Universitetet: En scam?

[VRK18]

Gjør man lurt i å droppe universitetet og gå rett ut i jobb? Denne videoen har fått meg til å lure.

 

(STEM og MBA er unntak)

 

Endret 6. september 2017 av VR-katten

[Cipher Panda]

Minner meg om denne dokumentaren: https://tv.nrk.no/program/koid28004115/naar-utdanning-blir-en-vare

 

Verdt å se, tar for seg mange punkter nevnt i videoen ovenfor.

 

I Norge er vi imidlertid så heldige at man kan ta "gratis" utdanning og dyrke interessen sin.

[cuadro]

Spørs helt hva du har tenkt til å jobbe med. Skal du bli lege, lærer? Da hjelper det deg ikke å "droppe universitetet". Lyst til å jobbe som en grunder? Kjør på – og om du blir suksessful så ender du nok opp med å ansette/jobbe med folk som har tatt høyere utdanning.

 

Universitetet er ikke en "scam".

[DukeRichelieu]

Og det spørs selvsagt hva man studerer på universitetet også.

 

Det er ingen tvil om at de fleste universitet flommer over av diverse ubrukelige humaniora fag som ikke har noe verdi utover ren forskning og knapt nok det. 

 

Men velger du en utdanning som gir deg jobb eller oppfyller andre formål for deg, så er det ikke en "scam", nei.

[brbmay]

Kommer vel an på om du ser på høyere utdanning kun som et steg i å få seg jobb, eller et steg i å utdanne og fordype deg innen noe.

[Husam]

Og det spørs selvsagt hva man studerer på universitetet også.

 

Det er ingen tvil om at de fleste universitet flommer over av diverse ubrukelige humaniora fag som ikke har noe verdi utover ren forskning og knapt nok det. 

 

Men velger du en utdanning som gir deg jobb eller oppfyller andre formål for deg, så er det ikke en "scam", nei.

 

En høyere utdanning er nesten i ethvert tilfelle en attest på dine kognitive evner, uansett hvor "ubrukelig" fordypningen din har vært. I veldig mange jobber er det godt nok. Dessuten er en av fellesnevnerne også for de fleste "ubrukelige" fagene nettopp det du sier, at man lærer å forske og å benytte seg av empirisk metode. Det finnes flere jobber der det i seg selv er den viktigste kvalifikasjonen.

[ATWindsor]

Videoen er egentlig en kritikk mot finansieringen i hovedsak, og dermed ikke så relevant i norge. 

 

I tillegg: 

 

- Mange går på universitetet av andre grunner enn å maksimere profitt.

- De "viktigste" fagene sier han selv at man må gå på universitetet for å ta.

- Noen er opptatt av å gjøre noe nyttig med livet sitt også, ikke bare tjene mest mulig.

 

Men selve hovedpoenget er ok, finansiering av urdannelse i feks usa er latterlig.

 

AtW

[The Avatar]

Om det lønner seg med høgare utdanning eller ikkje varierer mykje alt etter kva du vil jobbe med. Som nevnt tidligare så er ein akademisk grad minst like mykje bevis på at arbeidssøkaren har både mentalkapasitet, tolmodigheit og arbeidsmetode til å lære nye ting. På den måten gir vitnemålet arbeidsgiver ein form for betryggelse på at ein ikkje ansetter ein karismatisk arbeidssøkar som det seinare viser seg ikkje er i stand til å lære seg grunnleggande arbeidsoppgåver.

 

 

Eit anna moment er at det er stor forskjell på å kunne nok til å utføre jobben dersom alt går bra, og det å ha nok kunnskap og forståelse til å utføre jobben når ting skjærer seg.

Mange av jobbane som i dag har formelle krav til høgare utdanning kan nok i 90% av tilfella fint utførast av ein ufaglært som kun har fått intern jobbtrening. Det er for dei resterande 10% at ein virkelig treng ein djupare forståelse.

