Gå til innhold
Trenger du hjelp med internett og nettverk? Still spørsmål her ×

2mbit hvor mange kbit ?


Anbefalte innlegg

Peonget mitt er at i data/telekom-verden, så er fremdeles en k (kB) 1024.

Det nytter ikke å se på det som noe annet en cirka-tall. Du finner neppe mange som påstår at ISDN er på 62,5 kbps. Samtidig ville det være harry å oppgi en linje som er på 2048000 bps som en 1.953125 Mbps-linje. Tallene oppstår vanligvis ved at båndbredden blir delt opp i blokker på f.eks. 32kbps (i dette tilfellet vil k-en bety 1000). Disse legges så sammen, gjerne ved å dobles. Dermed får man en 512 kbps-linje, en 1mbps-linje (som betyr 1024000 bps), og en 2mbps-linje (2048000 bps). Slik var det i begynnelsen med ADSL-linjene også, men så ble det klager på overhead, og så la de til litt, slik at det skulle ta seg bedre ut på IT-avisens speedometer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Peonget mitt er at i data/telekom-verden, så er fremdeles en k (kB) 1024.

Det nytter ikke å se på det som noe annet en cirka-tall. Du finner neppe mange som påstår at ISDN er på 62,5 kbps. Samtidig ville det være harry å oppgi en linje som er på 2048000 bps som en 1.953125 Mbps-linje. Tallene oppstår vanligvis ved at båndbredden blir delt opp i blokker på f.eks. 32kbps (i dette tilfellet vil k-en bety 1000). Disse legges så sammen, gjerne ved å dobles. Dermed får man en 512 kbps-linje, en 1mbps-linje (som betyr 1024000 bps), og en 2mbps-linje (2048000 bps). Slik var det i begynnelsen med ADSL-linjene også, men så ble det klager på overhead, og så la de til litt, slik at det skulle ta seg bedre ut på IT-avisens speedometer.

1 kbps = 1000 bit per sekund

1 kb = 1024 bit

 

Det er en vesentlig forskjell mellom lagringsenheten kb og overføringshastigheten kbps, som det er nevnt før i diskusjonen. Så er det igjen litt forskjellig hvordan dette fungerer i praksis fordi forskjellige teknologier opererer med forskjellige standarder som gjør at det i praksis blir annerledes, og ikke minst at man justerer for overhead på strupede linjer.

 

Forøvrig satt ikke ADSL-levrandørene opp hastigheten bare grunnet IT-avisen, men fordi folk ikke fikk sett videostrømmer som var relativt betydelig tregere enn det de betalte for. Det var altså noe mer enn bare følelsen av å få dårlige tall fra IT-avisen, nemlig at man ikke fikk fullt utnytte av det man trodde man betalte for.

Lenke til kommentar
1 kbps = 1000 bit per sekund

1 kb = 1024 bit

 

Det er en vesentlig forskjell mellom lagringsenheten kb og overføringshastigheten kbps, som det er nevnt før i diskusjonen.

Du skrev i data/telekom-verdenen. Telekom er pr. def. overføring, altså k per sekund.

 

Jeg vil forøvrig tippe at du er ganske ung. Jeg var akkurat som deg før, og holdt steilt på mine oppfatninger av hva k betyr (som forøvrig var akkurat det samme som du mener nå). Etter hvert har jeg innsett at verken det ene eller det andre blir mer sant avhengig av hvor mange ganger jeg sier det. Noen bruker ditt, og noen bruker datt. Den eneste måten vi har en sjanse til å bli konsekvente på, er å ha en betegnelse for 1000 (k) og en for 1024 (Ki), så jeg bruker det, men jeg vet at jeg ikke vet hva andre bruker, så da må jeg bare tippe.

Lenke til kommentar
1 kbps = 1000 bit per sekund

1 kb = 1024 bit

 

Det er en vesentlig forskjell mellom lagringsenheten kb og overføringshastigheten kbps, som det er nevnt før i diskusjonen.

