AnonymDiskusjon Skrevet 7. september 2017 Del Skrevet 7. september 2017 Hvor skal til for at en behandler opphever taushetsplikten sin og rapporterer et lovbrudd? Er det bare hvis pasienten forteller om et forestående lovbrudd som kan føre til at andres liv og helse settes på spill? Hva om det er et lovbrudd som allerede er begått, hvor ingen har blitt skadet, men hvor det er materielle skader som definitivt vil føre til fengselsstraff hvis en blir tatt for det? Jeg spør fordi jeg bærer på en hemmelighet som jeg synes er tung å bære helt alene. Jeg ønsker å drøfte det med behandler, men er usikker på om det er "trygt". Anonymous poster hash: 6c1c0...06c Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 7. september 2017 Del Skrevet 7. september 2017 Moderatormelding Off-topic ble fjernet. Tilbakemelding tas på PM Lenke til kommentar
0laf Skrevet 8. september 2017 Del Skrevet 8. september 2017 (endret) Med andre er det kun når det er nødvendig for å avverge noe, at taushetsplikten skal brytes, ikke i ettertid, ikke en gang for å hjelpe en etterforskning. Endret 8. september 2017 av adeneo Lenke til kommentar
Ståle Nordlie Skrevet 8. september 2017 Del Skrevet 8. september 2017 Det er sjelden "trygt" å fortelle om lovbrudd. Det finnes en rekke unntak fra taushetsplikten. Helsepersonelloven § 23 sier for eksempel at taushetsplikten ikke er til hinder for "at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre". Hva er "tungtveiende" interesser? Det kan være en vanskelig vurdering. Særlig basert på det lille som står i OPen. Lenke til kommentar
Vox_populi Skrevet 8. september 2017 Del Skrevet 8. september 2017 Hemmeligheten blir ikke lettere å bære om du forteller den til andre. Det som er gjort, er ditt ansvar uansett, så å røpe en hemmelighet i en slik forhåpning, er feilslått.Noe annet er det om du føler behov for å diskutere strategier, f.eks. om det er klokt å melde seg for politiet. Slikt kan være verdifullt å få innspill på fra andre. Men heller ikke der er helsepersonell med hullete taushetsplikt den rette. Den taushetsplikten er så opp til fortolkninger at du aldri kan stole på forsikringer gitt i forkant.Prøv heller å finne en med livserfaring som du personlig føler du kan stole på og diskuter hva du bør gjøre med han. Men ikke tro at han kan lette din byrde. Børa er di, og vil alltid være det. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. september 2017 Forfatter Del Skrevet 8. september 2017 Ut fra den plakaten postet lenger oppe, så skulle man tro at jeg kunne fortalt en behandler om det som har skjedd, men det er jo ikke noen garanti akkurat. Hemmeligheten blir ikke lettere å bære om du forteller den til andre. Det som er gjort, er ditt ansvar uansett, så å røpe en hemmelighet i en slik forhåpning, er feilslått.Noe annet er det om du føler behov for å diskutere strategier, f.eks. om det er klokt å melde seg for politiet. Slikt kan være verdifullt å få innspill på fra andre. Men heller ikke der er helsepersonell med hullete taushetsplikt den rette. Den taushetsplikten er så opp til fortolkninger at du aldri kan stole på forsikringer gitt i forkant.Prøv heller å finne en med livserfaring som du personlig føler du kan stole på og diskuter hva du bør gjøre med han. Men ikke tro at han kan lette din byrde. Børa er di, og vil alltid være det. Nei den blir vel kanskje ikke lettere å bære, men jeg har behov for å drøfte det med noen. For det er så mye som står på spill. Ugjerningen skjedde da jeg var i en veldig ustabil fase (psykisk sykdom). Jeg var inn og ut av sykehuset (både somatisk pga. overdoser og psykiatrisk pga. suicid-fare) og hadde ikke hodet på rett plass. For å si det mildt. Nå som jeg er mer stabil så gnager denne handlingen mye på meg og jeg innser jo det at hvis de finner ut at det er meg, så havner jeg i fengsel. Det vil i hvert fall ikke gjøre meg bedre psykisk rustet til å komme meg så mye at jeg blir et full ut fungerende medlem av samfunnet igjen. Som jo nå begynner å være innen rekkevidde. Ikke at jeg unnskylder min handling. Det var jo jeg som gjorde det selv om jeg var syk. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde gjort det i frisk tilstand. Den jeg ønsker å fortelle det til, har både vært min behandler, men er også en som jeg respekterer veldig og som kanskje vil kunne gi meg råd og veiledning i forhold til hva jeg bør gjøre. På samme tid er jeg redd for at jeg støter vedkommende permanent bort fra meg hvis jeg forteller hva jeg har gjort.. Er så veldig usikker på hva jeg vil gjøre. Aller helst bare stikke hodet i sanden, men det går jo ikke. Anonymous poster hash: 6c1c0...06c Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå