Gå til innhold

Utvikler mener at 57 kodelinjer og et åpen kildekode langt på vei kan erstatte et millionprosjekt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette er ikke unikt. Jeg har sett mange millionprosjekter i Norge som enkelt kunne vært erstattet med hyllevare, men hvor prestisje hos innkjøpere og utviklere, og frykt for å måtte innrømme feil, har valgt å heller overskride budsjettene med flere titalls millioner. Den klassiske er staten, som ikke bruker sine egne penger, og hvor frykten for å innrømme at de har gjort noe galt på individuelt nivå er altoppslukende, og de heller vil svi av om nødvendig milliarder av andre folks kroner, før de innrømmer at de har drete på draget.

 

Jeg har enda ikke sett ett eneste offentlig prosjekt som ikke har vært "tåpelig i natur", for å bruke snille ord ...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Dette er ikke unikt. Jeg har sett mange millionprosjekter i Norge som enkelt kunne vært erstattet med hyllevare, men hvor prestisje hos innkjøpere og utviklere, og frykt for å måtte innrømme feil, har valgt å heller overskride budsjettene med flere titalls millioner. Den klassiske er staten, som ikke bruker sine egne penger, og hvor frykten for å innrømme at de har gjort noe galt på individuelt nivå er altoppslukende, og de heller vil svi av om nødvendig milliarder av andre folks kroner, før de innrømmer at de har drete på draget.

 

Jeg har enda ikke sett ett eneste offentlig prosjekt som ikke har vært "tåpelig i natur", for å bruke snille ord ...

 

Da har du ikke sett godt etter...

Kan f.eks nevne Altinn og slutta.no

Lenke til kommentar

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før. Dersom det påpekes at hjulet allerede er funnet opp så klages det på for lite lønnsomhet av å ta sånne oppdrag. Da uteblir tilbudene. Resultatet er at ting gjøres dyrt og tungvint fordi ingen gidder å tilby noe de tjener lite på. Det er min egen erfaring fra byggebransjen. Ofte godt smurt av samarbeid mellom entreprenører og leverandører av de dyre løsningene. Byggebransjen trenger et krakk a la oljebransjen for å korrigere kostnadskulturen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Finnes ikke sånt allerede? Jeg så på et program om parkeringsvakter eller inntauere borti unaiten en gang, og der hadde de utstyrt som skannet biler etterhvert som de kjørte forbi de og kunne gi info om folk hadde betalt veiavgift eller lignende...

 

Gjenkjenning på statisk objekt (parkert bil) er enkelt. Gjenkjenning i fart byr på større utfordringar, som det også blir vist til i artikkelen.

Lenke til kommentar

Hvis du skal selge en løsning med kamera i politi-biler som søker i en sentral (?) database i sanntid så er det vel flere utfordringer enn ren bildegjenkjenning?

 

Hvordan installere hardware i en variert bilpark som skal holde i noen år?

 

Hvordan få nettverkstilgang?

 

Hvordan trene opp brukerne?

 

Hvor robust må systemet være mot spionasje og jamming?

 

Jeg sier ikke at noen av problemene over er uløselige, men at kunden trenger en totalpakke hvor bildegjenkjenning er bare en (sentral) komponent. Hvis det er "lett" å levere så vil det vel komme løsninger som gjør nettopp det som foreslås i artikkelen.

 

Noen ganger kan løsninger med 80% av "kvaliteten" til 20% av kosten være midt i blinken. Jeg mistenker at store offentlige organer lett går seg vill/blir misledet til å tro at en eller annen feature er helt kritisk når det i praksis går helt greit uten.

 

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før. Dersom det påpekes at hjulet allerede er funnet opp så klages det på for lite lønnsomhet av å ta sånne oppdrag. Da uteblir tilbudene. Resultatet er at ting gjøres dyrt og tungvint fordi ingen gidder å tilby noe de tjener lite på. Det er min egen erfaring fra byggebransjen. Ofte godt smurt av samarbeid mellom entreprenører og leverandører av de dyre løsningene. Byggebransjen trenger et krakk a la oljebransjen for å korrigere kostnadskulturen.

Jeg forstår ikke at dette er mulig i en bransje med innkjøpere og prosjektledere med lang utdanning og erfaring.

 

Når jeg (som amatør) kjøper en vaskemaskin så er jeg prisgitt selger og noen få semi-troverdige tester.