Du skrev i data/telekom-verdenen. Telekom er pr. def. overføring, altså k per sekund.

 

Jeg vil forøvrig tippe at du er ganske ung. Jeg var akkurat som deg før, og holdt steilt på mine oppfatninger av hva k betyr (som forøvrig var akkurat det samme som du mener nå). Etter hvert har jeg innsett at verken det ene eller det andre blir mer sant avhengig av hvor mange ganger jeg sier det. Noen bruker ditt, og noen bruker datt. Den eneste måten vi har en sjanse til å bli konsekvente på, er å ha en betegnelse for 1000 (k) og en for 1024 (Ki), så jeg bruker det, men jeg vet at jeg ikke vet hva andre bruker, så da må jeg bare tippe.

Jeg har aldri nevnt data/telekom-verdenen. Les gjennom innleggene mine i denne tråden for å se hva jeg mener.

Lenke til kommentar

http://physics.nist.gov/cuu/Units/binary.html

 

Den evige diskusjon ja... Men kilo = 1000, og kilobinary = 1024, bare at i så alt for lang tid har man i dataverdenen brukt kilo = 1024.

 

Men angående hastigheter, jeg vet ikke hvor rett itavisen.no har i dette:

Utregningen for testen er nå noe modifisert. Tidligere utregning til overføringshastighet skjedde ut fra at 1 kilobit = 1024 bit. Nå bruker vi i stedet kilo = 1000, som er det riktige når det gjelder hastighetsmålinger.

 

Hvor de har hentet det fra vet jeg ikke, men i mine øyne er bestandig KB=1000, og KiBi=1024, uansett hva det enn måtte stå. At hardware-produsenter ikke følger SI-standarder er en annen sak...

Endret av KriFos
Lenke til kommentar
http://physics.nist.gov/cuu/Units/binary.html

 

Den evige diskusjon ja... Men kilo = 1000, og kilobinary = 1024, bare at i så alt for lang tid har man i dataverdenen brukt kilo = 1024.

 

Men angående hastigheter, jeg vet ikke hvor rett itavisen.no har i dette:

Utregningen for testen er nå noe modifisert. Tidligere utregning til overføringshastighet skjedde ut fra at 1 kilobit = 1024 bit. Nå bruker vi i stedet kilo = 1000, som er det riktige når det gjelder hastighetsmålinger.

 

Hvor de har hentet det fra vet jeg ikke, men i mine øyne er bestandig KB=1000, og KiBi=1024, uansett hva det enn måtte stå. At hardware-produsenter ikke følger SI-standarder er en annen sak...

Jeg forstår ærlig talt ikke hva du vil fram til med dette innlegget. Du forstår ikke at IT-avisen bruker en utregningsmetode som du mener er korrekt?

 

Og som nevnt mange ganger før: Det er viktig å skille mellom benevnelsen "k", "kB/kb" og "kbps".

Lenke til kommentar
http://physics.nist.gov/cuu/Units/binary.html

 

Den evige diskusjon ja... Men kilo = 1000, og kilobinary = 1024, bare at i så alt for lang tid har man i dataverdenen brukt kilo = 1024.

 

Men angående hastigheter, jeg vet ikke hvor rett itavisen.no har i dette:

Utregningen for testen er nå noe modifisert. Tidligere utregning til overføringshastighet skjedde ut fra at 1 kilobit = 1024 bit. Nå bruker vi i stedet kilo = 1000, som er det riktige når det gjelder hastighetsmålinger.

 

Hvor de har hentet det fra vet jeg ikke, men i mine øyne er bestandig KB=1000, og KiBi=1024, uansett hva det enn måtte stå. At hardware-produsenter ikke følger SI-standarder er en annen sak...

Jeg forstår ærlig talt ikke hva du vil fram til med dette innlegget. Du forstår ikke at IT-avisen bruker en utregningsmetode som du mener er korrekt?