Det er dette vi ser går galt i f.eks. byggeprosjekt der ufaglærte tek seg av både konstruksjon, elektrisitet og røra.

Å bygge ein stødig konstruksjon basert på ei arbeidstegning krever ikkje så mykje kunnskap, men det å kunne oppdage at spikerane som følgde med har feil dimensjon krever langt meir forståelse for faget enn kun å svinge ein hammar.

[Sampson]

I et land som Norge - Nei. Det er en stor investering å gå på universitet i andre land.

[DukeRichelieu]

En høyere utdanning er nesten i ethvert tilfelle en attest på dine kognitive evner, uansett hvor "ubrukelig" fordypningen din har vært. I veldig mange jobber er det godt nok. Dessuten er en av fellesnevnerne også for de fleste "ubrukelige" fagene nettopp det du sier, at man lærer å forske og å benytte seg av empirisk metode. Det finnes flere jobber der det i seg selv er den viktigste kvalifikasjonen.

 

 

 

"Livet etter mastergraden ble ikke som han trodde"

 

«Det ordner seg nok». Det var tankene Lars Hasvoll Bakke viet arbeidslivet i den intense perioden med masteroppgaven som sto til A. Men det hjelper lite å være spesialist på USAs diplomatiske forhold til Syria, når han ikke finner en jobb der han føler han får brukt kompetansen sin.

 

Spesifikt hvilke jobber sikter du til? 

 

Jeg kjenner mange som har slitt i arbeidslivet andre enn Lars Hasvoll Bakke sitert over. Har du ikke den kompetansen arbeidsgiver søker eller på andre måter kan gjøre deg interessant, så vil du få problemer med å skaffe deg relevant arbeid. Eksempelvis i bedriften jeg jobber i fikk de mange søknader innen oljebransjen, men det blir feil fagfelt, så de ble ikke vurdert.

 

De er ikke interessert i noen som har lært seg empirisk metode eller forsket på universitetet, men vil helst ha noen med dybdekunnskap eller i det minste kjennskap til det firmaet driver med.

 

Det du sier om en høyere utdanning er forsåvidt sant, men gjelder naturligvis da all høyere utdanning. Har du da en svevende humanioragrad, så hjelper det ikke om du konkurrerer med en høykompetent ingeniør eller økonom som ikke bare har lært empirisk metode, men også statistikk, matematikk og har dybdekunnskap innen sitt fagfelt.

Endret 8. september 2017 av DukeRichelieu

[Gjest Slettet-t8fn5F]

tomt

Endret 9. september 2017 av Slettet-t8fn5F

[Husam]

 

"Livet etter mastergraden ble ikke som han trodde"

 

«Det ordner seg nok». Det var tankene Lars Hasvoll Bakke viet arbeidslivet i den intense perioden med masteroppgaven som sto til A. Men det hjelper lite å være spesialist på USAs diplomatiske forhold til Syria, når han ikke finner en jobb der han føler han får brukt kompetansen sin.

 

Spesifikt hvilke jobber sikter du til? 

 

Jeg kjenner mange som har slitt i arbeidslivet andre enn Lars Hasvoll Bakke sitert over. Har du ikke den kompetansen arbeidsgiver søker eller på andre måter kan gjøre deg interessant, så vil du få problemer med å skaffe deg relevant arbeid. Eksempelvis i bedriften jeg jobber i fikk de mange søknader innen oljebransjen, men det blir feil fagfelt, så de ble ikke vurdert.

 

De er ikke interessert i noen som har lært seg empirisk metode eller forsket på universitetet, men vil helst ha noen med dybdekunnskap eller i det minste kjennskap til det firmaet driver med.

 

Det du sier om en høyere utdanning er forsåvidt sant, men gjelder naturligvis da all høyere utdanning. Har du da en svevende humanioragrad, så hjelper det ikke om du konkurrerer med en høykompetent ingeniør eller økonom som ikke bare har lært empirisk metode, men også statistikk, matematikk og har dybdekunnskap innen sitt fagfelt.