 

Dersom jeg skulle kjøpe inn 100.000 vaskemaskiner for et firma jeg jobbet i så kunne jeg vel leie inn fagfolk som visste hvordan vaskemaskiner bygges, plukke fra hverandre relevante design, velge det beste evt henvende meg til bransjen og be om tilbud på modeller uten "jeans-mode"' hvis det er oveflødig og kostnadsdrivende?

 

Jeg vet ikke hvilken rolle du har hatt i byggebransjen, men hvis problemet er at ingen entrepenør vil lage et storsykehus med vvs fra Ikea selv om det halverer prisen uten merkbart dårligere kvalitet så får statsbygg engasjere egne rørleggere og le hele veien til banken?

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke hvilken rolle du har hatt i byggebransjen, men hvis problemet er at ingen entrepenør vil lage et storsykehus med vvs fra Ikea selv om det halverer prisen uten merkbart dårligere kvalitet så får statsbygg engasjere egne rørleggere og le hele veien til banken?

Jeg er/har vært på to sider av bordet, på rådgiversiden og entreprenørsiden.

 

F.eks Statsbygg velger totalentrepriser for å gjøre sitt eget arbeid lettere og ikke ha nøstede roller (f.eks konkurrere mot sine underentreprenører eller være kontrollorgan for arbeid de selv utfører/organiserer direkte). For å ta rørleggereksemplet så er det mange rørleggere som insisterer på å bruke produkter de selv leverer, ofte med uttalt begrunnelse i kjent kvalitet og effektivt arbeide når de selv kjenner produktet. Det stemmer nok til en viss grad, men påslaget på produktene er nok den reelle hovedgrunnen. Prøv selv. Bestill en rørlegger til å montere blandebatterier du har kjøpt selv fra Ikea eller en elektriker til å montere Anslut-stikkontakter du har kjøpt selv fra Jula. Mulig du får det til, men det sitter langt inne og resulterer i beste fall i høye timepriser/fastpriser for å kompensere for manglende påslag på materiell.

 

Samme prinsipp gjelder også for større oppdrag.

 

 

Ser at i Australia bruker de 6 tegn, mens vi i Norge bruker 7.

Til mindre tegn som brukes til lettere er det med gjenkjenning og bruk av PC.

Kanskje vi burde gå over til grunntall med 32 tegn og vi får over 1 mrd. nummer med 6 tegn.

Vi kunne sikkert utviklet en type strekkode eller QR-tag som er ideelt for maskinlesing men problemet er at det er ønskelig at det er menneskelig lesbart og huskbart også. Tar vi i bruk alfabetet og tall så ender vi fort opp med koder som er vanskeligere å huske. En tilleggsutfordring er at enkelte bokstaver er bredere enn andre, noen bokstaver går opp på "loftet" og noen ned i "kjelleren", samt at lesbarhetsavstanden er ganske ulik for enkelte bokstaver/tall. F.eks at det er vanskelig å skille mellom T, 7, 1 og I eller G og 6 på en avstand der det er lett å skille mellom en del andre bokstaver. Spesielle fonter brukes allerede for å øke lesbarhetsavstanden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Finnes ikke sånt allerede? Jeg så på et program om parkeringsvakter eller inntauere borti unaiten en gang, og der hadde de utstyrt som skannet biler etterhvert som de kjørte forbi de og kunne gi info om folk hadde betalt veiavgift eller lignende...

 

Gjenkjenning på statisk objekt (parkert bil) er enkelt. Gjenkjenning i fart byr på større utfordringar, som det også blir vist til i artikkelen.

Er ikke skiltgjenkjenning på utekontroller allerede implementert her i landet?? Da sjekkes alt av både forsikring og pkk status p åkjøretøyet.

Og i Storbritannia, har de hatt slik gjenkjenning, av biler i fart i noen år nå??

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Jeg vet ikke hvilken rolle du har hatt i byggebransjen, men hvis problemet er at ingen entrepenør vil lage et storsykehus med vvs fra Ikea selv om det halverer prisen uten merkbart dårligere kvalitet så får statsbygg engasjere egne rørleggere og le hele veien til banken?

Jeg er/har vært på to sider av bordet, på rådgiversiden og entreprenørsiden.

 

F.eks Statsbygg velger totalentrepriser for å gjøre sitt eget arbeid lettere og ikke ha nøstede roller (f.eks konkurrere mot sine underentreprenører eller være kontrollorgan for arbeid de selv utfører/organiserer direkte). For å ta rørleggereksemplet så er det mange rørleggere som insisterer på å bruke produkter de selv leverer, ofte med uttalt begrunnelse i kjent kvalitet og effektivt arbeide når de selv kjenner produktet. Det stemmer nok til en viss grad, men påslaget på produktene er nok den reelle hovedgrunnen. Prøv selv. Bestill en rørlegger til å montere blandebatterier du har kjøpt selv fra Ikea eller en elektriker til å montere Anslut-stikkontakter du har kjøpt selv fra Jula. Mulig du får det til, men det sitter langt inne og resulterer i beste fall i høye timepriser/fastpriser for å kompensere for manglende påslag på materiell.