 

Og som nevnt mange ganger før: Det er viktig å skille mellom benevnelsen "k", "kB/kb" og "kbps".

Det jeg mente var at jeg vet ikke hvor de har hentet informasjonen på om at "når det gjelder hastighet" er 1 kb = 1000 bits, da det for meg virker som om de mener at 1 kb ikke er 1000 bits når det gjelder alt annet... For meg er 1 kb alltid 1000 bits, og 1 kB alltid 1000 bytes. Formulerte meg kanskje litt knotete :blush:

 

Forskjellen på kb og kbps er akkurat like stor som kilometer og kilometer per time... En kilometer vil jo bestandig være 1000 meter uansett... om man legger til per time eller per sekund spiller det ingen rolle.

Lenke til kommentar
http://physics.nist.gov/cuu/Units/binary.html

 

Den evige diskusjon ja... Men kilo = 1000, og kilobinary = 1024, bare at i så alt for lang tid har man i dataverdenen brukt kilo = 1024.

 

Men angående hastigheter, jeg vet ikke hvor rett itavisen.no har i dette:

Utregningen for testen er nå noe modifisert. Tidligere utregning til overføringshastighet skjedde ut fra at 1 kilobit = 1024 bit. Nå bruker vi i stedet kilo = 1000, som er det riktige når det gjelder hastighetsmålinger.

 

Hvor de har hentet det fra vet jeg ikke, men i mine øyne er bestandig KB=1000, og KiBi=1024, uansett hva det enn måtte stå. At hardware-produsenter ikke følger SI-standarder er en annen sak...

Jeg forstår ærlig talt ikke hva du vil fram til med dette innlegget. Du forstår ikke at IT-avisen bruker en utregningsmetode som du mener er korrekt?

 

Og som nevnt mange ganger før: Det er viktig å skille mellom benevnelsen "k", "kB/kb" og "kbps".

Det jeg mente var at jeg vet ikke hvor de har hentet informasjonen på om at "når det gjelder hastighet" er 1 kb = 1000 bits, da det for meg virker som om de mener at 1 kb ikke er 1000 bits når det gjelder alt annet... For meg er 1 kb alltid 1000 bits, og 1 kB alltid 1000 bytes. Formulerte meg kanskje litt knotete :blush:

 

Forskjellen på kb og kbps er akkurat like stor som kilometer og kilometer per time... En kilometer vil jo bestandig være 1000 meter uansett... om man legger til per time eller per sekund spiller det ingen rolle.

Mulig det er slik for deg, men jeg får trekke fram informasjonen i dette innlegget igjen: http://forum.hardware.no/index.php?showtop...dpost&p=1466146

 

It is also worth pointing out that for measuring memory sizes, in common industry practice, the units have a slight different meanings. There Kilo means 1^10 (1024) rather than 10^3 (1000) because memories are always a power of two. Thus a 1-KB memory contains 1024 byte, not 1000 bytes. Simalary, a 1-MB memory contains 2^20 (1048576). bytes and a 1-GB memory contains 2^30 (1073741824) bytes. However, a 1-kbps communication line transmit 1000 bits per second and a 10-Mbps LAN runs 10000000 bits/sec because these speeds are not powers of two. Unfortunately, many people tend to mix up these two systems, especially for disk sizes.

 

Les og sett deg inn i problemstillingen. Dette er ikke en situasjon som er svart og hvit, rett eller gal. Det er snakk om at et begrep har blitt brukt i 50 år, med aksept fra alle store relevante aktører. Hvor vidt dette rent definisjonsmessig er feil eller ikke er strengt tatt irrelevant. Poenget er hva som blir brukt. Det er heller ingen god forklaring på uttrykket "jeg har 40 i feber". Rent gramatikalsk sett er det feil, for feberen er ikke "i" noe som helst, men dette er også et uttrykk som er godtatt av språkeksperter.

 

Det finnes ingen regel uten unntak sies det, og dermed kan det kanskje være greit å se litt større på saker. Foreslår at du setter deg ned og designer en RAM-brikke på 512 Mbit etter din definisjon...