 

 

Jeg sikter først og fremst til offentlige jobber i kommunene og flere av de store etatene. Da jeg var ferdigutdannet med mastergrad i samfunnsøkonomi for tre år siden var det første jobbintervjuet jeg ble invitert til i byrådsavdelingen for finans i Oslo kommune. Jeg trodde på forhånd de fleste ansatte var statsvitere, samfunns- og siviløkonomer og jurister, og ble overrasket over hvor mange av de som jobbet der som hadde sin akademiske bakgrunn fra "mykere" samfunnsvitenskaper og humaniora-fag. Jeg husker også godt flere stillingsutlysninger i kommunene og departementene som åpnet for alt fra historikere til sosiologer. Hadde jeg vært villig til å flytte en time unna de store byene, krydde det av stillinger som førstekonsulent/rådgiver/kommuneplanlegger og lignende i mindre kommuner, som ofte ikke hadde andre absolutte krav enn generell universitets- og høgskoleutdanning på masternivå. Etter et par års erfaring i slike jobber i offentlig forvaltning åpner du ofte også opp veldig mange nye jobbmuligheter, både i det offentlige og i privat sektor.

 

Men det er klart, vil du rett inn i en godt betalt jobb i næringslivet etter studiene, bør du selvsagt studere noe annet enn nordisk historie eller religionsvitenskap.

[DukeRichelieu]

Jeg sikter først og fremst til offentlige jobber i kommunene og flere av de store etatene. Da jeg var ferdigutdannet med mastergrad i samfunnsøkonomi for tre år siden var det første jobbintervjuet jeg ble invitert til i byrådsavdelingen for finans i Oslo kommune. Jeg trodde på forhånd de fleste ansatte var statsvitere, samfunns- og siviløkonomer og jurister, og ble overrasket over hvor mange av de som jobbet der som hadde sin akademiske bakgrunn fra "mykere" samfunnsvitenskaper og humaniora-fag. Jeg husker også godt flere stillingsutlysninger i kommunene og departementene som åpnet for alt fra historikere til sosiologer. Hadde jeg vært villig til å flytte en time unna de store byene, krydde det av stillinger som førstekonsulent/rådgiver/kommuneplanlegger og lignende i mindre kommuner, som ofte ikke hadde andre absolutte krav enn generell universitets- og høgskoleutdanning på masternivå. Etter et par års erfaring i slike jobber i offentlig forvaltning åpner du ofte også opp veldig mange nye jobbmuligheter, både i det offentlige og i privat sektor.

 

Men det er klart, vil du rett inn i en godt betalt jobb i næringslivet etter studiene, bør du selvsagt studere noe annet enn nordisk historie eller religionsvitenskap.

 

 

Det ante meg at du siktet til jobber i det offentlige. Kan være greit å avklare på forhånd.

 

Alt annet likt, tror jeg allikevel at en mastergradstudent i samfunnsøkonomi eller rettsvitenskap med sterke akademiske resultater har langt større nedslagskraft som arbeidssøker i det offentlige enn en med mastergrad i afrikansk politikk.  

[Husam]

Det ante meg at du siktet til jobber i det offentlige. Kan være greit å avklare på forhånd.

 

Alt annet likt, tror jeg allikevel at en mastergradstudent i samfunnsøkonomi eller rettsvitenskap med sterke akademiske resultater har langt større nedslagskraft som arbeidssøker i det offentlige enn en med mastergrad i afrikansk politikk.

Det siste har du selvsagt rett i. Men som sagt skorter det ikke på arbeidsmuligheter om du har realistiske forventninger. En tredjedel av sysselsatte i Norge jobber i det offentlige. Det er nettopp diskrepansen mellom forventninger og den harde virkeligheten som virker å være hovedproblemet til en del av de arbeidsløse HF-studentene etter endt utdanning. Det er få av dem som har muligheten til å få drømmejobben som nyutdannet, men de har veldig gode muligheter til å få jobber som er gode springbrett til langt bedre jobber.