 

Samme prinsipp gjelder også for større oppdrag.

 

 

Ser at i Australia bruker de 6 tegn, mens vi i Norge bruker 7.

Til mindre tegn som brukes til lettere er det med gjenkjenning og bruk av PC.

Kanskje vi burde gå over til grunntall med 32 tegn og vi får over 1 mrd. nummer med 6 tegn.

Vi kunne sikkert utviklet en type strekkode eller QR-tag som er ideelt for maskinlesing men problemet er at det er ønskelig at det er menneskelig lesbart og huskbart også. Tar vi i bruk alfabetet og tall så ender vi fort opp med koder som er vanskeligere å huske. En tilleggsutfordring er at enkelte bokstaver er bredere enn andre, noen bokstaver går opp på "loftet" og noen ned i "kjelleren", samt at lesbarhetsavstanden er ganske ulik for enkelte bokstaver/tall. F.eks at det er vanskelig å skille mellom T, 7, 1 og I eller G og 6 på en avstand der det er lett å skille mellom en del andre bokstaver. Spesielle fonter brukes allerede for å øke lesbarhetsavstanden.

 

 

"F.eks at det er vanskelig å skille mellom T, 7, 1 og I eller G og 6"

 

Ja, dette er et reelt problem, og tegnene må finnes på dagens tastatur.

Et forslag:

0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, A, B, C,D, E, F, H, J, K,  L, M, N, P, Q, R, T, U, V, W, X, Y, Z

Lenke til kommentar

 

Dette er ikke unikt. Jeg har sett mange millionprosjekter i Norge som enkelt kunne vært erstattet med hyllevare, men hvor prestisje hos innkjøpere og utviklere, og frykt for å måtte innrømme feil, har valgt å heller overskride budsjettene med flere titalls millioner. Den klassiske er staten, som ikke bruker sine egne penger, og hvor frykten for å innrømme at de har gjort noe galt på individuelt nivå er altoppslukende, og de heller vil svi av om nødvendig milliarder av andre folks kroner, før de innrømmer at de har drete på draget.

 

Jeg har enda ikke sett ett eneste offentlig prosjekt som ikke har vært "tåpelig i natur", for å bruke snille ord ...

 

Da har du ikke sett godt etter...

Kan f.eks nevne Altinn og slutta.no

Det finnes sikkert prosjekter med suksess, også i det offentlige - Men å avfeie "diagnosen" min over, er i beste fall naivt. At en og annen programvareleverandør faktisk leverer ærlig programvare, også til det offentlige, eliminerer ikke det faktumet at 90% av alle offentlige programvareprosjekter er absurde i natur.

 

Jeg så engang en fyr selge inn en powerpoint presentasjon, med skjermdumper, hvor han latet som han klikket på knapper i powerpoint skjermbildene, for slik å lure kunden til å tro at dette var allerede ett "ferdig prosjekt" som "bare trengte installasjon". 10 år senere er prosjektet enda ikke levert, men har kostet staten flere titalls millioner ...

 

Ingen i staten er villige til å innrømme fakta igjen, fordi det får de til å se ut som de idiotene de faktisk er, og slik risikerer de å miste jobbene sine ...

 

Programvareleverandøren vil (selvfølgelig) heller aldri innrømme fakta, siden det ipso facto er direkte svindel ...

 

Slik holder han fyren ovenfor på å leverer nye prosjekter til staten, på "flotte referanser", fra de samme folkene han svindlet i utgangspunktet ...

 

Ett kvalifisert estimat, er at 90% av alle offentlige programvareprosjekter lider av ca. den samme "diagnosen" ...

Lenke til kommentar

For å ta rørleggereksemplet så er det mange rørleggere som insisterer på å bruke produkter de selv leverer, ofte med uttalt begrunnelse i kjent kvalitet og effektivt arbeide når de selv kjenner produktet. Det stemmer nok til en viss grad, men påslaget på produktene er nok den reelle hovedgrunnen. Prøv selv. Bestill en rørlegger til å montere blandebatterier du har kjøpt selv fra Ikea eller en elektriker til å montere Anslut-stikkontakter du har kjøpt selv fra Jula. Mulig du får det til, men det sitter langt inne og resulterer i beste fall i høye timepriser/fastpriser for å kompensere for manglende påslag på materiell.