 

Forøvrig er det vel ingen som sier at det er formelt sett korrekt at 1 kB = 1024 byte, men det "er slik det er" i "in common industry practice".

Lenke til kommentar
Som flere andre sier: de fleste av oss har fartstid og utdanning for mer enn 4-5 år tilbake, da en k var 1024.

 

Noen nyutdannete og andre forstod ikke noe av dette, så de måtte forandre på standarden, og si at nå er en k lik 1000.

 

Kanskje om noen år, så forstår ingen noe av dette.

 

Problemet er at noen begynner å tukle med en velfungerende standard, og da blir forvirringen total som i dag.

 

Kanskje vi bare skal avslutte diskusjonen og ta dette som lærdom.

 

 

-xhilerate-

Det erikke snakk om å ikke forstå, de eneste som har tuklet med en velfungerende standard er de som sier at kilo er 1024, kilo er definert til tusen, som siving burde du ihvertfall vite det. Bare fordi det er gjort feil i ett par tiår betyr ikke det at det ikke bør endres.

 

AtW

Lenke til kommentar

Fordi om dette er vedtatt som standard, gjør det ikke rett.

 

Apropos: Fordi om Microsoft innfører nye propriætere HTML-tagger, og modifiserer Java, gjør det ikke rett.

 

Man burde kanskje heller takle at i dataverden, så er en k lik 1024. Dette stemmer veldig bra med kommunikasjonsustyret som er i bruk i dag. Dette gjelder også servere etc.

 

 

 

Fordi om en organisasjon etter press/tilpasing vedtar noe annet, gjør det ikke rett. Det er nok ment som en forenkling slik at alle de som ikke forstod at 1024 var en k, nå kunne skjønne at en k alltid er en k.

 

 

-xhilerate-

Jo, det er vedtatt en DEFINISJON på kilo, dermed er det rett, bare fordi folk bruker det feil, gjør det ikke rett. (sånn som å si at 1024=kilo)

 

AtW

Lenke til kommentar
Definisjonen "k" bør man være enig om at er 1000, men setter man kB så betyr det "1024. Poenget er at en del, inkludert Simen1, mener at kB betyr 1000 byte. Rent SI-definisjonsmessig er dette riktig, men dataindustrien har ikke fulgt SI-standarden i stor grad de siste 50 årene, og har nøyet seg med en tilnærming som har blitt en "akseptert sannhet".

Det er jo dette som er idiotisk, det er noe vi bør få til livs, fordi hele SI-standarens genialitet er jo at prefiksen gjelder for alle enheter, hvis det glir ut for mye får man jo imperica-units-tilstander her på berget, hva om andre industrier begynte med det samme stuntet, "hmm vi regner mye med gravitasjon, så vi setter en dekameter=9.81", osv osv, så istedet for at kilo=1000 får man pluselig mange verdier av tusen å forholde seg til ettersom hvilken industri man snakker om.

 

Alle vitenskapsmenn og alle andre industrier har brukt kilo=1000 i 300 år, det burde databransjen rette seg etter. Det funket som en tilnærming før, nå skaper det forvirring, da er det på tide å være presis, nemlig å bruke definisjonen av kilo.

 

PS: koselig å hoppe inn i denne evig diskusjonen nok en gang simen1, lenge siden sist ;).

 

AtW

Lenke til kommentar
Definisjonen "k" bør man være enig om at er 1000, men setter man kB så betyr det "1024. Poenget er at en del, inkludert Simen1, mener at kB betyr 1000 byte. Rent SI-definisjonsmessig er dette riktig, men dataindustrien har ikke fulgt SI-standarden i stor grad de siste 50 årene, og har nøyet seg med en tilnærming som har blitt en "akseptert sannhet".

