produkter med samme eller lavere kvalitet og lavere utsalgspris.

 

Hvis vi følger logikken her så burde Røra bare selge den dyrest mulige varen, da tjener de jo mest per glass. Hvorfor gjør de så ikke det?

 

-k

[Gjest Slettet+2534]

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før. Dersom det påpekes at hjulet allerede er funnet opp så klages det på for lite lønnsomhet av å ta sånne oppdrag. Da uteblir tilbudene. Resultatet er at ting gjøres dyrt og tungvint fordi ingen gidder å tilby noe de tjener lite på. Det er min egen erfaring fra byggebransjen. Ofte godt smurt av samarbeid mellom entreprenører og leverandører av de dyre løsningene. Byggebransjen trenger et krakk a la oljebransjen for å korrigere kostnadskulturen.

 

Forskjellen er at når slike ting gjøres i det private så slipper skattebetalerne å ta regningene for disse private aktørers inkompetanse.

[threeeyes]

 

 

Hvis jeg begynte som entrepenør som solgte det kunden trengte og ikke mer (en slags rent-a-wreck, rema1000, el. lign), hvor mye billigere kunne jeg ha vært og fremdeles tjent penger (antar lovlig drift).-k

Disse spørsmålene er vanskelige å svare, jeg merker ofte at det er vanskelig å finne det optimale skjæringspunktet mellom pris og kvalitet, og bedrifter gjør alt de kan for å tåkelegge dette punktet.(clarity/transparency)

 

For å fortsette med analogien min: Rema selger Røra syltetøy. Jeg antar at Røra bruker av ledig kapasitet til å lage First Price/Eldorado/... produkter med samme eller lavere kvalitet og lavere utsalgspris.

 

Hvis vi følger logikken her så burde Røra bare selge den dyrest mulige varen, da tjener de jo mest per glass. Hvorfor gjør de så ikke det?

 

-k

 

Tja...

Folk er jo ulike, jeg har en osteelskende kompis som har høye krav, mens jeg foretrekker det billigste osten. Han reiser gjerne langt for å kjøpe ost, jeg drar helst til nærmeste butikk.

 

Røra slår to fluer i et smekk ved å ha First Price / Eldorado sammen med orginalvaren, og kvalitet har ofte et imaginær verdi. OK, jeg vet for lite om syltetøy, jeg foretrekker Nora, det smakte mest naturlig, men det kan være en illusjon som har påvirket meg utifra design.

 

Hvis Røra vil selge mer syltetøy til høyest mulig pris må de rendyrke impulsivhet og irrasjonellhet, bare se på matvarene til barn, de hopper nesten ut av hyllene, ofte i et lett tilgjengelig høyde for ungene, da blir det vanskelig for foreldrene å si nei.

 

Coca Cola er et godt eksempel på god markedsføring, smaken og kvalitet kommer i bakgrunnen, det blir til et livsstil, der en er kul, ung og har venner. Det blir nesten til en drøm, så det blir lettere for kunder å foreta uinfomerte avgjørelser, plustelig kjøper en Coca Cola hele tiden. For hva da?

[Simen1]

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før. Dersom det påpekes at hjulet allerede er funnet opp så klages det på for lite lønnsomhet av å ta sånne oppdrag. Da uteblir tilbudene. Resultatet er at ting gjøres dyrt og tungvint fordi ingen gidder å tilby noe de tjener lite på. Det er min egen erfaring fra byggebransjen. Ofte godt smurt av samarbeid mellom entreprenører og leverandører av de dyre løsningene. Byggebransjen trenger et krakk a la oljebransjen for å korrigere kostnadskulturen.

Forskjellen er at når slike ting gjøres i det private så slipper skattebetalerne å ta regningene for disse private aktørers inkompetanse.

Tja, under forutsetning av at private næringdrivende ikke betaler skatt så har du rett, men synes du ikke det er en ganske søkt forutsetning?

[Gjest Slettet+2534]

Tja, under forutsetning av at private næringdrivende ikke betaler skatt så har du rett, men synes du ikke det er en ganske søkt forutsetning?

Dette må du forklare nærmere: hvorfor må det være en forutsetning?

 

Eller sagt på en annen måte:

Et offentlig foretak som "finner opp hjulet" på nytt sløser med skattebetalernes penger.

Et privat foretak som "finner opp hjulet" på nytt sløser med aksjonærenes penger.

 

Begge betaler skatt.... så hvor kom skatteundragelse inn i bildet?

Endret 15. september 2017 av Slettet+2534

[Simen1]

Du skrev "Forskjellen er at når slike ting gjøres i det private så slipper skattebetalerne å ta regningene", men det stemmer jo ikke om det nettopp er skattebetalere, herunder aksjonærer, som tar regningen.

 

Hvis det ikke skal gå ut over skattebetalere så må det gå ut over nettopp, ikke-skattebetalere. Folk som ikke betaler skatt. Derfor virker det som om uttalelsen forutsetter at aksjonærer ikke betaler skatt.

 

Det er flott vi fikk ryddet opp i den misforståelsen. "forskjellen" slik du beskrev den er altså ingen forskjell. Skattebetalere tar regningen enten det er det offentlige eller private som betaler for at noen skal "finne opp hjulet på nytt".

Endret 15. september 2017 av Simen1

[Gjest Slettet+2534]

Du skrev "Forskjellen er at når slike ting gjøres i det private så slipper skattebetalerne å ta regningene", 

Det stemmer, det skrev jeg. Private bedrifter mottar ikke penger fra skattebetalerne, og følgelig så vil det da ikke gå utover skattebetalerne når private bedrifter driver ineffektivt, sløser med penger og i ytterste fall går konkurs.

 

men det stemmer jo ikke om det nettopp er skattebetalere, herunder aksjonærer, som tar regningen. Hvis det ikke skal gå ut over skattebetalere så må det gå ut over nettopp, ikke-skattebetalere. Folk som ikke betaler skatt. Derfor virker det som om uttalelsen forutsetter at aksjonærer ikke betaler skatt.

La meg se, logikken er noe sånt slikt som dette?

A: "Per investerer i privat bedrift A, hvor bedrift A sløser med penger".

B: "Per er skattebetaler"

C: "Derfor sløser bedrift A med skattebetalernes (Pers) penger".

 

Er det logikken din? 

 

Det er flott vi fikk ryddet opp i den misforståelsen. "forskjellen" slik du beskrev den er altså ingen forskjell. Skattebetalere tar regningen enten det er det offentlige eller private som betaler for at noen skal "finne opp hjulet på nytt".

Hva da om Per er heterofil, betyr det da at heterofile må ta regningen dersom bedrift A sløser med penger? Eller hva om Per er alkoholiker, må da alkoholikere ta regningen? Om Per er mann, må da menn ta regningen?

 

Eller hva logikk er det egentlig du forsøker å bruke her? Tror du må forklare hva logiske form du benytter deg av her Simen, og spar meg for vissvass.

Endret 19. september 2017 av Slettet+2534