 

Eksempelet ditt er velkjent. En kollega tok en ringerunde til håndverkere til han fant en som ville aksepter en timepris for å jobbe med deler han ikke selv leverte. Hvis man har valget mellom 300,- per time og dyre råvarer eller 500,- per time og billige (men ekvivalente) råvarer så

er det jo mulig å regne på hva som lønner seg og hva reell timepris er. At håndverkeren har slike betingelser er vel i stor grad et psykisk spill for å overbevise lettlurte kunder, ikke proffe innkjøpere? Dette er nok i stor grad et spørsmål om hvor mye jobb som er tilgjengelig.

 

Når rema1000 eller Apple har møter med underleverandører så rapporteres det om voksne folk som løper gråtende ut av møter, om en kunde som krever full oversikt over kostnadsstrukturen, profitt og slikt. Og en kunde som gjerne overtar hele leverandør-oppgaven om de ikke er forøyd.

 

Er Reitan-familien mer opptatt av å tjene penger enn de som driver eiendomsutvikling? Jeg har ingen spesiell innsikt i problemstillingen, men undrer meg litt over det du sier. Hvis jeg begynte som entrepenør som solgte det kunden trengte og ikke mer (en slags rent-a-wreck, rema1000, el. lign), hvor mye billigere kunne jeg ha vært og fremdeles tjent penger (antar lovlig drift).

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 2
Lenke til kommentar

2J..: Det gjelder i det private også. Tilbyderne forsøker å selge inn dyre løsninger a la "finne opp hjulet på nytt" og late som det ikke finnes noe hjul fra før.

 

Helt enig, det lønner seg ikke å være for flink og effektiv, da tjener firmaet mindre, så alt skal helst være så komplisert og stort som mulig, helst med eksterne leverantører fordi man "mangler kompetanse" og kan fraskrive ansvaret etterpå.

 

Kostnadeffektiv drift/produksjon innføres ofte ved lave marginer, ikke for å redusere sluttprisen.

 

Det enkle er ofte det beste, men veien dit er så vanskelig å forstå.

 

Apropos badpussing, jeg gir meg helt over av at et simpelt plastsluk verdt noen kroner koster 150-200kr, og er helt elendig og blir lett tett. Slik er kapitalismen i et nøtteskall.

Lenke til kommentar

 

For å ta rørleggereksemplet så er det mange rørleggere som insisterer på å bruke produkter de selv leverer, ofte med uttalt begrunnelse i kjent kvalitet og effektivt arbeide når de selv kjenner produktet.

Hvis jeg begynte som entrepenør som solgte det kunden trengte og ikke mer (en slags rent-a-wreck, rema1000, el. lign), hvor mye billigere kunne jeg ha vært og fremdeles tjent penger (antar lovlig drift).

 

-k

 

(en kan spørre rørleggeren er om at han ville hatt brukt det selv, det er lettere å selge skrap fremfor å ville bruke det selv...)

 

Det er et svært interessant spørsmål, men en må unngå konkurser - hvorfor skal en ta 250kr/time fremfor 500kr/time når markedsprisen er 500-600kr?

Hvordan skal en fortelle potensielle kunder at kvaliteten er bedre iforhold til andre med høyere prislapp?

 

Disse spørsmålene er vanskelige å svare, jeg merker ofte at det er vanskelig å finne det optimale skjæringspunktet mellom pris og kvalitet, og bedrifter gjør alt de kan for å tåkelegge dette punktet.

(clarity/transparency)

 

Kapitalismen i seg selv er litt som saueflokken, der ulvehysteriet og middelmådigheten råder... :)

(sorry, jeg er blitt altfor kynisk)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som et hobbyprosjekt fungere OpenALPR helt fint :)

Dessverre er teknologien i OpenALPR utdatert og helt ubrukelig i en kommersiell sammenheng.

 

Fra og med 2015 ble Tesseract (OCR som brukes i OpenALPR) byttet ut med HTK som baseline for ICDAR. Tesseract var rett og slett for dårlig.

 

Her er alle resultatene (OpenCV + Tesseract) ligger nesten helt nederst på lista)

http://rrc.cvc.uab.es/?ch=1&com=evaluation&task=4

 

Når det er sagt så har kommer Tesseract med en ny LSTM basert modell, men da er det jo ikke Tesseract, men LSTM og det kan man godt trene på egenhånd :)

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Tesseract_(software)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...