Det er jo dette som er idiotisk, det er noe vi bør få til livs, fordi hele SI-standarens genialitet er jo at prefiksen gjelder for alle enheter, hvis det glir ut for mye får man jo imperica-units-tilstander her på berget, hva om andre industrier begynte med det samme stuntet, "hmm vi regner mye med gravitasjon, så vi setter en dekameter=9.81", osv osv, så istedet for at kilo=1000 får man pluselig mange verdier av tusen å forholde seg til ettersom hvilken industri man snakker om.

 

Alle vitenskapsmenn og alle andre industrier har brukt kilo=1000 i 300 år, det burde databransjen rette seg etter. Det funket som en tilnærming før, nå skaper det forvirring, da er det på tide å være presis, nemlig å bruke definisjonen av kilo.

 

PS: koselig å hoppe inn i denne evig diskusjonen nok en gang simen1, lenge siden sist ;).

 

AtW

Det at kB = 1024 byte har ikke skapt forvirring i større grad før nylig, så det var tydeligvis noen som fungerte helt kurrant. Det som skaper forvirring er at noen prøver å forandre på noe som har vært godkjent praksis i alle år innen dataindustrien. Når industrien begynner å være ukonsekvent, det er da problemet oppstår.

 

Men greit nok, hvis man bestemmer seg for at kB ikke lenger skal ha definisjonen 1024, og at man vil gå over KiB-standarden, så bør i det minste IEEE gå ut og si at kB ikke skal brukes over hodet når det gjelder lagringstørrelser, nettopp for å fjerne den forvirringen du snakker om. En overgang fra en standard til en annen kan ikke skje gradvis, det vil være det mest forvirrende som finnes, og du ser jo hvor mye forvirring som er rundt dette nå. Alle selskapene må gå sammen og si at "fra 1.1.2004 (eller en eller annen dato) skal alle selskaper tilknyttet databransjen gå helt vekk fra bruken av kB og gå over til KiB". Lagringsmessig så det brukes 1024 for at det i det hele tatt skal være korrekt. Ikke si da at man bruker 1000 fordi det er lett å forholde seg til, for jeg synes ærlig talt, sammen med svært mange andre, at kB er enkelt å forholde seg til. Man må ha en entydig standard på hvordan datalagring skal defineres.

 

Fram til en overgang har skjedd, som alle store selskaper står bak, så vil kB bli definert som 1024 byte av så og si hele dataindustrien, samme hvor mye dere sitter her på forumet og sier at "nei, det er feil". Ja, det er kanskje feil, men det er slik det er! Som sagt før, jeg har ikke noe problem med å skrive KiB i mine artikler på HW.no, men så lenge man ikke har en samlet industri bak en slik overgang så kan man heller ikke begynne å bruke en ny definisjon på en standard som fram til nå har fungert. Man må bare akseptere at 1 kB har blitt, og vil bli, definert som 1024 byte, og skal man gå over til KiB så må man fjerne hele kB-begrepet, slik at man unngår forvirringen mellom de som tenker 1024 og de som tenker 1000.

 

Hvis dette er en sak dere virkelig brenner for å anbefaler jeg dere å heller starte en organisasjon som har som mål å få IEEE til å gjøre denne overgangen som skrevet over.

Lenke til kommentar

Gratulerer! Dere blir her informert om at det er SI som definerer definisjonene. Ved innføringen av binære prefikser (Ki=1024) i desember 1999 prøvde de å rette opp den gamle k=1024-tillempningen og alle andre misforståelser. Uansett hva praksis er, så er det per definisjon SI som har rett; k=1000, Ki=1024. (analogi til de som ikke skjønner: om Stortinget vedtar at det norske flagget skal være helfarget gult, så er det gult som er riktig, på tross av at det henger norske flagg i vinden og svaier i rødt, hvitt og blått rundt om i det langstrakte land.)

 

Når man dermed, uvitende om faget, spør et slik spørsmål som denne tråden svarer med, er det dermed to svar. Et svar som er teoretisk riktig, og et svar som er riktig i praksis. Dessverre er ikke praksis lik

 

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke de gamle "old-school" kan vise vilje til å jenke seg etter SIs definisjoner, slik at praksisen kan bli rett. Det koster jo bare 1 bokstav (i).

 

Så hva som er teoretisk rett definisjon, og hva definisjonen tolkes som i praksis er i dag to forskjellige ting. Det er på tide disse blir forent, føy deg etter SI du også!

Lenke til kommentar
Lagringsmessig så det brukes 1024 for at det i det hele tatt skal være korrekt. Ikke si da at man bruker 1000 fordi det er lett å forholde seg til, for jeg synes ærlig talt, sammen med svært mange andre, at kB er enkelt å forholde seg til. Man må ha en entydig standard på hvordan datalagring skal defineres.

Skjønner ikke hvorfor det MÅ være ett prefiks som betyr 1024 datalagringmessig, klarer seg fint uten ett 9.81 prefiks i mekanikk. Forøvrig finnes det masser av hardisker som har ett antall bits som går opp i 10. Hadde jeg fått viljen min så hadde man kun brukt kilo som 1000 og gitt ****** i de kilobinære greiene, siden jeg ikke ser det store problemet med å ikke ha en 1024-prefiks. Ser heller ikke noe problem med å bruke begge deler innen dataindustrien, sålenge man er kalr på at kilo alltid er tusen. (fra en viss dato om du vil). Det erikke det at det er vanskelig å forstå at kilo brukes som 1024 i datbransjen, eller vanskelig å huske for den saks skyld, det er det at det er vanskeligere en nødvendig, det er nettop derfor man har standarer, for etterhvert blir det så mye å huske på at man ikke klarer det.

 

AtW

Lenke til kommentar
Gratulerer! Dere blir her informert om at det er SI som definerer definisjonene. Ved innføringen av binære prefikser (Ki=1024) i desember 1999 prøvde de å rette opp den gamle k=1024-tillempningen og alle andre misforståelser. Uansett hva praksis er, så er det per definisjon SI som har rett; k=1000, Ki=1024. (analogi til de som ikke skjønner: om Stortinget vedtar at det norske flagget skal være helfarget gult, så er det gult som er riktig, på tross av at det henger norske flagg i vinden og svaier i rødt, hvitt og blått rundt om i det langstrakte land.)

 

Når man dermed, uvitende om faget, spør et slik spørsmål som denne tråden svarer med, er det dermed to svar. Et svar som er teoretisk riktig, og et svar som er riktig i praksis. Dessverre er ikke praksis lik

 

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke de gamle "old-school" kan vise vilje til å jenke seg etter SIs definisjoner, slik at praksisen kan bli rett. Det koster jo bare 1 bokstav (i).

 

Så hva som er teoretisk rett definisjon, og hva definisjonen tolkes som i praksis er i dag to forskjellige ting. Det er på tide disse blir forent, føy deg etter SI du også!

Jeg føyer meg etter SI-definisjonen, og har ikke noe problem med at k = 1000. Dette har jeg sagt flere ganger. Jeg sier også at jeg gjerne skulle sett at et bransjeorgan med stor makt, som IEEE hadde gått ut og sagt at "slik er det, nå skal alle føye seg etter dette". Dette ville vært noe som hadde hatt påvirkning, men det har ikke skjedd, og bransjen bruker definisjonen kB = 1024 byte. Dette håper jeg virkelig at du forstår, for det er problemets kjerne.

 

Når det gjelder SI: Har de godkjent Ki-standarden? Forøvrig ikke veldig viktig, men jeg lurer oppriktig på det.

 

Jeg sier gjerne velkommen til Ki-standarden i dag, men jeg kan ikke gå over til denne standarden før industrien gjør det. Jeg ser her jeg sitter med min Windows at kB blir definert som 1024 byte, at MB blir definert som 1024 kB. Jeg setter inn RAM-brikker som det står 512 MB på som inneholder langt mer enn 512 000 000 byte. Jeg må bare føye meg etter industristandard, og den er per i dag 1 kB = 1024, og den dagen de fjerner dette og går konsekvent over til å putte en "i" mellom "k" og "B" så skal jeg smile :thumbup:

 

Jeg bruker begrepene som industrien bruker, og kommer til å fortsette med dette, men støtter gladelig en overgang, men som sagt før: Man kan ikke gradvis begynne å skifte ut et begrep som har fungert i 50 år, det må gjøres i én stor vending for å fjerne all forvirring, og denne overgangen har ikke skjedd enda, på samme måte som amerikanere snakker om MPH, fot, tommer, yard osv med god hjelp fra engelskmenn.

 

At SI har definert k = 1000 er en vanvittig god grunn for at industrien bør gjøre denne forandringen, men jeg kan ikke gjøre denne tolknings-forandringen så lenge ikke industrien bruker den, for da snakker vi to forskjellige språk og man lager missforståelser. Jeg kan presisere bruk av Ki når jeg skriver, men jeg kan ikke forandre tolkningen av 1 kB = 1024 byte.

Lenke til kommentar
Lagringsmessig så det brukes 1024 for at det i det hele tatt skal være korrekt. Ikke si da at man bruker 1000 fordi det er lett å forholde seg til, for jeg synes ærlig talt, sammen med svært mange andre, at kB er enkelt å forholde seg til. Man må ha en entydig standard på hvordan datalagring skal defineres.

Skjønner ikke hvorfor det MÅ være ett prefiks som betyr 1024 datalagringmessig, klarer seg fint uten ett 9.81 prefiks i mekanikk. Forøvrig finnes det masser av hardisker som har ett antall bits som går opp i 10. Hadde jeg fått viljen min så hadde man kun brukt kilo som 1000 og gitt ****** i de kilobinære greiene, siden jeg ikke ser det store problemet med å ikke ha en 1024-prefiks. Ser heller ikke noe problem med å bruke begge deler innen dataindustrien, sålenge man er kalr på at kilo alltid er tusen. (fra en viss dato om du vil). Det erikke det at det er vanskelig å forstå at kilo brukes som 1024 i datbransjen, eller vanskelig å huske for den saks skyld, det er det at det er vanskeligere en nødvendig, det er nettop derfor man har standarer, for etterhvert blir det så mye å huske på at man ikke klarer det.

 

AtW

1At du ikke forstår viktigheten av å ha et prefiks for en kilobinær-enhet er forsåvidt ditt problem. Det har seg nå enn slik at man faktisk MÅ ha en forståelse av bruken av binære tall hvis man skal jobbe med data på en skikkelig måte, for det er det hele industrien baserer seg på. 1000 er ikke noe rundt tall binært sett, det er derimot 1024. Hvis du ønsker å se bort i fra dette faktumet så er du ignorant i forhold til hvordan datamaskiner fungerer, og da forstår jeg ikke hvorfor jeg har denne diskusjonen med deg.

 

1 kB = 1000 byte har blitt brukt i ca 50 år i dataindustrien, helt siden man begynte med hullkort og man definerte bit. At man bør forandre dette til 1 KiB = 1024 byte er helt klart riktig, men man kan ikke da fortsette å bruke 1 kB = 1000 byte, men heller slette hele kB-begrepet for å fjerne den forvirringen som oppstår rundt dette. Det er ingen mening i å ha et begrep som definerer 1000 byte, fordi 1000 byte er et irrelevant tall å ha et prefiks for.

 

Når det gjelder masse harddisker som "går opp til 10" som du så fint sier, så vil jeg gjerne se en dokumentasjon på dette. En harddisk består av et visst antall sektorer, som normalt sett er på 512 byte. Så kommer det inn forskjellige filsystemer som bruker og deler dette opp på sin måte. I tillegg er det en del harddisker som har noen sektorer som kun er til for å overta oppgaven til sektorer som eventuelt måtte bli ødelagt. Jeg tar gjerne en harddisk-diskusjon for å bevise at det også her gjelder 2er-potenser.

Lenke til kommentar
1At du ikke forstår viktigheten av å ha et prefiks for en kilobinær-enhet er forsåvidt ditt problem. Det har seg nå enn slik at man faktisk MÅ ha en forståelse av bruken av binære tall hvis man skal jobbe med data på en skikkelig måte, for det er det hele industrien baserer seg på. 1000 er ikke noe rundt tall binært sett, det er derimot 1024. Hvis du ønsker å se bort i fra dette faktumet så er du ignorant i forhold til hvordan datamaskiner fungerer, og da forstår jeg ikke hvorfor jeg har denne diskusjonen med deg.

 

Ikke kom med den nedlatende tonen er du snill, jeg vet utmerket godt hvordan datamaskiner funkerer, og at de brker det binære tallsystmet, det betyr ikke dermed at ett 1024-prefiks er en nødvendighet. Hovedgrunnen til å bruke ett 1024 prefiks er å få rundere tall i visse tilfeller, men da feks hardisker lages i størrelser som er "rundere" for 1000 en for 1024, og feks minne ikke er særlig rundt fra før, så jeg ser ikke den voldsomme fordelen av å innføre ett helt sett nye prefikser bare for å ha noe som går opp i 1024. (ikke at det akkurat plager meg at det er to sett prefikser heller).

 

AtW

Lenke til kommentar
1At du ikke forstår viktigheten av å ha et prefiks for en kilobinær-enhet er forsåvidt ditt problem. Det har seg nå enn slik at man faktisk MÅ ha en forståelse av bruken av binære tall hvis man skal jobbe med data på en skikkelig måte, for det er det hele industrien baserer seg på. 1000 er ikke noe rundt tall binært sett, det er derimot 1024. Hvis du ønsker å se bort i fra dette faktumet så er du ignorant i forhold til hvordan datamaskiner fungerer, og da forstår jeg ikke hvorfor jeg har denne diskusjonen med deg.

 

Ikke kom med den nedlatende tonen er du snill, jeg vet utmerket godt hvordan datamaskiner funkerer, og at de brker det binære tallsystmet, det betyr ikke dermed at ett 1024-prefiks er en nødvendighet. Hovedgrunnen til å bruke ett 1024 prefiks er å få rundere tall i visse tilfeller, men da feks hardisker lages i størrelser som er "rundere" for 1000 en for 1024, og feks minne ikke er særlig rundt fra før, så jeg ser ikke den voldsomme fordelen av å innføre ett helt sett nye prefikser bare for å ha noe som går opp i 1024. (ikke at det akkurat plager meg at det er to sett prefikser heller).

 

AtW

Harddisker lagrer ikke ting i 1000 i stedet for 1024, men produsentene de oppgir 1 kB til 1000 byte fordi man da får tall som høres mye bedre ut (en fil på 1000 byte vil ta opp to sektorer på tilsammen 1024 byte). Dette har ingenting med hvordan harddiskene gjør dette. Og å si at "det er greit å gjøre det på RAM fordi her er det ikke snakk om så runde størrelser likevel" er jo bare tull. Poenget er jo at man trenger en standard som gjelder alt og alle når det gjelder binær lagring. Begrunnelsen for å ha et binær-prefiks på 1024 er den samme grunnen til å ha et prefiks på 1000, 1000 000 osv i vanlig 10-tallsystem. Det er greiere å oppgi at man har 2 GiB med RAM i stedet for 2147483648 byte med RAM.

 

Vi kan ikke utvikle dette til en diskusjon om hvorvidt et slikt prefiks er hensiktsmessig, men når man skal klare å få en samlet industri bak et slikt prefiks. Prefikset eksisterer allerede, bare at majoriteten bruker den gamle versjonen som er en tilnærming og som har blitt brukt i hele dataverdenens levetid, mens noen få bruker den nye utvilsomt korrekte definisjonen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...